hva spørreundersøkelser lærer oss om skjemakommunikasjon og datainnsamling
gustav haraldsen
hva spørreundersøkelser lærer oss om skjemakommunikasjon
og datainnsamling
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2025 1. utgave, 1. opplag 2025
ISBN 978-82-05-61336-2
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Layout: BØK Oslo AS
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10,5/15
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Mediehuset Andvord AS, Norge 2025
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6860, Pilestredet Park 0176 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
Forord
I 1999 skrev jeg boka Spørreskjemametodikk etter kokebokmetoden. Den beskrev hvordan man planlegger og gjennomfører en spørreskjemaundersøkelse. Boka jeg har skrevet nå, handler fortsatt om spørreskjemametodikk, men er annerledes fordi den først og fremst handler om hvordan du kan lage gode spørreskjema enten skjemaene skal brukes i spørreskjemaundersøkelser, til saksbehandling eller til å styre tekniske apparater. Jeg skriver fortsatt om utfordringene med å trekke utvalg og overtale de som er trukket ut til å delta i spørreskjemaundersøkelser, men ved å legge hovedvekten på spørsmålsutvikling og skjemautforming håper jeg at boka også kan være nyttig for de som lager spørreskjema for andre formål enn å gjennomføre spørreskjemaundersøkelser.
Jeg introduserer begrepet «skjemakommunikasjon» i første kapittel av boka for å framheve at å lage spørreskjema dreier seg om å etablere en dialog mellom den som spør og de som svarer. Digitaliseringen har også gjort det mulig å lage mer dynamiske og naturtro skjemadialoger enn tidligere. For å utnytte mulighetene teknologien gir, er det imidlertid avgjørende at spørsmål og svaralternativ tar hensyn til hvordan svarpersonene tenker og snakker om temaene vi spør om. Altfor mange av dagens skjema spør om uvante forhold på en uvant måte med standardiserte svaralternativ som skal gjøre det lettere for spørsmålsstilleren å sammenfatte svarene, men som gjør spørsmålene unødvendig vanskelige å besvare. I stedet bør spørsmålene og svaralternativene ligge så nær opptil svarpersonenes tenkemåte og dagligtale som mulig. Det er analytikeren som skal tilpasse seg svarpersonens virkelighetsforståelse, og ikke motsatt.
Da boka om spørreskjemametodikk kom ut for 25 år siden, var det mange av dem som jobbet med offisiell statistikk, som hevdet at spørreskjemaundersøkelser snart ville bli erstattet av data fra offentlige registre. Da jeg deltok i konferansen BigSurv18, om stordata, i Barcelona i 2018, var det mange som hevdet at nye datakilder ville
gjøre spørreskjemaundersøkelser overflødige. Men spørreskjemaundersøkelser finnes fortsatt, og de fleste av oss blir jevnlig kontaktet av meningsmålingsbyrå. Registrene vi snakket om for 25 år siden, er basert på data fra skjema vi fyller ut. Flere og flere hverdagsaktiviteter er også basert på skjemautfylling. Skal du søke om lån eller offentlige tjenester, må du fylle ut et skjema. Skal du handle i en nettbutikk, må du først søke etter rett butikk ved hjelp av et skjema. Og når du handler, må du registrere deg, oppgi kontaktinformasjon og betalingsmåte i et skjema. Handler du i en vanlig butikk, er det gjerne plassert en liten boks med et spørreskjema om hvor fornøyd du var med servicen ved utgangsdøra. Videre er bilen du kjører hjem i, utstyrt med «infotainment»-tjenester som styres av skjema. Tar du heller bussen, betaler du med en app, som er et lite skjema du har på mobilen. Og straks etter at du har kommet hjem, får du en e-post eller en sms-melding med et spørreskjema om hvor fornøyd du var med varene du kjøpte. Uten at vi tenker over det, har vi fått et skjemabasert samfunn. Jeg håper denne boka kan bidra til en mer kritisk innstilling til hva alle disse spørreskjemaene egentlig spør om og forteller, og forhåpentligvis også bidra til at det lages færre, men bedre skjema.
Jeg har kunnet skrive denne boka fordi Statistisk sentralbyrå alltid har gitt meg rom til faglig utvikling og gitt meg muligheten til å delta i et spennende, internasjonalt surveymetodisk fagmiljø. Boka er et forsøk på å samle trådene. Jeg har også fått god hjelp til skrivingen fra gode byråkollegaer. I den første fasen hjalp Dag Gravem, Kari-Anne Lund, Frode Berglund og Elisabeth Gulløy meg såpass i gang at det ikke var noen vei tilbake. Det betydde mer enn hva de selv kanskje tror. Da første utkast var ferdig, leste Bjørn-Are Holth, Magnar Lillegård og Øyvin Kleven det jeg hadde skrevet, og ga gode kommentarer tilbake.
Til slutt var det opp til meg selv å gå det siste stykket, som er langt, og som ble lenger enn hva jeg hadde tenkt meg på forhånd. Men redaksjonssjef i Gyldendal akademisk, Vibeke Høegh-Omdal, har møtt meg med en vennlig tålmodighet som har bidratt til at jeg har skrevet videre hver gang jeg har holdt på å gi opp. Samtidig har Sissel og Billie minnet meg på at det også finnes et liv utenfor skrivestua.
Når jeg nå er ferdig, dedikerer jeg boka til han som gikk bort og hun som kom til mens jeg skrev den. Til Einar og Ingrid.
Kongsvinger 10. april 2025 Gustav Haraldsen
