Issuu

Tone

Merethe

Aasen

• Oscar Amundsen

INNOVASJON SOM KOLLEKTIV PRESTASJON

innovasjon som kollektiv prestasjon

tone

merethe aasen og oscar amundsen

innovasjon som kollektiv prestasjon

1.utgave, 2. opplag 2016 4. opplag 2020

ISBN 978-82-05-40955-2

Omslagsbilde: Nicolas Poussin (1594–1665): Blind Orion Searching for the Rising Sun (1658).

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk

Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt

Papir: 90g One Matt

Trykk: Dimograf, Polen 2020

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forord

Noen vil kanskje stusse over at vi bruker uttrykket kollektiv i tittelen på en bok av i dag. Samfunnet vi lever i, synes ikke orientert mot det kollektive, snarere mot enkeltindividet. Mange samfunnsforskere vil si at våre vestlige samfunn har blitt mer og mer gjennomsyret av individualisert kultur. Det er ﬂere fordeler med denne utviklingen; autoritetene har falt, samtidig som frihet og toleranse har rimelige vekstvilkår. Men så er det likevel sånn at et menneske fortsatt er svært avhengig av andre, for det er selvsagt ikke til å komme forbi at vi er i samfunn med hverandre.

En kjent ﬁgur fra vår egen barndom, Trond Viggo Torgersens Flode, sier det slik: «Det stemmer at jeg er helt alene. Helt alene – sammen med alle de andre.»1

Parallelt med økt individorientering i kulturen finner vi en sterkt stigende kompleksitet i samfunnet. Med kompleksitet mener vi at mye mer og mange flere påvirker hverandre enn tidligere, på tvers av mange typer grenser, og enten man ønsker det eller ikke. Det er denne utviklingen som aktualiserer bokens tittel, og dermed tanken om at de fleste prestasjoner i dag bygger på ulike former for samhandling og samvirke mellom menneskers aktiviteter. Til tross for økt fokus på betydningen av individet, stiller utviklingen fortsatt krav om at vi må gjøre ting sammen for å komme videre. Vi ser dette på de fleste områder; det isolerte geniet forblir isolert, og dermed uten større betydning. Oppfinneren med en lyspære over hodet, som Petter Smart, er likevel et seiglivet bilde. Også den som etter sigende stod bak det han har over hodet (altså lyspæren), Thomas

1Torgersen, T.V. (1985): Flode alene, Oslo: Cappelen.

Alva Edison, har ofte blitt framstilt som en enslig helt. Sannheten er snarere at Edison stod i spissen for en gruppe dyktige ingeniører. En annen historisk frontfigur, Isaac Newton, erkjente noe av dette med sin klassiske formulering i et brev til en kollega: «If I have seen a little further it is by standing on the shoulders of Giants», et utsagn som for øvrig har inspirert til bildet på bokens forside.2 I norsk hverdagsspråk bærer likevel begrepet innovasjon fortsatt med seg assosiasjoner til det heltemodige, oppfinnsomme enkeltindividet, eller entreprenøren. Et av denne bokens prosjekter er derfor å bidra til et mer nyansert bilde av det arbeidet man gir seg i kast med når man skal «gjøre» innovasjon. Innovasjon innebærer endring, og med den klangen ordet har fått i dag, vil de fleste mene at denne endringen vil være til det bedre. Vi som står bak denne boken ser imidlertid ikke på alle resultater av innovasjon som positive, og i alle fall ikke for alle. Hvis en fabrikk som produserer silisium finner fram til en ny prosess som gjør at de bruker mindre energi, er det positivt. Hvis en produsent av printere utvikler og integrerer funksjonalitet i sitt produkt som gjør at printeren slutter å virke etter et visst antall utskrevne sider, kan det oppfattes som smart av dem, men ikke av oss som var uheldige og kjøpte produktet. Innen medisinsk sektor har det skjedd innovasjon som har hatt stor betydning for mange mennesker, men det har det innen våpenindustrien også. Mens medisinsk utvikling har gitt mange et bedre liv, er det vanskelig å se at utviklingen av nye våpen har gjort det samme (selv om noen tjener mye penger og oppnår makt gjennom dette). Summa summarum kan man derfor si at innovasjon representerer noe nytt, men at oppfatningen av nytteverdi vil variere. Hensikten med denne boken er imidlertid ikke å drøfte etiske aspekter ved innovasjon, rett og slett fordi det ville blitt en annen bok. Denne boken handler derimot om hva innovasjon er, hvordan det skjer og kan påvirkes, og hvilke vilkår som kan støtte innovasjon. Boken handler om hvordan vi kan forstå fenomenet bedre ut fra forskningsbasert kunnskap, men også hvordan kunnskap om innovasjon blir til av seg selv. Dette er stoff nok for en bok, noen vil kanskje si mer enn nok. Vi innser da også at vi ikke kan rekke over absolutt alle mulige tilnærminger, teorier og tanker som etter hvert er produsert om temaet «innovasjon». Det har likevel vært vårt klare mål å belyse temaet fra mange vinkler, og vise bredden i

2Newton skal ha skrevet dette i et brev til Robert Hooke i februar 1676.

kunnskap på området innovasjon; vårt bidrag er å vise at det er mange aspekter, faktorer og fenomener som spiller sammen på veien mot innovasjon – derav betegnelsen kollektiv i bokens tittel.

Realiseringen av et bokprosjekt som dette avhenger av ﬂere enn forfatterne.

Vi vil takke våre arbeidsgivere NTNU Samfunnsforskning, Studio Apertura og Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap ved NTNU for mulighet til å arbeide med prosjektet. Mange kolleger er til inspirasjon i et slikt arbeid, mens andre har vært mer direkte involvert: Takk til forskningsleder Martin Gjelsvik ved IRIS og professor Per Morten Schieﬂoe ved NTNU for grundig lesning og innspill til forbedring av boka. Forskere er videre avhengige av at noen lar seg studere. Vi vil derfor gjerne takke de virksomhetene som har for vane å si ja til å møte oss, om det er i oppdragssammenheng eller i andre sammenhenger. Det er også betydningsfullt å ha et godt forlag i ryggen, som ordner med alt fra fagfellevurdering til layout og ﬁgurtegning. Takk til redaktørene Sven Barlinn og Birgit Skaldehaug for godt samarbeid. Til slutt vil vi ikke minst takke hverandre for et utmerket samarbeid i gjennomføringen av bokprosjektet!

Trondheim, mai 2011

Tone Merethe Aasen og Oscar Amundsen

Innhold

kapittel 1bokens tema og formål

Bakgrunn og hensikt med boken

kapittel 2innovasjonsforståelse speiler sin tid

Den første industrielle revolusjon

Den andre industrielle revolusjon

Den tredje industrielle revolusjon

En fjerde industriell revolusjon?

Innovasjon som forskningsfelt

Første generasjon innovasjonsmodell: Teknologifokusert forskning som driver

Andre generasjon innovasjonsmodell: Etterspørsel som driver

Tredje generasjon innovasjonsmodell: Koplete modeller

Fjerde generasjon innovasjonsmodell: Parallelle modeller

Interaktive, åpne modeller

Hva med framtidige modeller?

kapittel 3 definisjoner, typer og modeller for innovasjon

Definisjoner av innovasjon

Innovasjon skaper virkeligheter

Innovasjon representerer noe nytt

Innovasjon kan ha mange effekter

Innovasjon inneholder risiko

Innovasjon kan ta tid

Innovasjon er mer enn teknologiutvikling

Innovasjon innebærer endring i atferd

Innovasjon som prosess

Kunnskapsdimensjoner

Resultat

Nyhetsgrad

Innovasjonsprosesser

Konsekvenser av innovasjon

Kilder til innovasjon

Ny kunnskap

Etterspørsel

Funksjoner og roller

Latente behov

Rekombinasjon

Sjokk

Imitasjon

Inspirasjon

Innovasjon innebærer risiko

kapittel 4entreprenørskap

Entreprenørskap som kollektiv prosess

Betydningen av entreprenørskap

Fra idé til innovasjon

Hva med Norge?

Rammevilkår for oppstart

Kunne det, ville det, gjøre det?

Forskning og nyskaping

Kommersialisering fra forskning

Brød til meg eller brød til mange?

Entreprenørskap i etablerte virksomheter

Fokus på forretningsmuligheter

Strategier for bedriftsentreprenørskap

.59

.74

.76

.80

.81

.82

.84

.85

.86

.87

.91

del 2innovasjon i organisasjoner

kapittel 5forskning på innovasjon i organisasjoner

Temaer innen forskning på innovasjon i organisasjoner

Organisasjonsdesign

Kunnskap og læring

Organisatorisk endring og tilpasning

Forskningsfokus innen fagdisipliner varierer

Innovasjon som en organisatorisk reise – Van de Vens 12-trinnsmodell

Lederens oppgaver i innovasjonsreisen

Innovasjon i offentlig sektor

Noen kjennetegn ved offentlig sektor

Utvikling av offentlig sektor

Innovasjon og endring

kapittel 6tilnærminger til innovasjon

Disruptiv innovasjon

Kjennetegn ved disruptiv innovasjon

Utfordringer ved disruptiv innovasjon

Åpen innovasjon

Kjennetegn ved åpen innovasjon

Åpen forretningsmodell

Brukerdrevet innovasjon

Medarbeiderdrevet innovasjon

Forutsetninger for medarbeiderdrevet innovasjon

MDI og åpen innovasjon

Kontinuerlig innovasjon

Lean-innovasjon

Innovasjon i forretningsmodell, ledelse og arbeidsprosesser

Driftsinnovasjon

Forretningsmodellinnovasjon

Ledelsesinnovasjon

kapittel 7medvirkning og samarbeid for innovasjon

Effektive samarbeid

Samarbeid på tvers av organisatoriske grenser

Har samarbeid en pris?

Disiplinert samarbeid

Interaksjon for økt kunnskapsdeling

Samarbeid på tvers av geografiske grenser

Samarbeid på tvers av faggrenser

Medvirkning for innovasjon

Medvirkning i praksis: En liten historie om to bedrifter

Kunnskapsperspektiver på medvirkning

Ansattes kunnskap: Medarbeiderdrevet innovasjon

Kundens kunnskap: Brukerdrevet innovasjon

Eksterne aktørers kunnskap: Åpen innovasjon

Samhandling og design av arbeidsplassen

Ulike arbeidsformer

kapittel 8kultur og innovasjon

Hva er kultur?

Hva er organisasjonskultur?

Perspektiver på organisasjonskultur

Kultur for innovasjon

Organisasjonsklima

Organisasjonskultur og innovasjon

Resultater fra Norge

Normer som fremmer innovasjon i organisasjoner

Å endre kulturer

del 3ledelse av innovasjon

kapittel 9forskning på ledelse av innovasjon

Innovasjonsprosesser – hva skal man lede?

Forskningsperspektiver på innovasjonsledelse

kapittel 10lederrollen i praksis

Ledelse på tvers av organisatoriske grenser

Innovasjon som samspillet mellom mange ulike prosesser

Lønnsomhet på kort og lang sikt

Fra industriell til skapende arbeidsform

Improvisasjon

Måling av innovasjon

kapittel 11strategi: fra tanke til forretning

Strategier for innovasjon

Tilnærminger til innovasjonsstrategi

Differensiering, nøytralisering eller økt produktivitet?

Inkrementell eller radikal?

Å satse på disruptiv innovasjon

.198

.201

.207

Åpne forretningsmodeller

Hvilken type tilbud skal man utvikle – «front» eller «bakgrunn»?

Å profittere på innovasjonspotensial

Innovasjonspotensial og talentutvikling

kapittel 12globalisering og nasjonale strategier for innovasjon

Modeller for globalisering

Nasjonale innovasjonssystemer

Nasjonale rammebetingelser for innovasjon

Kreative regioner

Det offentlige som driver av innovasjon

Offentlig finansiering av innovasjon

del 4hvordan skapes kunnskap om innovasjon?

kapittel 13innovasjonsforskningen i perspektiv

Teoretiske bidrag og litteraturoversikter

Kvantitativ tilnærming

Kvalitativ tilnærming

Kontekst som kilde til variasjon i forskningsresultater

Betydningen av tid

Avkontekstualisering – rekontekstualisering

kapittel 14teoretiske retninger

Systemperspektiver

Prosessperspektiver

Kompleksitetsteori

Kompleksitetsvitenskapens begreper

Når kompleksitetstenkning møter organisatoriske prosesser

Å skille mellom perspektiver

kapittel 15innovasjon som komplekse responderende prosesser

Grunnleggende ideer i komplekse responderende prosesser

Å forstå innovasjon som komplekse respondere prosesser

Misforståelse som grunnlag for ny mening

Når kan man kjenne igjen innovasjon?

Diffus teknologi

Behovet for kontroll

Idealisering av innovasjon og kunnskapsutvikling

Seks påstander til refleksjon: Praktiske konsekvenser

litteratur

stikkord