Forfatterens forord
Prosjektet Lillesands historie startet opp for fullt 1. januar 2008 som et samarbeidsprosjekt mellom Lillesand kommune og Lillesands Sparebank. Undertegnede har siden den gang vært ansatt i 50 prosent stilling som
andre i 2023. Prosjektet Lillesands historie omfatter også den bredt anlagte samfunnshistorien for hele kommunen etter 1800, der Berit Eide Johnsen er forfatter. Første bindet i serien ble utgitt i 2017, med tittelen Lillesands historie 1800–1850. Det andre, Lillesands historie 1850–1920, kom i 2023. De to seriene, gårds- og slektshistorien og den generelle samfunnshistorien, har i alle
til ordførerskiftet i 2019. På grunn av hans lange engasjement i prosjektet har
Sundtoft var fast medlem av prosjektgruppa fra starten i 2008 og fram til han
I 2024 ble han pensjonist fra stillingen som kultursjef, men hans etterfølger og kommunedirektøren imøtekom prosjektgruppas ønske om at han fortsatte som saksbehandler på timebasis, ettersom han selv var åpen for det. Magne har, som alltid, ivaretatt økonomiansvar og sekretærfunksjonen i prosjektgruppa og
grenser til størstedelen av Lillesand sentrum. På grunn av det svært store antallet av familier som historisk har hørt til Lofthus, har vi måttet foreta noe strammere avgrensinger enn i tidligere bind. Detaljene er gjort rede for i starten av Lofthuskapitlet. Men vi vil nevne at året 1940 er satt som tidsavgrensning på alle før dette året, er tatt med. Disse er imidlertid fulgt helt fram til i dag. Det vil
denne begrensningen omfatter gården Lofthus i overkant av 190 bruksnumre.
leder til oppdateringer som kan leses på det nevnte nettstedet. For å få fullt
de mange valg og avgrensninger som er gjort, og begrunnelser for disse. Et sentralt eksempel er normaliseringen av navn på personer født før 1850, samt
forpliktet til å følge Kartverkets skrivemåter for gårdsnavn og bruksnavn. Den vedtatte skriveformen er ikke alltid i samsvar med ønskene og forventningene til lokalbefolkningen.
Min nærmeste medarbeider i bokproduksjonen har vært bilderedaktør Tor bindet i havn. Å samle inn og katalogisere mangfoldige hundre bilder, samt
har dessuten tatt initiativ overfor andre ressurspersoner som selv har bidratt med rammetekster. Begge har også selv bidratt med mange familieoversikter og hentet inn bilder. Jeg vil rette en stor takk til Tor Audun og Margit for et utmerket samarbeid.
Mange har velvilligst lånt ut private familiebilder til bruk i dette bindet. Disse
i serien en gjenkjennbar og helhetlig form. Dette har naturlig nok virket noe samarbeid.
Skrivingen av det foreliggende bindet har foregått i tida 2023-2025. Men
digitaliserte materiale som tidligere var innsamlet både av dem selv og bidrag strekker seg imidlertid langt utover dette, uten at alt kan nevnes her.
helt fra starten av, og de har vært prosjektmedarbeidere hele veien. Med sine store lokalhistoriske kunnskaper har de vært meget viktige støttespillere i
Enkelte eldre bidrag bør også nevnes. Allerede i 1940- og 50-årene samlet
arbeid gjennom mange år. I første halvdel av 1990-årene utførte han en rekke gårdsbesøk, og rapportene derfra har vært viktig dokumentasjon. Dahl hadde
Olav Dahls materiale dels før, og dels etter, hans død i 2009. De to som gjorde dette mulig var Kristian Sundtoft og Olav Dahls sønn, Tor Marius Dahl. Med
Bjørnholm, skal ha takk for at hun stilte dette til disposisjon.
Johansen. Det dreier seg blant annet om grunnleggende kilder som kirkebøker, folketellinger, panteregistre og tingbøker, for å nevne noe.
Det er også mange andre som på ulike måter har bidratt, og som fortjener en
og innspill til noen av gårdskapitlene. På grunn av en noe annerledes
Pedersen. Disse tre har gjennomgått alle kapitlene, og gitt en lang rekke
Denne gården har som nevnt fått en noe smalere avgrensing enn andre gårder.
meste av slik informasjon ikke er tilgjengelig i offentlige arkiver grunnet lange sperrefrister. Mange har også bidratt med bilder fra sitt nærområde. Noen har
ikke vært noen grendekontakt, men her vil jeg framheve bidrag fra Margit
ekstra stor innsats og brukt utallige dugnadstimer, langt utover det vanlige. Det
Utenom grendekontaktene, og de som alt er nevnt, har mange andre hjulpet
oversikten over bruksnumrenes eiere og slekt med informasjon om spesielle
enkelt forfatter er alltid oppgitt under rammeteksten, med unntak av de som er skrevet av forfatteren.
har bistått med rådgivning og kommentarer angående tolking og omtale av gårdsnavnene. Jeg ønsker også å takke Emilie Marie Andresen, som har bidratt
samarbeid om bokproduksjonen.
All brødtekst er skrevet av undertegnede, mens rammetekstene som nevnt er
Disse er skrevet av undertegnede.
Kristiansand, oktober 2025
Terje Sødal
Historiker Terje Sødal er førstelektor ved Universitetet i Agder.
Innhold
Gårdene
Bjørkestøl gnr. 31
Ordforklaringer
utgjorde en del av inntektsgrunnlaget for embetsinnehaveren.
Bugang beiteområdet som hørte til gården, eller til det enkelte bruk. Det var vanlig at buskapen i sommerhalvåret ble ført til beitesteder i utmarka.
Endestav grensehjørne, start- og sluttpunktet langs en grensestreng. på Agder i senmiddelalderen.
Det var én faredag om våren, 14. april, og én om høsten, 14. oktober. Disse dagene var merkedager på primstaven, og ble også kalt henholdsvis sommerdag og vinterdag. Det var også vanlig at tidsbestemte leieforhold ble avsluttet på en av faredagene.
Fastegods fast eiendom, gårder eller gårdparter.
Fletføring overdragelse av all formue og gjeld, også eventuell framtidig, til en annen person mot
Follog avståelse av bruksretten til et gårdsbruk, helt eller delvis, mot underhold. Oftest dreide det seg om at den eldre generasjonen på gården overdro til en sønn eller svigersønn bruksretten,
Føderåd se ‘Follog’.
10 rd. pr. hud.
et inngjerdet område, og det ble tidlig en betegnelse på et bosted med tilhørende jordbruksområder. Også substantivet ‘gjerde’ har de samme språklige røttene. Dette
arealer som historisk sett har hatt samme navnet, kalles i historisk fagterminologi for en gård’, betegner derimot gruppen av bruk, eller enkeltbruk, som utgjør en enhet i skatte-
grensestrenger mot nabogårdene.
stat og folk. Den bestod av et utvalg fra det danske riksrådet, den norske kansleren og stattholderen, tidvis også norske lagmenn og lensherrer, og noen ganger kongen selv.
plassen var ikke innført i matrikkelen som eget skatteobjekt. Det var gården som eide gårdeieren, og hadde noen steder også arbeidsplikt. Det siste var imidlertid ikke vanlig på sjøen, ble gjerne kalt strandsittere.
Innerst person som leide rom hos andre, men hadde sin egen husholdning.
Jordegods
gårder eller gårdparter, fast eiendom. I arveskifter i eldre tid ble oftest begrepet ‘fastegods’
Kontribusjon se kapitlet ’Skatter i eldre tid’.
Koppskatt se kapitlet ’Skatter i eldre tid’.
Kvegskatt se kapitlet ’Skatter i eldre tid’.
Kvernskatt se kapitlet ’Skatter i eldre tid’.
lagdømme; Agdesiden lagdømme, og lagmannen var dommer. Lagrettemennene, normalt
ikke i noen matrikkel, den kom først noen år senere. Landkommisjonens registreringer er likevel en svært verdifull kilde til eier- og brukerforhold, husmanns- og strandsitterplasser
får derfor en fullstendig oversikt over disse forholdene. Mange steder i landet har også
eier og bruker.
Landskatt se kapitlet ’Skatter i eldre tid’.
middelalderen også verdimål på gård og jord, til bruk ved skatteutligning, kjøp og salg, Se også ‘Spann’.
Ledstø grensemerke langs en grensestreng, men ikke start- og sluttpunktet langs strengen. De sistnevnte kalles endestaver.
betalt i naturalier. Se mer utførlig omtale i kapitlet ’Skatter i eldre tid’.
Leiermål utenomekteskapelig samleie, noe som var et brudd på straffelovgivningen og medførte straffes med døden.
Lest se ’kommerselest’.
gårder. En markegang ble ofte kalt åstedsrett, og kjennelsen som ble avsagt hadde like stor eller brukere, et antall lagrettemenn, vanligvis seks eller tolv, og sorenskriveren eller hans ofte vitner tilstede, fortrinnsvis eldre personer, som kunne fortelle om hvordan forholdene saker først og fremst baserte seg på sedvane.
Matrikkelgård enhet som har sitt eget gårdsnummer i matrikkelen. Matrikkelgården er vanligvis sammenfallende med navnegården, altså den enheten som historisk sett hadde ett bestemt gårdsmen enkelte bestod bare av ett bruk. Den første matrikkelen ble utarbeidet ved midten av
eventuelt ankes videre til lagtinget. Ei nemnd av lagrettemenn, vanligvis seks eller tolv avhengig av sakens karakter, avsa dom eller forlikte partene. Sorenskriveren var ofte tilstede. lagrettemennenes kunnskap om lokal sedvane tungt. Det er derfor grunn til å tro at lag-
Odel forkjøpsrett for en slekt til en gård eller et gårdsbruk, i en lovbestemt rekkefølge. Nære slekt-
loven, der de eldste delene er fra 900-tallet, selv om de ikke ble nedskrevet før tidligst på 1000-tallet, har utførlige bestemmelser om odel. Odelslovgivningen har gjennomgått store endringer i århundrenes løp. Både tida for å opparbeide odel til en gård, og hvor fjernt slektskap som skal regnes med, er stadig blitt innskrenket.
Odelsløsningsrett retten til å innløse en gård eller et gårdsbruk for en odelsberettiget. Fristen for innløsning har
Odelsskatt se kapitlet ’Skatter i eldre tid’.
Oppebørsel innkreving av skatter og andre statlige inntekter.
Oppgivelsesskifte arveskifte der arvelateren fortsatt var i live, og selv ønsket å skifte sitt bo. Det inneholdt punktet ble den ordinære løsningsfristen utvidet fra seks mnd. til ‘år og dag’, dvs. ett år og
Produktiv skog den del av utmarka som har tilvekst av trevirke på minst 0,125 m3 pr. år. Eldre oppgaver tilgjengelig på internett. Nettstedet ‘skogoglandskap.no’, drevet av Norsk institutt for
Fra 1794 ble det regnet 5 ort pr. riksdaler, mens skillingstallet var uforandret..
Sagskatt se kapitlet ’Skatter i eldre tid’.
også offerets navn. Sakefallslistene ligger i lens- og fogderegnskapene, der de utgjør et bilag til inntektene.
daler innvekslet med 4 kroner.
begravelse, eller til sorenskriveren for skriving av domsbrev, skiftebrev og andre dokumenter.
Supplikk Bønne- eller klageskriv, i utgangspunktet stilet til kongen, men etter hvert også til stattTiende en årlig avgift som utgjorde en tiendedel av produksjonen, innført på 1100-tallet, og opprinnelig betalt til kirkelige institusjoner. Fram til reformasjonen skulle tienden deles i skulle ha hver sin del. Etter reformasjonen skulle biskopens del tilfalle kongen. Samtidig deretter skulle fordeles på bare tre instanser: konge, prest og lokalkirke. Dette førte til
for bøndenes krav om å beholde bondeluten i Stavanger stift, som Agder tilhørte, og
og kirketienden til faste avgifter. Dermed var all tiende i realiteten omgjort til heftelser på grunneiendom. Først i 1918 ble konge- og kirketienden helt avskaffet, mens de siste rester av prestetienden ble fjernet i 1939.
Tredjeårstake en avgift som skulle betales hvert tredje år på leie av jordeiendom. Sammen med førsteårstaken en relativt liten avgift. til 139,4 liter over hele landet. I 1824 ble den ved lov endret til 139 liter. Samtidig ble
Utsæd såkorn, korn som blir sådd.
odelsberettigede hadde lovmessig krav på å kunne overta hele bruket, mens medarvingene avgifter av privat eid jordegods. Selv om åsetesretten var lovhjemlet, ble den ofte ignorert, hadde den åsetesberettigede arvingen krav på minst halvparten av den opprinnelige bruksenheten.
Forkortelser
bnr. bruksnummer d. død da. dekar dat. datert
dsk. dødsskifte -dtr. -datter f. født fol. folio
gm. gift med gnr. gårdsnummer
gsk. geitskinn
ksk. kalvskinn
lnr. løpenummer mk. mark
n. nevnt
pb. pantebok pk. pakke
rbd. riksbankdaler rd. riksdaler
SAK Statsarkivet i Kristiansand sk. skilling sk.pr. skifteprotokoll sm. samboer med spd. spesiedaler
tb. tingbok
tn. tønner u. under
Moland er gården som har gitt navn til hele sognet og prestegjeldet, og det tidligere herredet og kommunen. I dette kapitlet skal vi ta for oss prestene som har bodd her, deres familier og livsgrunnlag. Vi skal også se nærmere på de mange husmannsfamiliene under prestegården, og husmannens plikter
nærmere på de geistlig-administrative (kirkelige) forholdene og avgrensinga av gårdsvaldet, før vi under neste deloverskrift skal se nærmere på den eldste bosetningshistorien i området.
Selve navnet ‘Moland’ forekommer første gang i et skinnbrev fra 1347, men da som betegnelse på sognet. Den gammelnorske skrivemåten var Modguland og lignende former. Skinnbrevet er nærmere omtalt under Eikeland-gårdene,
på Agder, deriblant «Modgoland».1 Forveksling med Austre Moland nær
Holt prestegjeld. Fram til da hadde Austre Moland ei kirke og var derfor et sogn, men prestegården lå altså i Holt. Derfor er også betegnelsen ‘Vestre
Mer om Moland (Prestegården)
Bildene viser bebyggelse på den nordlige og den sørlige delen av Moland.
Bnr. 4
Bnr. 17
Bnr. 13
Bnr. 39
Bnr. 15
Bnr. 2
Bnr. 7, 23
Bnr. 13
Bnr. 53
Bnr. 22
Bnr. 21
Bnr. 32
Bnr. 30
Bnr. 24
Bnr. 9
Bnr. 18
Bnr. 12
Bnr. 11
Bnr. 1 nå 72
Bnr. 71
Bnr. 8
Bnr. 20
prestegjeldet som noe annet enn ‘Moland’, slik det for eksempel er gjort i den kirkelige jordeboka Grågås
Presten hadde fra gammelt av to sogn å betjene; Moland, som var
holdt i hovedkirka den ene søndagen og i Høvåg kirke den neste. Praksisen kan dokumenteres tilbake til 1686, da biskop Jacob Jensen Jersin skrev i en innberetning at det holdes gudstjeneste annen hver søndag i Vestre Moland kirke og annenhver søndag i Høvåg, «saa vel som fæster oc Bede-dage».3 I
Men reelt skjedde det ikke før 1. januar 1864, da den nye sognepresten holdt
betydning ettersom det samtidig ble opprettet et residerende kapellani med
Molands gårdsvald var fra gammelt av relativt trekantet, til forskjell fra den ellers vanlige rektangulære formen. De tre endestavene som dannet «trekanten» var Formannen i sør, Elshommeren i nord og en stein på Fureodden ved Østre Grimevann i øst. Men grensestrengen som gikk fra Fureodden og videre mot sør-sørvest gikk i rett linje kun til en byttestein på Kvennåsen (Kvernåsen). Der gjorde linja en knekk, og gikk videre i en mer vestlig retning ned til Formannen. Også Kvennåssteinen ble derfor regnet som en endestav for prestegården.
som ble kalt ‘Buene’, og særlig i de eldre kildene kan det være vanskelig å skille disse fra hverandre. Etter hvert ble det mer vanlig å benevne de ulike bostedene
nevnte er identisk med Torkelsbuene, som er det eneste av disse bostedene som
Den eldste bosetningshistorien
Historikeren Torbjørn Låg bruker i boka Agders historie 800–1300 Vestre Moland som eksempel på hvordan gårdsgrenser kan brukes som utgangspunkt for en bosetningshistorisk analyse. Men også gårdsnavnenes etymologi samt fornminner og skriftlige kilder fra nyere tid trekkes inn i vurderingen. Låg tillegger de såkalte ‘langstrengene’ stor vekt, dvs. grenselinjer som linjer, fram til vannskillet mot Birkenes. Disse eksisterer ikke lenger som grenser omkring bare ett gårdsvald, men kan rekonstrueres ved å studere
premiss er at ‘langstrengene’ kan ha utgjort yttergrensene for eldre og større bosetningsenheter, også kalt primærgårder, og at dagens gårder er utgått
Moland; fra sørvest mot nordøst Fjelldalen, Sangereid/Glamslandsområdet, Lillesandsområdet og Grimenes/Vatne-området. Justøya kommer utenom.
Størst og mest sentralt blant de nevnte områdene er Lillesandsområdet, hvor Moland utgjør størstedelen av arealet. Til området hører også det Låg kaller ‘Lillesandkomplekset’; gårdene Bjørkestøl, Møglestu, Lofthus, Lundemoen, Bergshaven, Tingsaker og Heldal. Alle disse gårdsvaldene ligger mellom Moland og sjøen. Låg tenker seg at alle gårdene i ‘Lillesandkomplekset’ er utgått fra en eldre enhet i løpet av middelalderen, muligens med unntak av Tingsaker, som kan være noe eldre. Hva så med Moland? Låg skriver: «Følgende utvikling kan da tenkes. Det har eksistert en gammel og stor busettingsenhet i det området som «Lillesandkomplekset» omfatter. Om det har vært en gard eller en form for landsby, er ikke mulig å si. Så har prestegarden, Moland, blitt tatt opp som egen gard. Størrelsen på garden og gravhaugene tyder på at det har skjedd tidlig, enten i yngre romertid eller først i folkevandringstida».4 Ifølge Låg er altså alle de nevnte gårdene, også Moland, trolig delingsprodukter av en eldre enhet.
Arkeologen Frans-Arne Stylegar ser derimot Moland som den primære bosetningsenheten. Fra denne har blant andre Møglestu og Lofthus utgått, i det han viser til at det først var i vikingtida at ‘stuer’ (stuebygninger) og loft ble tatt i bruk. De to gårdene kan følgelig ikke være eldre. Men de kan gjerne ha vært noe yngre. Stylegar argumenterer med at skattlegging og landskyldinnkreving som
fulgte med kongemaktens framvekst i høymiddelalderen, kan ha framskyndet eierforhold.
Gravhauger og oldtidsfunn utgjør den empiriske kjernen i arkeologen Stylegars framstilling, mens historikeren Låg som nevnt tar utgangspunkt i gårdsgrensestrukturen. Men begge trekker i tillegg inn gårdsnavn, og ikke minst
ofte ble lagt i relativt kort avstand fra de daværende bostedene, kan det følgelig
peker på minst ett sannsynlig bosted ved det store gravfeltet nær kirka, minst ett omtrent der prestegården ligger i dag, og minst to helt nord i gårdsvaldet, i
trolig har vært et bosted i jernalderen (se Fornminner).
Hva var så navnet på den opprinnelige storgården, og når kan den ha blitt etablert? Sikre svar er selvsagt umulig å gi. Språket var dessuten annerledes den
trekning av språklyder. I den eldste skriftlige kilden der Moland sogn nevnes, det tidligere nevnte skinnbrevet fra 1347, er navnet skrevet «Modgulandar». Endelsen -land indikerer at navnet kan ha oppstått i folkevandringstid eller yngre jernalder, selv om enkelte har pekt på muligheter for eldre datering også (se Gårdsnavnet). Stylegar mener at Moland trolig er det opprinnelige navnet: «Den opprinnelige storgården har neppe hatt noe annet navn enn Moland». Torbjørn Låg peker imidlertid på en annen mulighet; det gamle skipreidenavnet, dvs. Sand. Selv om navnet Sand skipreide ikke kan følges lenger tilbake i skriftlige kilder enn til 1416, må vi kunne regne med et betydelig eldre opphav. Alle andre skipreider på Agder hadde sine navn etter gårder, for eksempel de to øvrige i Aust-Agder; Bringsverd og Strengereid. Også historikeren Asgaut Steinnes har pekt på at skipreida kan ha sitt navn etter en tidligere gård.6 Sand er et usammensatt naturnavn, og slike antas i alminnelighet å være svært gamle. Dessuten er det ikke vanskelig å være enig med Låg når han skriver: 7 Det må imidlertid presiseres at Låg og Steinnes her tar utgangspunkt i de mer sjønære områdene, altså de som omslutter dagens Lillesand sentrum, mens Stylegar skriver om et mer nordlig område der kirkestedet og prestegården står i sentrum. Studerer man grensestrukturen til alle gårdene nevnt ovenfor, kan det neppe være tvil om at de har et felles opphav. Også de gamle eiendomsforholdene støtter opp under dette synspunktet (se Eiendomsforhold). Innenfor denne opprinnelige enheten har Moland det klart største arealet. Det er også her og på Møglestu, er både Moland og Sand eldgamle gårdsnavn innenfor det nevnte området? Ut fra typen kan vi anta at Sand er det eldste navnet, men det betyr ikke nødvendigvis at det sentrale jordbruksområdet ved prestegården Moland må være skilt ut fra en eldre bosetningsenhet nærmere sjøen. Kanskje er det omvendt? I så fall kan vi se for oss en fradeling i to hovedfaser. Først har man skilt ut og etablert en ny, stor bosetningsenhet, Sand, med et tilnærmet rektangulært gårdsvald i den kystnære delen av den opprinnelige storgården. gårder; Bjørkestøl, Møglestu, Lofthus, Lundemoen, Bergshaven og Tingsaker, kanskje også Heldal. Denne oppsplittinga kan gjerne har skjedd over en viss etablere prestegård. Dermed fant det ikke sted noen ytterligere gårdoppdeling i denne nordlige delen av den opprinnelige storgården, slik tilfellet var nærmere sjøen. I stedet kom det på sikt en rekke husmannsplasser under prestegården,
