Finansregnskap kapittel 5

f

Kapittel 5

Egenkapital og utbytte 5.1 Egenkapitalen i aksjeselskaper I denne boka tar vi for oss noen av de reglene i lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 (aksjeloven, i det følgende forkortet til asl.) som er aktuelle for årsregnskapet. Egenkapitalen i aksjeselskaper, jf. asl. kapittel 3, består av

innskutt egenkapital •

aksjekapital

•

overkurs

opptjent egenkapital •

fond

•

annen egenkapital

Innskutt egenkapital Aksjekapitalen skal minst være kr 30 000, se asl. § 3-1. I boka Grunnleggende regnskap viste vi hvordan aksjekapitalen ble bokført i åpningsbalansen ved stiftelsen av selskapet.

Nytegning av aksjer Et aksjeselskap kan skaffe mer kapital ved å utvide aksjekapitalen. Vi kaller dette for aksjetegning. Nåværende aksjonærer har fortrinnsrett til å tegne nye aksjer, men de kan frasi seg denne retten. Ved nytegning øker aksjekapitalen med pålydende verdi av nye aksjer (pari verdi). En utvidelse av aksjekapitalen kalles også for en emisjon. Oppgjøret fra tegnerne kan skje i form av kontanter (kontantemisjon) eller ting. Tinginnskuddet kan være driftsmidler som maskiner, transportmidler eller bygninger. Oppgjøret kan også skje ved at tegnerne ettergir lån. Lånene omdannes til egenkapital i selskapet. Overkurs oppstår i de tilfellene der aksjonærene skyter inn mer enn pålydende verdi av aksjene. Overkursen føres på konto 2020 Overkurs Etter en lovendring i asl. som trådte i kraft 1. juli 2013, er dette ikke lenger et bundet fond. Det betyr at selskapet kan benytte denne kapitalen med like stor frihet som annen egenkapital. Balansen til Nanoteknikk AS viser følgende egenkapital per 1.1.x1: Aksjekapital (5 000 aksjer à kr 100) Annen egenkapital

500 000 480 000