KLASSELEDELSE
Praksis, teori og forskning
Terje Ogden
praksis, teori og forskning
terje ogden
klasseledelse
praksis, teori og forskning
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2012
1. utgave, 4. opplag 2018
ISBN 978-82-05-44420-1
Omslagsfoto: © Tim Pannell / Corbis / NTB Scanpix
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Layout: Laboremus Prepress AS Sats: Supernova
Brødtekst: Minion 10/14,5 pkt
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Opolgraf, Polen 2018
Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Å skrive en bok om klasseledelse er et vanskelig prosjekt, fordi temaet er sterkt koblet til diskusjonen om bråk og uro i skolen. Noen hevder at dette er et utbredt problem, mens andre mener at problemene overdrives, og at lærere og elever har funnet fornuftige måter å omgås hverandre på. Men selv om disiplin i skolen på mange måter har blitt et utdatert begrep, så er spørsmålet om «en rimelig grad av arbeidsro i undervisningen» evig aktuelt. Derfor denne boka som handler om «vanlige læreres problemer med vanlige elever» og hvordan de skal kunne lede skoleklasser på en måte som skaper et godt læringsmiljø.
Det handler om en vanskelig balansegang mellom struktur og frihet, eller mellom læreres behov for kontroll og elevenes ønsker om autonomi.
Denne balansen må lærere forsøke å finne ut av mens elever kommer og går, og mens skolen og samfunnet rundt endrer seg. Forventningene til lærere skifter når det gjelder hvordan de skal omgås elever, foresatte og kolleger, men også når det gjelder hvordan de skal undervise og organisere aktiviteter i klassen. Noen av prinsippene for god klasseledelse synes å ha en nesten universell karakter og er gyldige på tvers av skoleslag og klassetrinn.
Andre synes mer forbigående å være et resultat av pedagogiske eller ideologiske innfall og svingninger. Like viktig som å formulere prinsipper for klasseledelse er diskusjonen om når og hvordan disse skal anvendes av den enkelte lærer i en bestemt situasjon. En ender ofte opp med formuleringer
som «på den ene siden … og på den andre …», eller «… det kommer an på». På den ene siden kan en forvente «liv og leven» i klassen med en god porsjon uoppmerksomhet og privat kommunikasjon. På den andre siden forventes det at lærere skal kunne håndtere utfordringer knyttet til at elevene er uoppmerksomme, småsnakker, forstyrrer hverandre, avbryter læreren, kommer for sent eller bråker. Samtidig er det viktig å se hvordan lærestoffet påvirker elevenes atferd i skolen. Manglende relevans fører til sviktende motivasjon, uoppmerksomhet og lav innsats. Det hjelper lite hvor gode undervisnings- og lederferdigheter lærere har hvis elevene ikke forstår meningen med det de skal lære.
Hovedbudskapet i denne boka er at både god undervisning og kompetent klasseledelse bygger på de samme forutsetningene og har den samme målsettingen. Begge forutsetter gode lærer‒elev-relasjoner, og de har som felles mål at elever skal bli selvregulerende slik at de kan ta ansvar for sin egen læring og atferd i skolen. Det viktige spørsmålet er imidlertid hvordan en kommer dit, og hvilke virkemidler eller tiltak lærere kan og bør benytte seg av for å skape et godt læringsmiljø. I denne teksten er tiltakene samlet og organisert under prinsippet om lavest virksomme tiltaksnivå; at lærere i vanskelige situasjoner gjør så lite som mulig for å gjenopprette arbeidsro og få elevene tilbake på undervisningssporet. Og uansett hvilke forebyggende eller problemløsende tiltak lærere tar i bruk, så er det viktig at de bidrar til at elever utvikler sin sosiale kompetanse, opprettholder en positiv selvoppfatning og opparbeider interesse for fortsatt læring og skolegang.
Skolen møter store utfordringer i dagens utdanningssamfunn, selv om skolen antagelig aldri har vært så viktig for elevenes framtid og karriere som i dag. Karakterer fra grunnskolen og fullføring av videregående opplæring betyr mye for privat og yrkesmessig framgang. Samtidig har skolen fått konkurranse, og det er signaler som tyder på at den har blitt mindre enhetlig, og at det skapes nye læringsarenaer. Private initiativ og fritt skolevalg bidrar til at elever fordeler seg annerledes mellom skoler enn før, og begreper som individuell og akselerert læring formidler at noen på egen hånd skal kunne ta seg raskere gjennom skoleløpet enn andre. Skolen står også i fare for å lide samme skjebne som papiravisene: å bli utkonkur-
rert av digitale alternativer. Alternative læringsplattformer vokser fram, og stadig flere elever blir mindre avhengige av skolen for å skaffe seg kunnskaper og ferdigheter. En hel generasjon av barn har for eksempel lært seg tekstbehandling uten en times undervisning. Nye læringsverktøy vil i økende grad gjøre det mulig for barn og unge å lære på egen hånd.
I dette bildet må skolen vite å utnytte sine fortrinn som særlig handler om å utnytte klasserommet som sosial læringsarena. Læring er, når alt kommer til alt, et resultat av sosial interaksjon, og over tid lærer elever bedre sammen med andre enn alene. Videre må skolen kunne utnytte lærerne som ressurs, både faglig, undervisningsmessig og sosialt.
Min første artikkel om klasseledelse skrev jeg som en dobbeltartikkel iNorsk Skoleblad i 1984. Den het «Disiplinproblemene og læreren som klasseleder». Senere har temaet vært en gjenganger i de fleste av mine bøker, som Atferdspedagogikk i teori og praksis (1987), Kvalitetsbevissthet iskolen (1991), Sosial kompetanse og problematferd i skolen (2002 og 2009) og Kvalitetsskolen (2004). I disse bøkene har behandlingen av temaet vært begrenset til et kapittel, og jeg har lenge hatt et ønske å skrive noe mer utfyllende om teorier, forskning og praksis. Derfor har det vært en glede å ha en hel bok til disposisjon, hvor det har vært mulig å gå grundigere til verks og både se nærmere på interessante detaljer og på klasseledelse i det store bildet. Samtidig vil de som har lest mine tidligere bøker, dra kjensel på deler av innholdet, men jeg håper at det ikke forringer leseopplevelsen eller utbyttet av teksten.
Moss/Oslo, september 2012
Terje Ogden
Atferds- og læringsbasert klasseledelse
Evidens for atferdsbasert klasseledelse
Oppsummerende kommentar
Klasseledelse og klasseromsprosesser
Oppsummerende kommentar
økologi
Klasseledelse i et økologisk perspektiv
Aktiviteter, samarbeid og elevinvolvering
flyt og overganger
kapittel 4fra lærer- til elevsentrert klasseledelse
Klasseledelse og klassen
Betydningen av barns kontekst og relasjoner
En integrert og elevsentrert læreplan
«Positiv
Grunnlaget for «disiplin som virker»
Kontakt, kompetanse og kontroll
Forebygge, handle og finne løsninger
«Klassen som sosialt fellesskap»
«Klasseledelse som samarbeid og ledelse»
Fra det lærersentrerte til det elev- ogpersonsentrerteklasserommet
«Fra lydighet til fellesskap» – Kohnskritiskeperspektiv
av etablerte
Gamle løsninger i ny innpakning
Klasserommet som fellesskap
Fellesskap og problemløsning
Fra læring som overføring til læringsomkunnskapskonstruksjon
kommentar
kapittel 5forskning, utdanning og opplæring
Forskning om klasseledelse
Opplæringsprogrammer for klasseledelse
Klasseledelse i videregående skoler i Østfold
etterutdanningen
på klasseledelse
Na vn: Cathrine Graff Nyland– Elisabet Kobbevik Syversen–UnniBayJohansen (Greåker videregående skole)