Elisabeth Gording Stang Nora Sveaass
HVA SKAL VI MED
MENNESKERETTIGHETER?
Betydningen av menneskerettigheter i helse- og sosialfaglig arbeid
2. UTGAVE
HVA SKAL VI MED MENNESKERETTIGHETER?
Elisabeth Gording Stang og Nora Sveaass
HVA SKAL VI MED
MENNESKERETTIGHETER?
Betydningen av menneskerettigheter
i helse- og sosialfaglig arbeid
2. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2025
1. utgave 2016
2. utgave, 1. opplag 2025
ISBN 978-82-05-53399-8
Omslagsdesign: Ellen Sjøwall
Layout: have a book
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10,5/13,5 pkt
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Mediehuset Andvord, Norge 2025
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6860, Pilestredet Park 0176 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir.
Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
Til Jan
Forord til 1. utgave
Ideen til denne boken ble til gjennom samtaler mellom forfatterne om undervisningsopplegget i menneskerettigheter på henholdsvis profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo og barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vi fant ut at vi begge savnet et bokverk som kunne dekke feltet på en god måte, som i sin form var tverrvitenskapelig, og som var skrevet til lesere innen helse og sosialfag. Vi ønsket en bok der konkrete eksempler på saker man kunne komme i kontakt med, ble løftet frem og belyst, i stedet for en bok som tok for seg konvensjonsartikler i kronologisk rekkefølge, slik juridiske lærebøker ofte gjør. Vi bestemte oss for å skrive den boken vi savnet, og søkte midler til prosjektet fra Norsk faglitterær forfatter og oversetterforenings faglitterære fond. Vi fikk støtte fra fondet våren 2013 og startet da arbeidet med boken – et arbeid som har vært utrolig inspirerende, utfordrende, hyggelig og lærerikt. Noe av det mest krevende har vært å finne frem til en struktur som passet. Vi valgte å la seks tematiske områder få «styre» strukturen og å bygge boken rundt disse: diskriminering, vold og seksuelle overgrep, barnevern, psykisk helsevern, flukt og asyl og menneskehandel. Nærhet til praksisfeltet ble en viktig motivasjon i arbeidet med boken, og vi håper at det kan øke muligheten for gjenkjennelse hos leseren.
Arbeidet med boken har foregått i en periode preget av dramatiske hendelser og endringer i verden. Det har minnet oss om hvor relevant menneskerettigheter er, og hvor viktig det er å følge med på det som skjer på menneskerettighetsfeltet. Men det har også gjort det vanskelig å bestemme hvor vidt boken skulle favne.
På den hjemlige arena er to sentrale menneskerettighetskonvensjoner blitt ratifisert mens vi har arbeidet med boken. Det gjelder FNkonvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne og tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen (se oversikt over konvensjonene s. 30). Nye overvåkningsmekanismer har også kommet på plass, nemlig Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse, etter at Norge ratifiserte tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen, og nyetablerte Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, som nå ligger direkte under Stortinget som en uavhengig instans. Ratifiseringen av konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne har fått mye oppmerksomhet, den kan få stor betydning for norsk praksis og lovbestemmelser og er særlig relevant for lesere av denne boken.
Grunnloven har markert sitt 200årsjubileum i denne perioden, og menneskerettighetene har fått et eget kapittel i den. Barns rettigheter har fått en egen bestemmelse i det nye grunnlovskapitlet. De Castbergske barnelover – likestillingen av barn født i og utenfor ekteskap – feiret 100 år i 2015.
Også Norge har fått erfare utfordringene med å ta imot store grupper av mennesker som søker beskyttelse, i den perioden boken har vært under arbeid. Konflikten i Syria har utløst den største flyktningkatastrofen etter den andre verdenskrig. Flere tusen mennesker har druknet i Middelhavet og Stillehavet i sin søken etter en trygg bredd. Verdens flyktningberedskap står i høyspenn, og i 2015 kom flere asylsøkere til Norge enn noen gang.
Disse hendelsene har konsekvenser for det daglige arbeidet innen helse og velferdsområdet. For eksempel utgjør det store antallet enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, en stor utfordring for barnevernet. Derfor er det både viktig og nødvendig at profesjonsutøvere i feltet har kunnskap om grunnleggende menneskerettigheter, og at kunnskapen formidles i en form som gjør den tilgjengelig og anvendbar.
Mange fortjener en takk for at denne boken ble virkelighet. Først og fremst Det faglitterære fond som har støttet oss med midler slik at vi kunne få frikjøpt skrivetid. Dernest har vi vært så heldige å kunne dra nytte av kloke og konstruktive innspill fra dyktige kolleger i dette forskningsfeltet på flere stadier i prosessen. Noen har gitt sine innspill i møtet hos Gyldendal i mai 2015, andre har lest og kommentert deler av manus i etterkant. En stor takk til alle dere – førsteamanuenser Julia KöhlerOlsen og Cecilie BasbergNeumann, HiOA, høgskolelektorene Sigrun Hoel og Marit Johansen, HiOA, folkerettsjurist Vigdis Vevstad, psykologspesialist/postdoktor ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Tonje Lossius Husum, psykolog/postdoktor ved Høgskolen i Lillehammer Kerstin Søderstrøm og fengselsleder/psykolog Hilde Lundeby, Bredtveit fengsel og sikringsanstalt. Vi takker også psykologistudent Reidar Jessen og barnevernstudentene Tine Victoria Trangsrud og Martine Theodorsen for fine innspill fra studentenes ståsted. En særlig takk til advokat Elisabeth Brodtkorb fra Kindem & Co, som har lest og kommentert hele manus. Videre vil vi takke Gyldendal Akademisk, ved redaktørene Ellen Aspelund og Gro Trude Gjestrud, for et flott og konstruktivt samarbeid.
Oslo 20.12.2015
Elisabeth Gording Stang Nora Sveaass
Forord til 2. utgave
Da arbeidet med revisjon av denne boken startet i 2019, var det ingen av oss som så for oss at det skulle ta mer enn fem år å oppdatere den. Pandemien satte sitt preg på 2020–2021, og det har skjedd store endringene på menneskerettsfeltet som sterkt berører helse og sosialfaglige profesjoner. For eksempel har Norge fra 2015 til 2025 hatt 75 saker om barnevern oppe i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), der Norge er blitt felt i 23 saker. Et forslag til en ny tverretatlig tvangsbegrensningslov er fremlagt, og lov om psykisk helsevern er endret, med skjerpet adgang til bruk av tvang. Et forslag om inkorporering i norsk lov av FNkonvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har vært på høring og skapt mye debatt. Norge har videre mottatt en rekke nye anbefalinger og merknader fra ulike overvåkingsorganer om forbedringspunkter i Norges arbeid med menneskerettigheter. At menneskerettighetene er under økende press i store deler av verden, også i Europa og USA, og at liberale demokratiske styreformer er truet, gjør ikke boken mindre relevant.
Norge har også styrket sin infrastruktur knyttet til nasjonale mekanismer for overvåking av menneskerettighetene: Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har hatt stor betydning i disse årene, ved å sette menneskerettslige tema på den politiske dagsordenen. NIM har for eksempel tatt opp spørsmål knyttet til behandlingen av alvorlig psykisk syke innsatte i norske fengsler, bruken av isolasjon, vilkårene for internerte personer på Trandum, urfolks menneskerettigheter og arbeid mot vold og overgrep. NIM har også utarbeidet en rekke rapporter om ulike tema, deltatt aktivt i høringsrunder, utviklet en digital plattforsm for merknader til Norge fra overvåkingsorganene og drevet informasjonsvirksomhet ut mot samfunnet. Sivilombudets forebyggende enhet mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling (SOM) har vært svært aktiv i disse årene og utviklet en omfattende praksis som er publisert i form av besøksrapporter fra ulike lukkede institusjoner. Dette har gitt oss et stort og viktig nytt materiale.
Den store «ekspansjonen» menneskerettighetene har hatt i disse årene, både nasjonalt og internasjonalt, er et gledelig fenomen, selv om det medførte et stort arbeid å oppdatere alle deler av boken. Godt over halvparten av boken måtte få ny tekst. I tillegg har vi valgt å skrive to nye kapitler: et nytt kapittel om sivilsamfunn og et om tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling.
Vi har valgt å beholde bokens hovedstruktur, ved at de første fem kapitlene danner en ramme om de neste syv temakapitlene. Denne rammen, der vi beskriver hele menneskerettssystemet, er en forutsetning for å kunne forstå temakapitlene fullt ut. Temakapitlene har også beholdt sin struktur fra første utgave, med innføring
i samfunnsfeltet, sakseksempel fra praksisfeltet, lovgivning, konvensjoner og en avsluttende drøfting.
Også i runde to er det flere som fortjener en stor takk: Vi vil takke Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening som gjennom Det faglitterære fond støttet et skriveopphold for oss i Sintra i Portugal våren 2023. Det ble avgjørende for å sparke i gang siste fase av skriveprosessen.
Tusen takk til advokat Elisabeth Brodtkorb som – på ny – har lest og kommentert hele manus. En stor takk også til Gyldendal og vår redaktør, Heidi Brynildsen Grande, for svært godt samarbeid og stor tålmodighet.
Vi ønsker å tilegne andreutgaven av boken til Jan Høyersten, Noras ektemann gjennom mange år, som gikk bort altfor tidlig våren 2024. Jan har selv viet store deler av sitt yrkesaktive liv til arbeidet for menneskerettigheter, særlig var han opptatt av de eldres rettigheter i samfunnet. Han har fulgt vårt bokprosjekt fra sidelinjen helt siden starten i 2013 og deltatt med kloke innspill, omsorgsfull kaffeskjenking og måltider under våre arbeidsseminarer på Modum og senest i Portugal våren 2023. Tusen takk, Jan.
Oslo 15.05.2025
Elisabeth Gording Stang Nora Sveaass
Innhold
konvensjon om rettighetene til mennesker
nedsatt funksjonsevne av 2006
KApITTEL
Nasjonalt nivå: Sivilombudets forebyggende enhet (SOM) og de andre ombudsordningene samt Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)