Tiltak mot vold og aggresjon i skolen, 3. utgave (9788245049800) by Fagbokforlaget

Tiltak mot vold og aggresjon i skolen

3. utgave

Lisa Øien

Ole Greger Lillevik

Tiltak mot vold og aggresjon i skolen

3.utgave

Forord

Vold og trusler mot ansatte i skolen er et alvorlig, men underbelyst samfunnsproblem. Selv om de aller fleste elever ikke utøver vold, rapporterer ansatte på mange skoler at de opplever vold, som slag, spark, biting og trusler. Grov språkbruk og annen trakassering er også et stort problem (Samuelsen og Borg, 2025).

I denne boka tar vi for oss utfordringen med vold fra elever rettet mot andre elever eller ansatte, og gir

• kunnskap om trusler og vold som fenomen

• evne til å vurdere og iverksette tiltak i skolen som sikrer at ansatte og elever i minst mulig grad utsettes for trusler og vold

• evne til å iverksette systematiske tiltak som sikrer tilstrekkelig opplæring og vedlikehold av ferdigheter i å forebygge og håndtere trusler og vold i skolen

• evne til å iverksette systematiske tiltak som sikrer at elever og arbeidstakere får nødvendig oppfølging etter episoder med trusler og vold i skolen

• evne til å iverksette systematiske tiltak for å melde, registrere og følge opp episoder med trusler og vold i skolen

• kunnskap om muligheter og begrensninger i opplæringsloven når det gjelder fysisk inngripen

Etter hvert kapittel finner du arbeidsoppgaver som kan brukes i profesjonsfellesskapet. Disse er et godt utgangspunkt for en eller to fagdager om trusler og vold i skolen. Oppgavene kan også brukes på lærermøter over tid. Bakerst i boka finnes sjekklister til bruk ved trusler og i voldssituasjoner. Ved å lese boka og arbeide med oppgavene får du et solid grunnlag for å utarbeide konkrete tiltaksplaner mot vold i skolen.

Lisa Øien og Ole Greger Lillevik

Innhold Innledning 9

Vold og aggresjon som fenomen 10

Hva er vold i skolen? 11

Ulike former for vold 13

Utfordrende atferd eller utfordrende følelser? 16

Avmakt som grunnleggende årsak til vold 16

Avmakt og aggresjon hos barn og ungdom 17

Traumer 18

Normale utviklingskriser 19

Redusert evne til å forstå eller gjøre seg forstått 19

Akutte kriser 19

Omsorgssvikt 20

Sosial situasjon (skole/fritid) 20

Fysiske eller psykiske plager 20

Barn med nedsatt impulskontroll 21

Beskyttelsesfaktorer 22

Individrelaterte beskyttelsesfaktorer 22

Nettverksrelaterte beskyttelsesfaktorer 22

Skolerelaterte beskyttelsesfaktorer 22

Mobbing og vold 23

Forebygging av vold og utagerende atferd 26

Grunnprinsipper i forebygging 27

Bygg relasjon 27

Vurder situasjonen 27

Håndter aggresjon 27

Lederens ansvar 28

Etabler felles forståelse og holdning 29

Kommuniser nulltoleranse 30

Lag tiltaksplan mot vold i skolen 30

Legg til rette for en åpen og trygg lærergruppe 32

Opplæring i å håndtere vanskelige situasjoner 33

Skap anerkjennende holdninger 33

Personlig kompetanse 34

Jobb med holdninger og trygghet 35

Skap positive grunnstrukturer i skolehverdagen 35

Forebyggende pedagogiske opplegg 36

Involver elevene i arbeidet mot vold 38

Fysiske miljøfaktorer 38

Skole–hjemsamarbeid mot vold 39

Rektor/ledelse 40

Lærer i møte med foreldregruppa 40

Lærer i møte med den enkelte forelder 40

Samarbeid med politiet 41

Vær oppmerksom på særlige risikoforhold 41

Tidligere voldsatferd 41

Aktuell frustrasjon hos en elev 42

Aktuell trusselsituasjon 42

Håndtering av aggresjon og fysisk vold 46

Dynamikk i aggresjonsoppbyggingen 47

Håndtering av aggresjon i ulike faser av aggresjonsoppbyggingen 49

Miljøsensitivitet 49

Valgveiledning og aggresjonsdempende kommunikasjon 51

Fysisk inngripen for å stoppe volden 54

Ansattes mulighet til å gripe inn fysisk mot elever 56

Prinsippet om minst inngripende tiltak 59

Allment akseptert omsorg 60

Krav om melding og dokumentasjon ved fysisk inngripen 61

Opplæringsloven og forholdet til helse og omsorgstjenesteloven 63

Grunnleggende prinsipper for beskyttelse og frigjøring 63

Trygg og defensiv avstand 64

Grunnleggende beskyttende posisjon 65

Grunnleggende hodebeskyttelse 67

Beskyttelse ved slag 68

Beskyttelse ved spark 70

Holding i armer, frigjøring 72

Holding i armer bakfra, frigjøring 74

Holding i klær eller krage, beskyttelse og frigjøring 76

Lugging, beskyttelse og frigjøring 80

Frigjøring, kvelertak (forfra og bakfra) 82

Aktiv beskyttende holding 86

Aktiv beskyttende holding ved moderat motstand 86

Aktiv beskyttende holding ved sterk motstand 87

Aktiv beskyttende holding ved meget sterk / farlig motstand 87

Aktiv beskyttende holding av mindre barn 88

Hjelp ved påkledning 89

Oppfølging og etterarbeid 92

Normalreaksjoner etter vold 93

Oppfølging av ansatte 95

Oppfølging samme dag 96

Psykologisk førstehjelp 96

Samling av lærerkollegiet 97

Oppfølging den første uka 97

Oppfølging av voldsutsatt lærer 98

Støttesamtaler med ansatte 98

Psykologisk debrifing 98

Fakta 99

Tanker og refleksjon 99

Sanseinntrykk 99

Reaksjoner 99

Undervisning og råd 100

Avslutning 100

Oppfølging de kommende uker og måneder 100

Langsiktige individuelle tiltak 100

Kollegastøtte 101

Oppfølging av voldsutsatte elever 102

Oppfølging samme dag 102

Oppfølging den første uka 104

Gruppesamtale med elevene 104

Oppfølging de kommende uker og måneder 105

Individuelle tiltak 105

Selvmordstanker 105

Pedagogisk tilrettelegging 106

Oppfølging av elev som har utført vold 107

Samtale med voldsutøver første dag 107

Oppfølgingssamtaler og situasjonsvalidering 108

Flytting av elev til annen skole 110

Vurder melding til barnevernet 110

Administrative oppgaver etter voldsepisoder 111

Rutiner for registrering og melding 111

Registrere personskader 111

Avviksrapportering 112

Varsel om alvorlig skade 112

Vurder politianmeldelse 113

Skademelding til NAV 114

Send skademelding til skoleeiers forsikringsselskap 115

Håndtering av media 115

Vedlegg

Sjekklister ved vold og trusselsituasjoner 119

Sjekkliste for håndtering av vold i skolen (samme dag) 119

Sjekkliste for rektor etter voldssituasjoner 120

Sjekkliste for verneombud 121

Huskeliste for voldsutsatt lærer 121

Litteratur 123

Stikkord 129

Om forfatterne 131

Innledning

Trusler og vold fremstår som et økende problem i den norske skolen. Hele 80 prosent av skoleledere i grunnskolen rapporterer om voldshendelser i løpet av det siste året. Dette viser at vold i skolen er et omfattende problem som i stor grad påvirker både læringsmiljøet og arbeidshverdagen til de ansatte. Den samlede belastningen som følger av slike hendelser beskrives som betydelig, og mange ansatte opplever at det går ut over både trivsel og trygghet på arbeidsplassen. Erfaringer fra skolene viser også at elever med behov for særskilt tilrettelegging ofte er involvert i situasjoner som utvikler seg til vold (NIFUrapport, 2025).

Det er ikke bare lærere som utsettes for trusler og vold fra elever. Kanskje det største problemet knytter seg til det som foregår i klassemiljøet, elever imellom. Realiteten som rapporteres fra lærere over hele landet, er at samtidig som volden øker i omfang, ser man en tendens til at den blir stadig mer brutal. Slag, spark og kasting av gjenstander er ikke uvanlig. Uansett omfang er trusler og vold en del av skolehverdagen for altfor mange, og for den enkelte er belastningen ved å stå i dette stor. For noen vil den være direkte ødeleggende for både yrkesliv og livet ellers.

For å sikre gode tiltak mot trusler og vold skal den enkelte skole ha utarbeidet en plan for å håndtere og forebygge trusler og vold. En slik plan skal inneholde skriftlige rutiner og instrukser for hvilke tiltak som skal iverksettes i ulike situasjoner. I tillegg må de ansatte få nødvendig opplæring og trening i å forebygge og håndtere trusler og vold.

1 Vold og aggresjon som fenomen

I dette kapittelet skal vi se nærmere på vold som fenomen. Hva er vold, og hvordan kan vi forstå vold? Avmakt brukes her som en grunnleggende årsaksforklaring til aggresjon og vold. Det redegjøres for ulike faktorer som kan skape avmakt hos barn og ungdom. Forholdet mellom avmakt, impulskontroll, beskyt telsesfaktorer og vold tas opp som tema. Vi ser på mobbing og vold som både like og ulike fenomener.

Hva er vold i skolen?

Vold som begrep og fenomen er mangfoldig. Ordet vold stammer fra det norrøne ordet «vald». Vold omfatter både å ha noen i sin makt, det å kontrollere noen og bruk av fysisk makt. Den enkleste måten å definere vold på er å avgrense den til fysiske voldshandlinger. Et eksempel på dette kan være å si at vold er bruk av fysisk makt for å skade et annet menneske. De fleste vil nok mene at vold omfatter mer enn bruk av fysisk makt, og da blir en slik definisjon for snever. Vold handler også om å kontrollere noen eller å «ha noen i sin makt».

Man kan også velge å forstå vold ut fra et juridisk perspektiv. I strafferettslig forstand betegnes vold som kroppsfornærmelse, kroppskrenkelse eller kroppsbeskadigelse. I tillegg er det straffbart å komme med trusler om å gjennomføre handlinger som i henhold til straffeloven ville medført mer enn seks måneder fengsel. Når man skal forstå vold i skolen, vil det være hensiktsmessig også å vektlegge andre handlinger enn de som forstås som straffbar vold. Arbeidstilsynet har laget en definisjon som skal favne hva trusler og vold er på arbeidsplassen:

• «Vold og trusler» er hendelser hvor arbeidstakere blir fysisk eller verbalt angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære.

• «Trussel» er et verbalt angrep eller handling som tar sikte på å skade eller skremme en person.

• «Vold» er enhver handling som har til hensikt å føre til fysisk eller psykisk skade på en person. Det inkluderer også hendelser der den

som skader en annen person, ikke er klar over eller vurderer konsekvensene av handlingen sin – for eksempel på grunn av rus, psykisk/somatisk sykdom, mental og emosjonell tilstand eller liknende.

• «Til hensikt» er i denne definisjonen brukt for å skille handlingen fra rene uhell som også kan føre til liknende skader. Det kan også defineres som vold når arbeidstakere opplever utagerende handlinger hvor det utøves stort skadeverk på inventar og utstyr (Arbeidstilsynet, 2025a).

Denne forståelsen av trusler og vold retter oppmerksomheten mot hvilke objektive handlinger voldsutøver gjennomfører, som utskjelling, uønsket seksuell oppmerksomhet eller angrep. Handlingene avgrenses til vold mot ansatte. Definisjonen kan imidlertid bli for smal når en skal forstå voldens mange uttrykk i skolen.

Psykolog Per Isdal har utviklet en definisjon som tar utgangspunkt i at vold utøves med en kontrollerende hensikt. Volden forstås som en handling som styrer en annen person. Han sier:

Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil (Isdal, 2000).

Isdals definisjon representerer et perspektiv på vold som tar inn over seg at vold er mer enn fysisk maktmisbruk. Her forstås vold som alle handlinger som skader, smerter, skremmer eller krenker. Det er ikke den objektive handlingen og konsekvensene som blir definisjonskriteriet, men offerets subjektive «skadeopplevelse» og hvordan offeret opplever at volden kontrollerer den frie vilje. Definisjonen er svært vid og kan kritiseres for at den subjektive opplevelsen vektlegges for mye. Et barn kan for eksempel føle det krenkende å ikke få lov av mamma å gå ut og leke, men i stedet må sitte inne og gjøre lekser. Mor har behov for å ta kontroll på barnets unnasluntring den siste uka, mens barnet føler seg krenket. Vi kan selvfølgelig ikke se dette som vold, selv om det strengt tatt kan sies å falle innenfor Isdals definisjon.

Når vi skal definere vold i skolen, har vi valgt å ta utgangspunkt i Isdals subjektive skadekriterier og Arbeidstilsynets definisjon på trusler og v old på arbeidsplassen. De påpeker blant annet at vold innebærer en faktisk eller antydet trussel mot personens sikkerhet, helse eller velvære. Vold i skolen kan også omfatte vold fra lærer mot elev (McManus, 1995; Sandsleth og Foldvik, 2000). I denne boka ser vi på utfordringen med vold fra elever rettet mot andre elever eller ansatte.

Det er viktig at den enkelte skole utvikler en forståelse av vold som gir mening og er nyttig for den konteksten den skal anvendes i. Hvor grensen går for hva man vil kalle vold i konkrete situasjoner, må diskuteres i kollegiet.

Dette vil bli nærmere utdypet i kapittel 2.

Ulike former for vold

Vold kan komme til uttrykk på forskjellig vis, og det er vanlig å dele vold inn i undergrupper. Undergruppene favner ulike former for truende og krenkende handlinger.

Fysisk vold er ofte det første vi tenker på når vi hører ordet vold. Den fysiske volden er den volden som rettes direkte mot en annen person. Det innebærer fysisk bruk av makt som oppleves truende, skremmende, krenkende eller smertende. Maktutøvelsen kan for eksempel vise seg som at noen dytter, rister, river i klær, klorer, spytter, biter, kaster gjenstander mot noen, slår, sparker, tar kvelertak, vrir noens arm, holder noen opp mot en vegg, legger noen i bakken, holder noen fast eller bruker slag , stikk eller skytevåpen. Denne volden er lett synlig og kan forårsake både psykiske og fysiske skader.

Figur 1 Ulike former for vold

Fysisk vold Psykisk vold Materiell vold Seksuell vold

Latent vold (mulighet for vold)

Arbeidsoppgaver

Gruppeoppgave 1

Tidsbruk: 90–120 minutter (avhengig av gruppestørrelse).

Hensikt: Starte en bevisstgjøringsprosess når det gjelder trusler og vold i skolen. Skape mer trygghet og åpenhet for å snakke om trusler og v old som et arbeidsmiljøproblem for de ansatte. Skape mer trygghet og åpenhet for å snakke om trusler og vold som et læringsmiljøproblem for elevene. Skape bevisstgjøring om hvordan det er på vår skole.

Framgangsmåte: Gå sammen i grupper på tre–fem ansatte. Gruppa skal diskutere og reflektere sammen om de spørsmålene/temaene som presenteres. Bruk god tid på hvert spørsmål. Det er viktig at alle i gruppa får dele sine egne meninger, tanker og erfaringer. Etter at dere har jobbet med spørsmålene i oppgave 1, kan kollegiet møtes i plenum for å oppsummere. Gå deretter i gruppene for å arbeide med oppgave 2. Oppsummer til slutt i plenum.

Oppgave 1

Snakker de ansatte om trusler og vold?

• Hvem snakker de med? Snakker de åpent eller i mindre grupper?

• Hva er truende for meg? Hva er en trussel? Hva er vold? (Ta gjerne utgangspunkt i situasjoner dere har vært i.)

• Hvilke trussel- og voldssituasjoner møter vi på arbeid? (Fysisk, psykisk, seksuell, latent.) Bruk gjerne konkrete eksempler – «Jeg husker den gangen da Tore …»

• Hvor går grensen for hva som er akseptabelt / ikke akseptabelt når det gjelder trusler og vold?

• Har vi felles grenser for hva som anses som akseptabel / ikke akseptabel atferd?

Oppgave 2

Ta utgangspunkt i kapittelet om forebygging av vold. Drøft spørsmålene:

• Håndteres trusler og vold ulikt av ulike lærere på skolen?

• Hvorfor er det eventuelt slik?

• Hva kan vi gjøre for bedre å kunne opptre med en felles holdning til vold?

• Hvilke særlige risikoforhold eller risikosituasjoner har vi på vår skole? (Se side 41, elever som har vært voldelige tidligere, direkte eller indirekte trusler osv.)

• Hva tenker vi kan være årsaken til at det oppstår trusler og vold på vår skole? (Lag en liste.)

• Hva kan bidra til å forebygge vold på skolen? (Vær konkret, og lag en liste med konkrete tiltak i prioritert rekkefølge.)

1. Bygg trygge og inkluderende klassemiljøer gjennom systematisk arbeid med relasjoner og klasseledelse.

2. Etabler tydelige regler og forventninger for atferd, og håndhev disse konsekvent.

3. Gi opplæring til ansatte i konflikthåndtering, aggresjonsdempende kommunikasjon og tidlig intervensjon.

4. Sørg for at alle elever har tilgang til voksne de stoler på og kan snakke med.

5. Identifiser og følg opp elever med økt risiko for utagering gjennom tverrfaglig samarbeid.

6. Ha beredskapsplaner og rutiner for håndtering av voldelige situasjoner.

7. Involver foresatte og samarbeid med hjemmet om forebyggende tiltak.

8. Tilrettelegg for pauser, fysisk aktivitet og alternative mestringsarenaer.

9. Skap arenaer for elevmedvirkning og dialog om trivsel og utfordringer.

10. Evaluer og juster tiltakene jevnlig basert på erfaringer og tilbakemeldinger.

Regelbrudd

Ingen reaksjon/ingen endring av atferd

Irritasjon/aggresjon –ingen endring av atferd

Fysisk utagering/ angrep

Fysisk forsvar/ fysisk angrep

1. irettesettelse

2. irettesettelse

3. irettesettelse/ trussel om reaksjon

Tvang eller fysisk forsvar

Situasjon ute av kontroll

Det er viktig å få oversikt over hvilken mening sinnet og aggresjonen har for eleven. Forståelsen vil påvirke hvordan vi forholder oss i situasjonen. Målet i samhandlinger er å skape et aktiveringsbrudd i aggresjonsoppbyggingen (se figur 3 på side 48).

Dersom læreren ikke involverer seg for å forstå meningen i elevens aggresjon, kan det føre til en opptrapping av aggresjonen. Det er elevens opplevelse som skal stå i sentrum, og elevens perspektiv må anerkjennes.

Det handler om å være lyttende, innlevende, aksepterende og bekreftende. Når læreren opptrer anerkjennende i relasjonen til eleven, skapes et grunnlag for å kunne hjelpe. Anerkjennelsen innebærer en holdning hos læreren om at elevens perspektiv er betydningsfullt. Dermed blir anerkjennelsen en sikring mot krenkelse, tap av selvforståelse og økt avmakt.

Læreren må gi muligheter og valg innenfor skolens gjeldende rammer og regler. Reglene skal ikke fravikes uten videre, og rammene må være tydelige. Samtidig bør rammene og reglene være tilstrekkelig romslige til å gi plass for alternativer. Det er avgjørende at alle ansatte viser lojalitet til regler og bestemmelser som uttrykker felles holdninger, og gjennom dette også er lojale mot hverandre. Lojalitet til strukturene bidrar til å forebygge vold og aggresjon. Nedenfor følger en oversikt over noen grunnprinsipper i aggresjonsdempende kommunikasjon (Lillevik og Øien, 2012b).

Figur 5 Samhandlingsmønster i konflikter

Bidra til Agressjonsdempende kommunikasjon

Oversikt, forutsigbarhet og trygghet

Alternativer og valg

– Snakk rolig og forståelig.

– Skap en vinnvinnsituasjon, let etter kompromisser.

– Spør om eleven kan sette ord på årsaken til sinnet.

– Prøv å senke farten.

– Vær raus, ta imot og tål noe av elevens sinne.

– Sett grenser og vær tydelig på hva du kan møte eleven på, og hva du ikke kan fire på.

– Synliggjør eventuelle konsekvenser dersom den aggressive atferden fortsetter.

– Oppfordre eleven til å bidra til problemløsning.

– Let etter kompromisser og foreslå løsninger.

– Synliggjør valg og muligheter eleven har.

Innflytelse og påvirkningsmulighet

– Se og hør eleven. Ta eleven på alvor. Snakk med og ikke til/over hodet på eleven.

– Anerkjenn elevens sinne (f.eks.: ‘Jeg skjønner du er sint, og du har sikkert gode grunner for å kjenne det slik.’).

– Oppfordre til selvkontroll (f.eks.: ‘Dette vet jeg vi kan finne ut av.’).

– Vurder om noen andre kan/bør overta samhandlingen dersom situasjonen låser seg helt.

– Ikke lås deg fast i en maktkamp. Hvis eleven sier: ‘Jeg vil ikke snakke med deg, jeg vil snakke med noen andre’, bør du vurdere om det lar seg gjøre. Det er sjelden noe å tape på det.

Figur 6 Aggresjonsdempende kommunikasjon

Lærerens rolle som autoritetsperson skaper en nødvendig, men samtidig utfordrende asymmetri mellom lærer og elev. Bruk av makt og tvang forsterker opplevelsen av avmakt, noe som igjen kan øke aggresjonen. Det er viktig å være oppmerksom på «fellen» som ligger i dette, men samtidig avgjørende at læreren fremstår som en tydelig autoritetsperson for eleven. Læreren skal ikke misbruke sin makt overfor eleven, men heller forsøke å dempe en autoritær stil der eleven havner i en tydelig avmaktsposisjon. En autoritær stil kan i seg selv utløse aggresjon. Å være tydelig uten å bli autoritær er ingen enkel kunst, men dette er et sentralt prinsipp i arbeidet med å forebygge og håndtere vold i skolen.

Figuren på neste side illustrerer hvordan negative former for tilnærming kan bidra til å øke elevens aggresjon.

1. utgave 2012

2. utgave 2020

3. utgave / 1. opplag 2025

ISBN 9788245049800

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Foto: Casper Kongstein

Omslagsfoto: Komsan Loonprom \ Shutterstock

Grafisk design ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 epost: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

ISBN 978-82-450-4980-0