sandseter • hagen • moser (red.)
kroppslighet
I BARNEHAGEN
pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse
kroppslighet i barnehagen
ellen beate hansen sandseter, trond løge hagen og thomas moser (red.)
kroppslighet i barnehagen
pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2018
1. utgave 2010
2. utgave 2014
3. utgave 2018
ISBN 978-82-05-51221-4
Omslagsillustrasjon: © Kristin Berg Johnsen
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Sats: have a book
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Opolgraf, Polen 2018
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Den første utgaven av Kroppslighet i barnehagen kom i 2010, som svar på savnet av et læreverk for barnehagelærerutdanningen som tok opp helhetlige perspektiver på fysisk aktivitet og helse i et sosialt miljø, og som var tilpasset endringen i studie- og vurderingsformer, ny barnehagelov, ny rammeplan for barnehagen samt ny nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og tilhørende nasjonale retningslinjer. 2. utgaven kom i 2013 og ble revidert i tråd med de seneste endringene i barnehageloven og rammeplanen for barnehagelærerutdanningen. Det ble også tilført et nytt kapittel om barns koordinative ferdigheter og utvikling. Denne 3. utgaven av Kroppslighet i barnehagen kommer som en følge av innføring av ny rammeplan for barnehagen fra 1. august 2017. Alle henvisninger til rammeplan og tilhørende tekst i boken er oppdatert, i tillegg til at flere referanser er byttet ut for å vise til nyere og mer oppdatert forskning. Boken har også fått en generell språklig bearbeiding.
Boken retter seg først og fremst mot barnehagelærerstudenter, men kan forhåpentligvis også tilføre personalet i barnehagen nye faglige perspektiver, forskningsbasert og relevant kunnskap om mange sider ved barns kroppslighet, fagdidaktisk inspirasjon og konkrete forslag om hvordan innhold og oppgaver kan tilrettelegges.
Kroppslighet i barnehagen omhandler aldersgruppen opp til seks år og bygger på aktuell forskningsbasert kunnskap om barn, barndom og barnehage i et flerfaglig perspektiv med utgangspunkt i pedagogikk, bevegelses- og idrettsvitenskap samt samfunns- og helsevitenskap. Flerfagligheten kommer først og fremst til uttrykk ved at boken forsøker å ivareta både biologiske og helsemessige, motoriske, psykologiske og sosiokulturelle aspekter ved barns kroppslighet. Boken gir kunnskap hovedsakelig innenfor fagområdene «barns utvikling, lek og læring» og «natur, helse og bevegelse», men også innenfor området «kunst, kultur og kreativitet».
Etter vår mening har barnehagelærerutdanningen i for stor grad vært preget av oppmerksomheten rundt helse, fitness, fysisk utvikling og motoriske ferdigheter. Dette er selvfølgelig svært viktige momenter for en kommende barnehagelærer, men det er på ingen måte tilstrekkelig for et helhetlig syn på barn.
Vi har ønsket å utvide det mer tradisjonelt kroppsøvingsfaglige perspektivet til en i større grad helhetlig forståelse av barnehagebarnet som en kroppslig og sanselig aktør i et sosialt fellesskap. For å understreke bokens ambisjon om å skrive seg tydelig inn i barnehagepedagogikken har begrepet kroppslighet blitt valgt. Barnehagepedagogikken bør etter vår mening alltid ha det kroppslige barnet i tankene, ikke bare i forbindelse med fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse, men som uttrykk for en helhetlig forståelse av barn for hele den pedagogiske virksomheten i barnehagen.
På denne bakgrunn har redaktørene gått bredt ut og samlet en gruppe forfattere som selv forsker og underviser i barnehagelærerutdanningen, eller som på andre måter er opptatt av temaer som er relevante for barnehagelærerprofesjonen. Denne boken er i så måte et forsøk på å ta hensyn til endringene i og rundt barnehagen knyttet til barns kroppslige væremåte i barnehagelærerutdanningen gjennom forskningsbasert kunnskapsformidling sammen med konkrete fagdidaktisk-metodiske vinklinger. Ut over fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse i barnehagen gjelder det å styrke en forståelse av barnehagen som en pedagogisk virksomhet med et helhetlig syn på barnet, noe som betyr å anerkjenne og forholde seg til barnet også som et kroppslig subjekt.
Boken består av fire deler, som til sammen omfatter 25 kapitler:
Del 1: Kropp og bevegelse – barns væremåte omhandler særlig kulturelle og psykososiale aspekter ved barns kroppslighet med tanke på barnehagen som institusjon for alle barn og personalet som den sentrale premissleverandøren for hvordan barn kan leve og erfare sin kroppslighet. Det tas utgangspunkt i kroppsligheten som et grunnleggende element for barnehagen som dannelsesinstitusjon og i bevegelse som forutsetning for barns meningsskaping. Opplevelse, spenningssøking og bevegelseslek presenteres og utdypes som sentrale kategorier i barnas hverdagsliv, før vi kommer inn på kroppen som et sosialt fenomen som både former og blir formet av fellesskapet.
Del 2: Kroppslig vekst og motorisk utvikling og læring formidler et teoretisk og empirisk begrunnet fundament for hvorfor og hvordan fysisk aktivitet bør være en viktig og naturlig del av barns hverdag, ved å ta opp sentrale emner omkring barns fysiske vekst og utvikling, motorikk og motorisk utvikling og læring, observasjon av barns motoriske forutsetninger samt betydningen av det fysiske utemiljøet. Barn med spesielle behov er et særlig viktig tema i forbindelse med kropp og bevegelse, og det blir tatt opp i to kapitler med vekt på motorisk usikre barn og barn med funksjonshemning.
Del 3: Barns bevegelseskompetanse – sosiale og helsemessige perspektiver belyser kropp og bevegelse i barnehagen i et bredere perspektiv rettet mot betydningen av barns bevegelseskompetanse, samfunn, kosthold og helse. Konsekvenser av samfunnsmessige endringer for barns oppvekst og utvikling av bevegelseskompetanse blir drøftet, og vi ser på hvordan denne kompetansen igjen har betydning for andre livsområder, særlig når barn har svekket motorikk. Kosthold og ernæring er nær knyttet til kropp og helse og bidrar derfor til en bred og helhetlig forståelse av kroppslighet i barnehagen.
Del 4: Fagdidaktisk arbeid med bevegelseslek i barnehagen er didaktisk-metodisk orientert og omhandler planlegging, tilrettelegging og vurdering av bevegelsesaktiviteter i ulike miljøer og til ulike årstider. Hovedvekten ligger her på bevegelseslek og på ulike typer aktivitetsmiljøer. Med dette begrepsvalget skal det framheves både et pedagogisk grunnsyn der barnet og barnets interesser og behov står i sentrum for personalets fagdidaktiske aktivitet, og et læringssyn som møter barn som aktører i sitt eget liv i barnehagen.
Vi håper at dette er blitt et læreverk som belyser barns kroppslighet i barnehagen på en praksisnær og samfunnsrelatert måte, samtidig som de teoretiske aspektene knyttet til fysisk aktivitet og helse kommer tydelig fram.
Trondheim og Tønsberg, juni 2018
Ellen Beate Hansen Sandseter, Trond Løge Hagen, Thomas Moser
Innhold
Kroppslighet og «sosialpedagogisk nyttetenking»
kapittel 6 fysisk vekst og modning
Greta Langlo Jagtøien og Kolbjørn Hansen
Biologisk utviklingsforløp
Kroppen er en helhet
Forandringsprosesser: vekst, utvikling og læring
Romorientering
Tilpasset kraftinnsats
Øye–hånd- og øye–fot-koordinasjon
Koordinative ferdigheter i et fagdidaktisk perspektiv i barnehagen
Observasjon og vurdering av barns motoriske utvikling
Planlegging av fysisk aktivitet og lek
kapittel 9 tidlig utvikling hos de minste barna i
kapittel 10 barn og bevegelse: læring gjennom landskap
Ingunn Fjørtoft
Definisjoner
Motorisk utvikling og læring
Utvikling og læring i en kontekst
Hvilken betydning har miljøet for utvikling og læring?
om «affordances»
Læringslandskap
Læringslandskap – en didaktisk modell
Barnehagens og barnehagelærerens ansvar og muligheter
Referanser
kapittel 11 motorisk usikre barn
Anne Berg
Sentrale begreper
årsaker til motorisk usikkerhet
Oppsummering
kapittel 12 funksjonshemmede barn og fysisk aktivitet i barnehagen – sosial deltakelse og inkludering
Borgunn Ytterhus
Feltarbeid i barnehagen med vekt på barn–barn-samhandling
En sosial forståelse av fysisk aktivitet
Hvem er funksjonshemmede barn, og hva vet vi om dem?
Internasjonale konvensjoner som gir økt beskyttelse av funksjonshemmede barn
Forskning om funksjonshemmede barn, fysisk aktivitet og deltakelse
Hva slags fysisk aktivitet er funksjonshemmede barn involvert i, når og hvordan?
Spontane, frie bevegelser
Sosial sammenlikning, kropp og prestasjon kommer inn
Planlagte og instruerte bevegelser
Trening i barnehagen
Damned if you do and damned if you don’t – de ansattes dilemma
Funksjonshemmede barn i barnehagen – sosial deltakelse og inkludering gjennom fysisk aktivitet � En oppsummering
Viktig for arbeidet i barnehagen
Referanser
kapittel 13 observasjon av barns motorikk
Anne Berg
Observasjon i barnehagen
Observasjonsmetoder i barnehagen
Hvorfor skal jeg observere?
Hva og hvem skal jeg observere?
Hvordan skal jeg observere?
Etiske vurderinger
Når forventes det at barnet mestrer ulike bevegelsesoppgaver?
Det første leveåret
Utvikling av bevegelsesferdigheter fra ett til seks år
Oppsummering
Viktig for arbeidet i barnehagen
Referanser
del 3 barns bevegelseskompetanse – sosiale og helsemessige perspektiver
kapittel 14 barn og fysisk aktivitet i et samfunnsperspektiv
Kari-Anne Jørgensen
Samfunnsmessige endringer og påvirkninger gir rammevilkår for fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet handler om muligheter for bevegelse
Samfunnsmessige rammer
bostruktur og bilbruk
Lek og fysisk aktivitet – skiftende tider, ulike muligheter
Barnehager – institusjoner for fysisk aktivitet?
Fysisk aktivitet i barnehagens nærmiljø
De minste barnehagebarnas muligheter for fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet og barnehagens sikkerhetsansvar
Biltrafikk og transport i barnehagen
Oppsummering
Viktig for arbeidet i barnehagen
Referanser
kapittel 15 allsidig bevegelseserfaring, fysisk
utfoldelse og bevegelsesglede
– hvorfor er motorisk kompetanse viktig for barn i barnehagen?
Monika Haga
Kropp, bevegelse, mat og helse
Motorisk kompetanse, fysisk aktivitet og fysisk form
Motorisk kompetanse og psykososial tilpasning
Skolefaglige utfordringer
Sosialt samspill og følelsesmessige forhold
Selvbilde, selvoppfatning og selvtillit
Avslutning
Viktig for arbeidet i barnehagen
Referanser
kapittel 16 måltider og kosthold
Charlotte Björk Ingul
Mat og helse
Kostholdsundersøkelser
Kostholdsundersøkelse blant fireåringer
Mat og måltider i barnehagen
Måltidssituasjonen, måltidsordningen, matvaner og matlyst
Forslag til måltider i en barnegruppe med tre- til seksåringer:
Barns medvirkning
Oppsummering
del 4 fagdidaktisk arbeid med bevegelseslek i barnehagen
kapittel 17 praktisk planlegging og tilrettelegging av bevegelseslek i barnehagen
Kathrine Bjørgen
Planlegging av fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse i barnehagen
Didaktiske prinsipper ved tilrettelegging av bevegelseslek
Hva og hvorfor i tilrettelegging av bevegelseslek
Hvilke metoder (hvordan) kan benyttes i tilrettelegging av bevegelseslek?
Metoder benyttet i tilrettelegging av bevegelseslek
Formidlende, meddelende («deduktiv») metode
18 bevegelseslek i innemiljø
Trond Løge Hagen og Ellen Beate Hansen Sandseter
Tid og sted for bevegelseslek
tilpasning og tilrettelegging
Innemiljøets muligheter
Bevegelseslek for alle
Innemiljøets invitasjon til bevegelseslek
Flerbruk av eksisterende rom i barnehagen
Tilpasning med fleksibelt inventar og utstyr
Barna som inspiratorer og medskapere
Praktiske eksempler
Det selvskapende barnet
Den barnlige dynamikk
Mangel på retning
Lidenskaplig
Konstruksjonslek med naturmaterialer
Natur- og friluftsbarnehager
Viktig for arbeidet i barnehagen
kapittel 21 barns bevegelseslek i snø og
Olav Bjarne Lysklett og Kathrine Bjørgen
Norsk ski- og skøytehistorie, kultur og tradisjon
Startopplæring på ski og skøyter
Valg av ski, staver og skotøy
Balanse, framdrift, sving start og stopp på ski og skøyter
Startopplæring på ski
Skileik
Startopplæring
Svømming og vanntilvenning i barnehage og
Årlig prøve, livredning i vann og hjerte- og lungeredning
Hvordan bør bassenget være?
Lekeutstyret kan være enkelt og rimelig
Vanntilvenning er å kunne dykke hodet under vann
Trinn 1: Holde pusten
Trinn 2: Første møte med vannet – å komme uti
Trinn 3: Trygghet krever ansiktet og hodet i vann
Trinn 4: Flyting skjer med hodet i vannet
Trinn 5: Å gli som en pil
Trinn 6: Å gli som en pil med beinspark – den første svømmearten
og sangleker
Referanser
kapittel 23 sikkerhet ved
Ellen Beate Hansen Sandseter og Trond Løge Hagen
Sikkerhet, risiko og skader ved bevegelseslek
om
Hvis ulykken er ute
Rommet – der vi beveger oss
kapittel 25 kreativ utfoldelse ute, gjennom
bevegelse og drama
Morten Sæther og Trond Løge Hagen
Fortelling, en kreativ arbeidsform i uterommet
Fra inntrykk til uttrykk
Barns medvirkning og kreative prosesser
Modell for kreativ prosess
Barns kultur i uterommet
Kreative voksne gir kreative barn – den gode modellen