
Terje Ogden
![]()

Terje Ogden
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2020 1. utgave, 1. opplag 2020
ISBN 978-82-05-53590-9
Omslagsbilde: Fotograf Robin Lund
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Figurer: have a book
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10/14,5 pkt
Papir: Amber Graphic 90 g
Trykk: Dimograf, Polen 2020
Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
I to tidligere bøker, Kvalitetsbevissthet i skolen (1991) og Kvalitetsskolen (2004), tok jeg for meg skoleutviklingen fram til årtusenskiftet, mens denne boka, Skolens mål og muligheter, tar for seg hendelsene fram til i dag. Norsk skoleutvikling i 1980-årene startet med spørsmålet om hvordan man kunne effektivisere skolen og undervisningen for å forbedre elevenes skoleprestasjoner. Men til tross for at OECDs komparative skolestudier (bl.a. PISA) gjorde skolen mer resultatorientert, så holdt norske skolepolitikere fast på målet om en inkluderende fellesskole.
Skolen kunne brukes til noe mer enn å formidle kunnskap. Dagens kunnskapsstatus viser at mange av skoleforskningens spørsmål er de samme som før, men svarene har blitt både mer mangfoldige og nyanserte. Noen temaer går igjen, som spørsmålet om hvordan elever lærer, og hvordan lærerne best kan tilpasse undervisning og læringsmiljø til elevenes varierende forutsetninger. Ser vi skolen og undervisningen fra elevenes perspektiv, så forsøker de ut fra sine forutsetninger å forstå og skape mening av det de lærer. For dem er det viktig at undervisning og læringsoppgaver oppleves som nyttige og relevante. Ser vi dette fra skole- og lærerperspektivet, handler det om å ha et blikk for det faglige så vel som for det sosiale. Lærerne skal undervise og gi utfordringer som gir alle elever muligheter til å mestre.
I den norske enhetsskolen er klasserommet den viktigste inkluderingsarenaen, og derfor har temaer som gode relasjoner og samarbeid fått stor aktualitet både
for elever og lærere. Elevene har kommet mer i fokus, og deres perspektiver har fått mer oppmerksomhet. Elevperspektivet handler både om hva elevene mener, og om det faglige og sosiale utbyttet de har av undervisningen. Det arbeides for at elevene skal få mer ansvar for sin egen og andres læring, og for å bidra til et trygt læringsmiljø. I lys av tidligere erfaringer er det nå større forståelse for hva som skal til i form av sosial læring og autonomistøtte før målet nås. Skoleforskningen har forsøkt å identifisere hva som kjennetegner framgangsrike skoler og lærere som lykkes. Tidligere handlet det om å formidle skolefaglige ferdigheter, men nå har nye temaer som ikke-kognitive eller sosiale og emosjonelle påvirkninger fått plass. Mens slike temaer tidligere var mest interessante for spesialpedagogene, så angår de nå alle lærere og skoler. Ny kunnskap om hvordan elevenes innsats og skoleresultater påvirkes av deres selvregulering, utholdenhet og læringsstrategier, har medført at læringsbegrepet har blitt bredere.
Nye temaer har også blitt satt på timeplanen, som digitale og sosioemosjonelle ferdigheter. Den digitale kompetansen trenger elevene for å mestre en akselererende teknologisk utvikling og den økende digitaliseringen av samfunnet og skolen. Samtidig har sosiale ferdigheter vist seg å være viktige for å lykkes i dagens skole og arbeidsliv. Skolen tar også et større ansvar for elevenes psykiske helse enn tidligere, og bidrar med forebyggende og helsefremmende innsats. I dette arbeidet har skolens støttesystem en viktig rolle, ikke minst skolehelsetjenesten og PPT. Her som i annet elevrettet arbeid har det vist seg at skoleomfattende tiltak er mer virksomme enn enkeltpersoners innsats. Skoler som har felles verdier, forventninger og læringsmål, fungerer bedre enn skoler uten en samlende kultur. Utviklingsarbeid i skolen har også stukket ut en ny kurs der det legges mer vekt på desentraliserte prosjekter som tar for seg lokale utfordringer og behov.
Dette krever systematikk, grundighet og tålmodig ledelse. Den videre prosessen i utviklingen av grunnskolen går gjennom det nye læreplanverket og skal bidra til fornyelse av skolens organisering, dens faglige innhold og læringsaktiviteter. Etter planen skal det skje gjennom å redusere fagtrengselen, gi bedre muligheter for dybdelæring og metakognisjon. Men også gjennom å skape en bedre sammenheng og progresjon i undervisningen og gjennom å sette nye emner som livskunnskap, digitale ferdigheter og sosial og emosjonell læring på timeplanen.
Dagens elever er morgendagens studenter, arbeidstakere, foreldre og samfunnsdeltakere. For dem har skolen sin egenverdi, men den skal også ruste dem til å ta ansvar for de mange oppgavene som venter dem i voksenlivet. Skolen er derfor både en kulturforvalter og en kulturfornyer, og det er viktig å stille spørsmål ved om skolen prioriterer riktig i sine valg av mål og midler. Derfor er det lov til å håpe at dagens elever som voksne med begeistring vil fortelle om hvor mye av det de lærte på skolen, de har fått bruk for senere i livet.
Moss, mai 2020
Terje
Ogden