Lesekrise
Kari Spjeldnæs
Lesekrise
Om lesing og konsentrasjon i en digital verden
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-89387-3 1. utgave, 1. opplag 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens be stemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrek ning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, in teresseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele el ler deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inn dragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia Boken har fått støtte fra: Det faglitterære fond. Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogs virke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging el ler forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å reduse re miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig. Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Innhold 1 Om å lese for å holde seg skjerpa.......................................... Innledning 2 Konsentrert tilstedeværelse................................................. Et kapittel om gleden av å lese langt og fordype seg i litteratur Konsentrasjon som vane......................................... .............. Å være i teksten. . . . . . . . ............................................ .............. 3 Å skape mening.. . . . . . . ............................................ .............. Et kapittel om leserens skapende arbeid og ferdigheter som blir bedre med litteraturlesing Kreativt arbeid. . . . . . . . . . ............................................ .............. Livslæring. . . . . . . . . . . . . . . . .......................................................... 4 Den nye normalen.. . . . ............................................ .............. Et kapittel om digital makt og innflytelse og forvaltning av egen oppmerksomhet Monotasking. . . . . . . . . . . . ............................................ .............. Å koble fra for å koble på. . ..................................................... Plattformisering av innhold og lesere.......................................
7
17 24 28 37
39 45 49
53 57 63
5
innh old
5 Formater og lesemåter........................................ ................ Et kapittel om å lese på papir eller skjerm, om forskjellen mellom å lese og lytte om digital fleksibilitet Papir eller skjerm.. . . . ............................................................ Å lese eller lytte . . . . . ............................................................
71
73 82
6 Verdien av fordypning......................................................... 89 Et kapittel om å vokte seg for tidstyver og betydningen av å velge for sin egen del Tid og konsentrasjon............................................................ 92 Snuttifisering. . . . . . . . . . ............................................ ................ 102 7 Skjerpings. . . . . . . . . . . . . ............................................ ................ 113 Et kapittel om å ta seg tid og sørge for å gjøre noe som er vanskelig Kumulative handlinger. . ........................................................ 117 Ekte intelligens.. . . . . . . ............................................ ................ 121 Takk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................................ 131 Kilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................................ 133
6
1
Om å lese for å holde seg skjerpa Innledning Lesekrise er blitt en samtidsdiagnose. Fra å være et varsko over dårligere resultater på internasjonale tester av leseferdighet i sko len er lesekrise blitt et begrep som sammenfatter voksende uro over hva som skjer med lesing i vår tid. Bekymringer om mindre lesing og fall i leseferdigheter gjelder ikke lenger bare barn og ten åringer. Studenter leser ikke pensum. Voksne skroller på mobilen og ser tv-serier. Færre leser for sin egen del. Færre leser for å lære. Situasjonen maner til handling. Hva nå det måtte innebære. Denne boken handler ikke om leseløft og leselystaksjoner og politikertiltak for flere bøker i skolen. Initiativene er viktige, og de må følges opp. Denne boken handler om hva lesing er, hva lesing gjør og løfter fram verdien av å lese lange tekster. Om boken ikke tilbyr en enkel løsning, beskriver den enkle handlinger. Men selv små grep trenger motivasjon. Forhåpentlig kan forskningsbasert kunnskap om vilkår for lesing i vår tid bidra et stykke på vei. Selve lesingen er og blir en personlig handling – som åpner for
7
KAPITTEL 1
uendelige rom av muligheter. Så stort og fritt og viktig er temaet jeg skriver om. Å lese er en form for fordypning med stor egenverdi – og stor overføringsverdi. Å kunne fordype seg i én ting av gangen gir et fortrinn for å lære nye ting eller å gjennomføre kompliserte opp gaver. Å lese lengre tekster trener hjernen i å håndtere komplekse problemstillinger. 1 Å lese er kumulativt. Jo mer du leser, desto bedre leser du.2 Lesekapasiteten øker med lesing. Forutsetningen er oppmerk somhet på teksten. Oppmerksomheten svinner med avbrytelse ne.3 Det gjelder både for analoge og digitale forstyrrelser. Når de digitale får mest oppmerksomhet i denne boken, er det fordi det er blitt så mange flere av dem på kort tid, og fordi vi i langt større grad enn andre forstyrrelser kan kontrollere dem selv. Familie medlemmer, venner og kollegaer skal ikke settes på lydløs. Med smarttelefonen for hånden, og fingre som velvillig tap per og sveiper skjermen for hastige oppdateringer, har det åpnet seg kaleidoskopiske verdener av muligheter for voksne, ungdom og barn. Mobilen har drevet fram endringer i medievaner og konsentrasjonsevne i alle lag og aldersgrupper.4 Tålmodigheten utsettes for heftige prøvelser når mobilen alltid er for hånden. Kontinuerlig digital påkobling, fall i leseevne og økende psy kologisk uro blant barn og unge fremstår som foruroligende tegn i tiden.5 Jeg skal ta for meg en liten del av dette store problem
1 2 3 4 5
8
Baron, 2015, 2021; Baron & Mangen, 2021. Wolf, 2008, 2018; Wolf & Barzillai, 2009. Firth et al., 2019. Ytre-Arne, 2023. Haidt, 2024; Lunde, 2024; NOU, 2024.
om å lese for å holde seg skjerpa
komplekset, som spiser seg inn på alle livsarenaer, uavhengig av alder. Ved å løfte fram hva som skjer med lesing og hvordan rammene om sammenhengende lesing over tid er radikalt end ret på kort tid, er mitt mål å belyse hva digital utvikling og kon tinuerlig digital påkobling gjør med vår evne og muligheter til sammenhengende fordypning over tid. Jeg drøfter hva som skjer med lesing med utgangpunkt i allmenn medieutvikling, gjen nomgripende digitalisering og forskning på lesing. Forskningen som ligger til grunn for denne boken, tilhører i hovedsak to områder. Det ene er innflytelsen fra digitalisering og digitale medier, der boken i all hovedsak har et brukerperspek tiv og særlig er opptatt av lesere, uavhengig av alder. Det andre er feltet for leseforskning. Mesteparten av forskningen som er gjort på lesing og utvikling av leseferdigheter, tar for seg lesing i tilknytning til skole og utdanning. Fall i leseferdigheter og mindre dybdelesing rammer all lesing, enten det er skolebøker, pensumartikler, sakprosa eller romaner. Gode lesere har et fortrinn uansett hva slags type tekst som tren ger eller fortjener oppmerksomhet. De som frivillig leser bøker på fritiden, blir bedre lesere.6 Lesing av bøker med innhold som gjør det fristende å lese videre, blir som personlige trenere for leseferdighet. Min motivasjon for å forske på lesing og digitalisering sprang ut av ønsket om å forstå hva som skjer med lesing av lange tekster når smarttelefoner kaprer oppmerksomheten og litteraturen blir digital i form av e-bøker og lydbøker. Nysgjerrigheten var skjer pet etter å ha arbeidet med litteratur i forlag i flere tiår. Da jeg
6
Støle & Strand, 2024; Torppa et al., 2020.
9
KAPITTEL 1
begynte på en doktorgrad om lesing og digitalisering, ble jeg en del av et forskningsprosjekt som har undersøkt hva det i praksis innebærer å ta fri fra nett for en kortere eller lengre periode, altså det vi gjerne kaller å logge av, eller digital frakobling.7 Å utforske strategier for å balansere og håndtere invaderende digitale medier har vært en hovedoppgave for Digitox, forskningsgruppen jeg har vært en del av siden jeg begynte på arbeidet med en dok torgrad høsten 2020. Forskningsleder Trine Syvertsen støtte på begrepet «digital detox» første gang i 2010.8 Da innebar det «å koble seg fra» et lengre avbrekk, kanskje et helt eller halvt år, eller i hvert fall en måned eller to. Mye er skjedd på femten år. Jeg forsker og skriver om lesing, og er opptatt av hva som skjer med konsentrasjon og tilstedeværelse når oppmerksomheten utsettes for digitale fristelser i et bankende kjør. Mange andre aktiviteter forutsetter sammenhengende konsentrasjon over tid, som dataspill, matteoppgaver eller avansert matlaging. Når lesing likevel er det aller beste eksemplet jeg kan komme på, er det fordi det å lese er minste felles multiplum i det norske kunnskaps samfunnet. Det er ikke tilfeldig at det å lese er noe av det første elevene lærer på skolen. Gjennom leseopplæring trenes hjernen i å lære, som igjen blir en forutsetning for senere kunnskapstil egnelse.9 All læring trenger et hode som følger med så lenge at ny informasjon fester seg og kan hentes fram senere. Lesing er mitt beste eksempel på en aktivitet som krever konsentrasjon, fordi det er den oppmerksomme tilstedeværelsen i teksten som gjør 7 8 9
10
Digitox, 2025, forskningsprosjektet Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox. Lilleslåtten, 2020. Baron, 2015; Wolf, 2008; Wolf & Barzillai, 2009.
om å lese for å holde seg skjerpa
lesing til en meningsfull handling. Alle har dessuten et forhold til det å lese, enten det er som motvillige litelesere, dedikerte storlesere, eller noe midt imellom. Forskning på lesing og medievaner viser hvordan digital påkobling 24/7 skaper nye premisser for oppmerksom tilstede værelse.10 Det gjelder for alle, ikke bare for barn og unge. Men bekymringer over mobilbruk og lite lesing kretser gjerne om barn og unge, altså de som mangler erfaring fra tiden før pålogging ble hverdagsnormalen.11 Det vakte oppsikt da norske 10- og 15-årin ger gjorde det dårlig i internasjonale undersøkelser av lesefer digheter. Resultatene fra store internasjonale undersøkelser, som PIRLS og PISA, av skoleelevers prestasjoner stemte ikke med nasjonens selvbilde.12 Omfanget av digitale læremidler i skolen og barns bruk av digitale medier, særlig sosiale medier og data spill, utløser engasjert ordskifte og – en viss - politisk handling.13 Mobiltelefonen er utpekt som den skyldige. Jeg er opptatt av lesing av alle typer sammenhengende tekst som løper over et par sider eller mer. Det kan være en roman eller en annen litterær tekst som strekker seg over mange sider. Men det kan også være en faglig fremstilling, en pensumartikkel eller en reportasje. Og det kan være et dikt som krever sammenhen gende konsentrasjon i mer enn tretti sekunder. Mange korte dikt trenger også konsentrert oppmerksomhet for at kombinasjonen av språk og innhold skal tre fram. I denne boken skiller jeg med
10 11 12 13
Spjeldnæs, 2024; Spjeldnæs & Karlsen, 2022. Haidt, 2024; Lunde, 2024; Twenge, 2017. Jensen et al., 2023; Wagner et al., 2023. Resultater fra nasjonaleprøver for 5. trinn 2025 dokumenterte fortsatt nedgang (Utdanningsdirektoratet, 2025). NOU, 2024; Utdanningsdirektoratet, 2024.
11
KAPITTEL 1
andre ord ikke mellom ulike former for langlesing.14 Det handler om betydningen av sammenhengende oppmerksomhet for i det hele tatt å kunne hente mening ut av en tekst som er lengre enn et avsnitt eller tre. Dessuten vil det som er en kort tekst for en trenet leser, være en lang tekst for en annen. Langlesing skjer sjelden i ett langt jafs. Boklesing innebærer at leseren evner å ta opp tråden og lese videre etter en kortere eller lengre pause, slik at hele teksten til slutt fremstår i en form for avgrenset enhet. Gevinsten av lesetrening øker jo lengre teksten er. I mitt perspektiv kan en lang tekst fylle én side, flere sider eller en hel bok. Noen tekster er så kompakte og kompliserte at teks ten må leses flere ganger for at innholdet kan tre fram uansett. Det er ingen stor nyhet at tenåringsgutter leser lite, og at man ge jenter heller ikke leser noe særlig. En fortid full av leseglade tenåringer har aldri vært representativ for noen generasjoner av voksne. Det er heller ikke nytt at konsentrasjonen flakser av sted når vi prøver å gjøre noe som krever oppmerksomhet, eller at skjermer ofte frister mer enn en bok. Det nye er at kreftene som arbeider for å kapitalisere på menneskelig oppmerksomhet, huker oss langt mer effektivt gjennom digital påkobling enn det kringkastingssignaler eller analoge medier gjorde inntil for få år siden.15 Teknologien som kaprer oppmerksomhet på stor og liten skjerm er mektig, og den er grenseløs. Digitale medier har ikke den samme av-knappen som tidligere tiders radio- og tv-appara
14
15
12
Leseforskerne Naomi Baron og Anne Mangen opererer med tre kategorier av langlesing: Kort langlesing, inntil 2000 ord; middels langlesing, inntil 10 000 ord (tidsskriftartikler); lang langlesing, over 10 000 ord (romaner og fagbøker) (Baron & Mangen, 2021). Couldry & Hepp, 2017; Dijck et al., 2018.
om å lese for å holde seg skjerpa
ter. Det krever beslutningsvilje og innsats å legge bort mobilen for å lese en bok.16 Temaet påkaller oppmerksomhet fordi det handler om grunnleggende forutsetninger for fremtidssamfunnet. Men i motsetning til tap av naturlig mangfold og global oppvarming, er handlingsrommet for å legge om kursen og dyrke oppmerk som tilstedeværelse stort og tilgjengelig. Og ikke minst: Å koble seg av for å konsentrere seg er oppnåelige handlinger for hver og en. Innsats og resultat får umiddelbar betydning på individnivå. Lesekrisen kan bekjempes. Men det skjer ikke av seg selv, og det krever mobilisering av alle aldersgrupper, ikke bare barn og unge. Skal boken ha en sjans mot mobilen og fortløpende digitalt mediekonsum, må lesing praktiseres også langt utenfor skolen. Å lese må oppleves og fremstå som så viktig at lesesmitten brer seg. Mye står på spill. Om langlesing fortsetter å tape posisjon kan en av verdens mest ressurssterke og høyest utdannede befolkninger komme til å bryte en århundrelang tradisjon av bedre leseferdig heter for stadig flere. Vår samfunnsorden, vår kultur, vårt fellesskap og vår verdi skapning bygger på kunnskap nedfelt og formidlet i tekst. Det er ikke tilfeldig at demokratiske styringsmodeller i Europa vokste fram parallelt med opplysningstiden. Demokratier bæres oppe av en felles kunnskapsplattform. Århundrer med skriftkultur og systematisk opplæring i lesing og skriving ligger til grunn for det kunnskapssamfunnet vi er en del av og forventer å bygge frem tiden på. Gode leseferdigheter er en forutsetning for å få tilgang til kunnskap og å kunne tilegne seg kunnskap.
16
Spjeldnæs, 2024; Spjeldnæs & Karlsen, 2022.
13