Issuu

Gregar Berg-Rolness

Overskuddsflytting

Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien

overskuddsflytting

Kuntilvurdering

gregar berg-rolness

overskuddsflytting

aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien

Kuntilvurdering

ISBN 978-82-05-52444-6

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: have a book

Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt

Papir: Amber Graphic 90 g

Trykk: Dimograf, Polen 2020

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Kuntilvurdering

Forord

På den ene siden leser vi historiene om multinasjonale foretak (MNF) som ikke betaler skatt av betydning, enkeltpersoner som tilegner seg ufattelig rikdom, voldsom formuesopphopning i små skatteparadiser og jevnlige avsløringer fra gravende journalister. På den andre siden ser vi stater som kneler under en stadig større gjeldsbelastning, kutt i pensjoner og offentlige tjenester, avgiftsøkninger og sosiale opprør. Det er dette bakteppet som aktualiserer temaet, for ikke å si fenomenet, flytting av selskapers skattepliktige inntekt til lavskatteregimer og skatteparadiser – overskuddsflytting.

Er overskuddsflytting et problem som stater flest, også Norge, må bekjempe med tunge tiltak? Eller er situasjonen i all hovedsak slik skattedirektør Hans Christian Holte beskrev den i Aftenposten 3. desember 2018: «Mange tenker kanskje på de flernasjonale selskapene i forbindelse med skatteplanlegging og bruk av skatteparadiser. Selv om dette nok forekommer, viser våre tall at de først og fremst er betydelige skattytere i Norge.»

Det er med andre ord delte oppfatninger om relevansen av en bok om overskuddsflytting i MNF. Problemstillingen blir ofte bagatellisert, ikke bare av de aktive eierne i MNF som høster store personlige fordeler av overskuddsflyttingen og fagmiljøer som opererer i et svært profitabelt marked, men også i den offentlige forvaltningen som daglig jobber på området.

Kuntilvurdering

Overskuddsflytting i MNF har imidlertid fått stor oppmerksomhet i de sentrale internasjonale organisasjonene: FN, G20, OECD og EU. I Storbritannia har det vært et til tider hett tema i mange år, og britene har også tatt viktige grep gjennom lovgivningen for å demme opp for overskuddsflyttingen.

Dette er langt fra situasjonen i Norge, hvor problemet koker ned til en diskusjon om overføringene fra Oljefondet / Statens pensjonsfond utland, som er anslått til

232,5 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2019. Når det hentes midler til velferdsordningene våre fra Oljefondet, finansierer vi vår velferd med inntekter som i betydelig grad skapes av arbeid utført i land hvor arbeidstakerne har langt lavere levestandard enn i Norge. Det tas fra de fattige i andre land og gis til den norske velferden.

Da er det ikke å underes over at vi her til lands tar det med knusende ro når vi hører om skattebetalingen til de globale teknologigigantene. Og det begynner å bli noen år siden OECD høsten 2015 la fram resultatet av sitt BEPS-prosjekt (Base Erosion and Profit Shifting).1 Svært få av anbefalingene fra BEPS-prosjektet er fulgt opp i norsk lovgivning. Britene kom i 2015 med et lovverk rettet mot aggressiv skatteplanlegging og overskuddsflytting til skatteparadiser. Hva ville vært mer naturlig enn at vi tok tilsvarende regler inn i den norske internasjonale skatteretten?

De sterkt økende forskjellene, i Norge og globalt, opprører imidlertid stadig flere. De nyliberalistiske fortellingene er det nå få som tror på, samtidig som privatiseringen går ufortrødent videre. Det er åpenbart at overskuddsflyttingen er en viktig årsak til forskjellsutviklingen. Overskuddsflyttingen ligger under når vi ser rikdommene som samles på få hender. Overskuddsflyttingen ender i stor grad opp på kontoene til oligarkene, vår nye globale herskende klasse.

Skatt er utvilsomt politikk. Alle vet, når det kommer til stykket, at den solidariske skattedugnaden er en forutsetning for våre velferdsordninger og våre institusjoner for øvrig. Men hvordan henger det sammen når søkkrike personer blir nullskatteytere og flertallet av våre flernasjonale aksjeselskaper ikke betaler skatt? For de fleste er det nærmest et mysterium når verdiene som skapes på norske arbeidsplasser, blir nullet ut i de norske regnskapene og dukker opp i skatteparadisene. Det er behov for å kaste lys over de metodene som anvendes. Metodene for overskuddsflytting er det sentrale temaet for denne boka.

Kuntilvurdering

Framstillingen tar også sikte på å gå mer detaljert inn i de anbefalingene som OECD og andre har foreslått for å hanskes med problemet. Prinsippene som ligger til grunn for den internasjonale skatteretten, har vært virksomme i snart hundre år. Imens har den digitaliserte og globale økonomien fått en dominerende stilling. Det er nødvendig å se på den internasjonale skatteretten med nye øyne, uten at barnet kastes ut med badevannet.

Ambisjonen er at teksten skal bli et nyttig verktøy for politikere og andre som ønsker å engasjere seg på området.

Tolvsrød, mai 2020

Gregar Berg-Rolness

1 OECD/G20, Base Erosion and Profit Shifting Project. 2015 Final Reports (5. oktober 2015).

Innhold

Apple-selskapene er skattemessig hjemmehørende på

4 5 Britiske residensregler for selskaper (juridiske personer)

4 .6 .1 Ny bostedsregel for selskaper . hovedregelen

.6 .2

og forholdet til skatteavtalene

4 7 Bosetting – fysiske personer

.7 .1

4 8 1

4 .8 .2

for gevinst og tap på aksjer når fysiske personer

5 .3

5 2 1

– markedsprisen bestemmer

5 .2 .2 Sammenlignbarhetsanalyse

5 .2 .3

autoriserte metoder for internprising

Sammenlignbar ukontrollert pris-metoden (SUP) (comparable uncontrolled

Transaksjonsbasert nettomargin-metoden (transactional net margin method (TNMM))

Transaksjonsbasert overskuddsdelings-metoden (transactional profit split method (TPSM))

5 .2 .4

i norsk skatterett

eiendeler: komplekse regler for armlengdevurderingen

5 3 1 Identifisering av immaterielle eiendeler

5 .3 .2 Verdivurdering – særskilte armlengdeforhold ved internprising av IP

5 3 3 Tilordning av eiendelens avkastning

5 .3 .4 Transaksjoner med immaterielle eiendeler

5 .4 Starbucks – interntransaksjoner på flere nivåer

5 4 1 EU-kommisjonen fastslår ulovlig statsstøtte

5 .4 .2 Britene setter søkelyset på egen skatteforvaltning

5 .5 Skattefrie konsernsynergier – belgisk fluepapir

5 .6 Kontrollaktiviteten i Norge

5 6 1 Kontroll av internprising er krevende

5 .6 .2 Riksrevisjonens rapport

kapittel 6 finansielle metoder – rentefradraget

6 .1 Flytting av overskudd ved tynn kapitalisering (debt shifting)

6 .1 .1 Finansiering med gjeld eller egenkapital?

6 1 2 Klassifisering – gjeld vs egenkapital

6 .1 .3 Tynn kapitalisering som skattemessig betegnelse

6 .2

6 .1 .4 Tynn kapitalisering i norsk skatterett

6 1 5 Tellenes Vindpark AS – global finanskapital på de norske heiene

Eierforhold – konsernstruktur

Långivere/investorer

Inntektssituasjonen til Tellenes Vindpark AS

Lånefinansierte oppkjøp (private equity)

6 .2 .1 De lånefinansierte oppkjøpene rammer selskapenes skattebetaling

6 .2 .2 Lånefinansierte oppkjøp i Norge

6 .2 .3 Skatt på Jersey

6 .3 Finansiering av en oljerigg i Singapore

6 3 1 Global finansiering fra Norge

6 .3 .2 Skatt i Singapore

6 .4 IKEAs bukkesprang

6 4 1 Fra egenkapital til gjeld – akrobatisk skattemanøver

6 .4 .2 IKEA-transaksjonen og interessefellesskapsregelen

kommentar

6 4 3 IKEA – flatpakket skattebetaling

kontinentalt

6 .5 .1

6 5 2 Anbefalt renteavskjæringsregel fra BEPS-prosjektet

6 .5 .3

6 .5 .4

7 .3 Hybride selskapsformer og den norske fritaksordningen (fritaksmetoden)

7 .3 .1 Fritaksmetoden skal avverge kjedebeskatning

7 .3 .2 Tilsvarendevilkåret åpner for hybride arrangementer

– tilsvarendevilkåret

7 .4 OECDs mønsterskatteavtale – aktuelle bestemmelser

7 .4 .1 Hybride selskapsformer/partnerskap i mønsterskatteavtalen

7 .4 .2 Utbyttebegrepet i OECDs mønsterskatteavtale

7 5 Anbefalinger fra BEPS-prosjektet

Anbefalingen anvendt på hybride finansielle instrumenter

fradrag – hybrid betaler

Indirekte D/NI, importert mismatch

Betaling til hybrid utenlandsk enhet – reversert hybrid

7 .6 Luxembourg, hybridenes Mekka

7 6 1 Skatt i Luxembourg

7 .6 .2 Hybride finansielle instrumenter i Luxembourg

7 .6 .3

enheter i Luxembourg

7 6 4 Fiat i Luxembourg: lite skatt på stor låneaktivitet

7 .6 .5 Amazon: Overskuddet i Europa flyttes til en ikke skattepliktig postboks

7 6 6 Engie: simsalabim i Luxembourg

8 .1 .1

8 .1 .2

8 1 3

8 .2 Eiersekretesse – den globale eierskyen

8 .3 Hemmelighold i Norge

8 .3 .1 Skjulte eierforhold i norske aksjeselskaper

– et problemområde

8 3 2 Aksjehandel i dark

8 .3 .3 Skjulte långivere i det norske kredittmarkedet

8 4 1 Offshore Leaks: «Secrecy for Sale: Inside the Global Offshore Money Maze»

8 .4 .2

8 .5 Norsk kildeskatt på utbytte – dokumentasjonskrav for virkelig eier

8 6 Nye lover om (hvitvasking og offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere

.6 .1 Ny hvitvaskingslov

Forslag 1: En felles reform av EUs selskapsskatteregler for digitale aktiviteter

2: En midlertidig skatt på visse inntekter fra digitale aktiviteter

kapittel 12 ny skattereform i norge – fra skattelettepolitikk

12 .1 .4 Progressiv skattlegging av kapitalinntekt

12 1 5 Avvikling av særordningen for rederier

12 .1 .6 Utjevning gjennom formuesskatt og arveavgift

12 .1 .7 Tilbakeholdt utbytte . Identifikasjon av private holdingselskaper med fysisk eier

12 .1 .8 Begrenset fradragsrett for lønnskostnaden til toppsjefene i MNF

12 .2 Nye regler rettet mot overskuddsflytting – oppfølgning av BEPSanbefalingene

12 .2 .1 Full inkorporering av armlengdeprinsippet

12 .2 .2 Regelverk mot hybride arrangementer – symmetri i skattesystemet

12 2 3 Andre BEPS-tiltak

12 .2 .4 Kildeskatter mot overskuddsflytting

og begrenset fradragsrett

Captiver, kildeskatt og begrenset fradragsrett

12 .2 .5 Norsk skattlegging av avledet

12 2 6 Begrensning av fritaksordningen for grenseoverskridende aksjeinntekter

12 .2