Kapittel 1
Tanker om samhandling Lars Lien og Tore Willy Lie
Sammen lykkes vi best
Det nevnes ofte i ulike sammenhenger at hjelpeapparatet må jobbe sammen på tvers av nivåer og tjenester for å få til et reelt, virksomt tilbud for personer med samtidig rus og psykisk lidelse. «Integrert», «helhetlig» og «samhandling» er ord som gjerne går igjen i normerende beskrivelser fra offentlige myndigheter for hvordan det forventes at hjelpeapparatet skal jobbe. Det handler blant annet om å ha en felles forståelse, oppgavefordeling, nå felles mål, og utføre oppgavene på en koordinert måte. Men hva betyr dette i praksis? Hva er problemet rundt samhandling og helhetlig tilnærming? Er det egentlig et problem, i så fall for hvem? Hvor og hvorfor svikter det? La oss se nærmere på dette med to kasuistikker som utgangspunkt: Per (27 år) har et betydelig rusmiddelproblem med bruk av flere ulike rusmidler, hvor alkohol og cannabis er det han bruker mest. I tillegg har han hatt flere episoder hvor han vurderes å ha vært psykotisk med maniske trekk. Han bor alene i en leilighet i en mindre by og ønsker minst mulig hjelp fra kommunen. Når han blir psykotisk, bråker han slik at naboene varsler politiet. Han blir sendt til legevakten hvor vakthavende lege legger pasienten inn med tvang på nærmeste akuttpsykiatriske sengepost. Per blir værende fem dager på sykehuset og forlanger seg utskrevet når de psykotiske symptomene avtar og overlegen på avdelingen har erklært at han er samtykkekompetent. Det sendes ingen meldinger til kommunen mens han er innlagt, og det tas heller ikke initiativ fra noen til opprettelse av en individuell plan, selv om dette er den tredje innleggelsen i løpet av det siste året. Oppsummering av diagnose og behandling kommer i en epikrise til fastlegen, som ikke har sett pasienten på tre år. De diagnostiske vurderingene er rusutløst psykose, tentativt bipolar lidelse eller schizofreni i utvikling. Det sendes så en henvisning til DPS med ønske om videre oppfølging av pasientens alvorlige rusproblematikk og vurdering av det som kan være alvorlige primære psykiske lidelser. Per møter ikke opp til avtalt time, og etter en purring fjernes han fra prioriteringslisten til TSB. Per har fått tilbud om å bo i en kommunal bolig, men kommunen har ikke tilstrekkelig med ressurser til oppfølging i boligen som ligger sammen med andre kommunale boliger i et
