ORDENSJUSS
2. utgave
ordensjuss
steina r fr ed r iks e n og ka i s purkland
ordensjuss
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2019 2. utgave, 1. opplag 2019
ISBN 978-82-05-52406-4
Foto: Kai Spurkland
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Sats: Bøk Oslo AS Brødtekst: Minion Pro 10,5/15
Papir: 90 g My Sol Matt Trykk: Opolgraf, Polen 2019
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/juridisk
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan strafes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Denne boken er primært skrevet for å fylle funksjonen som pensumlitteratur i emnet ordensjuss på Politihøgskolen. Vi håper og tror imidlertid at også andre kan ha nytte av den. Ikke minst er det vårt håp at polititjenestepersoner og politiledere i aktiv ordenstjeneste kan ha lyst til å friske opp ordensjussen ved hjelp av denne boken – og kanskje til og med lære noe nytt. En annen aktuell målgruppe kan være jurister i påtalemyndigheten, og da særlig påtalemyndigheten i politiet. Ordensjussen er riktig nok ikke påtalemyndighetens domene, men juristene beveger seg til stadighet i grenselandet mellom strafeprosess og ordensjuss, på samme måte som polititjenestepersoner. For øvrig synes vi det ville være svært hyggelig om boken også får lesere som verken er politistudenter eller tilhører politiet eller påtalemyndigheten, men som ønsker å lese den fordi de fnner emnet interessant.
Kai Spurkland har skrevet avsnittet «Innledning og presentasjon» samt kapittel 1 og kapittel 13, mens Steinar Fredriksen har skrevet de øvrige kapitlene. Vi har imidlertid lest og kommentert hverandres kapitler, og vi har begge hatt stor nytte av de råd og forslag vi har kunnet gi hverandre. I så måte kan hele boken sies å være et fellesprosjekt. Den endelige utformingen av våre respektive kapitler må imidlertid den enkelte av oss bære ansvaret for alene.
Under skriveprosessen har vi vært så heldige at vi har fått innspill og kommentarer fra fere dyktige fagpersoner. Politistudent Are Dons Søvik, politiførstebetjent/ divisjonsleder Wictor Furøy og politioverbetjent Annett Christine Bugge har lest og kommentert hele eller store deler av manuskriptet, mens høyskolelektor Marianne Jung Midtbø har gitt verdifulle innspill til kapittel 10. Vi retter en stor takk til dem alle. Også her gjelder det at forfatterne av de enkelte kapitler selv må bære ansvaret for den endelige utformingen.
Vi har gjennom arbeidet med boken hatt et utmerket samarbeid med Gyldendal Juridisk, representert ved redaktør Ida Kyhring, og vi retter vår beste takk også til henne.
Steinar Fredriksen ønsker også å rette en takk til sin arbeidsgiver, Politihøgskolen, som har stilt FoU-tid til rådighet, og på den måten gjort det mulig å ha skrivningen som hovedbeskjefigelse i den tiden arbeidet har pågått.
Oslo, mai 2014
Steinar Fredriksen og Kai Spurkland
Om 2. utgave
Det har nå gått fem år siden denne boken kom ut første gang, og det var behov for en revisjon. I løpet av disse fem årene har strafeloven 2015 trådt i kraf, og det har også kommet en ny våpeninstruks for politiet og et nytt rundskriv fra Politidirektoratet (RPOD-2017-10) som regulerer politiets bruk av maktmidlene håndjern, slagvåpen, pepperspray og patruljehund.
I tillegg til nødvendig revisjon som følge av nytt regelverk har vi foretatt en generell gjennomgang av manuskriptet, noe som har resultert i mange små og noen større endringer i fremstillingen.
Også denne gangen ønsker vi å takke alle i Gyldendal Juridisk som har bidratt i arbeidet med boken, med redaksjonssjef Ida Kyhring og tekstkoordinator Kristin Preus i spissen, for et meget godt samarbeid.
Oslo, april 2019
Steinar Fredriksen og Kai Spurkland
«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»
Politimester Bastian (Folk og røvere i Kardemomme by, Torbjørn Egner)
1.1
1.4
1.5
1.5.2
1.6.1
1.6.2 Hvorfor kan det være vanskelig å skille inngrep etter politiloven og inngrep etter straffeprosessloven fra hverandre?
3.1.1
3.1.2 Grunnprinsippene i § 6: behovsprinsippet, forholdsmessighetsprinsippet og saklighetsprinsippet
3.1.4 Litt om det pedagogiske formålet med behandlingen av § 6 i inneværende kapittel 63
3.2 Behovsprinsippets kjerne: «minste middel»-regelen og presiseringene av denne .................................................................................. 64
3.2.1 Innholdet i «minste middel»-regelen 64
3.2.2 Første presisering av «minste middel»-regelen: når minste middel må antas utilstrekkelig ..................................................... 65
3.2.3 Andre presisering av «minste middel»-regelen: når minste middel må antas uhensiktsmessig 65
3.2.4 Tredje presisering av «minste middel»-regelen: når minste middel allerede har vært brukt forgjeves ........................................ 66
3.3 Relasjonen mellom behovsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet 66
3.4 Nærmere om innholdet i nødvendighetskravet ................................. 67
3.5 De ulike elementene i vurderingen av nødvendighet og forholdsmessighet 69
3.6 Om kravene til nødvendighet og forholdsmessighet etter EMK-retten 71
3.7 Saklighetsprinsippet ................................................................. 72
3.8
3.7.1 Generelt om saklighetskravets
3.7.2 Nærmere om forbudet mot å ta utenforliggende hensyn ...........
3.7.3 Nærmere om forbudet mot vilkårlige avgjørelser .....................
3.7.4 Nærmere om forbudet mot usaklig forskjellsbehandling ............
3.7.5 Usaklighet, ugyldighet og lydighetsplikt
3.9 Oppsummerende oversikt over innholdet i § 6 .................................
4.1 Generelt om inngrepshjemlers todeling – inngrepssituasjoner og inngrepsmåter ........................................................................
4.2 Inngrepssituasjonene etter § 7 første ledd – en oversikt
4.3 Hva menes med «offentlig sted»?
4.4 Håndheving av den offentlige ro og orden, jf. § 7 første ledd nr. 1 ...........
4.4.1 De to inngrepssituasjonene i § 7 første ledd nr. 1 .....................
4.4.2 Kravet om tilknytning til offentlig sted
4.4.3 Kravet om at noen skal bli forstyrret ....................................
4.4.4 Ordensbegrepet ............................................................
4.4.5 Noen typetilfeller av ordenskrenkelse
4.4.6 Særlige krav til inngrepssituasjonen ved forebyggende ordenshåndheving ........................................ 90
4.4.7 Bevistemaer og beviskrav ved inngrep etter § 7 første ledd nr. 1 92
4.5 Ivaretakelse av enkeltpersoners og allmennhetens sikkerhet, jf. § 7 første ledd nr. 2 ...................................................................... 95
4.5.1 Inngrepenes formål og karakter ved ivaretakelse av sikkerhet 95 4.5.2 Sikkerhetsbegrepet ........................................................ 96
4.5.3 Krav til inngrepssituasjonen ved ivaretakelse av sikkerhet, derunder beviskravet 98
4.6 Inngrep for å avverge eller stanse lovbrudd, jf. § 7 første ledd nr. 3 ......... 99
4.6.1 Generelt ..................................................................... 99
4.6.2 «Lovbrudd» omfatter bare handlinger som objektivt sett er straffbare .................................................................... 100
4.6.3 Situasjonen hvor straffbarheten er betinget av privatrettslige rettsbrudd 101
4.6.4 Særlig om lovbrudd som består i straffbar nektelse av å inngå avtale – straffeloven § 186 første ledd .................................. 103
4.6.5 Nærmere om hva det vil si å «stanse» et lovbrudd .................... 104
4.6.6 Tre alternative inngrepshjemler for å stanse pågående straffbare forhold ....................................................................... 105
4.6.7 Beviskravet for å gripe inn etter § 7 første ledd nr. 3 ved stansing av lovbrudd 107
4.6.8 Grensen mellom avverging og stansing av lovbrudd .................. 108
4.6.9 Avvergingens nedre grense – hvor tidlig i hendelsesforløpet kan det gripes inn? 109
4.6.10 Beviskravet ved avverging av lovbrudd ................................. 110
4.6.11 Noen eksempler på mulige avvergingssituasjoner 111
k APITTEL 5 INNGREPSMÅTENE ETTER POLITILOVEN § 7 ANNET LEDD ..
5.1 Noen utgangspunkter ...............................................................
5.1.1 Forholdet mellom første og annet ledd i § 7
5.1.2 Oppregningen av inngrepsmåter i § 7 annet ledd er ikke uttømmende ................................................................
5.1.3 Inngrep ved faktiske handlinger og inngrep ved normeringer 117
5.1.4 Inngrep, normering og pålegg 118
5.1.5 Inndeling av inngrepsmåtene i § 7 annet ledd etter ar ten av den krenkede interesse .........................................................
5.1.6 Inngrepsmåtenes innbyrdes rangering og forholdet til «minste middel»-regelen ............................................................
5.2 Inngrep i den personlige frihet .....................................................
5.2.1 Ferdselsregulering
5.2.1.1 Innholdet i ferdselsreguleringer etter politiloven § 7 ......
5.2.1.2 Varigheten av ferdselsreguleringer etter § 7 ................
5.2.1.3 En alternativ hjemmel for politiets ferdselsregulering –vegtrafikkloven § 9 ..............................................
5.2.2
5.2.3 Bortvisning
5.2.4 Fjerning ......................................................................
5.2.5
5.2.5.1 Generelt om oppholdsforbud
5.2.5.2 Oppholdsforbudets virkeområde.............................
5.2.5.3 Oppholdsforbudets varighet ..................................
5.2.5.4 Oppholdsforbud som ikke respekteres
5.2.5.5 Særlig om oppholdsforbud i eget hjem ...................... 136
5.2.5.6 Særlig om oppholdsforbud etter serveringsloven § 16 tredje ledd
5.2.6 Anholdelse 139
5.2.6.1 Anholdelsens karakter og forholdet til andre ordensrelaterte inngrep ........................................
5.2.6.2 Varigheten av en anholdelse 140
5.2.6.3 Den nedre grense for hva som utgjør en anholdelse.......
5.2.6.4 Underretning om årsaken til anholdelsen ...................
5.3 Inngrep i retten til privatliv
5.3.1 Visitasjon av person og kjøretøy .........................................
5.3.1.1 Oversikt over politilovens visitasjonshjemler ...............
5.3.1.2 Skillet mellom visitasjon og ransaking 144
5.3.1.3 Hva en visitasjon etter § 7 annet ledd kan omfatte ........ 144
5.3.1.4 Må formålet med en visitasjon etter § 7 annet ledd være å lete etter våpen? 145
5.3.1.5 Situa sjoner hvor det kan være aktuelt å tolke visitasjonshjemmelen i § 7 annet ledd innskrenkende .....
5.3.2 Inntreden på privat eiendom
5.3.3 Stansing og endring av virksomhet
5.4 Inngrep i den private eiendomsrett ...............................................
5.4.1 Forvaring og uskadeliggjøring av farlige gjenstander .................
5.4.2 Pålegg om evakuering .....................................................
5.5 Særlig om pålegg om å oppgi personalia, jf. straffeloven § 162 152
k
6.1 Innledning
6.2 Vilkårene for visitasjon, jf. § 7 a første til tredje ledd
6.2.1 Stedet: «offentlig sted» ....................................................
6.2.2 Hva som kan visiteres: «person eller kjøretøy» ........................
6.2.3 Hva det kan visiteres etter: «våpen»
6.2.4 Beviskravet: «grunn til å undersøke» ....................................
6.2.5 Hva som skal undersøkes: om «noen» er i besittelse av eller oppbevarer våpen
6.2.6 Formålet: «hindre straffbare handlinger som krenker noens liv, helse eller frihet» ...........................................................
6.2.7 Situasjonskravene: «erfaringsmessig finner sted» og «hvor det er grunn til å anta at noen planlegger eller forbereder […]» ............
6.3 Formelle krav, jf. § 7 a fjerde
7.1
7.2 Fellesregler om hva det innebærer å bli innbrakt ...............................
7.2.1
7.2.2 Fremstilling av den innbrakte for vaktleder ............................
7.2.3 Vilkårene for å sette den innbrakte i arrest .............................
7.2.4 Underretning til den innbrakte om årsaken til innbringelsen
7.2.5 Varsel til pårørende mv. ................................................... 171
7.2.6 Løslatelse av innbrakte personer .........................................
7.3 Innbringelse etter § 8
7.3.1 Oversikt ......................................................................
7.3.2 Innbringelse på grunn av ordensforstyrrelse, jf. § 8 første ledd nr. 1 og 2 174
7.3.2.1 Innbringelse etter § 8 første ledd nr. 1 ....................... 174
7.3.2.2 Innbringelse etter § 8 første ledd nr. 2 ....................... 175
7.3.2.3 Særlig om beviskravet ved innbringelse etter § 8 første ledd nr. 1 og 2 176
7.3.3 Innbringelse for identitetskontroll, jf. § 8 første ledd nr. 3 ........... 177
7.3.3.1 Tilknytningen til straffeloven § 162 .......................... 177
7.3.3.2 Vilkårene for innbringelse etter § 8 første ledd nr. 3 178
7.3.3.3 Beviskravet etter § 8 første ledd nr. 3 ........................ 179
7.3.4 Innbringelse fra sted hvor det må antas å være begått en forbrytelse, jf. § 8 første ledd nr. 4 179
7.3.5 Om muligheten til overgang til pågripelse etter straffeprosessloven § 173 ved innbringelsesperiodens opphør ..... 181
7.4 Innbringelse etter § 9 183
7.4.1 Grunnvilkåret om beruselse .............................................. 183
7.4.2 De enkelte handlinger som kan gi grunnlag for innbringelse ........ 184
7.4.3 Særlige plikter for politiet ved innbringelse av berusede personer 186
7.4.4 Beslagleggelse og tilintetgjøring av rusmidler ......................... 188
k APITTEL 8 ETTERFØLGENDE
8.1 Innledning
8.2 Identifikasjonsvisitasjon ............................................................
8.3 Sikkerhetsvisitasjon.................................................................. 194
8.4 Arrestantvisitasjon 195
8.5 Forvaring av gjenstander funnet under sikkerhets- eller arrestantvisitasjon 198
k
9.1 Generelt
9.2 Hjelpepliktens inntreden og innhold, jf. § 12 første ledd
9.3 Hjemmelen til å ta syke personer i forvaring, jf. § 12 annet ledd .............
9.4 Hjemmelen til å «bane seg adgang» til hus mv., jf. § 12 tredje og fjerde ledd ....................................................................................
9.5 Hjemmelen til å foreta visitasjon mv., jf. § 12 femte ledd ......................
k
10.3 Ta hånd om barn ved alvorlig risiko for helse eller
Hva menes med «foreldrene»?
10.4.3 Materielle vilkår for innkalling og formelle krav til innkallingens
Adgangen til avhenting
10.4.5 Forholdet til straffeprosessuell etterforskning .........................
10.4.6 Alternativ til innkalling: samtale i barnets hjem .......................
10.4.7 Tilgang til opplysninger fra bekymringssamtalen 217
10.4.8 Kort om politiets adgang til å dele opplysninger fra bekymringssamtale med andre offentlige etater og med private ...
11.1 Oversikt over kapitlets innhold
11.2 Hovedtrekkene i den EMK-rettslige reguleringen ..............................
11.3 Formål det er tillatt å fremme gjennom inngrep i den personlige frihet ....
11.3.1 Skillet mellom frihetsberøvelse og frihetsbegrensning
11.3.2 Formål det er tillatt å fremme gjennom frihetsberøvelser
11.3.3 Formål det er tillatt å fremme gjennom frihetsbegrensninger ......
11.4 Formål det er tillatt å fremme gjennom inngrep i retten til privatliv .........
11.5 Formål det er tillatt å fremme gjennom inngrep i den private eiendomsrett
12.1 Inngrepshjemler og metoderegler
12.2 Generelt om politiets adgang til å bruke fysisk makt – politiloven § 6 fjerde ledd ............................................................................
12.2.1 Maktbegrepet i § 6 fjerde ledd ...........................................
12.2.2 Om behovet for å tolke § 6 fjerde ledd innskrenkende
12.2.3 Kravene om nødvendighet og forsvarlighet i § 6 fjerde ledd ........
12.3 Særlig om nødverge som rettsgrunnlag for lovlig bruk av fysisk makt .......
12.4 EMK-rettslige skranker for politiets bruk av fysisk makt
12.4.1 Generelt .....................................................................
12.4.3 Forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling – EMK art. 3 ..................................................
12.5 Ulike typer maktmidler .............................................................
Skytevåpen ..................................................................
12.5.2.1 Anskaffelse og oppbevaring ...................................
12.5.2.2 Bevæpning
12.5.2.2.1 Når bevæpning med skytevåpen kan finne sted ..................................................
12.5.2.2.2 Hvem som kan bevæpnes
12.5.2.2.3 Hvem som kan beslutte bevæpning ............
12.5.2.3 Bruk av skytevåpen .............................................
12.5.3 Slagvåpen
12.5.3.1 Utlevering og bæring av slagvåpen
12.5.3.2 Bruk av slagvåpen ............................................... 252
12.5.4 Pepperspray ................................................................. 253
12.5.4.1 Utlevering og bæring av pepperspray 253
12.5.4.2 Bruk av pepperspray ............................................ 253
12.5.5 Gassvåpen ................................................................... 253
12.5.6 Håndjern og annet bendsel 254
12.5.6.1 Utlevering, bæring og oppbevaring av håndjern og annet bendsel .................................................... 254
12.5.6.2 Bruk av håndjern 254
12.5.6.2.1 Politiinstruksen § 3-2 tredje ledd – generelt .. 254
12.5.6.2.2 «Under pågripelse», «under transport» og «truer med eller gjør seg skyldig i bruk av vold» 255
12.5.6.2.3 «Forsøker å påføre seg skade» og «for å hindre forspillelse av bevis» ...................... 256
12.5.6.2.4 Bruk av håndjern og forholdet til EMK art. 3 257
12.5.7 Patruljehund som maktmiddel
12.5.8 Arrestasjonsteknikker .....................................................
12.5.8.1 Generelt ..........................................................
12.5.8.2 Teknikker det undervises i på Politihøgskolen ..............
12.5.8.3 Særlig om «nødvergeteknikker»
12.5.8.4 Slag og spark .....................................................
12.5.8.5 Halsgrep («kyllinggrep») .......................................
12.5.8.6 Mageleie
12.5.8.7 Tildekking av hodet .............................................
12.5.8.8 Beinlås ............................................................
12.5.8.9 Andre teknikker
12.6 Dokumentasjon av maktbruk ......................................................
12.6.1 Generelt .....................................................................
12.6.2
12.7 Når grensene overskrides ...........................................................
12.7.1 Generelt om forholdet mellom ulovlig og straffbar maktanvendelse
12.7.2 Polititjenestens særlige karakter som ulovfestet straffrihetsgrunn og som tolkningsmoment ved anvendelse av straffeloven §§ 171–173
12.7.3 Straffbarhetsvurderingen etter straffeloven § 18 annet ledd, jf. første ledd ...................................................................
12.7.4 Ordensstraff for tjenesteforsømmelse
13.2 Metodikk: Hvordan løse ordensrettslige problemstillinger?
13.3 Et forslag til metode trinn for trinn ...............................................
13.3.1 Første trinn: Klargjør forutsetningene
Definer målet for oppdraget
13.3.2 Andre trinn: Velg aktuelle tiltak og drøft vilkårene for bruk av disse ..........................................................................
13.3.2.1 Velg ett eller flere tiltak som kan være aktuelle
13.3.2.2 Drøft om vilkårene i de aktuelle inngrepsbestemmelsene er oppfylt ..........................
13.3.3 Tredje trinn: Vurder kravene i politiloven § 6
13.3.3.1 Vurder nødvendighet etter politiloven § 6 ..................
13.3.3.2 Vurder forholdsmessighet etter politiloven § 6 ............
13.3.4 Fjerde trinn: Vurder andre problemstillinger hvis situasjonen eller oppgaven inviterer til det .................................................
13.3.4.1 Saklighet og god politiskikk ...................................
13.3.4.2 Særskilt vurdering av maktbruken
13.3.4.3 Vurder inngrep etter andre regelverk enn politiloven .....
13.3.4.4 Vurder aktuelle straffebestemmelser ........................
13.3.5 Femte trinn: Oppsummer og konkluder