Kristin Belt Skutlaberg

LEDELSE AV DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØARBEIDET
Kristin Belt Skutlaberg
![]()

Kristin Belt Skutlaberg
Mellom ansvar og ansvarliggjøring
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2026 / 1. opplag 2026
ISBN: 978-82-450-5733-1
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design ved forlaget
Omslagsdesign: Bård Gundersen
Boken er fagfellevurdert i henhold til UHRs retningslinjer for vitenskapelig publisering.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Denne boken har blitt til etter gjentatte oppfordringer om å gi ut en bok om tematikken fra doktorgradsavhandlingen min levert i september 2023 og forsvart i januar 2024. Det har jeg tatt på alvor, og har derfor revidert materialet i avhandlingen til en boktekst rettet mot skoleledere, ledere i kommune og fylkeskommune, og ansatte hos statsforvalteren, men også mot forskere i utdanningsledelse. Boken bygger i stor grad på datainnsamling av kvalitative dybdeintervju med rektorer som har erfart å stå i langvarige skolemiljøsaker i tiden etter lovendringene i opplæringslovens kapittel 9 A av 2017. I tillegg til å vie plass til rektorenes historier, er det også tatt inn forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om hvordan bygge trygge og gode skolemiljø og forebygge krenkelser. Dette for å se det helhetlige arbeidet i sammenheng. Det er likevel bare én side av boken. Den andre siden handler om ansvarliggjøring av skoleledere og hvordan det erfares å bli ansvarliggjort av aktører utenfor skolen. Formålet med boken er derfor todelt. For det første handler det om å få økt forståelse for det spenningsfeltet skoleledere lever og virker i, mellom motsetningsfylte forventninger i arbeidet med å sikre et godt og trygt skolemiljø for alle elever. Dette gjøres ved å sette søkelyset på kompleksitet som kan utvikles i noen av sakene, på spenninger og dilemmaer som oppstår mellom ulike hensyn, og på samspill og sammenstøt med støtteapparatet i og rundt skolen når skolemiljøsaker havner på skolelederes kontor. For det andre dreier det seg om å få økt forståelse for spenningsfeltet mellom det å utøve ansvar og den økte ansvarliggjøringen som har skjedd av skoleledere. De komplekse og langvarige skolemiljøsakene er gode eksempler for å utforske begge disse temaområdene.
Jeg vil takke skoleledere som har vært villige til å dele sine erfaringer i innsamling av data, og til skoleledere som har deltatt i Rektorutdanningen og i videreutdanningen Barnehage og skolemiljø og ledelse, hvor denne tematikken har vært drøftet og skrevet om i refleksjonsnotater og på eksamen. Samtidig vil jeg rette en stor takk til Fagbokforlagets redaktør, Hallvard Aamlid, som har kommet med gode og konstruktive innspill gjennom hele prosessen. Det har vært et lærerikt samarbeid.
Mitt ønske er at boken skal være et viktig bidrag innen forskningsog praksisfeltet i en utvidet debatt om skolemiljø, som ikke bare handler om hva skolen skal gjøre, men også om samfunnsendringer og barns og unges oppvekstmiljø. Samtidig er det et ønske at den skal bidra til en debatt om hvor langt ansvarliggjøringen skal gå av ansatte i skolen generelt, og av skoleledere spesielt. Dette er viktig i en tid hvor skoleledere er under sterkt press, og det er krevende å rekruttere både lærere og skoleledere.
Bergen 20. oktober 2025
Kristin Belt Skutlaberg
KAPITTEL
1.1 Bakgrunn for aktualiteten av tematikken i denne
1.2 Beskrivelse av kompleksitet og spenningsfelt
1.2.2
1.3
2.1 Endringer i norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv ......
2.2 Styringsstrukturen i utdanningssektoren
2.3 Endringer i skolelederrollen og ansvarsomfanget
2.4 Samarbeidsaktører
2.5 Skolens sosiale kontekst – barns oppvekstmiljø og sentrale samfunnstrender ...............................................................................................
2.5.1 Trekk ved barns oppvekstmiljø
2.5.2 Sentrale samfunnstrender ......................................................................
KAPITTEL 3
3.1 Skolelederes pedagogiske, etiske og juridiske ansvar i skolemiljøsaker
3.1.1 Det pedagogiske ansvaret
3.1.2 Det etiske ansvaret
3.1.3 Det juridiske ansvaret
3.2 Ekstern ansvarliggjøring med et rettslig fokus
3.2.2 Spenningsfelt i møte med en styringsmessig ansvarliggjøring
4.1 Ulike forståelser av profesjonalitet, profesjonelt ansvar og ansvarliggjøring i skolen
4.2 Pedagogisk, etisk og juridisk perspektiv på ansvar ......................
4.2.1 Et pedagogisk perspektiv
4.2.2 Et etisk perspektiv
4.2.3
4.2.4
4.3 To hovedsyn på profesjonelt ansvar og ansvarliggjøring .............
4.4 Mekanismer for ansvarliggjøring
4.5 Oppsummering
KAPITTEL 5
5.1 Tiltak for å skape gode skolemiljø og forebygge krenkelser 105
5.1.1 Tiltak for å skape gode og trygge skolemiljø ............................................ 106
5.1.2 Tiltak for å forebygge krenkelser 108
5.2 Håndtering av ulike skolemiljøsaker 112
5.2.1 Utøving av ansvar i konkrete langvarige skolemiljøsaker ..........................
5.2.2 Utøvelse av ansvar rettet mot personalet 127
5.2.3 Å ta ansvar for seg selv ........................................................................... 129
5.3 Kunnskaps- og verdigrunnlaget ansvarsutøvelsen er bygget på 131
KAPITTEL 6
6.1 Betydningsfulle støttespillere for skoleledere .................................. 141
6.2 Sentrale belastningsfaktorer for skolelederne 145
6.2.1 Når samarbeidet med foreldre blir krevende ........................................... 146
6.2.2 Når samarbeidet med kommune og fylkeskommune blir krevende 149
6.2.3 Når samarbeid med støttesystemet blir krevende 150
6.2.4 Når regeletterlevelse og vedtak av statsforvalter blir krevende ................. 152
6.2.5 Ansvarliggjøring gjennom mediene 155
6.3 Oppsummering av ansvarliggjøring av skoleledere ....................... 155
DRØFTING AV LEDERPRAKSIS I UTØVELSE AV ANSVAR
7.1 Ulike posisjoneringer for ledelsespraksis i langvarige kap. 12-saker ............................................................................. 161
7.2 Skoleleders rolleforståelse og skjønnsutøvelse 171
7.2.1 Rolleforståelse 171
7.2.2 Forvaltning av skjønnsmyndighet og begrunnelser for skjønnet ............... 172
7.2.3 Det vanskelige skjønnet i spenninger og dilemmasituasjoner 183
7.2.4 Avslutning ............................................................................................. 196
KAPITTEL 8
MELLOM PEDAGOGIKK, ETIKK OG JUSS
8.1 Ansvarslogikker i spill 197
8.1.1 Tillit versus kontroll ................................................................................ 197
8.1.2 Utøving av et faglig skjønn og et forvaltningsskjønn 199
8.1.3 Å utforme en tilstrekkelig argumentativ skriftlig dokumentasjon .............. 201
8.1.4 Retten til å vedta tiltak 203
8.1.5 Barnets beste vurderinger ved ulike virkelighetsforståelser 206
8.1.6 Oppsummering av ansvarslogikker i spill ................................................ 207
8.2 Mellom makt og avmakt 209
8.2.1 Tre idealtypiske skoleledere .................................................................... 211
8.2.2 Skoleleders handlingsrom 215
KAPITTEL 9
BIDRAG OG ET BLIKK FREMOVER 219
9.1 Oppsummering av bokens tematikk ................................................... 220
9.1.1 Å utøve et profesjonelt ansvar 220
9.1.2 Ansvarliggjøring av skoleledere i skolemiljøsaker ..................................... 223
9.2 Veien videre for skolemiljøarbeidet 227
9.2.1 Skolemiljøsaker i lys av samfunnstrender og barns oppvekstmiljø 227
9.2.2 Hva skoleledere trenger mer av i skolemiljøsaker fremover 231


Skolens forpliktelser i saker som angår det psykososiale skolemiljøet er regulert i opplæringsloven kapittel 12. Å ha ansvar i kapittel 12-saker handler om å tilrettelegge for et godt og trygt skolemiljø, forebygge så krenkelser ikke oppstår, og om å håndtere krenkelsessaker eller generelt å gjenopprette et godt og trygt skolemiljø i tilfeller der en eller flere elever ikke opplever dette slik.
Denne boken dreier seg om hvordan skoleledere utøver sitt ansvar i det forebyggende og gjenopprettende arbeidet i skolemiljøsaker. Hva gjør man som skoleleder i slike saker? Hvilke kunnskapskilder bygger man på, og hvem samarbeider man med internt og eksternt i håndteringen? Hva gjør ansvarliggjøringen fra overordnede nivåer med skolelederes handlingsrom og med skoleledere selv? Slike spørsmål har vært lite belyst i tidligere bøker om skolemiljø.
Hensikten med denne boken er todelt: For det første å øke forståelsen for det spenningsfeltet skoleledere lever og virker i, mellom motsetningsfylte forventninger i arbeid med å sikre et godt og trygt skolemiljø for alle elever. Dette gjøres ved å sette søkelyset på kompleksitet i sakene, på spenninger som oppstår mellom ulike hensyn og på samspill og sammenstøt med støtteapparatet i og rundt skolen når skolemiljøsaker havner på skolelederes kontor. Dernest er hensikten å øke forståelsen for spenningsfeltet mellom det å utøve ansvar og den økte ansvarliggjøringen som skoleledere blir utsatt for.
Boken er skrevet for skoleledere, skoleeiere og statsforvalterne som er involvert i skolemiljøsaker. Den er også aktuell for studenter som tar Master i utdanningsledelse og tar Rektorutdanningen, eller går på videreutdanningsmodulene Skolemiljø og ledelse og Juss for ledere.
Kristin Belt Skutlaberg er førsteamanuensis ved NLA Høgskolen Bergen. Hun er avdelingsleder på avdeling for pedagogikk og underviser og veileder både på Master i pedagogisk ledelse ved NLA og på Rektorutdanningen i regi av HVL og NLA.