I SØVNBEHANDLING PRAKTISK HÅNDBOK
praktisk håndbok i søvnbehandling
håvard kallestad og knut langsrud praktisk håndbok
i søvnbehandling
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2025 1. utgave, 1. opplag 2025
ISBN 978-82-05-61457-4
Omslagsdesign: Cecilie Mohr Grafisk Design Layout: Bøk Oslo AS
Sats: have a book
Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt.
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Mediehuset Andvord, Norge 2025
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6860 Pilestredet Park 0176 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte.
Se www.gyldendal.no
Forord
Svært mange sliter med kroniske søvnvansker og får ikke annen hjelp enn sovemedisiner. Forekomsten varierer ut fra metoden som brukes for å måle søvnvansker, og hvem forskerne har spurt.
Oppsummert øker forekomsten jo mer spesialisert helsehjelp man får. I den generelle befolkningen har ca. ti prosent kroniske søvnvansker. Til sammenlikning øker andelen til ca. 25 prosent hos pasienter som oppsøker et fastlegekontor, og til 40 prosent ved en poliklinikk i psykisk helsevern eller nevrologi. I en sengepost i psykisk helsevern vil de fleste pasientene oppleve søvnvansker.
Lenge har man tenkt at kroniske søvnvansker skyldes andre tilstander, for eksempel depresjon. Tenker man slik, skulle søvnvanskene forsvinne av seg selv så lenge depresjonen behandles. Men dette stemmer ikke med data vi ser fra forskning, som sier oss at mange opplever søvnvansker, selv etter at de er ferdig behandlet for en primær lidelse.
Forståelsen av søvnvansker har snudd. I dag er oppfatningen at søvnvansker bidrar til å opprettholde og forsterke andre sykdomstilstander.
Med dette utgangspunktet er det desto viktigere å tilby behandling som er spesifikt rettet mot søvnvanskene. Det kan forbedre både søvn og livskvalitet, og bedre søvnkvalitet legger ofte til rette for bedring på andre områder også.
All forskning tyder på at medikamentfri behandling, kalt CBT-I (kognitiv atferdsterapi for insomni), er den beste behandlingen for kroniske søvnvansker, også kalt insomni. Problemet er at nesten ingen pasienter mottar denne behandlingen. Søvnvansker er et betydelig helseproblem med en klar behandlingsanbefaling, men som nesten ingen får. I tillegg er det mange, spesielt ungdom og unge voksne, som har vanskeligheter med skolegang og arbeid på grunn av døgnrytmeforstyrrelser. Dette kan gi søvnmønster som minner om insomni, men der en trenger ytterligere tiltak. Vi har derfor beskrevet dette i en egen del.
Forfatterne av boken, en psykologspesialist og en psykiater, har 20 års erfaring med behandlingene som beskrives i denne boken, som behandlere, veiledere, forelesere og forskere i Trondheim Sleep Group ved St. Olavs hospital og NTNU. Vi har begge PhD om søvnproblemer og driver en liten forskningsklinikk for søvnvansker. Vår motivasjon for å skrive denne boken er at helsepersonell skal ha nok kunnskap til å kunne behandle insomni og døgnrytmeforstyrrelser. Vi har skrevet for studenter i psykologi-, medisin- og andre helsefag, men boken vil være godt egnet for behandlere i psykisk helsevern og annet helsepersonell som ønsker å lære seg søvnbehandling. Behandling av søvnvansker er en takknemlig oppgave: Den er enkel, suksessraten høy, og man får mange fornøyde og takknemlige pasienter.
I denne boken sammenfatter vi begrepene insomni og døgnrytmeforstyrrelser i fellesnavnet søvnvansker. Vi skal beskrive behandlingen av disse to søvnvanskene steg for steg og i detalj. Behandlingen er
overraskende enkel, men den innebærer endring av vaner og kan være utfordrende å gjennomføre for pasienten. Den kan derfor aldri bli en mekanisk øvelse, her må behandleren ta alle sine terapeutiske ferdigheter i bruk.
Vi avgrenser temaet for å gi deg et minimum av kunnskapen som trengs for å utføre behandlingen. Vi går ikke inn på mer generelle og grunnleggende ferdigheter i kognitiv terapi eller motiverende intervju, terapeutiske ferdigheter og teorier eller alternative forståelsesmodeller for søvnvansker.
Den evidensbaserte og medikamentfrie behandlingen av insomni heter CBT-I (kognitiv atferdsterapi for insomni). Behandlingen for døgnrytmeforstyrrelser kaller vi kronoterapi. Utredningen og behandlingen av disse to søvnvanskene er bygd opp på samme måte. Det som skiller behandlingene, er sykdomsspesifikke intervensjoner. Vi skal først beskrive framgangsmåten for insomni, deretter framgangsmåten for døgnrytmeforstyrrelse.
Mange tenker at medikamentfri behandling for søvnvansker er det samme som søvnhygiene. Det er det ikke. Dette er en vanlig misforståelse som kan gjøre at både pasienten og behandleren tror de har «forsøkt alt», uten at de faktisk har gjort det. Behandlingen for søvnvansker varer i åtte uker, hvor man møter pasienten mellom 3 og 8 ganger i denne perioden. Pasientenes suksessrate øker i takt med hvor godt behandlingen etterleves. Underveis og på slutten beskriver vi de vanligste barrierene for gjennomføring og hvordan du som terapeut kan jobbe med disse.
En liten andel pasienter vil dessverre ikke ha effekt selv etter fullført behandling. Råd om hva en kan tilby disse pasientene, omtales i siste del av boken.
7 forord
Boken er skrevet i et muntlig språk for å ligge tett opp til språket vi bruker i behandlingen. Den er ikke ment som et oppslagsverk for søvn og søvnforstyrrelser, men en lærebok for det du må forstå og vite, for å gjennomføre behandling på en evidensbasert måte. Vi holder oss nær det kliniske og går ikke inn i definisjoner av begreper. Innen forskningslitteraturen har innholdet i begrepene utviklet seg noe over tid. Slike begrepsendringer har ikke endret den kliniske behandlingen, og derfor forholder vi oss til begrepenes intensjon.
Det er utviklet et stort antall skjemaer som er ment å være nyttige, for oss som utreder og følger opp pasienter i behandlingsforløpet. Faren er at det kan bli for mange skjemaer, og at disse stjeler oppmerksomhet fra viktigere oppgaver. For å avhjelpe vil vi i boken presentere et minimum av skjemaer, avgrenset til de vi bruker og har mest nytte av i vår egen praksis. Søvndagbok, hvor pasienten hver morgen kjapt beskriver søvn siste natt i, er spesielt viktig for å forstå pasienten og utviklingen i behandling. Tipsene og framgangsmåtene vi beskriver, er basert på mange års samlet kunnskap innen behandlingsforskning og klinisk erfaring. For lesere som er interessert i mer bakgrunnskunnskap, er det en liste over foreslått litteratur bakerst i boken.