Kunstig intelligent psykologi (9788245059427) by Fagbokforlaget

KUNSTIG INTELLIGENT PSYKOLOGI

Om språkroboter i maskiner, organisasjoner og mennesker

Jan Ketil Arnulf

KUNSTIG INTELLIGENT PSYKOLOGI

Om språkroboter i maskiner, organisasjoner og mennesker

Jan Ketil Arnulf

1. utgave 2025 / 1. opplag 2025

ISBN: 978-82-450-5942-7

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign: Thalia Soline Arnulf etter fotografi av Jan Ketil Arnulf

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51 5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Gjør noe med din egen mentalitet først

Hvis du kan lese dette, er du allerede «kunstig intelligent». Du har nemlig lastet opp kulturell programvare som kan lese bokstaver, gjøre dem om til norsk språk og skjønne hva som står her. Det er ikke hjernen din som gjør det. Det mirakuløse organet mellom ørene dine er bare en komplisert vertsorganisme som gjør det mulig for deg å delta i denne kulturelle utviklingen. Hvis du synes dette er en interessant, provoserende eller underlig tanke, er det antakelig riktig for deg å lese videre.

Hvis du også er redd for å bli kontrollert av kunstig intelligens, håper jeg at du kan finne mye å tygge på i det som kommer her. Mange mennesker ønsker å kontrollere hverandre i en eller annen form, men så langt er det egentlig bare maskiner som er helt forutsigbare og dermed kontrollerbare. Her vil du bli tatt med på en reise i grenselandet mellom kontrollerbare maskiner og uforutsigbare organismer. Intelligens er kanskje ikke hva du tror det er.

Denne boka er skrevet som en invitasjon til en reise for å forstå hvordan språk, hjerne og kultur henger sammen med kunstig intelligens. Jeg har skrevet den for alle andre som er interessert i hvordan digitaliserte språkmodeller henger sammen med arbeids- og organisasjonspsykologi. Bokas nøkterne kjerne handler om hva store språkmodeller og såkalt «generativ kunstig intelligens» betyr for psykologien generelt, og organisasjonspsykologien spesielt. Planen er å gi leseren noen systematiske innsikter som lar menneskehjernen være med på den reisen maskinene inviterer til. Jeg håper å skape interesse og konkret forståelse for hva språk er for mennesker, maskiner og organisasjoner.

For mange lesere vil en slik forståelse være en utfordring for deres vante verdensbilde. Diskusjonen om hvordan kunstig intelligens henger sammen med hjernen byr på mange utfordringer for hvordan vi ser på oss selv, og på arbeidet vi utfører. Derfor kommer kapitlene i denne boka i en rekkefølge og med eksempler som er ment å skulle rokke litt ved leserens tilvante oppfatninger om psykologi. Jeg prøver å rugge litt på fundamentene i tankegangen fordi framveksten av språkmodellene stiller mange spørsmål ved hvordan vi har forstått mennesket. Utviklingen har utløst lange og til dels hissige diskusjoner om temaer som intelligens, forståelse, bevissthet og ikke minst hva vi «egentlig vet» innenfor psykologisk vitenskap. Språkmodellene har reist spørsmål som vi ikke bare kan løse med «mer av den samme» forskningen som før. Vi må se på oss selv og maskinene fra nye synsvinkler, som et felles system.

Slik Alice ble ledet ned gjennom kaninens hull til Eventyrland, en underlig verden1, har jeg derfor tatt meg friheten til å lage et slags kaninhull av innholdet i denne boka. Hvert krumspring inn i kaninhullet er ment å skulle gi leseren et litt uvant syn på kjente problemstillinger fra både hverdagspsykologiske og fagpsykologiske områder.

Nye løsninger, applikasjoner og språkmodeller oppstår raskere enn noen bok rekker å omtale dem. Bruken av språkteknologi eksploderer i samfunnet rundt meg. Nettopp derfor er ikke dette en enkel innføring i bruken av de «siste kule dingsene». Den som ønsker det skal ikke kjøpe en bok, men gå rett til språkrobotene selv, som er sine egne, forførende enkle og oppdaterte bruksanvisninger.

Her inviterer jeg derimot til å tenke litt videre enn språkmodellene pleier å nøye seg med. Et ubehagelig, men velment råd fra meg er at det lønner seg for deg å utvikle dybdeforståelse. Du må gjøre noe med din egen hjerne for å tåle samboerskapet med teknologi. Da blir du ikke så lett erstattet av en robot. Hvis du overlater til kunstig intelligens å fortelle deg hvordan den selv fungerer, har du allerede latt teknologien erstatte en del av sjelen din.

Reisen – og strukturen på boka - begynner med konkret organisasjonspsykologi: Hvordan og hvorfor prøver ledere og organisasjoner å gjette på, og å forme, medarbeidernes atferd? Hva gjør vi i ansettelser,

kompetanseheving og forsøk på å skape prestasjoner i organisasjoner?

Ganske raskt viser det seg at mye av dette hviler på språklige virkemidler. Hva er egentlig språk, hvorfor kan maskiner snakke, og kan de tenke, og hvordan griper denne teknologien inn i organisasjoner? Boka går gjennom de grunnleggende forklaringene på hvorfor dette er sånn. Kjernen i forklaringene handler om informasjonsteori. Alle representasjoner i hjernen er kart , som i sin tur er koder, som igjen kan legges inn på en datamaskin.

Helt til slutt kommer vi innom Virkeligheten med stor V, en tøff arena der selv den kunstigste intelligens kommer til kort.

Teksten her bygger på egen forskning, kurs og seminarer jeg har vært så heldig å holde gjennom flere år. Fremstillingen av temaene i denne boka er formet av spørsmål og samtaler med engasjerte deltakere i slike kurs og forelesninger.

Forfatteren ønsker å takke alle disse gode hjelperne for uvurderlig støtte, inspirasjon og praktisk hjelp underveis:

Ørjan Flygt Landfald, Elisabeth Holien, Henning Asklien, Auke Hunneman, Daniel Sunde-Hansen, Jack Sharp, Mathias Midtun, Prosper KweiNarh, Rino Bandlitz Johansen, Anders Sookermany, Nils Tore Meland, Nils

Frode Vindenes, Trine Waaktaar, Sveinung Tornås, Adrian Simen Holm, Adrian Waade, Erik Stänicke, Erik Juel, John-Erik Mathisen, Jovana Knutsen, Thordur Arnason, Christian Winther Farstad og Elin Hauge for samtaler, lesning, kritikk, ideer, innspill og innsikter.

Alle studenter i kurset GRA2272 Language Processing for testing av ideer.

Thalia Soline Arnulf for utarbeidelse av grafiske illustrasjoner.

Allis Aresdatter for tålmodig utholdenhet og overbærenhet.

Thore Egeland som hjalp meg med matematikken.

Sist, men ikke minst, forlagsredaktør Sven Barlinn for komplett understøttelse fra kurs via diskusjoner til ferdig bok og til Gosia Adamczewska for et fast grep om den praktiske virkeligheten.

Ås, 23. juli 2025

Jan Ketil Arnulf

Innholdsfortegnelse og reiseguide

Organisasjons-, ledelses- og psykolog-roboter ..................................... 17

Siden verktøy bare er en forlengelse av våre egne hensikter «med andre midler», har menneskets mentalitet alltid utviklet seg gjennom kontakt med teknologi. Det vil skje med det vi kaller «kunstig intelligens» også. Men da må vi lære oss å forstå både verktøyene og oss selv bedre.

Teknologier er forutsigbare. Mennesket er konstruert for å være uforutsigbart .......................................................................................... 21

Vi bruker teknologi til å forme fremtiden slik vi vil ha den, men vår tanke om «intelligens» har en merkelig innebygget feil. Vi har lett for å tro at verden er forutsigbar slik at den kan vites. Utgangspunktet for å forstå menneske og maskiner er at forutsigbarhet er nyttig for jegeren, og som jegere ønsker vi et effektivt våpen. Men uforutsigbarhet er nyttig for byttet, og som byttedyr er vi avhengige av å kunne skjule oss.

En uvanlig synkronisert dans 21

Enhver som er forutsigbar, blir spist 22

Spådommer og behovet for praktisk psykologi 24

Tre grunnleggende oppgaver for intelligens av alle slag ..................... 26

Dermed får vi tre svært ulike utfordringer med å lede organisasjoner, men KI kan bare hjelpe oss med to av dem. De tre utfordringene er: Problemer, hemmeligheter og mysterier.

oppsto som verktøy mellom folk som trenger å dele en situasjonsoppfatning. Her oppsto vitenskapen og troen på intelligens.

lager kart over virkeligheten og språket er bare ett mulig kart blant mange andre. Et viktig poeng med gode kart er at de er mye mindre enn landskapet de kartlegger.

«Utvidet mentalitet» kan gjøre deg både mer og mindre avhengig av dingser utenfor deg selv. Men du tenker aldri med hjernen alene.

Et kart er en kode for et budskap. Den systematiske kunnskapen om koder, budskap og medier kaller vi informasjonsteori. Nyhetene er de samme både på DAB og FM-radio.

Informasjon I: budskap, innhold og intelligens

II: Kodebøker 57

Grunnmuren for kunstig intelligens: å kartlegge koder ........................ 65

Når et kart har blitt en matematisk kode, kan man beregne nye kart. Man kan da få «språk som snakker seg selv.»

Overflødighet i budskap – «redundans»......................................................................... 65

Språkmodellene gjetter ikke på neste ord. De gjetter på neste bit av mening.

10 På terskelen til kunstig intelligens ........................................................ 77

Vi sliter mer med språket enn vi liker å tro. Hjernen din er smekkfull av intensjoner av ulike slag, på alle nivåer. Du er, kort sagt, en aktør.

Når vil vi tro på KI? 77

Hjernen er til for overlevelse, ikke IQ: intensjon og agens ....................................... 79 De stadig større språkmodellene 82 Når språket snakker seg selv 86

Fra språkmodell til kvasi-agent: Hva er en intelligent vekkerklokke? ... 88

Det viser seg at det er farlig å installere intelligens i maskiner fordi det kan gjøre dem mindre pålitelige. Gud skriver ikke prompter 88

Ville du hatt en intelligent vekkerklokke? 89

Ville du hatt en kunstig intelligent kjæreste? ............................................................... 90 12

Organisasjon, arbeid og ledelse som praktiske spådommer ................ 92

Et universitet kan nå overlate til en språkrobot å konstruere utdanningsprogrammer. Får den tak i alt vi trenger til utdanning?

Det har liten verdi å publisere gangetabellen når vi bare kan gange den ut for oss selv. Det er et eksempel på at det er mye vi vet som vi ikke går rundt og vet at vi vet. Men mye kan vi regne oss til bare vi tenker oss litt om. Det underlige er at vi tror at vi trenger denne kunnskapen, når vi egentlig ikke trenger den. Dette er selvsagt et hardt slag for forskningen på ledelse.

Abstrakte begreper er også kart, men hvor virkelige er de?.............. 103

Mange begreper har et tynnslitt forhold til virkeligheten, men kan være nyttige likevel. Dette kalles «sosiale konstruksjoner». Språkrobotenes kalkulering med ord virker like bra uansett hvor oppkonstruerte begreper de måtte bruke.

I språket er alle ideer like gode: den farlige forvekslingen av menyen med maten ........................................................................................... 109

Siden alt i språket er like «virkelig» for språkroboter, vet de egentlig ikke om forskjellen på kart og terreng. Dermed finnes det en meget farlig risiko for at de også spiser menyen i stedet for maten. Dette kalles for «kategorifeil» i vitenskapene.

Så hvordan sto det til med motivasjonen deres? 113

Språket utvikler seg hele tiden. Vi kan skape nye begreper hvis vi trenger dem ......................................................................................... 116

Heldigvis er vårt språklige univers et verktøy, der vi kan lage flere språklige verktøy til å få grep om flere fenomener etter hvert som vi trenger dem. Organiseringen av verden

Ordforrådet eksploderer

Sensemaking: Om organisasjon, ledelse og andre

Psykologien er spesielt sårbar for vår tendens til å forveksle kartet med terrenget. Hva har vi har inni hodene våre – egentlig – og hvordan påvirker det vår evne til å spå om menneskers atferd?

Det er på tide å forlate konstrukter, statistikk og filosofiske labyrinter. Hva er det hjernen driver på med?

Språket består av mange ulike koder som kan representeres i mange ulike systemer i hjernen. Her er noen av dem.

og læringstakt:

Hva er egentlig informasjon, og hvor solid og bestandig er den informasjonen som finnes i hjerner og språk, og som vi bruker til å manøvrere i organisasjoner?

Hvor mye kan språkrobotene hjelpe oss med i organisasjonspsykologien? Hva er kontroll, problemer og løsninger? Og hvordan kommer vi fra ord til handling? Psykologi er kanskje best forstått som et designfag.

Organisasjoner som kunstig intelligens .............................................. 165

Vi er ikke nødt til å forstå allting i hele verden. Men de som bruker teknologien må forstå den godt nok til sine egne formål. Det setter krav til hvordan kunnskapen vår skal se ut.

Problemkatalogen 166

Optimalisering er ikke kontroll 167

Eksempler på kalkulert organisasjonspsykologi ....................................................... 168

Metode og teknologi som organisatorisk innovasjon 1: Det uforutsigbare 171

Metode og teknologi som organisatorisk innovasjon 2: Det forutsigbare 173

Metode og teknologi som organisatorisk innovasjon 3: Ut av uføret 174

Psykologi som design: Det blir stadig lettere å være «kul» 176

I virkeligheten er livet en fortelling om mysterier .............................. 178

Mesteparten av våre virkelige liv leves utenfor formlenes og algoritmenes forutsigbare rutiner. Vi må forstå grensene for det forutsigbare og verdien av å skape vår egen verden. Dette gjør vi gjennom å fortelle historier.

Kartleggingens grenser 179

Et univers av hensikter 182

Historier er kombinasjoner av aktører med hensikter............................................. 184

Myter, konstrukter og sjekkereplikker 185 Er språkroboten en helt, en skurk, en venn, eller en sviker og svindler? 186

Det gjorde ikke så mye at vi begynte å lese og skrive. Det er ikke sikkert at det gjør så mye at vi får maskiner som hjelper oss til å lese og skrive enda mer. Vi må lære oss å bruke våre forlengede kognitive evner, og finne ut sammen hva vi ser når vi har vennet oss til denne utsikten. Referanser............................................................................................ 195

Språkteknologi og kunstig intelligens utfordrer arbeidslivet i rekordfart. Nye tjenester dukker opp nesten daglig – men hva er prinsippene bak maskiner (og hjerner) som kan snakke? Denne boken tar deg med bak overskriftene og inn i kjernen av teknologien. Den viser hvordan maskiner lærer seg å snakke, hvordan dette henger sammen med menneskers språk, og hva det betyr for organisasjon og ledelse.

Med både humor og innsikt åpner forfatteren dørene til det nye grenselandet mellom mennesker og maskiner. Her får du forklart hva som faktisk foregår – i hodet, i algoritmene og i organisasjonene. Boken gir deg et rammeverk for å forstå og navigere i en virkelighet der språket er blitt digitalt – og der maskinene snakker tilbake.

Kan en språkrobot være sjefen din, terapeuten din – eller kjæresten? Hva skjer med ledelse, tillit og mening i en verden der teknologien både snakker og tar beslutninger? Med eksempler fra nevrobiologi, ledercoaching, algoritmer og til og med skogflått, inviterer boken til en grundig – og til tider ubehagelig – refleksjon: Hva skjer når maskinene blir smarte og vi slutter å stille spørsmål? Er det du som har kontroll – eller er det du som blir kontrollert?

Dette er en bok for alle som vil forstå mer før teknologien begynner å tenke for dem.

Jan Ketil Arnulf er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI og professor II ved Forsvarets Høgskole. Han har forsket på, praktisert og lidd under sammenhengen mellom språk, digitalisering og ledelse i flere tiår.

ISBN 978-82-450-5942-7