HERLIG JULESTEMNING
FRA FEELGOODDRONNINGEN
JENNY COLGAN!
Originaltittel: MidnightattheChristmasBookshop
Copyright©JennyColgan,2023
FirstpublishedinGreatBritainbySphere,2023
PublishedintheNorwegianlanguagebyarrangementwithC&WAgency
Norskutgave©GyldendalNorskForlagAS,Oslo2025
PrintedinLithuania
Trykk/innbinding:ScandbookUAB,2025
Sats:Type-itAS,Trondheim2025
Papir:60gCreamy2,0
Bokenersattmed11/13,5pkt.Minion
Omslagsdesign:EmmaGraves/www.designstudioe.com
UtdragavRobertBurns’«Tamo’Shanter»,1790.GjendiktetavJohannesGjerdåker, sitertfra Gjendiktingar,DetNorskeSamlaget,2023.
UtdragavNeilGaiman: Coraline,2002avNeilGaiman.OversattavElinBrodinog HenningHagerup,Aschehoug2003. «Trio»avEdwinMorganersitertmedvennligtillatelsefraEdwinMorganTrustog gjendiktetavoversetteren.
Allepersoner,stederoghendelseridenneboken,bortsettfrademsomåpenbart tilhøreroffentligheten,erfiktive,ogenhverlikhetmedvirkeligepersoner,levende ellerdøde,errenetilfeldigheter.
OversetterHegeFrydenlundermedlemavNorskOversetterforening.
ISBN978-82-05-60533-6
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Utenuttrykkelig samtykkeereksemplarfremstillingbaretillattnårdeterhjemletilovelleravtalemed Kopinor(www.kopinor.no).Brukavheleellerdeleravutgivelsensominputellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilderellerannetinnhold, erikketillattutensærskiltavtale.
Gyldendalvektleggerbærekraftnårvivelgertrykketjenesterogpapir.Tagodtvare påboken,ogomduikkelengerskalhaden,gjenvinndenpåriktigmåte.
Sewww.gyldendal.no
Midnattijulebokhandelen Oversattfraengelskav
HegeFrydenlund,MNO
TilminkjæreMads Prolog Snøendaltestilleoglett.DenlasegpåfortaueneogpådegammeldagsesprossevindueneidesmåbutikkeneiVictoriaStreet iEdinburghogdekketaltmedetmykt,hvittlag.
Innebakrutenevardetluntogkoselig.Stearinlyseneblafret,detbrantiovnen,ogvarmenhindretvintereniåstikkede iskaldefingreneinnibokhandelen.Dempetlysdansetoppoverognedoverdepyntedebokhyllene,ogdetvaretvirvarav bøkeroveralt–delåihøyestablerogstotoidybdenpåalle hyller.Delovetfluktfrahverdagen:mysterier,eventyr,skattekartogfortellingerfragamledager,historieromtoskerog kongerogomheltedåder,sjørøvere,iskalderikerogverdenersomeksistererlangtoppeoverhustakene.Hervaraltsom trengtesforåsetteseggodttilretteforanovnen,innpakketiet varmtpledd,ogfortapesegienannenverden,likeluntoggodt beskyttetsomensjusoveromvinteren…
«KUTT!»
CarmenHoganstoogskulteutenforMcCrediesbokhandel. Solenskinte,ogsnøkanonenbråktenoeheltvanvittig.
«Detteerbaresåidiotisk»,sahuntilvenninnenIdra,som varvanskeligåimponere,ogsomvarkommetforåsepåog kanskjemøtenoenavdestorefilmstjernenesomhaddenedlattsegtilådeltaienliten,lokalfilmproduksjonsomdessuten skullegåretttilstrømming.
«Hvisjeghaddehattsåmyejulepyntibutikkenivirkeligheten,vardetingensomkunnefåtttakibøkene.Ogdeterbare idiotiske,støvete,falskebøker.Hvaerdetdegjørmedbutikken min?»
«Debetalerpengerforåfåværeder,deterdetdegjør.»
Carmenfnyste.«Ikke så myepenger.Ogdessutentaper jegdemfordidetikkeernoensomkommerinnogkjøper krimromaner.»
«Mentilgjengjeldtjenerdudeminnigjentiljul,nårdette blir denbutikken somermedi denfilmen.»
«Åja»,saCarmenoglysteopp.«Dettenktejegikke på.»
Noenavdeandrebutikkinnehaverneigaten–Bronagh fraheksebutikkenogBobbyfrajernvarehandelen–varogså kommetutforåkikke.
«Hvorforkunnedeikketattoppfilmenienjernvarehandel?»saBobbynedslått.«Detkunnejegvirkeligtrengt.»
CarmenlikteBobbyveldiggodt,såhunprøvdeåsidetpå enhyggeligmåte:«Deternokfordideterganskekultogsexy ogromantiskåværebokhandler,mensenmannsomselger koster…liksombareerenmannsomselgerkoster.»
«Ja»,snøftetIdrahånlig,«deterganskekultogsexyog romantiskåværebokhandlersålengemanikkeharnoeimot åsulteihjelogsoveikjellerentilsøsterensin.»
Carmenoverhørtedet.Bobbysåbarelitttristut.
«Jegselger trolldom»,saBronaghsurt.«Hvorforerikkedet umåteligsexy?»Ogsåkastethunpådelangerødelokkene. Bronaghvarfaktiskvirkeligsexy,omennnoeskremmende.
Carmenhaddeblanktsvarthår,etsøttrundtansiktogøyebrynsomfikkhennetilåsesintut.Iårenesløphaddehunog Idrabruktmangetimerpåågjørealtmuligmeddeøyebrynene,meningentinghaddefungertspesieltgodt,ognoeavdet
(somdadesatteinnekstrahår)fikkCarmentilågrøssenår huntenktetilbake.
«Kanskjeduhellerskullehaåpnetentrolldomsskole»,foresloCarmen.
Snøkanonengikkforfullmaskin,mendetvarenaldelesstrålendesommeriSkottland.Carmenvarimidlertidikke hundreprosentsikkerpåomalleturistenesomtrasketoppoverognedoverVictoriaStreetiførtdetsomvardetforeskrevneantrekketforetsommerbesøkiEdinburgh–nemlig langbukse,fleecejakkeogallværsjakkeogendaflereplaggav sammetypehengendeoverarmen–varudeltbegeistretfor denuventedehetebølgen.Overaltvardetsmåbarnsomrevav segluerogvotter,selvfølgeligmedunntakavdebarnasomvar filmstatister,ogsomsattunaturligstille,utkleddsomgatebarn påattenhundretallet.Carmenfikkdennoeukjærligetanken atdenelleveårgamleniesenhennes,Pippa,burdeværtmed. Hunvarveldiggodtilåsittestilleogseskremmendeut,som etbittelite,strengtspøkelse.
CarmenminnetsegselvpåatdetneppevarPippasskyldat hunienalderavtrettifortsattboddeisøsterenskjellerogvar nødttilålevemedbadeenderibadekaretpågrunnavantallet barn–firestykker–ihuset.
Boligmangelvaretrentteoretiskbegrep,reflektertehunlitt dystert,inntildetberørteenselv.Edinburghvarikkebareen dyrby–denvarabsurd,groteskdyr.Hunkunnelikegjerneha valgtåflyttetilBuckinghamPalace.Heldigvisvirketdetikke somomsøsterenhennes,Sofia,somakkuratnåhaddesvangerskapspermisjon,hadde altfor myeimotåhahenneboende ihuset.
«Okei»,saregissøren.Hanvarveldigliten,haddelanghestehale,smårundebrillerogvarkleddisvartfratopptiltå.Det kunnenestenvirkesomomhanhaddeskaffetsegetregissør-
kostymeienkostymebutikk.Carmenlurtepåomhanbrukte myepengerpååfåskjeggettrimmet.
Tilskuernebleumiddelbartjagetbortfrasperringenesom beskyttetområdetderfilmingenforegikk,ogsomvarirriterendeforallesomgjernevilletabildertilInstagramavden vakrebuedegatenmedalledefargerikebutikkfasadene–som omDiagonalallmenningenvarblittlevende–ogpirrendefor demsombarehaddelysttilåsedenlettereavdankedestjernen somspiltehovedrollenifilmen.
Denlettereavdankedefilmstjernen,LindStephens,kom akkuratdamarsjerendeinnpåsettet.Hanvarkleddiskotskrutetbukseogenstorgensersomsåutroligdyrut.Idrastakk frembrystet,bareforsikkerhetsskyld.
«Og action!»
Carmengreideikkeålaværeåsmile–det var spennende. Tiljulvillefilmenværeklartilstrømming,ogdakunneallese butikkenhennes!EllerstrengttattMr.McCrediesbutikk.Men Carmenvarsikkerpåatfilmselskapetikkevillevalgtålegge filmentilbokhandelenhvisikkehunhaddejobbetsåhardtfor åforvandledentilsåetherligstedåbesøke.
Denlillebokhandelenlåvedfotenavslottet,ietavde penesteområdeneienalleredeualminneligpenby.Denne delenavgamlebyenbuetsegoppoverognedoverigjenito nivåer–VictoriaStreetogWestBow–fradenstoreåpneplassenGrassmarket,derdetalltidhaddeværtmarkedogderdet nåogsåvarmangekafeerogbarerogfestglademennesker. Allerøversttronetslottet,høytogillevarslende,ogvirketlike overrasketsomalleandreoveratdetlåenkjempestormiddelalderborgpåtoppenavenforrevenutdøddvulkanmidtien modernestorby.
Hverkveldnårhunlåstebutikken,kikketCarmenopppå rekkenemedsmåvinduer.Hunvissteatdetfremdelesvar
kasernerderoppe,hvordetboddesoldater.Idaghaddesoldatenehovedsakeligseremonielleoppgaver,mendevarlikefullt soldater.Hunlikteåtenkepådemogatdegikkrundtpåsteinenederdethaddegåttsoldatersidenellevehundretallet–en bataljon,entrygghavnunderslottetsvindebro.Devardessutenutroligsexyideskotskrutetelueneogfeiendekiltene,spesielthvismansådemmarsjere.Noengangerkomdeinnom butikkenforåkjøpeenJackReacher-romanellerforåbeom rådtilhvilkebøkerdeskullegitilkonaogkjærestenhjemme.
BygningeneiVictoriaStreetvarforbundetmedGrassmarketviaWestBowogvidereopptilTheRoyalMileiflereforskjelligenivåer.Detvarikkealltidlikeenkeltåsihvilketnivå manbefantsegpå,menEdinburghvarsånn,somenbypået Escher-litografi.
DesmåbutikkenesombuetseglangsVictoriaStreet,var allemaltiforskjelligefarger,ogdetgjordedembareendamer sjarmerende.Itilleggtilheksebutikkenogjernvarehandelen vardetblantannetenherligforretningsomsolgtetweedklær, ogdenbledrevetavenmannsomvarsåfinavsegathan hetCrawfordtilfornavn.OgsåvardetselvfølgeligMcCredies bokhandel.DenhaddeværtpåkonkursensranddaCarmen dukketopplikeførjulåretføretteratstormagasinetderhun haddearbeidetinntilda,varblittlagtned.Hunhaddenølt medåpåtasegjobben,menpåetellerannetvishaddehun greidåfåbokhandelentilågårundt,selvomfremtidentil butikkenfortsattvarsværtuviss.
Ogdettemedfilmenvarenannenmåteåtjenelittpenger på,forfilmselskapetbetalteforåfåleiebutikklokalet.Summen varikkenoktilåbetaleallgjelden,menpengenevilleutentvil hjelpepåsituasjonen.Selvomfilmenvistefremnøyaktigdet bildetavSkottlandsomCarmenmisliktemest.
Denlittalderstegneskuespillerengikkinngjennomdøren,
somplingetdahanåpnetden–bortsettfraatnoenvarkommettilatdenvanligedørbjellenderesikkevarbranok,og derforsattdetnoengjemtbakdørenogplingetmedenannen bjelle.Filmproduksjonvarenmerkeligting,haddeCarmen kommettil.
«Hei»,saskuespilleren.
«Heipådeg,hvordanstårdettil?»sadensærdelesvakre skuespilleren,GenevieveBurr.Hunvarkleddikiltogskotskrutetelueogaltsomhørtetil,oghunhaddemasseskinnende blankthårsomumuligkunnehavokstpåbareettmenneske.
Carmenrynketpannen.Devarvelklaroverathunsnakket medveldigkraftigirskaksent?
«Ogvelkommentilvårtmystiske,magiskeland»,saLind.
«JegerpåjaktetterRobertBurns–førsteutgaven,naturligvis!»
«Naturligvis!Jegtrortilogmedatdetfortsatterlittjordfra pløyingenpåden!»
CarmenvarveldiggladforathunhaddesagttilMr.McCredieathanikkeskullekommenedoghørenoeavdette.
«Kunnedutenkedegenlitenwhiskymensduventer?»
Hunpektepåenflaskesomvarfullavnoesomåpenbartvar svakte.
«Detsierjegikkeneitil!»
IdraogCarmenkrympetsegogsåpåhverandre,ogCarmen gikketstykkenedovergatenforåringetilsøsteren,Sofia,som varpåferie.
«Dukunnehablittmedoss!»
«Mendetkunnejegikke,forfilmfolkeneerjoher.»
«Åja,hvordangårdet?»
«Hunsomjobberibokhandelenharakkuratspurtlorden omhanvilblimedogbesøkeLochNess-uhyret.Detligger åpenbartigangavstandfraEdinburgh.»
«Sådeterendokumentar,altså»,saSofia.«Jegliktedetfak-
tiskbedredadelagetfilmeromatalleiEdinburghdørav heroinoverdose.»
«Dessutenerikkeferielandmedbarnefamiliernoefor meg.»
«Hvamenerdumeddet?»saSofia.«Hvordankannoen mislikeferieland?»Hunskjøvforsiktigigjendørenmedfoten såCarmenikkeskullehørekrangelenFedericohaddemed Phoebe,åtteåringenderes,omtennisleksjoner.EtterPhoebes meningvardetdusteteåspilletennisfordiPippaheletidenslo henne.Pippavartreåreldre,ogdetgjordeikkesakenbedre athunsaathungjordedetforatPhoebeskullebliflinkere tilåspilletennis,akkuratsombrorentilAndyMurraygjorde hambedre,sådetvaregentligveldigsniltavhenne.Eric,som vanligvisvarenveldigblidbabysidenhannestenkonstant fikkmasseoppmerksomhet,protestertehøylyttmotåsittei sykkelsetetsitt.
«Fordidetbareerbla-bla-bla,hererdenherligefamilien vårutepåsykkeltur,erviikkefantastiskesomeruteogserpå trær?»saCarmen.
«Javel?»saSofialangsomt.«Jegskjønnerikkehelthvasom ergaltmeddet.»
«Altergaltmeddet!Hvordankomderederedit?»
«Vikjørte.»
«Derekjørteidenmegastorebilenderes!Ogdetgjordealle andreogså!Ogsåerdetbare,ååh,sepåoss,somsyklerbortoverdennenydeligeskogsstien,erdetikkeherlig.Mendeter bareforossfordivibetalerenmillionmilliarderfordet.Det ernemligikkeforfattigfolk,somernødttilåholdesegpåde forurensedeveiene.»
«Detkosterikkeenmillionmilliarder»,protesterteSofia, selvomdetfaktiskkosternøyaktigenmillionmilliardernåren familiepåseksskalpåferiemidtpåsommeren.
«Ogjegvedderpåatdeterfulltavblærete,selvgodefamilier der,akkuratsomdin.»
«Deterdetslettikke!»
«HvormangeguttersomheterHugoharderetruffetder? Jegtippernitti.»
«Carmen,hvadreierdettesegom?»
DetkunneikkeCarmenheltsvarepå.Såsnartjulepynten varblittsattopp–selvomdenikkevarekteogdetvarmidt påsommeren–oghunhaddesettsnøogskjerfoveralt,hadde minneneomforrigejulkommetstrømmendetilbake.
Førstedel Januar
Kapittel1 DetvarCarmensegenskyld.
FordetvaregentligikkeSpoons’skyld.Detvaregentligikke ikke hansskyldheller,tenkteCarmensenere,idenveldiglange periodenhungikkrundtoghaddedetheltelendigpågrunn avdet.
FørsteganghuntraffOke,sombleuttalt«Okei»,vardahan dukketoppibokhandelenførjul,altfortynnkleddivinterværet.Hanvarpostdoktormeddårligøkonomiogstoregrønne øyne.Hanvardendrolog,detvilsispesialistpåtrær,oghan lignetikkesålitepåettreselv.FraBrasilopprinneligogkveker –noesombetyddeathanikkefeiretjul–ogCarmenvarblitt viltforelsketiham.Hunhaddealdritruffetnoensomhamfør.
Devaretstortmysteriumforhverandre.Pådettidspunktet haddehanegentligværtpåveitilbaketilBrasil,mensåhadde hanbestemtsegforåbliiEdinburgh,barepågrunnavhenne, oghunvarblitthenrykt.
Såhaddeproblemenebegynt.
PåuniversitetetvardeblittsåbegeistretforatOkehaddebestemtsegforåbliværendeibyenathanhaddefåtttilbakedet
gamlerommetsittiMylnesCourt.MylnesCourtvarenvakkerseksetasjesbygningsomlåpåtoppenavTheMound,med fantastiskutsiktoverbyen.Bygningenblebygdisekstennitti, ogdensåhøyogruvendeutidag,menCarmenkunneknapt forestilleseghvordandenmåttehavirketdengangen,dafolk flestboddesammenmeddyrenesineilavebindingsverkshus, hvisdevarheldige.DetmåttehaværtsomåkommetilNew York.
Carmenhaddeværtsåspent,forhunhaddeoftegåttgjennombygningen–enavbyensmangetrappesmuggikktvers gjennomden–fraNewCollege-siden.Hunhaddetemmeligpatetisktilbraktmangemorgenermedågåtiljobbenden veien,menshunhaddedrømtomOkeoghåpetathuntilfeldigvisskullestøtepåhamitrappen.Detvarhelstdemorgenenehunhaddetattsegtidtilåvaskehåretogsminkeseg –ellerihvertfallsminketsegsåmyesomhunkunneuten atPhoebedukketoppvedvaskenhennesogbegynteåbruke sminkesakenepåsittegetansiktførSofiafikkhysteriskanfall ogprøvdeåskrubbedetbortigjen.
Ognåskullehunendeligfåkommeinnder!Okehadde klemthåndenhennesgjennomhansken,ogsåhaddehanfunnetfremenkomiskstornøkkelogførthenneopptrappentil denjernbeslåttehoveddøren.Deretterhaddedegåttgjennom noenkorridorerforbidenstoregammeldagsespisesalenmed langetrebenker.Carmen,somaldrihaddegåttpåuniversitetet,syntesdetsåutroligromantiskut.
Degikkoppitredjeetasje.Romtrehundreogfemlårett frem.
SåvidtCarmenkunneforstå,måttedetværeutsiktoverhele Edinburghfrarommet.HeldigeOke.
Hanbanketforsiktigpådøren.
«Romkameratenmin»,forklartehanCarmen,somnikket
forventningsfullt.Hunvarheltoverbevistomatromkameratenvillebliviltbegeistretforhenneogathanselvsagtville holdesegunnarommetmedjevnemellomrom.
Dørenblerevetopp.
«Oke!»lødengladstemme,ogenlav,bredmannmedskjegg –faktiskOkesrakemotsetning–sloarmenerundtdetsmale livettilOke.
«Dusajoatduforsvantforalltid,mann!Jegtroddedekom tilåprakkepåmegen,hvavetjeg,botanikerellernoe.»
«Jegerjoenslagsbotaniker!»saOke.«Duavskyralle mennesker.»
Spoonstrakkpåskuldrene.
«Jegavskyrogsåalle»,saCarmen.«Hei,forresten,jegheter Carmen.»
SpoonssåførstpåhenneogsåpåOke. «Hunergrei»,saOke.
«Hardereenregelomatjenterikkefårkommeinnpå rommet,ellernoesånt?»spurteCarmen.
«Ikkeen regel akkurat»,saSpoons.«Merenslags…enighet.»
Carmenkikketinnirommet.Detvarkvadratiskogveldig varmt,ogdetvarenmerkeligluktder,somikkeluktetsom Oke.Bøkerogpapirerlåstrøddutoverhelegulvet.
Oke,somvarenveldigpertentligmann,rynketpannen.
«Ærlig talt,Spoons.»
«Eh,unnskyld.Jegskalflyttedet.Detersuperoppdelther inne»,saSpoons.«Vanligvis.»
Oketokinndenlillekoffertensin,somtilsynelatendeinneholdtalthaneideheriverden.
«Hardunoenlevendeeksemplarerherinne?»spurtehan.
«Eh»,saSpoons,«Nei.Nestenheltsikkertikke.»
Hankunneikkesettmerskyldbetyngetut.
«Spoons! Detteharvisnakketomfør!Denstakkarenkan værehvorsomhelst!»
«Jegvetdet»,saSpoons.
«Veldigreddogurolig.»
«Jegvetdet.»
«Ogijulen!»
«Jegtrorikkehunvethvajuler.»
«Hvemer‘hun’,omjegtørspørre?»spurteCarmen.
SpoonsogOkeveksletblikk.
«Jegerherpetolog»,saSpoons.«Slangespesialist»,tilføyde handahansåCarmensforvirring,somstraksbleforvandlettil forferdelse.
Spoonsvarstortsettalltidhjemme,ogCarmenhaddeikke spesieltlysttilådratilbakedit,avopplagtetoalettårsaker.Og Okekunnenaturligvisikkeovernattehoshenne.Fordetførste varSofiadermedbabyentjuefiretimeridøgnet,ogCarmen fikksegikketilåsmuglehaminnnårbarnavarder.Dehadde ikkerådtilhotell,spesieltikkeiEdinburgh,butikkenvar utelukket,ogdetvarkuldegraderute.
Mendetvarikkebaredet.Detvirketikkesomomdetplaget Oke.Ikkedetminste.
Januarvarkaldogvinterlig,ogdenmånedensompleierå væreåretsmørkesteogtristeste,tilbraktedemedågårundt ibyenitimevis,armiarm,medkrusmedvarmsjokolade mellomhendene,ogblekjentmedhverandre.Deloogpratetoggikkaldritomfornoeåsnakkeommensdelærte merogmeromhverandresfremmedartedeogforunderlige verdener.
Detvarenvidunderligtid.Bortsettfrapåettpunkt.Detvir-
ketikkesomomOkehaddenoensomhelsthastmedåhasex medhenne.OgdetgjordeCarmenfullstendiggal.
Okehaddegrubletfælt.HanhaddealdritruffetnoensomCarmenfør.Hanhaddeselvfølgeligdatet,mendettevarannerledes.Ogdetgjordedetkomplisert.Hunvarskotsk,hunvarikke kveker,oghunkunneikkeetordportugisisk.Baretankenville drivemorenhanstilvanvidd(pådetteområdetvarOkeverkendenførsteellersistemannensomundervurdertesinegen morsromslighet).
Oghvaverrevar:Hanhaddeingentingåtilbyhenne.Han varipraksisfortsattstudent,selvomhantjentenoepååundervisevedsidenav.Detidligereforholdenehanshaddeofte værtsværtlidenskapelige–denhøye,kjekkemannenmeddet vennligevesenetvarveldigtiltrekkendepåenvisstypekvinnersomvarleiavumodnemenn–mendehaddeværtkortvarigeogoverfladiske,forhanhaddeuansettikketroddpå dempålangsikt.Forakademikerekandetlangsiktige–en karrieredermanblirværendepåettsted–oftevirkehelt uoppnåelig.
MendetvarnoeannetmedCarmen.Hanvissteikkehelt hvordanhanskullefåsagtdettilhenne,menhunfortjente… Okevarensmuleoverveldetavsineegnefølelser.Carmenvar overhodetikkedentypenhanhadderegnetmedathanville fallefor–verkennårdetgjaldtbakgrunnenellerpersonlighetenhennes–ogaltvarpåveiienretningsomvarheltannerledesennhanhaddeforventet.Timingen,geografien–ingen avdelenevardetminstepraktisk.
Menhanvissteénting:Hanmåttebehandlehennemedden størsterespekt,somendronning.Hanvarsikkerpåathun
gjernevillevente.Hankunnebeviseforhennehvorhøythan respektertehenne,visehenneatdettevarekte,noedebygde oppsammen,steinpåstein,dagfordag.Hankunnevisehenne hvorhøythansattehenne.
«Hansynessikkertjegerenstygg,tjukkpurke!»jamretCarmen.
Idralyttettålmodig.
Hunhaddebedretidnåsomdestorejulelunsjenepårestaurantenderhunvarsjef,varoverstått,selvomhunvurderte ålyveforCarmenoglatesomomdeikkevardet,hvisikke Carmensnartsluttetåklageogsytesåfæltoverdenåpenbart heltfantastiskekjæresten.OgCarmenvargodtilålyttenår detgjaldtIdrasegneromantiskeopplevelser,somfordetmeste involverteadvokatersomspistepårestaurantenforåprøveå sjekkehenneopp,ogsålapåsegflerekilopågrunnavden godematenhennesogderetterforsvantigjenforåbegynne medsyklingogisbading.Likevelvardettemmeligirriterende åhøreCarmenklageoverOke,fordetvarjoingentvilomat hanvarhøyogklokogsupersexy.Detvarakkuratsomomen venninneforeksempelskulleklageoveratøyevippenehennes varforlange,ellerathunikkevisstehvordanhunskullefå puppenetilåslutteåstruttesåveldig.
«Ja,detvarsikkertderforhanikkedrotilbaketil Brasil –fordihansynesduersåstygg»,saIdra.
«Menisåfallskjønnerjegingenting»,saCarmen.«Jeghar barelysttilåkastemegoverham.Erdetformyeåbeom?Det erakkuratsomåfåenjulegavemanikkefårlovtilåpakke opp.»
«Saduikkeathanvarreligiøs?»
«Hanblefødtinnienreligion.Detblejegogså.Ogdu.Det erikkeakkuratdetsammesomåværereligiøs.»
Idratrakkpåskuldrene.«Allereligionererjoikkelike.»
«Nei.Jegmenerbareathanikkepraktisererreligionensin.
Hangårihvertfallikkeiforsamlingshuset.»Hunrynketpannen.«Detvilsiathangjørdetkanskjenoenganger–forå hjelpetilmeddehjemløsesomkommerdit.»
Idrahimletmedøynene.«Ja,hanhøresvirkeligutsomen drittsekk»,sahuntørt.
«Menhanerikke megareligiøs.»
«Lyverhan?»
«Nei»,saCarmensørgmodig.
«Såhvasierhannårduspørhamomhvorforhanikkevil rullerundtisengehalmenmeddeg?»
«Rullerundtisengehalmen?Hvorgammelerduegentlig?»
Idrahimletmedøyneneigjen.«Ja,uttrykksmåterervirkelig detvesentligeher.»
«Hm»,saCarmen.«Jegharikkespurtham.»
«Hvorforikke?»
«Fordihanikkekanlyve!»saCarmenmensdetrasketgjennomsnøslapset.«Tenkomhansier‘Duerfortjukk’eller‘Jeg likerdegegentligikkesågodt’eller‘Jeghareneksotiskfetisjjeg ikkeerheltklartilåfortelledegom’eller‘Religionenminhar ødelagtforholdetmitttilsex’eller‘Jegeretbarnavnettpornogenerasjonen,ogmenneskeligintimiteterikkeaktueltfor meg’?»
HunogIdrasåskrekkslagnepåhverandre.
«Trordu–»
«Ikkesidetengang»,saCarmen.
«Menjegmener…hvahvishanerjomfru?»
Carmenlukketøynene.«Dasierjegbareatdeterjegogså –hankommerjouansettikketilåmerkeforskjell.»
VELKOMMEN TILBAKE TIL VERDENS
MEST SJARMERENDE BOKHANDEL!
Carmen har det ikke så greit. I bokhandelen spilles det inn en julefilm, og kaoset er komplett. Søsteren har kastet henne ut av huset, og mannen hun elsker, befinner seg tusenvis av mil unna. Det blir nok ingen gledelig jul.
Men da den eldre eieren av butikken kommer til Carmen med et helt spesielt juleønske, innser hun at hun må ta grep – og får en idé. Hun tror nemlig hun vet hvordan hun kan skaffe pengene som ikke bare vil hjelpe Mr. McCredie, men også redde bokhandelen fra tvangssalg. Fristen nærmer seg raskt, men med hjelp fra naboene, tantebarna og den distraherende kjekke barnevakten Rudi, kan det hende at Carmen likevel vil klare å skape litt magi denne julen også.
«Som en kopp kakao med bourbon: varm, søt og med en overraskende vri.»
THE TIMES
«Hvis jeg kunne leve inni en Jenny Colgan-roman, ville jeg vært evig lykkelig.»
JILL MANSELL
