Christian Reusch, Dag Røed, Wenke Siljeholm og Liv Synnøve Taraldsrud
Forliksrådet
3. utgave

FORLIKSRÅDET
CHRISTIAN REUSCH, DAG RØED, WENKE SILJEHOLM
OG LIV SYNNØVE TARALDSRUD
FORLIKSRÅDET
3. UTGAVE
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
3. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-5061-5
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Grafisk design ved forlaget
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: © Tetiana Yurchenko / Shutterstock
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
FORORD
Etter initiativ fra Justisdepartementet utga Knut Rønning i 1992 boken Forliksrådet – en praktisk håndbok. Boken var først og fremst beregnet på å være en lærebok og oppslagsbok for dem som var medlemmer i forliksrådene.
Fremstillinger av denne typen blir fort foreldet, og i 1997 utga Liv Synnøve Taraldsrud et supplementshefte til boken med nødvendige oppdateringer.
I forbindelse med ikrafttredelsen av tvisteloven i 2008 kom en oppdatert utgave med fremstilling av både de rettslige regler om saksbehandlingen i forliksrådene og særskilt behandling av meklingsteknikk.
Denne utgaven av boken er nå en ny, oppdatert versjon etter diverse endringer i tvistelovens bestemmelser. Boken er et resultat av et teamarbeid. Liv Synnøve Taraldsrud har hatt hovedansvaret for kapittel 1, 3–6 og 12–14, mens Christian Reusch har hatt hovedansvaret for kapittel 2 og 7–11. Dag Røed er hovedansvarlig for kapittel 15–16 og Wenke Siljeholm for kapittel 17–18. Kapittel 19 er skrevet av Siljeholm og Røed i fellesskap.
Knut Rønning har ikke deltatt i denne revisjonen, men oppdateringen er videreført i hans ånd.
Målgruppen for boken er fortsatt medlemmene i forliksrådene og sekretariatene. Men den er også tenkt brukt av advokater, inkassobyråer og andre som arbeider med saker for forliksrådene. Forliksrådenes virksomhet er også søkt satt i et perspektiv ved at ulike andre meklingsordninger er omtalt.
April 2025
Christian Reusch
Dag Røed Wenke Siljeholm
Liv Synnøve Taraldsrud
INNHOLD
Del 1 INTRODUKSJON
1.4
2.7
2.9
3.2.1 Partene
3.4
3.5 Angivelse av faktiske forhold, kopi av dokumenter og
3.6 Kontroll av forliksklagen og virkning av mangler
5.5
5.9 Saken trekkes under saksforberedelsen
5.10 Prosesskriv
5.11 Innkalling til møte i forliksrådet 93
5.12 Offentlighet under saksforberedelsen 94
KAPITT el 6 MØT e T I FOR l IKSRÅD e T
6.1 Partenes møteplikt
6.1.1 Personlig møteplikt
6.1.2 Begrensninger i den personlige møteplikten
6.1.3 Adgang til å møte ved prosessfullmektig
6.1.4 Bruk av rettslig medhjelper
6.1.5 Om rett til å møte med advokat som prosessfullmektig, medhjelper eller stedfortreder 98
6.1.6 Utvalg av faste møtefullmektiger
6.1.7 Prosessfullmektigens og møtefullmektigers ansvar
6.2 Sakens behandling i møtet
6.2.1 Innledning
6.2.2 Partenes fremstilling av saken
6.2.3 Bevis
6.2.4 Vitner
6.2.5 Offentlighet under rettsmøtet
6.2.6 Taushetsplikt
6.3 Forliksrådets habilitet 108
6.4 Innstilling av saken etter rettsmøtet 111
6.5 Rettsbok
KAPITT el 7 FOR l IK
7.1 Om forlik og rettsforlik
7.2 Virkning av inngått forlik – rettsforlik eller utenrettslig forlik 114
7.3 Orientering til partene om virkningen før forliket inngås 115
7.4 Formkrav for rettsforlik – tvisteloven § 19-11 116
7.5 Kan forliket regulere andre forhold mellom partene enn det som er tatt opp i forliksklagen? 117
7.6 Forlikets innhold 118
7.7 Eksempler på utforming av forlik og rettsforlik 120
7.8 Forliksrådets kontroll med utformingen av forliket 124
7.9 Bruk av rettsmidler – tilsidesettelse av rettsforlik
124
KAPITT el 8 ADGANG e N TI l Å AVSI DOM
8.1 Vilkår for å avsi dom
8.1.1 Begge parter samtykker
8.1.2 Tvistesummen er under kr 200 000
8.1.3 Særlig domskompetanse i saker om pengekrav
8.2 En av partene må ha krevd at forliksrådet skal pådømme saken .
8.3 Er saken tilstrekkelig opplyst eller for komplisert?
8.4 Domskonferanse og domsavsigelse .
8.5 Forliksrådets leders adgang til å avsi dom under saksforberedelsen
8.6 Grunnlaget for dommer
8.7 Utarbeidelse
8.8 Det faktiske grunnlaget for en dom – bevisbedømmelsen
8.9 Ett eller flere hovedkrav?
8.10
8.12 Sakskostnader
8.12.1
8.17 Andre rettslige avgjørelser – under saksforberedelsen eller om avvisning eller innstilling
9.2 Vilkår for å avsi fraværsdom
9.2.1 Fravær under saksforberedelsen (tilsvar ikke inngitt)
9.3 Gyldig fravær
9.4 Krav om fraværsdom
9.5 Hva skal en fraværsdom gå ut på?
9.6 Grunnlaget for fraværsdommen
9.7 Sakskostnader ved fraværsdom
9.8 Eksempler på fraværsdom
9.9 Sekretariatets arbeid med fraværsdommer
9.10 Oppfriskning
KAPITT el 10 e TT e RARB e ID
10.1 Forkynning av dommer
10.2 Arkivering
10.3 Offentlighet i avsluttede saker
KAPITT el 11 BRUK AV R e TTSMID le R
11.1 Oversikt over rettsmiddelsystemet etter tvisteloven
11.2 Rettsmidler mot forlik
11.3 Rettsmidler mot dommer
11.4 Rettsmidler mot fraværsavgjørelser
11.5 Anke mot sakskostnadsavgjørelser mv.
11.6 Rettsmidler mot andre avgjørelser
11.7 Omgjøring .
11.8 Gjenåpning
11.9 Om etterfølgende forhold og adgang til å reise ny sak
KAPITT el 12 ARB e IDSFORD el ING M ellOM FOR l IKSRÅD e T
OG S e KR e TARIAT e T
12.2 Sekretariatets oppgaver under saksforberedelsen 201
12.3 Sekretariatets oppgaver under rettsmøtet 202
12.4 Sekretariatets oppgaver i forbindelse med fraværsdommer 202
12.4.1 Generelt 202
12.4.2 Om kravet
12.4.3 Om renter 203
12.4.4 Om utenrettslige inndrivingskostnader/inkassosalær 203
12.4.5 Om sakskostnader 204
12.4.6 Annet 204
KAPITT el 13 FOR l IKSRÅD e TS V e I le DNINGSP l IKT
KAPITT el 14 DIR e KT e TVANGSINNDRIVING AV
e KRAV
14.1 Om saksgangen
14.2 Saksgangen for direkte tvangsinndriving av uimotsagte krav
Del
3 M e K l
INGST
e KNIKK
KAPITT el 15 FORUTS e TNING e R FOR M e K l ING
15.3 Forliksrådets mekling etter tvisteloven
15.4 Hvilke krav kan vi stille til en god mekler?
15.5 Hvorfor er en meklet løsning i mange tilfeller mer hensiktsmessig for partene enn en dom?
15.6 Noen viktige forutsetninger
15.6.1 Persepsjon – meklerens oppfatninger/holdninger
15.6.2 Kommunikasjon, habilitet og nøytralitet
15.7 Gjennomføring av særmøter
15.8 Prosessfullmektigens rolle som rådgiver under mekling i forliksrådet
Meklingsfasen og hvordan meklingen gjennomføres
16.2 Fase 1: Innledende kontakt og forberedelse
16.3 Fase 2: Meklerne møter partene og gjør seg kjent med dem samtidig som mekleren gir informasjon om meklingsprosessen
16.4 Fase 3: Innhenting av informasjon og identifisering av problemkomplekset
16.5 Fase 4: Meklerne medvirker til utvikling av løsningsalternativer
16.5.1 Fra informasjonsinnhenting til løsningsalternativer
16.5.2 De vanligste meklingsfeilene
16.6 Fase 5: Vurdering av løsningsalternativene
16.6.1 Hvilke løsninger er mulige?
16.6.2 Kan kaken gjøres større?
16.6.3 Realitetsorientering
16.6.4 Hva gjør meklerne når ting ser helt umulige ut?
16.7 Fase 6: Meklerne hjelper partene til å finne hel eller delvis løsning på konflikten, samt med nedtegning av avtale eller rettsforlik
KAPITT el 17 M e K l ING: KOMMUNIKASJON OG
PSYKO lOGISK e ASP e KT e R
17.1 Innledning
17.2 Hvordan skal mekler få dette til?
17.3 Aktiv lytting
17.4 Hvordan kan mekler tilrettelegge for et godt kommunikasjonsmønster?
17.4.1 Mekler skal være henvendt
17.4.2 Mekler skal ikke moralisere, argumentere eller negativt vurdere det parten formidler
el 19 SÆRSKI lT e UTFORDRING e R FOR M e K le RN e
følelser
Passivitet og taushet
Aktørenes «spill»
19.4 Parter som ikke ønsker forlik
19.5 Sosiale og kulturelle
Psykiatri og rus
Vold og frykt
19.11 Når flere mekler sammen
19.12
19.13 Når tiden ikke strekker
STIKKORDR e GIST e R

I denne boken gis en oversikt over forliksrådets virksomhet og de saksbehandlingsregler som gjelder for forliksrådet. Blant de emner som behandles, er forliksklage, saksforberedelse for forliksrådet, møter, fraværsdommer og dommer. Det gis en oversikt over plikten til å bringe saker inn til mekling i forliksrådet og andre meklingsordninger. Dessuten inneholder boken en gjennomgang av meklingsteknikker.
Boken er oppdatert i 2025. Den er beregnet på medlemmer av forliksrådet og alle som har med forliksrådet å gjøre.
Christian Reusch er partner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og var sekretær for tvistelovutvalget. Dag Røed har jobbet som advokat i egen praksis og undervist på kompetansekurs i mekling. Wenke Siljeholm har jobbet som psykolog i egen praksis og undervist på kompetansekurs i mekling. Liv Synnøve Taraldsrud er sorenskriver i Buskerud tingrett og har tidligere vært lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling.


ISBN 978-82-450-5061-5