Innledning
Denne lærerveiledningen er skrevet til deg som underviser i forsterket norsk. Den er bygget opp som en bok i boka. Til hver side finner du egne veiledningstekster med læringsstrategier og forslag til hvordan du kan arbeide med boka. Du får også forslag til differensiering, ekstra utfordringer og forenklinger. Dette gir deg et godt grunnlag for å planlegge undervisningen.
Om læreboka
Norsk start 3-4 Intro er en kombinert tekst- og arbeidsbok. Boka er tematisk organisert, og siden elevinntaket kan skje gjennom hele skoleåret, er alle temaene nybegynnervennlige. De 13 kapitlene har temaer fra norsk, samfunnsfag, naturfag og KRLE. Boka legger til rette for en integrert språk- og fagopplæring ved at elevene får jobbe med faglig innhold i språkopplæringen og med språklige ferdigheter i fagopplæringen. Elevene introduseres for to bokstaver i hvert kapittel. Bokstavene som introduseres først, er i stor grad lyder som er kjent i mange språk, så de fleste elevene vil være i stand til å høre og si de første lydene. Når det gjelder bokstavene e og r, har vi imidlertid gått bort fra dette prinsippet. Disse lydene kan være ukjente for en del elever, men introduseres likevel tidlig fordi de brukes i svært mange meningsbærende og relevante ord på norsk. Du finner en oversikt over bokstavrekkefølgen i innholdsfortegnelsen. Vi anbefaler at du har oversikt over hvilke lyder som finnes i språkene som er representert i gruppen. Dette gjør det lettere å forstå hvilke lyder som kan være kjente eller ukjente for elevene, og hvordan du best kan støtte dem i bokstavlæringen.
Om nettstedet
Nettstedet til Norsk start 3-4 er i stadig utvikling. Her publiseres oppgaver til elevene og en egen ressurs for lærer. Innholdet er strukturert tematisk og følger kapitlene i læreboka. Lærerressursen inneholder blant annet tavlebok, samtalebilder, lydfiler og kopioriginaler.
Struktur
Strukturen i læreverket er tydelig og gjentagende og dermed forutsigbar både for deg og elevene. Hvert kapittel inneholder et kapittelbilde som er et godt utgangspunkt for samtale, en ordbank med relevante ord for ordlæring, samtalebilder med tilhørende oppgaver, bokstavinnlæring og lesetekster for høytlesning og selvstendig lesetrening. Gjennom boka følger vi elevene Alina, Sofie, Sombat og Omar, som går sammen i en innføringsklasse.
Muntlig kommunikasjon
Det er enighet blant forskere om at den først lese- og skriveopplæringen bør foregå på elevenes førstespråk (morsmål). Hvis dette ikke er mulig, er det viktig at elevene får utvikle muntlige norskferdigheter før lese- og skriveopplæringen på norsk starter. Norsk start 3-4 Intro vektlegger derfor muntlig språk- og begrepsinnlæring i starten av alle kapitler. Vi anbefaler at dere bruker mye tid på det muntlige før dere arbeider med oppgaver og lesetekster.
Hvert kapittel starter med en illustrasjon som åpner for samtale og refleksjon om temaet elevene møter. På samme oppslag er det også et utvalg sentrale ord som elevene vil møte i kapittelet. Disse ordene er illustrerte, står i grunnform og er gruppert etter ordklasse. Ordene skal brukes til å aktivere elevenes forkunnskaper og til å sammenligne ord på norsk og morsmålet eller andre språk elevene kan. Videre i kapittelet er det bildesider som er egnet for samtale og for å bygge muntlig språk. Her finner dere også spørsmål som skal hjelpe elevene med å forstå hovedinnholdet i bildene og med å relatere innholdet til seg selv.
Skriftlig kommunikasjon
I hvert kapittel blir to bokstaver introdusert, og elevene får finmotorisk trening ved å spore og skrive store og små bokstaver. Bokstavene presenteres i bokstavhus, og startpunkt og skriveretning er vist.
Kapitlene inneholder varierte oppgaver som både er knyttet til bokstavlæringen og til temaene i de ulike kapitelene. Oppgavene skal motivere elevene til å utforske, eksperimentere og bruke det norske språket. Nederst på hver side er det tips til deg som lærer, og eventuelt til foreldrene, om hvordan dere kan arbeide med innholdet.
Lesing
Hvert kapittel inneholder én eller to tekster til felleslesing. Tekstene knytter seg til kapitteltemaet, til barnekultur og til barns hverdag. Ordforrådet er nybegynnervennlig, samtidig som tekstene inneholder handling og kan oppleves underholdende, relevante og informative. Her blir elevene kjent med mønstre i det norske språket og vanlige formuleringer på norsk. Tekstene inviterer til lesing i fellesskap og til samtaler. Hver tekst har tilknyttede spørsmål der elevene samtaler om leseforståelsen, og spørsmål der elevene kan relatere innholdet til seg selv. Gjennom arbeidet med disse tekstene utvikles elevenes leseforståelse, og de blir kjent med ulike sjangre.
Kapitlene inneholder også lesetekster som er tilpasset bokstavlæringen, og som kun inneholder gjennomgåtte bokstaver. Lesetekstene er delt inn i tre ulike nivåer, slik at alle kan øve på å lese. På nivå 1 øver elevene på å knytte bokstaver til lyd og på å uttale bokstaver i rekkefølge. På nivå 2 øver de på å trekke sammen lyder til ord. På nivå 3 øver de på å lese hele setninger. Leseforståelse øves på nivå 2 og 3. For å bli funksjonelle lesere må elevene beherske både fonologiske og ortografiske strategier for avkoding. Fonologisk lesing innebærer at man avkoder én og én bokstav eller bokstavgruppe og gjør dem om til lyder, mens ortografisk lesing innebærer at ordene avkodes som bilder. I Norsk Start 3-4 Intro vektlegger lesetekstene begge disse strategiene, slik at elevene kan bli funksjonelle lesere.
Å undervise nyankomne elever
Når du skal undervise nyankomne elever, må du tenke over hvordan du vil organisere klasserommet for å legge til rette for læring på best mulig måte. Hvordan skal pultene stå? Hva skal henge på veggene? Skal vi ha en samtalesirkel? Hvordan skal den organiseres? Det er viktig at klasserommet ikke bare er praktisk og funksjonelt, men at det også skaper et miljø der elevene føler seg trygge. Trygghet er avgjørende for læringen.
Organisering i klasserommet
Det er mange måter å organisere et klasserom på, og det er fordeler og ulemper med alle måter. Vurder hvilken organisering av pultene som er mest hensiktsmessig for akkurat dine elever i akkurat denne perioden av skoleåret. Prøv gjerne ulike varianter gjennom året. Husk at elevene er i en språkinnlæringsprosess der aktiv bruk og utforsking av språket er avgjørende. Å plassere elevene i grupper på 3–4 kan derfor være en god måte å organisere dem på. Dersom du har elever med samme språkbakgrunn, kan du vurdere om det er best at de sitter sammen, spesielt i starten for å skape trygghet, eller om du ønsker å blande elever med ulik språkbakgrunn. Uansett hvilken løsning du velger, er det viktig å sørge for at elever med samme språk får mulighet til å samarbeide når det er nødvendig. Det er også nyttig å la elevene bytte grupper jevnlig, slik at de får utfordret seg på å samarbeide med ulike personer med ulike innfallsvinkler til læring.
Samtalesirkel
En samtalesirkel eller samlingsstund kan være nyttig å ha daglig, og gjerne flere ganger om dagen. Samtalesirkelen skaper fellesskap, fremmer kommunikasjon og lar elevene
få uttrykke seg og lytte til andre. Øyekontakt styrker både kommunikasjonen og tilknytningen mellom dem. En samtalesirkel kan organiseres på forskjellige måter, for eksempel med et stort teppe, puter til hver elev eller benker. Det er lurt å ha sirkelen borte fra pultene, enten i en krok av klasserommet eller oppe ved tavlen eller skjermen. Finn en plass og en måte som passer for akkurat din klasse.
Samtalesirkelen kan brukes til mange formål som bidrar til å skape struktur i skolehverdagen:
• Oppstart av dagen : Ha faste rutiner, for eksempel kan dere begynne med å synge en sang og snakke om hvilken ukedag, dato, måned og årstid det er. Dere kan også gjennomgå dagens plan og aktiviteter. Disse elementene bør også vises visuelt. Bruk gjerne illustrasjoner som kan plasseres på tavlen eller på et annet lett tilgjengelig sted.
• Avslutning av dagen : Samle elevene for å oppsummere dagen.
• Start og slutt på timene: Hvis du synes det er hensiktsmessig, kan dere også starte og avslutte hver time i samtalesirkelen.
• Læringsstøtte: Bruk samtalesirkelen når du skal presentere et nytt tema eller oppsummere hva dere har lært.
Klasserommet
Her er noen forslag til hva dere bør ha i klasserommet:
- det norske alfabetet og alfabeter som representerer de forskjellige språkene til elevene
- alfabetremser på hver pult
- plakater som viser tallene fra 0 til 20 med både sifre og mengdeillustrasjoner
- visuelle hjelpemidler (for eksempel bildekort) som kan hjelpe elevene med å huske lærestoff og informasjon
- bøker både på norsk og på elevenes ulike språk og eventuelt en egen lesekrok
- utstyr som blyanter, viskelær, sakser og lim – bør ha en fast plass som er lett tilgjengelig for alle elevene
- konkreter, for eksempel lekedyr, lekemat, dukkehus og klær, som kan brukes i undervisningen
- spill (Ludo, Yatzy, Memory, Villkatten, Alias, Uno etc.)
- taktile ting som plastelina, klosser og Lego, og gjerne taktile bokstaver og tall
Heng opp og still ut elevarbeider gjennom hele året med jevnlige endringer i takt med de ulike temaene dere jobber med.
Lykke til med det viktige arbeidet du gjør!
Hilsen forfatterne
Vi snakker
Snakk sammen
Hva ser du på bildene?
Hva tror du personene sier?
Hvordan sier du «takk» på morsmålet ditt eller andre språk du kan?
• Se på bildene individuelt eller to og to, så i fellesskap. Snakk om hva dere ser, og hva personene gjør.
• Snakk om hva personene kan si, som hei, ha det, takk, vær så god, god morgen og takk for i dag.
Vi snakker
Ved hjelp av bildene på denne siden skal elevene lære seg hverdagslige høflighetsfraser som hei , ha det , takk , vær så god , god morgen og takk for i dag.
Se på bildene sammen, og still spørsmålet «Hva ser du?» til elevene. Det gjør ikke noe at de ikke sier alle ordene på norsk. Hjelp elevene med å bruke ord de har jobbet med tidligere (som dame, mann , gutt , jente og de ulike fargene).
Bruk lesefingeren og les overskriften høyt for elevene før dere leser den sammen.
La elevene foreslå fraser som kan passe til bildene.
Bruk lesefingeren og les spørsmålene i «Snakk sammen» høyt for elevene. Hjelp dem med å utforme hele setninger når de svarer: «Jeg ser ...» «Han sier ...» Her kan du også introdusere pronomenet de. Bruk eksempler med de og vi mens du peker på dere i klasserommet: «De løper, og vi sitter.»
Videre arbeid: Jobb med dialogene og la elevene mime disse.
© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.
Kapittel 1 • Hei 11
Tips!
• Heng opp alfabetet til språkene som er representert i gruppen.
• Finn på forhånd ut om lyden finnes i språkene som er representert i gruppen. Les gjerne språkbeskrivelsene fra veilederkorpset i Stavanger og bøkene Innvandreres morsmål 1 og 2 av Olaf Huseby.
3 Skriv A og a.
I denne oppgaven blir elevene introdusert for hvilken lyd bokstaven representerer, og for hvordan de skal forme stor og liten a.
Forarbeid: Ta gjerne med noen gjenstander eller bildekort som begynner med lyden a, og la elevene gjette hvilken bokstav de skal lære om. La dem bruke sansene for å gjette bokstaven: høre, lukte, smake og føle. Uansett hvilke sanser elevene skal bruke, er det viktig at du velger ord de kan. Du kan også bruke ord med lyden a fra språkene som er representert i gruppen.
Finnes lyden i andre språk? La elevene forsøke å finne ord med lyden i på sitt eget morsmål eller andre språk de kan.
Skriv bokstaven på tavla, både stor og liten a, og snakk om hvordan den ser ut. Bruk begrepene for form og stilling dersom elevene er klare for det. Snakk om plassering og skriveretning. La elevene tegne bokstaven i lufta. Dere kan også snakke om forskjellen mellom bokstavlyd og bokstavnavn. Elever som kan skrive på morsmålet sitt eller andre språk, kan vise hvordan bokstaven skrives på dette språket. Lek med lyden og kjenn hvor i munnen den er: Hvilken bevegelse gjør leppene, tennene og tunga? Bruk gjerne speil når dere gjør dette. Her er det viktig at det er bokstavlyden, ikke bokstavnavnet dere leker med. Har noen i klassen lyden a i navnet sitt? La elevene undersøke hverandres navn, eller si ett og ett navn høyt, slik at alle kan smake på ordet og finne ut om de hører a.
Tell ting med a-lyd i klasserommet.
Hvor i alfabetet er bokstaven? Vis hele alfabetet på tavla eller se på alfabetet øverst på side 12 og 13. Syng alfabetsanger. Kan elevene alfabeter på andre språk?
Under arbeidet: Bruk tavleboka for å vise elevene hvordan de skal forme bokstaven. Det er viktig at de blir godt kjent med bokstavens plassering, form og skriveretning. La elevene spore bokstaven med pekefingeren før de skriver med ulike farger. Snakk om bildet av alfabetet: Hva heter alfabet på elevenes morsmål eller andre språk de kan? Hva heter det på norsk? Hører de a-lyden i noen av ordene?
Aa BbCcDd Ee
FfGgHh Ii Jj
KkLlMmNn Oo
PpQqRrSsTt
Uu VvWwXx Yy
Zz ÆæØøÅå
4 Skriv A og a.
Her får elevene øve på å skrive bokstaven a i et bokstavhus med linjer som tydeliggjør bokstavens høyde, og som kan hjelpe dem å plassere bokstaven riktig. Se at elevene sitter riktig, at de ikke vrir på boka mens de skriver, og at de har et funksjonelt blyantgrep. Se også at de former bokstaven riktig ved at de starter og slutter på riktig sted. Elever som trenger å øve mer på å forme bokstaven, kan bruke kopioriginalene av bokstavhusene.
Videre arbeid: Klipp ut bokstaven fra ukeblader og aviser. Lim gjerne bokstavene inn i kopioriginalen. Lag bokstaven med kroppen. Mal bokstaven på store ark. Form
5 Tegn en sirkel rundt A og a .
a l f a b e t
r o s a
A l i n a
b o k s t a v
6 Tell A og a.
A: a: 1 Norsk start_3-4_INTRO.indd 13 07/02/2025 11:11
7 Tegn en sirkel rundt farger med a-lyd.
• Spør om elevene kjenner igjen noen av bokstavene i oppgave 5.
• Les bildene og lytt etter a-lyden i oppgave 7. • Kan elevene flere ord
bokstaven i plastelina, Lego, perler, leire eller andre taktile materialer. Du kan skrive ut et stort bilde av bokstaven på et A4-ark, klippe det i 6–8 biter og la elevene pusle sammen bokstaven. Elever som allerede kan skrive litt, kan skrive ord med a på et ark, i en skrivebok eller i kopioriginalene av de tomme bokstavhusene.
Tegn borden.
Dette er en finmotorisk treningsoppgave som elevene kan gjøre før de former bokstaver i oppgave 3 og 4. La elevene følge borden med fingeren først, deretter med blyant. Beskriv gjerne mønsteret og linjene. Mens
elevene jobber med denne oppgaven, kan du observere blyantgrep og skriveretning.
5 Tegn en sirkel rundt A og a.
I denne oppgaven skal elevene lete etter og kjenne igjen bokstaven a. Dette gir dem en tidlig leseerfaring, og de får erfare at det er bokstavenes form som skiller dem fra hverandre.
Forarbeid: Samskriv en liten tekst og tegn sirkler rundt bokstaven a. Elevene kan for eksempel si en setning hver om et tema eller om noe dere har opplevd sammen. Blir dette for vanskelig, kan dere gjøre det samme forarbeidet ved å skrive
elevenes navn, landet de kommer fra, eller ord de har lært til nå.
Under arbeidet: Bruk tavleboka og gjør oppgaven i fellesskap først. Let etter A og a i leseretningen. Snakk om egennavn og fellesnavn (uten nødvendigvis å bruke disse begrepene) med elever om er klare for det. Er det noen av elevene som klarer å lese ordene?
6 Tell A og a.
Gjør oppgaven muntlig i fellesskap først. Bruk tavleboka og tell hvor mange store og små a-er dere fant i oppgave 5.
7 Tegn en sirkel rundt farger med a-lyd.
I denne oppgaven øver elevene på fonologisk bevissthet ved å lytte etter a-lyden. Gjør oppgaven muntlig i fellesskap først. Bruk tavleboka og la elevene lese bildene før de lytter etter a-lyden. Klarer de å høre hvor i ordene lyden befinner seg? Etter at dere har løst oppgaven muntlig, kan dere skrive navnet på fargene i tavleboka.
Videre arbeid: Lag setninger: «Rosa har a.» «Lilla har a i slutten.» Her kan dere også øve på å plassere ordet ikke i en setning: «Gul har ikke a.»
Kan elevene flere ord med a-lyd? Gå på jakt etter flere ord med a i kapittelbildet og ordbanken på side 6, i klasserommet eller ute. Elevene kan også finne ord med a-lyden på andre språk de kan. Samle ordene i en ordsky som kan henges opp. Du kan skrive ordene, eller elevene kan skrive ordene selv. De kan også tegne ordene. Dere kan lage en felles bokstavplakat der bokstaven er avbildet sammen med illustrasjoner eller bilder av objekter som starter med lyden som bokstaven representerer. Elevene kan også lage sine egne bokstavplakater. For flerspråklige elever kan ferdigproduserte bokstavplakater være villedende dersom det på morsmålet brukes ord som ikke starter med bokstaven på plakaten. Ved å lage egne plakater kan elevene knytte bokstavene til egen forståelse.
© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.
Kapittel 1 • Hei 13
8 Skriv M og m.
I denne oppgaven blir elevene introdusert for hvilken lyd bokstaven representerer, og for hvordan de skal forme stor og liten m.
Forarbeid: Ta gjerne med noen gjenstander eller bildekort som begynner med lyden m, og la elevene gjette hvilken bokstav de skal lære om. La dem bruke sansene for å gjette bokstaven: høre, lukte, smake og føle. Uansett hvilke sanser elevene skal bruke, er det viktig at du velger ord de kan. Du kan også bruke ord med lyden m fra språkene som er representert i gruppen.
Finnes lyden i andre språk? La elevene forsøke å finne ord med lyden i på sitt eget morsmål eller andre språk de kan.
Skriv bokstaven på tavla, både stor og liten m, og snakk om hvordan den ser ut. Bruk begrepene for form og stilling dersom elevene er klare for det. Snakk om plassering og skriveretning. La elevene tegne bokstaven i lufta. Dere kan også snakke om forskjellen mellom bokstavlyd og bokstavnavn. Elever som kan skrive på morsmålet sitt eller andre språk, kan vise hvordan bokstaven skrives på dette språket. Lek med lyden og kjenn hvor i munnen den er: Hvilken bevegelse gjør leppene, tennene og tunga? Bruk gjerne speil når dere gjør dette. Her er det viktig at det er bokstavlyden, ikke bokstavnavnet dere leker med.
Har noen i klassen lyden m i navnet sitt? La elevene undersøke hverandres navn, eller si ett og ett navn høyt, slik at alle kan smake på ordet og finne ut om de hører a. Tell ting med m-lyd i klasserommet.
Hvor i alfabetet er bokstaven? Vis hele alfabetet på tavla eller se på alfabetet øverst på side 14 og 15. Syng alfabetsanger. Kan elevene alfabeter på andre språk?
Under arbeidet: Bruk tavleboka for å vise elevene hvordan de skal forme bokstaven. Det er viktig at de blir godt kjent med bokstavens plassering, form og skriveretning. La elevene spore bokstaven med
pekefingeren før de skriver med ulike farger. Snakk om bildet av mannen: Hva heter mann på elevenes morsmål eller andre språk de kan?
Hva heter det på norsk? Hører de m-lyden i noen av ordene?
9 Skriv M og m.
Her får elevene øve på å skrive bokstaven m i et bokstavhus med linjer som tydeliggjør bokstavens høyde, og som kan hjelpe dem å plassere bokstaven riktig. De skal også skrive et enkelt ord som kombinerer bokstavene de har lært, for å øve på hvordan bokstavene skrives sammen. Se at elevene sitter riktig, at de ikke vrir på boka mens de skriver, og at de har et funksjonelt
blyantgrep. Se også at de former bokstaven riktig ved at de starter og slutter på riktig sted. Elever som trenger å øve mer på å forme bokstaven, kan bruke kopioriginalene av bokstavhusene.
Videre arbeid: Klipp ut bokstaven fra ukeblader og aviser. Lim gjerne bokstavene inn i kopioriginalen. Lag bokstaven med kroppen. Mal bokstaven på store ark. Form bokstaven i plastelina, Lego, perler, leire eller andre taktile materialer. Du kan skrive ut et stort bilde av bokstaven på et A4-ark, klippe det i 6–8 biter og la elevene pusle sammen bokstaven. Elever som allerede kan skrive litt, kan skrive ord med m på et ark, i en skrivebok
10 Tegn en sirkel rundt M og m .
m a n n
M a r o k k o
d a m e
S o m b a t
11 Tell M og m.
M: m:
12 Skriv m.
a e a n n S o b a t
• Spør om elevene kjenner igjen noen av bokstavene i oppgave 10.
• Les bildene og lytt etter m-lyden i oppgave 12. Hvor i ordet er lyden? Skriv m på rett plass.
• Kan elevene flere ord med m-lyd? Gå tilbake til kapittelbildet og finn ord med m-lyd.
© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.
eller i kopioriginalene av de tomme bokstavhusene.
1 • Hei 15
Norsk start_3-4_INTRO.indd 15 07/02/2025 11:11
samme forarbeidet ved å skrive elevenes navn, landet de kommer fra, eller ord de har lært til nå.
12 Skriv m.
Elevene skal skrive enkle ord med støtte av bilder og skriveruter. Skriverutene er en visuell støtte som gjør elevene mer bevisst på alle lydene i ordet. Bruk tavleboka og gjør oppgaven i fellesskap først. La elevene lese bildene før de lytter etter m-lyden. Klarer de å høre hvor i ordene bokstaven befinner seg? Her øver elevene på fonologisk bevissthet.
Videre arbeid: Lag setninger: «Mann har m.» «Dette er Sombat.»
Tegn borden.
10 Tegn en sirkel rundt M og m.
I denne oppgaven skal elevene lete etter og kjenne igjen bokstaven m. Dette gir dem en tidlig leseerfaring, og de får erfare at det er bokstavenes form som skiller dem fra hverandre.
Forarbeid: Samskriv en liten tekst og tegn sirkler rundt bokstaven m. Elevene kan for eksempel si en setning hver om et tema eller om noe dere har opplevd sammen. Blir dette for vanskelig, kan dere gjøre det
Under arbeidet: Bruk tavleboka og gjør oppgaven i fellesskap først. Let etter M og m i leseretningen. Snakk om egennavn og fellesnavn (uten nødvendigvis å bruke disse begrepene) med elever om er klare for det. Er det noen av elevene som klarer å lese ordene?
11 Tell M og m.
Gjør oppgaven muntlig i fellesskap først. Bruk tavleboka og tell hvor mange store og små m-er dere fant i oppgave 10.
Kan elevene flere ord med m-lyd? Gå på jakt etter flere ord med m i kapittelbildet og ordbanken på side 6, i klasserommet eller ute. Elevene kan også finne ord med m-lyden på andre språk de kan. Samle ordene i en ordsky som kan henges opp. Du kan skrive ordene, eller elevene kan skrive ordene selv. De kan også tegne ordene. Dere kan lage en felles bokstavplakat der bokstaven er avbildet sammen med illustrasjoner eller bilder av objekter som starter med lyden som bokstaven representerer. Elevene kan også lage sine egne bokstavplakater. For flerspråklige elever kan ferdigproduserte bokstavplakater være villedende dersom det på morsmålet brukes ord som ikke starter med bokstaven på plakaten. Ved å lage egne plakater kan elevene knytte bokstavene til egen forståelse. De kan for eksempel bruke navnet sitt eller navnet til personer de kjenner, de kan finne bilder på internett, eller de kan tegne ting som starter med lyden.
«Mitt skip er lastet med» er en fin aktivitet for elever som har begynt å leke med språket, og som begynner å forstå at flere ord kan starte med samme bokstav. Etter hvert kan leken utvides til at dere finner ord som slutter med lyden, eller ord som har lyden inni seg.
Kapittel
Farger
Omar liker rød. Sombat liker blå. Alina liker rosa og gul. Sofie liker alle farger.
Snakk sammen
Hvem liker blå?
Hvem liker alle farger?
Hvilke farger liker du?
Farger
Dette er en høytlesingstekst som du skal lese for elevene.
Før lesing: Bruk gjerne tavleboka og vis elevene teksten. Hjelp dem med å orientere seg mot teksten i sine egne bøker. Les overskriften høyt mens du peker for å vise hvor du leser. Pek på bildet og still spørsmål: «Hva ser du?» La elevene tenke og snakke sammen før dere snakker i plenum. Ser elevene at dette er barna de har møtt tidligere i kapittelet? Bla tilbake og snakk om hva barna heter. Les overskriften igjen.
Under lesing: Les teksten sakte mens du viser hvor du leser. Les hele teksten én gang. Les deretter én og
én setning, og still spørsmål før dere går videre: «Hva leste vi?» La elevene tenke og snakke sammen. Les teksten på nytt. «Hvilken farge liker Omar?» La elevene svare. Gjenta dette for hver setning.
Etter lesing: Still spørsmål til klassen: «Hvem liker grønn?» «Hvem liker gul?» La så elevene fargelegge slik at tekst og bilde stemmer overens.
Videre arbeid: Farger er et fint tema å jobbe med for å bli kjent og for å få i gang små samtaler. Dere kan sortere gjenstander etter farge, finne ting ute som har bestemte farger, male, blande farger, lage kollasjer og bruke farger som utgangspunkt for gymlek.
© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.
• Se på bildene og les overskriften i fellesskap. Hva kan teksten handle om? • Les teksten høyt flere ganger. Stopp underveis og snakk om innholdet. • Fargelegg ballongene etter det som står i teksten.
a-a-a-a
m-m-m-m
a-m
m-a
m-a-m-m-a
a-a-a-a
m-m-m-m
a-m am
m-a ma
a-m-a ama mam-ma mamma
mamma Ama ma mam
mamma Ama mamma ma mamma mam
• Nivå 1: Knytt grafem til lyd. Bruk fingeren til å følge bokstavene, og si lyden høyt.
• Nivå 2: Trekk sammen lyder til ord. Bruk fingeren til å følge bokstavene, og si lydene høyt i økende hastighet.
• Nivå 3: Les med flyt og les ordbildene. Følg ordene med fingeren. Les høyt flere ganger.
Les
Norsk start_3-4_INTRO.indd 17
Dette er første gang elevene møter tekster de skal lese selv. Bokstavene er allerede gjennomgått tidligere i kapittelet, så elevene har god kjennskap til bokstavene de møter. Hvis dere ikke har snakket om lesing, er det viktig at du får oversikt over elevenes leseferdigheter på morsmålet, gjerne før dere starter med lesingen. Kan elevene avkode bokstaver? Hvilket forhold har hver enkelt elev til lesing? Dette egner seg godt som en samtale med foresatte til stede. Det er viktig at du vektlegger verdien av å lese mye for barnet på morsmålet eller hjemmespråket, og at du får formidlet at et
sterkt morsmål vil fremme elevens språklige kompetanse i norsk.
07/02/2025 11:11
Før lesing: Snakk om overskriften. Prøv å skape god stemning og entusiasme rundt det at elevene skal få lese selv. Å lese selv krever modellering. Bruk tavleboka og vis den første teksten, som har én prikk. Husker elevene lyden til den første bokstaven? Husker de lyden til den andre bokstaven? Vis deretter hvordan du sier lydene i rekkefølge. Beveg fingeren mens du leser. Se på bildet: «Hva er det?» «Hvilke lyder finner vi i ordet mamma?»
Under lesing: Dersom du ikke har kartlagt lesenivået til elevene allerede, kan du bruke disse
tekstene. Elevene som klarer nivå 1 selvstendig, går videre til nivå 2 og eventuelt videre til nivå 3. Tekstene skal leses gjentatte ganger, individuelt og i par, over tid. Dere må altså komme tilbake til dette flere dager på rad. Det kan bli litt bråkete, med det er viktig at alle bruker stemmen. Elevene kan gjerne sitte i grupper og lese høyt for hverandre. Tekstene egner seg også som leselekse. Det er viktig at du setter av litt tid til å lese tekstene med hver enkelt elev, for eksempel som en lærerstyrt stasjon i stasjonsundervisning eller under andre selvstendige aktiviteter.
© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.
Kapittel 1 • Hei 17
13 Skriv og tegn.
Jeg heter
Jeg kommer fra
• La elevene tegne seg selv og skrive hva de heter, og hvor de kommer fra.
13 Skriv og tegn.
I denne oppgaven skal elevene skrive hva de heter, og hvor de kommer fra. De skal også tegne ansiktet sitt. Du kan vise hvordan de kan få til riktige proporsjoner ved å dele ansiktet i fire med en vertikal linje og en horisontal linje og plassere øyne, nese og munn i forhold til disse linjene.
Videre arbeid: Bruk kopioriginalen der elevene får øve seg på å si hva de heter, hvor de kommer fra, og hvilke språk de snakker, ved å gå rundt i klasserommet og stille spørsmål til hverandre. Denne aktiviteten kan avsluttes med at elevene presenterer en av medelevene. Du finner også en kopioriginal av et verdenskart. Her kan elevene for eksempel fargelegge
landet de kommer fra, og skrive navn på land de kan. Du kan også ta bilde av elevene og la dem lime bildene inn på kartet, jf. side 8–9.
Ta bilde av elevene og la dem lime bildet av seg selv på et ark. Be dem skrive en snakkeboble med en presentasjon av seg selv, gjerne både på norsk og et annet språk (navn, land, språk, alder). Heng det gjerne opp ved et verdenskart i klasserommet, og knytt elevpresentasjonene til verdenskartet ved å markere på kartet hvor alle i klassen, både elever og lærere, kommer fra.
14 Fargelegg blyantene.
mørkeblå hvit svart
rød oransje
• Les fargene sammen og la elevene fargelegge blyantene og si hva fargene heter på norsk, morsmålet sitt eller andre språk de kan.
• Gå på fargejakt ute eller i klasserommet.
14 Fargelegg blyantene. Her får elevene øve på hva fargene heter.
Norsk start_3-4_INTRO.indd 19 07/02/2025 11:11
Forarbeid: Bruk fargeblyanter eller andre ting med farger og øv på fargenes navn sammen. Dere kan også bruke bildene i ordbanken på side 6 til dette. Snakk om at farger kan være lyse eller mørke: lyseblå/ mørkeblå. Gjenta navn på fargene i kor og la elevene si hvilke farger de har på klærne sine, eller peke på eller hente ting i klasserommet med den fargen som du, eller elevene, sier navnet på. Lek Kims lek med farger. En lek med farger: Bruk ark i ulike farger. Én elev går ut av rommet, og de andre velger en av fargene på
arkene. Eleven kommer inn igjen og skal prøve å finne ut hvilken farge de andre elevene har valgt, ved å tråkke eller peke på ett og ett ark. Når eleven tråkker eller peker på riktig farge, roper de andre stopp. Elevene pleier å like leken ekstra godt hvis dere bruker Non-stop i stedet for ark. Den utvalgte eleven peker på de ulike fargene og får spise den riktige sjokoladen til slutt.
I kroppsøvingstimene kan dere leke «Fisken i det røde hav». Vær på et avgrenset område og lag friområder på hver side. Velg en elev som skal være fisk. Fisken står i midten, mens de andre står i det ene friområdet og roper: «Fisken i det røde hav, hvilken farge må vi ha for å komme over?»
Fisken roper ut en farge, og alle som har denne fargen synlig på seg, kan gå fritt over til den andre siden. Alle de andre må prøve å unngå å bli tatt av fisken på veien over. De som blir tatt av fisken, blir også fisker, og skal være med og ta de andre i neste runde. Før neste runde må fiskene bli enige om hvilken farge de skal velge. Eleven som står igjen til slutt, har vunnet.
Under arbeidet: Gjør oppgaven muntlig i fellesskap før eleven fargelegger blyantene. La elevene fargelegge og si hva fargene heter på norsk, morsmålet sitt eller andre språk de kan.
© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.
Kapittel 1 • Hei 19
