Alt du trenger å vite om økonomistyring, kort og godt
ØKONOMISTYRING Kortoggodt
medengelsk–norsk/norsk–engelskordlisteoverog forklaringeravsentralebedriftsøkonomiskebegreper
Kjell Gunnar Hoff
Kort og godt-serien er en serie med kompakte lærebøker som går rett på sak, er korte og konsise, og som gjør det lett å finne frem til kjernen i stoffet. Bøkene er spesielt velegnet som repetisjonsbøker i forbindelse med eksamensforberedelser. Til nå har følgende titler kommet ut:
Markedsføringsledelse – kort og godt
Christian Oxholm Zigler og Bitte Skaug Paulsen
Finansiering og investering – kort og godt
Morten Helbæk og Snorre Lindset
Statistikk – kort og godt
Morten Helbæk
Matematikk for økonomer – kort og godt
Brit Rohnes
Operasjonsanalyse – kort og godt
Morten Helbæk
Lineær algebra – kort og godt
Rolf Tomas Nossum
Kalkulus for ingeniører – kort og godt
Lisa Lorentzen
Økonomistyring – kort og godt
Kjell Gunnar Hoff
Skolematematikk – kort og godt
Arne Hole
Finansregnskapet – kort og godt
Gunnar Engelsåstrø
Logistikk – kort og godt
Eirill Bø
Mikroøkonomi – kort og godt
Joackim Thøgersen
Javaprogrammering – kort og godt
Knut Hegna og Arne Maus
Kjell Gunnar Hoff
Økonomistyring
Kort og godt
2. utgave
universitetsforlaget
© Universitetsforlaget 2024
1. utgave 2018
ISBN 978-82-15-07079-7
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget
Postboks 508 Sentrum
0105 Oslo
www.universitetsforlaget.no
Omslag: Universitetsforlaget etter design av Atle Lillehovde
Sats: ottaBOK
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia
Boken er satt med: Times LT Std 10,5/13,5
Papir: 90 g Amber Graphic
4.9
priselastisitet
7.5
Kapittel 1
Ressurs-,
produktivitets- og effektivitetsstyring
Økonomistyring omfatter prinsipper, metoder og analyseverktøy fra både fagområdene bedriftsøkonomi og organisasjonsteori. De skal bidra til å løse de utfordringer som en virksomhetsledelse vil stå overfor i den daglige driften og hvor de endelige målene er å skape verdier både for kunder og eiere. Det er avgjørende at ledelsen og andre med budsjettansvar har gode styringsverktøy til å følge opp utviklingen mot disse målene, slik at korrigerende tiltak kan iverksettes raskt dersom utviklingen går i gal retning. Denne boken gjennomgår de viktigste temaene som inngår i økonomistyringen, og vil også berøre noen ledelsesmessige forhold knyttet til den. Boken tar opp de viktigste temaene som inngår i Økonomistyring 1 og 2 i det økonomisk-administrative studiet, men gir en mer kortfattet og konsis gjennomgang av dem.
Utgangspunktet for økonomisk styring er en verden hvor det er knapphet på de aller fleste ressurser. Utfordringen er å maksimere verdiskapningen basert på disse knappe ressursene. For det offentlige skjer verdiskapningen i hovedsak gjennom å utvikle, finansiere og drive skoler, brannvesen, politi, veier og ulike former for helse- og velferdstilbud. Bedriftenes verdiskapning er knyttet til å utvikle, produsere og selge ulike produkter og tjenester for å tilfredsstille de ulike behovene som andre bedrifter, det offentlige og ikke minst vi forbrukere har. Og bedrifter har en tilleggsutfordring. De må tilpasse seg slik at de også skaper lønnsomhet for å kunne bidra til fremtidig økonomisk vekst, til glede for oss alle.
Økonomistyring og bedriftsøkonomisk teori tar som prinsipielt utgangspunkt at det som er bra for bedriften, i realiteten eierne, er bra for bedriftens øvrige interessenter, som ansatte og samfunnet for øvrig.
La oss først se nærmere på fagområdet bedriftsøkonomi.
1.1 Bedriftsøkonomiens viktigste disipliner
Bedriftsøkonomi har sitt teoretiske fundament i den økonomiske fagdisiplinen mikroøkonomi, som omhandler de små enhetene i vår økonomi, dvs. de enkelte bedrifter og husholdninger.
Mikroøkonomien drøfter hvordan priser, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for den enkelte vare. Sammen med makroøkonomi, som omhandler forholdene i en nasjons økonomi som helhet, inngår mikroøkonomien i det vi kaller samfunnsøkonomi.
Bedriftsøkonomi er den praktiske anvendelsen av mikroøkonomien ved at den kombinerer ulike former for bedriftsledelse sammen med økonomiske teorier.
Bedriftsøkonomi kan beskrives som det fagområdet som kombinerer styringsmessige beslutninger med økonomiske analyser knyttet til bruken av bedriftens knappe (begrensede) ressurser, og hvor formålet er å skape størst mulig lønnsomhet eller verdier.
Bedriftsøkonomien inkluderer derfor mange ulike disipliner, som vist i figur 1.1 nedenfor.
Bedriftskultur
Finans
Operasjonsanalyse
Lineær programmering
Beslutningsmodeller Prognoser
Markedsføring
Etterspørsel
Investeringer Finansiering
Finansregnskap (årsregnskap)
Resultatregnskapet Balanseregnskapet Regnskapsanalyse
Bedriftsøkonomi
Valg av konkurransemidler
Priselastisitet
Strategi
Utvikle vedvarende konkurransefortrinn
Produkt- og markedsvalg
Økonomistyring Budsjettering
Målfastsettelse Tiltaksplaner
Kostnader og kalkulasjon Driftsregnskap
Nullpunktsanalyser
Beslutningsanalyser
Figur 1.1 Bedriftsøkonomien og dens viktigste disipliner
For å få til best mulig samordning av de ulike disiplinene, må virksomheten ha en struktur i form av en egnet organisasjon og en ledelse som skal sørge for optimal samhandling mellom dem, slik at målene nås. På hvilken måte denne samhandlingen foregår, påvirkes av den bedriftskulturen som råder i virksomheten. Fagdisiplinen organisasjon og ledelse drøfter nettopp forutsetningene for å få til et godt lederskap og representerer følgelig konteksten som samordningen og samhandlinger skjer i.
1.2 Forutsetningen om knappe ressurser
Vi legger til grunn to fundamentale forutsetninger i økonomisk teori.
Forutsetning 1:
Samfunnets materielle og immaterielle1 ønsker, det vil si de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige.
Forutsetning 2:
Det er knapphet på økonomiske ressurser (produksjonsfaktorer).
Når det gjelder forutsetning 1, er det ikke er mulig å tilfredsstille fullt ut de samlede materielle og immaterielle ønskene.
Det endelige målet for all økonomisk aktivitet er imidlertid å forsøke å få dem tilfredsstilt.
Bedriftens utfordring blir derfor å vite hva kundene etterspør, og hvordan bedriftens produkter eller tjenester best kan tilfredsstille kundenes krav og ønsker og det til priser og kostnader som gir lønnsomhet.
Når det gjelder forutsetning 2, omfatter ressursene eller produksjonsfaktorene de ressursene som naturen har gitt oss, din og min arbeidskraft og det mennesker og bedrifter har skapt gjennom produksjon (produserte produksjonsmidler). Vi kaller naturressursene og de produserte produksjonsmidlene for realkapitalen.
Produksjonsfaktorene har som nevnt ovenfor én ting felles: de er begrenset i tilgjengelighet. Både bedriftene og det offentlige må derfor velge hva de skal benytte ressursene til, og hvordan. Bedriftsøkonomien beskriver mekanismer
1 Det motsatte av materielle: det vi ikke kan ta eller føle på. Et eksempel er omsorgstjenester.
og metoder som skal hjelpe oss til å ta de beste beslutningene for hvordan vi skal benytte de begrensede ressursene slik at de gir bedriften best mulig lønnsomhet eller det offentlige størst mulig samfunnsøkonomisk nytte.
1.3 Alternativkostnaden
Når bedriftene har begrenset ressurstilgang til sin verdiskapning, betyr det at ledere må vite at de begrensede ressursene settes inn på de områdene som gir det beste resultatet for virksomheten. Prinsippet er at de ressursene vi bruker på noe, ikke kan benyttes på noe annet. «Noe annet» representerer den muligheten eller mulighetene vi lar gå fra oss når vi velger hva vi skal prioritere. Vi kaller inntekten fra det vi ikke velger, for alternativkostnaden til det valgte alternativet. Som oftest er dette det neste beste alternativet.
Eksempel 1
Du blir invitert ut på middag av kjæresten. Du har vanskeligheter med å bestemme deg for hvilken rett du skal velge. Peppersteken ser svært fristende ut, men det gjør også den ovnsbakte steinbitfileten. Appetitten øker, kelneren er utålmodig, og du må velge. Mer enn én middagsrett orker du ikke, og kjæresten har heller ikke nok penger til to retter, om du hadde hatt ekstra god matlyst. Valget faller på den ovnsbakte steinbitfileten. Peppersteken som du valgte bort, representer valgets alternativkostnad, i dette tilfellet som den kulinariske godbiten peppersteken representerte.
Eksempel 2
Du har en deltidsjobb ved siden av studiene, som hver helg gir deg en inntekt på kr 2 000. Imidlertid frister en weekendtur til London. Arbeidsgiveren gir deg fri, men turen har en alternativkostnad for deg, og det er kr 2 000 i tapte lønnsinntekter.
Eksempel 3
Du har arvet en god slump penger og vurderer nå to ulike investeringsmuligheter. Den ene muligheten er å investere i eiendom, mens den andre er å investere i aksjefond. Velger du eiendomsinvesteringer, sier du nei takk til aksjemarkedet, siden du ikke kan bruke pengene mer enn en gang. Alternativkostnaden til inntektene fra eiendomsinvesteringen er den inntekten som aksjeinvesteringene kunne gitt deg.
Alternativkostnaden blir derfor viktig å vurdere i enhver beslutning som har en viss økonomisk konsekvens. At lønnsomheten av ulike investeringsprosjekter
beregnes ut fra krav til forrentning, det vi kaller avkastningskravet, er en direkte konsekvens av alternativkostbegrepet. Avkastningskravet angir den alternative avkastning vi kan oppnå i sammenlignbare investeringsprosjekter. Den renten vi kan oppnå risikofritt i banken, representerer et absolutt gulv sammenlignet med andre risikofrie investeringer.
1.4 Avkastningsbegrepet og lønnsomhet
Resultatregnskapet viser virksomhetens inntekter og kostnader og differansen mellom dem, det økonomiske resultat – fortjenesten – for en gitt periode, for eksempel for året. Balanseregnskapet viser ved periodens slutt hva og hvor mye som er investert i selskapet i form av produksjonsanlegg, varebeholdning og andre driftsmidler (eiendelene), og hvordan disse investeringene er finansiert (kapitalkildene fordelt på lån og egenkapital).
For å vurdere hvor lønnsom virksomheten er, må vi koble periodens resultat sammen med størrelsen på den kapitalen som har blitt brukt for å skape resultatet. Dividerer vi resultatet med kapitalen som er investert (= totalsummen av balansen når vi vurderer hele bedriften), får vi avkastningen.
Utgangspunktet for enhver virksomhet – offentlig som privat – er at det er knapphet på økonomiske ressurser, som kapital, arbeidskraft, kunnskaper og råmaterialer til bruk i virksomhetens verdiskapning. Ledelsens oppgave blir derfor å søke å optimalisere bruken av de knappe ressurser, slik at virksomheten eller samfunnet får størst mulig avkastning på de ressurser som satses. I en privat virksomhet vil dette målet ofte uttrykkes gjennom avkastningen på den kapital som arbeider i virksomheten; for eksempel gjennom det vi kaller totalkapitalrentabiliteten eller avkastningen på sysselsatt kapital. Vi måler med andre ord den output vi får ut av en gitt input, og virksomhetens suksess blir målt i graden av måloppnåelse sett i forhold til ressursbruken.
I offentlig virksomhet vil som nevnt målsettinger vanligvis være av mer kvalitativ art. Eksempler på slike målsettinger kan være at en kommune skal ha et godt utbygget bibliotektilbud, eller at den skal gi sine innbyggere gode omsorgstjenester. Men hva betyr egentlig «godt»? Kvalitative mål er vanskelige å bruke i styringssammenheng, siden de ikke så lett lar seg måle i kroner og øre. Utfordringen blir derfor at vi også søker å utvikle målemetoder for oppfølgingen av kvalitative mål. Uten å kunne måle virksomhetens kvalitet og nytte i forhold til noe, blir det vanskelig å fastslå om resultatene står i forhold til ressursinnsatsen. Som det fremgår av figur 1.2, omformer eller transformerer (= omformer, omdanner) virksomheten et sett med økonomiske ressurser – mennesker og kunnskap, kapital, råmaterialer og produserte produksjonsmidler (virksom-
hetens kostnader) – til varer, tjenester og annen samfunnsøkonomisk nytte (virksomhetens inntekter). Forskjellen mellom inntektene og kostnadene gir oss resultatet av virksomheten, som måles mot den totale kapital (gjeld og egenkapital) som er brukt (investert) for å skape resultatet. Det gir oss avkastningen på investert kapital: totalkapitalrentabiliteten.
Ledelsen påvirker aktivt gjennom
Ressursstyring
Input:
Mennesker og kunnskap
Kapital
Råmaterialer
Produksjonsmidler
Produktivitetsstyring
Virksomheten:
Planlegging
Organisering
Effektivitetsstyring
Gjennomføring av aktiviteter
Oppfølging og kontroll
Transformasjonsprosessen
Inntekter – Kostnader = Resultat
Output:
Varer Tjenester Annen samfunnsøkonomisk nytte
Resultat · 100 % = Avkastning i prosent
Kapital brukt
Figur 1.2 Illustrerer økonomisk styring
Ledelsen påvirker hele transformasjonsprosessen for å skape et best mulig resultat. Den kan for eksempel påvirke forholdet mellom bruken av arbeidskraft og graden av automatisering i tilvirkningsprosessen, valg av råmaterialer, det kunnskapsnivå virksomhetens ansatte skal ha, og hvor mye egenkapital og fremmedkapital (lånekapital) som settes inn i virksomheten.
Denne økonomiske styringen av virksomheten kan inndeles i tre hovedgrupper – ressursstyring, produktivitetsstyring og effektivitetsstyring.
Ressursstyring
Med ressursstyring menes styringen av virksomhetens bruk av ressurser. Ressursbehovet bestemmes av produksjons- eller aktivitetsplanen i perioden og uttrykkes i kostnadsbudsjettene.
Siktemålet med ressursstyring er å sikre virksomheten de riktige ressursene til lavest mulig kostnad.
Både prisens størrelse, ressursens kvalitet, leveringstid og betalingsbetingelser står derfor sentralt i ressursstyringen.
Produktivitetsstyring
Med produktivitet menes produksjonsmengde eller output ressursforbruk input
Siktemålet med produktivitetsstyring er å utnytte ressursene best mulig.
Industrivirksomheter har gjerne produktivitetsforutsetninger og mål knyttet til:
– tilvirkningsmengde per arbeidstime
– tilvirkningsmengde per maskintime
– tilvirkningsmengde per ansatt
– kapitalens produktivitet (f.eks. totalkapitalens omløpshastighet)
Handelsvirksomheter har ofte produktivitetsforutsetninger og mål knyttet til:
– omsetning per kvm gulvflate
– omsetning per hyllemeter
– omsetningen per ansatt
– varelagerets omløpshastighet
– kapitalens produktivitet
Tjenesteytende virksomheter selger ofte timer og har produktivitetsforutsetninger og mål knyttet til:
– kostnadene per solgte time
– andel solgte timer av totalt tilgjengelige timer for salg
– omsetning per ansatt
– antall behandlede pasienter per time
– antall behandlede kunder eller forespørsler per dag
Produktivitetsforutsetninger finnes i økende grad også i budsjettene og planene til offentlige virksomheter.
I tilvirkningsbedrifter uttrykkes ofte produktivitetsmålene og ressurstyringsmålene i normtall gjennom det vi kaller kostnadstandarder, som er forkalkulerte eller budsjetterte kostnader per produktenhet (se kapittel 7).
Effektivitetsstyring
Vi forklarer gjerne effektivitetsbegrepet med det å gjøre de riktige tingene, i motsetning til produktivitet som går ut på å gjøre tingene riktig.
Med effektivitet menes produktets eller tjenestens verdi eller nytte for brukeren.
Vi skiller gjerne mellom indre og ytre effektivitet.
Den indre effektivitet fokuserer på interne forhold i virksomheten. Eksempler på høy indre effektivitet er bedrifter som i sin tilvirkning benytter bransjens beste teknologi, eller som har en organisasjon med et kompetansenivå og en oppbygning som er svært godt tilpasset de oppgaver som skal utføres. Hvis de i tillegg har høy produktivitet, sier vi at de er kostnadseffektive.
Den ytre effektivitet er knyttet til virksomhetens markedsside. Vi sier at en virksomhet har stor ytre effektivitet dersom markedet verdsetter dens varer og tjenester. Styring av den ytre effektivitet går derfor ut på å tilvirke varer og tjenester som det er behov for, og som kundene er villige til å betale en pris for som mer enn dekker produktenes samlede salgs- og tilvirkningskostnader.
I næringsvirksomhet går effektivitetsstyring ut på å styre virksomhetens salg mot lønnsomme produkt- og markedssegmenter gjennom produktutvikling basert på markedets ønsker og krav, og gjennom utvikling av rasjonelle tilvirknings- og styringsprosesser.
I offentlig virksomhet vil effektivitetsstyring normalt gå ut på å vurdere forholdet mellom ressursinnsats og opplevet nytte for brukerne.
Aksjonærenes krav til avkastning og alternativkostnaden
Avkastningen på den kapital som virksomhetens eiere (aksjonærene) investerer i prosjekter i egen virksomhet, må tilfredsstille tre hovedkrav:
1 Den må være høyere inn innskuddsrenten i bank, som er risikofri investering. Den må følgelig inneholde en ekstraavkastning som reflekterer investeringens risiko.
2 Den må minst representere det eierne kan få ved å investere sine penger i annen næringsvirksomhet med tilsvarende risiko; m.a.o. aksjonærenes alternativkostnad ved å investere i virksomheten.
3 Avkastning må dessuten minst tilsvare det virksomheten forventer uten de nye prosjektene. Hvis den er lavere enn forventet avkastning, vil de nye prosjektene redusere verdien av selskapet, og følgelig aksjonærenes formue.
1.5 Bedriftens økonomiske målsetting
Kundefokuset er sterkt i alle toneangivende næringsvirksomheter, Vi skal derfor legge følgende definisjon av bedrifters økonomiske målsetting til grunn:
Målet for økonomisk virksomhet er å maksimere fortjenesten på lang sikt ved å skape størst mulig kundeverdier.
Enkelte av de teoretiske modellene vi skal gjennomgå senere i boken mangler kunde- og markedsføringsdimensjonen i bred forstand, bortsett fra den som uttrykkes gjennom prisen. Modellene er allikevel nyttige for å forstå de økonomiske konsekvensene av ulike beslutninger.
1.6 Finansregnskap og intern(drifts)regnskap
Resultatregnskapet og balanseregnskapet inngår i finansregnskapet, som er virksomhetens eksterne regnskap og viser den økonomiske utviklingen og resultatene i foregående periode, normalt kvartalet og året. Siden det er det eksterne og offisielle regnskapet som også skatteregnskapet og regnskapsanalyser baseres på, er kravene til objektivitet sterkt.
Finansregnskapet er følgelig underlagt både regnskapslover og regler om god regnskapsskikk, noe som vanskeliggjør å bruke det i den daglige styringen av virksomheten. Til dette formålet bruker vi det vi kaller intern- eller driftsregnskapet.
Mens finansregnskapet har et historisk perspektiv, vektlegger internregnskapet fremtiden. Det benytter mye av den samme informasjonen som finansregnskapet, men har som hovedformål å gi beslutningsstøtte i driften av virksomheten. Det er derfor i form og innhold tilpasset den enkelte bedrift, med kalkulasjonsmodeller og løpende driftsoppfølging som viktige elementer. Mye av vår drøfting i de videre kapitlene har derfor et internregnskapsmessig fokus.
1.7 Økonomistyringssystemene og digitaliseringen
Digitaliseringen har gitt oss et tilfang av økonomisk og annen informasjon som i dag i mange tilfeller gjør det mulig å registrere og følge virksomhetens produkter og utvikling gjennom hele verdikjeden, ofte i det vi kaller sanntid. Ved hjelp av f.eks. strekkoder og små håndholdte terminaler kan produkter og arbeid registreres optisk med direkte forbindelse til bedriftens dataservere
og summeres i virksomhetens styringssystemer. Varepartier i virksomheten eller under distribusjon registreres nå hos mange ved hjelp av RFID (Radio Frequency Identification).
Vi bruker ofte betegnelsen ERP-systemer (Enterprise Resource Planning) for å beskrive de digitale programvaresystemene som inngår i den integrerte styringen av virksomheten. ERP-systemene, eller virksomhetsstyringssystemene som de også kalles, samler og integrerer ressursbasert informasjon fra virksomhetens mange avdelinger, som produksjon, lager, salg, innkjøp og økonomi, for å støtte forretnings- og beslutningsprosesser.
Digitaliseringen påvirker ikke bare et raskt tilfang av styringsinformasjon, men også våre muligheter til ulike analyser f.eks. knyttet til lønnsomhet. Digitaliseringen påvirker også hvordan varer og tjenester produseres. Robotiseringen av prosesser, funksjoner og aktiviteter og bruk av kunstig intelligens øker både innen tilvirkning og tjenesteproduksjon. Varehandelen er et eksempel på en bransje hvor konkurransesituasjonen påvirkes sterkt av fremveksten av ulike teknologiske plattformer, som har gitt grunnlag for nye forretningsmodeller og fremveksten av nye aktører.
Virksomhetens kostnadsstruktur endres. Høyere faste kostnader (knyttet til dataprogrammer, personell og maskinutrustning) går på bekostning av de variable, noe som imidlertid medfører mindre kostnadsfleksibilitet, spesielt ved volumreduksjoner. Vi skal kort drøfte dette i kapittel 3.
Digitaliseringen kalles den fjerde industrielle revolusjon og mange hevder at mulighetene synes uendelige når det gjelder å arbeide smartere på de fleste områder. Det forventes også at økt digitalisering ikke bare reduserer virksomhetenes kostnader, men gir dem økt bærekraft gjennom f.eks. bruk av mindre energi, mer effektiv ressursutnyttelse, sikrere drift og mindre forurensning.
De grunnleggende økonomiske metodene og verktøyene vi har til rådighet i økonomistyring forblir imidlertid de samme, uavhengig av den enkelte virksomhets digitaliseringsnivå.
1.8 Bærekraft
Fokus på virksomhetens bærekraft sett i et miljømessig, etisk og sosialt perspektiv blir viktigere. Bærekraftarbeidet krever både bevisste holdninger og mål, og følgelig oppfølging og styring. Målene vil for det meste være ikke-finansielle, men normalt kreve ressurser. Som det fremgår nedenfor, krever nå regnskapsloven at store foretak redegjør for bærekraftarbeidet. Virksomheten må redegjøre for hva som gjøres for å integrere hensynet til menneskerettig-
heter, arbeidstakerrettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, til sosiale forhold, det ytre miljøet og hva som gjøres for å bekjempe korrupsjon både i den daglige driften og i forholdet til dens interessenter. Styringssystemene må derfor også gi periodisk informasjon om utviklingen mot fastsatte bærekraftmål.
Bærekraft er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine.
FN har utarbeidet 17 mål for bærekraft som verdenssamfunnet har sluttet seg til. Målene trådte i kraft 1. januar 2016. Vi kan si at det er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og begrense eller stoppe klimaendringene, og det med målsettingen om at dette skal skje innen 2030.
Hvert av de 17 målene har også delmål. Et økende antall norske bedrifter, bransjeorganisasjoner og ideelle organisasjoner har sluttet opp om FNs bærekraftmål og gjennomfører løpende forpliktende tiltak. Som vi ser er det langt flere mål enn forurensnings- eller klimarelaterte mål.
1.9 Bedrift, virksomhet, foretak
Bedrift og virksomhet brukes om hverandre i dagligtalen, også i denne boken. Normalt vil bedrift eller virksomhet bety en avgrenset teknisk enhet, som for
eksempel en fabrikk. Denne kan igjen være eid av et foretak, som beskriver en avgrenset økonomisk enhet, som kan eie mange ulike bedrifter. Består foretaket kun av én bedrift, er den avgrensede økonomiske enheten den samme som den avgrensede tekniske enheten.
Det skilles normalt mellom tre bedriftstyper:
– Den tjenesteytende bedriften (servicebedriften) som utvikler og selger tjenester. Eksempler er konsulentselskaper og regnskapsbyråer.
– Handelsbedriften kjennetegnes ved at den videreselger varer tilvirket av andre. Den har en distribusjonsfunksjon.
– Tilvirkningsbedriften (industribedriften) kjøper inn råvarer eller halvfabrikat som bearbeides – transformeres – til ulike produkter, enten sluttprodukter og/eller halvfabrikat som selges til andre tilvirkningsbedrifter for ytterligere foredling.
Klassifiseringen er prinsipiell. Selv om en virksomhet klassifiseres som en tilvirkningsbedrift, vil den for eksempel ofte ha stort tjenesteinnhold.
Appendiks B inneholder en oversikt over de nøkkelbegrepene som drøftes i boken, mens appendiks C inneholder en norsk–engelsk og appendiks D engelsk–norsk ordliste.
Oppgaver med løsningsforslag til dette kapitlet finner du på nettsiden www.universitetsforlaget.no/okonomistyring.
Økonomistyring – kort og godt er en kompakt lærebok som går rett på sak, noe som gjør det lett å finne frem til kjernen i stoffet. Den inneholder også en utfyllende liste med definisjoner av bedriftsøkonomiske faguttrykk, og en engelsk–norsk/norsk–engelsk ordliste over sentrale bedriftsøkonomiske begreper.
Boken ligger nært opp til ulike lærebøker innen økonomistyring og omhandler følgende tema: kostnader og kostnadsforløp, inntekter, kalkulasjon, kostnadsfordeling, driftsregnskap, planlegging og budsjettering, KRV-analyse, produktvalg, investeringsanalyse og relevante kostnader i beslutningssammenhenger.
På bokens nettside, universitetsforlaget.no/okonomistyring, finner du oppgaver med løsningsforslag til hvert av kapitlene.
Boken er spesielt godt egnet som repetisjonsbok for studenter ved eksamensforberedelser. Den er også velegnet for praktikere som ønsker en kortfattet repetisjon av faget og for styremedlemmer i ulike bedrifter som søker en oversiktlig innføring i økonomistyring og dens mange faguttrykk.
Denne 2024-utgaven av Økonomistyring – kort og godt er en revidert videreføring av boken fra 2018.
Siv.øk. Kjell Gunnar Hoff er dosent emeritus ved Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og æresdoktor ved Riga Technical University i Latvia. Han har mer enn 20 års ledererfaring fra norske industri-, handels- og servicebedrifter, og har skrevet mange toneangivende lærebøker innen bedriftsøkonomisk analyse, økonomistyring og strategisk virksomhetsstyring.