10 minute read
Peder A. Tyvand: TV-debatt med Dag O. Hessen
TV-debatt med Dag O. Hessen i Oslo 13. januar 2010
Av Peder A. Tyvand
Biologiprofessor Dag O. Hessen skrev boken “Egoisme” sammen med sin kollega i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen. Etter at disse to Osloprofessorene gav ut denne boken i 1999, fikk jeg den tilsendt fra Høgskolen i Østfold med invitasjon til et debattmøte som skolen skulle arrangere. Der skulle jeg etter planen stille som innleder sammen med Dag Hessen og få anledning til å debattere hans bok og evolusjon generelt. Debatten ble avlyst, men møtet ble avholdt. Møtets innhold var enetale fra Hessen, så vidt jeg vet. Jeg var ikke til stede. Siden har jeg i ti år forgjeves prøvd å få Hessen på kornet til mediedebatt mann mot mann. Til slutt lyktes dette, nå like etter at Darwin-året 2009 er tilbakelagt uten antydning til Darwin-debatt i ledende norske media. Paradoksalt nok kommer debatten etter at den samme professor Hessen har vært ute i Morgenbladet 30.10.09 og påpekt den totale mangelen på Darwin-debatt i Darwins jubileumsår. http://www.morgenbladet.no/apps/ pbcs.dll/article?AID=/20091030/
OAKTUELT/710309918
Jeg har akkurat nå vært i studio med Dag O. Hessen og debattert darwinisme og Intelligent Design på adventistsamfunnets TV-kanal. Riktignok skjer denne debatten ikke i et ledende medium. Men den skjer i det minste med en ledende darwinist og ikke med en av hans støyende sersjanter. Jeg er takknemlig overfor adventistenes programleder Gunnar Jørgensen som klarte å få til denne debatten mellom Hessen og meg. Det ble laget opptak til i alt fire programmer 13. januar. Opptakene fant sted på Hessens hjemmebane, på et konferanserom på Biologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Disse TV-programmene skal etter planen sendes i mars.
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde en strålende innsats i TV-opptakene. Men i ettertid ser jeg at min strategi var god. Den bestod av to grep: For det første påpekte jeg darwinistenes manglende vitenskapelighet der de henfaller til maktargumentasjon. For det andre gikk jeg offensivt ut og lanserte det jeg kaller fem dogmer for Intelligent Design (ID).
Av erfaring vet jeg at slike debatter vanligvis havner i dype hjulspor. Darwinistene bruker sitt maktspråk og får slippe unna med det. Møtelederen godtar maktspråket, og motdebattanten får problemer med å imøtegå det. Videre sier darwinisten at det ikke finnes alternativer til evolusjon. Han etterlyser en teori som kan forklare like mye, og man blir fort svar skyldig. Her er angrep det beste forsvar. Jeg startet debatten som første innleder og fikk satt en dagsorden. Den gikk ut på at jeg stod klar til å arrestere Hessen hver gang han brukte maktspråk. Og jeg fikk sagt fra om at vårt alternativ finnes, i form av fem dogmer som vi tar som vårt utgangspunkt. Disse dogmene for Intelligent Design må selvfølgelig testes grundig mot virkelighetens verden.
Debatten ble mye mer fruktbar enn det som vanligvis er tilfelle. Hessen la bånd på seg selv når det gjaldt maktspråk, og han innrømte flere av sine overtredelser. Han brukte maktspråk relativt få ganger. Dette er veldig uvanlig og veldig positivt. Videre var Hessen ganske forsiktig med å anklage oss for å mangle alternativer til evolusjon. På den måten ble debatten penset over i et sakligere spor enn det som er vanlig i slike sammenhenger. Jeg skal ikke her gå inn på debattens forløp. Jeg vil omtale mine to debattgrep som forhindret at debatten bare handlet om darwinistenes makt og hva de forlanger av sine motstandere.
Maktspråket Mitt første debattgrep var å arrestere maktspråket. Det å bruke makt til å begrunne makt er noe av det mest uvitenskapelige man kan gjøre. Makt som begrunner makt, er velkjent i politikken. Det er slik alle totalitære regimer har operert til alle tider. Vi kjenner noe av det samme gufset i klimadebatten. Det skapes et inntrykk av bare de forskerne som tenker som sine politikere, har “moralsk” rett til å få penger til å drive
forskning. Jeg satte opp en liste over ni former for maktspråk som følger her:
Maktretorikk: Krav om underkastelse. “Bøy deg for denne ene rette lære!” Herskerteknikker: Trusler, boikott, yrkesforbud, sensur, frykt, dårlig samvittighet, konformitetspress, suggesjon. Kvantitet som surrogat for kvalitet: “Massevis av funn”. En “naturvitenskapelig” konsensus: Alle hodene som tenker likt. Bevisene er alltid der ute et sted: “Et enormt bevismateriale” Dogmer blir utkledd som forskningsresultater. Synd mot den hypotetisk-deduktive metoden: Hvor er darwinistenes falsifikasjonsprogram? Karakteristikker av egen fortreffelighet (selvros). Karakteristikker av de andres udugelighet (demonisering).
Makten som begrunner seg selv, er fryktelig selvhøytidelig og humørløs. Slik er det i politikkens verden. Darwinismen har heller ingen humor på egne vegne. Humor er derfor en viktig form for motmakt. Det er viktig at vår humor også inneholder selvironi. Ingen ID-folk burde ha problemer med å innse at vi ikke forstår alt.
Disse ni formene for maktargumentasjon er her bare omtalt på stikkordsform. Jeg nevnte bare de viktigste av dem i selve debatten, og jeg la vekt på kvantitet brukt som surrogat for kvalitet (punkt 3). Hessen falt i den grøfta noen ganger, men det var oppløftende at han til dels arresterte seg selv. Hessen viste som forventet også til vitenskapens “konsensus” (punkt 4). Men han tok indirekte selvkritikk ved å påpeke politikernes misbruk av konsensus i klimadebatten. Hessen unngikk stort sett de syv andre formene for maktspråk i denne TV-debatten. Jeg planlegger å skrive Origo-artikler der jeg skal utdype disse ni formene for maktargumentasjon. Konkretiseringen går ut på at jeg vil analysere darwinistisk propaganda fra skoleverk og media.
Dogmer for Intelligent Design Alle mennesker har dogmer. Metafysiske forutsetninger som vi møter virkeligheten med. Det er ingenting å tape på å bevisstgjøre seg sine egne dogmer og forsøke å formulere dem. Dersom du vandrer rundt uten dogmer, betyr dette bare at disse er blitt dyttet ned i underbevisstheten, og at de befinner seg utenfor din kontroll. Det er ikke behagelig å tenke på at andre kanskje sitter kalkulerende og kontrollerer de dogmene som er blitt skreddersydd for å styre din tanke. Her følger fem dogmer som jeg har satt opp for Intelligent Design (ID).
1.
2.
3.
4.
5. Livet bygges ovenfra. Livets årsaker er rikere enn livet. Det trengs riktige grunnstoffer, nok energi og overført informasjon utenfra for å danne liv. Formuleringsnivået: Livet utfoldes som et resultat av formulerte oppskrifter (algoritmer, skaperplaner). En algoritme er en sekvens med instruksjoner som er kodet og satt opp i en bestemt rekkefølge. Livets algoritmer er blitt formulert i DNA-sekvenser. Handlingsnivået: Dette er de biokjemiske livsprosessene som bygger på at algoritmenes instruksjoner (DNA-sekvensene) blir avlest i riktig rekkefølge og virkeliggjort i form av proteiner. Alt liv er hierarkisk. Altså ordnet i rangorden. Formulering og handling utgjør to hierarkiske nivåer hvor formulering står over handling. En levende organisme er også hierarkisk bygd opp. Det høyeste hierarkiske nivået er hele individet, deretter følger organ-nivået. Informasjonsflyten går en vei: Fra formuleringsnivå til handlingsnivå. Fra DNA til protein. Dette er genetikkens “sentrale dogme”.
Det er interessant at biologene selv opererer med ett av disse dogmene og faktisk kaller det for dogme. Dogme 5: Genetikkens sentrale dogme. Vi har tillatt oss å låne dette dogmet. Men vi ser hvordan dogme 5 passer perfekt inn sammen med de fire andre genuine ID-dogmene: DNA koder for proteiner, ikke motsatt. Kommandoen går ovenfra og nedover i hierarkiet. Fra formuleringsnivå til handlingsnivå. Dette passer perfekt sammen med grunntanken om at livet bygges ovenfra.
Det å bygge systemer ovenfra er slett ingen ukjent eller uakseptabel tanke i vitenskapen. Det er tvert i mot selve idealet i matematikkens verden. Aksiomene er matematikkens dogmer. Det å bevise matematiske satser (teoremer) er å sette opp algoritmer i form av beviskjeder. Handlingsnivået for disse bevisalgoritmene gir en tankemessig verifikasjon av disse teoremene som utfolder en verden av matematisk kunnskap. Denne teoremenes verden av aksiomenes utfoldelse utgjør et lavere hierarkisk nivå enn de samme aksiomenes formuleringsnivå.
Våre fem ID-dogmer må selvsagt testes mot empiri. Men veldig mye taler for at DNA-formuleringen og den konkrete biokjemien må oppfattes som to separate hierarkiske nivåer, analogt med software og hardware i en datamaskin. Vi sier ikke at det ikke trengs flere dogmer enn disse fem, men vi ønsker å benytte så få dogmer som mulig. Vi tilstreber nemlig
en størst mulig åpenhet for empiri når vi skal gå videre, med utgangspunkt i disse fem grunnleggende dogmene.
Ved å gå offensivt ut i debatten og vise til våre dogmer, fikk jeg gjort Dag O. Hessen en smule defensiv på dette punktet. Jeg viste ham en liste over fem darwinistiske dogmer, som slett ikke er sarkastisk ment fra min side. Her følger mitt forslag til darwinistiske dogmer.
1.
2.
3.
4.
5. Livet bygges nedenfra. Fra årsaker som er mindre kompliserte og inneholder mindre informasjon enn livet. Det kreves kun nok tid, nok energi, riktige ingredienser og riktige atmosfæriske forhold, så vil livet bli til og utvikle seg uten tilførsel av informasjon utenfra. Naturlover + støy + tid er tilstrekkelig for liv når de ytre materielle betingelsene ligger til rette. Alle livsformer i nåtid og fortid henger sammen i en ubrytelig kjede av naturlig avstamning fra en første urcelle. Livsformenes mangfold skyldes tilpasninger på grunn av det naturlige utvalg. Livsformenes informasjonsinnhold er bygd opp over lang tid som en kumulativ virkning av tilfeldige mutasjoner.
Dag Hessen var ikke enig i dogme 3 og leverte en motargumentasjon som var interessant, men som jeg mener er feilaktig. Dette vil jeg omtale kort nedenfor. Planen er å skrive en mer omfattende artikkel om disse spørsmålene senere.
Man kan sikkert kritisere at jeg har utelatt genetikkens sentrale dogme fra denne listen over darwinistiske dogmer. Jeg har tatt det med på vår liste over ID-dogmer, fordi jeg mener at det passer bedre inn hos oss enn på darwinistenes liste. Det var interessant at Dag Hessen faktisk problematiserte genetikkens sentraldogme, mens han så vidt jeg oppfattet ham godkjenner påstandene 1, 2, 4 og 5 på min liste med forslag til darwinistiske dogmer. Som forventet ønsket han ikke at disse påstandene skal kalles for dogmer.
Stamtreets kontinuitet eller mangel på sådan Det viktigste uavklarte spørsmålet i debatten med Hessen var dette med kontinuiteten fra urcellen til mennesket. Krever darwinismen en slik kontinuitet, eller gjør den det ikke? Kan man benekte kontinuiteten fra urcelle til menneske og likevel fastholde et felles stamtre? Hva betyr fossilenes såkalte mellomformer i denne sammenhengen? Hvilken betydning har eventuelle gunstige mutasjoner i denne sammenhengen? Hvilken betydning har artsbegrepet og sterilitetsbarrierene som avgrenser artsbegrepet? Hvordan kan en avstamningsrekke klatre elegant over alle sterilitetsbarrierer? Hvilken betydning kan man tillegge kvantitative sammenligninger av DNA? Beviser dette at hele stamtreet henger sammen selv om hver grein ikke nødvendigvis gjør det?
Jeg opplever at Dag Hessen opererer med et dobbelt bokholderi, hvor han samtidig både fastholder og benekter at stamtreets greiner henger sammen i ett eneste sammenhengende tre fra rot til topp. Han mener å fastholde kontinuiteten i form av felles DNA som har endret seg i mikroskopiske trinn. Samtidig benekter han kontinuiteten når han hevder at isolerte populasjoner kan utvikle seg til noe helt annet enn den arten de kom fra. At isolasjon i tid og rom kan forårsake en kløft av diskontinuitet. Jeg oppfatter denne tankegangen som en ideologisk overstyring av empirien.
Selv tror jeg ikke på noe kontinuerlig stamtre med felles utgangspunkt i en urcelle. Jeg tror mer på separate grunntyper som er blitt differensiert over tid. Jeg vil hevde at Hessen tar dobbelt feil når han argumenterer for stamtreet. Alle isolerte populasjoner må ha kontinuitet tilbake til den artspopulasjonen som de sprang ut fra. Hessens oppfatninger om diskontinuitet i denne sammenheng er dårlig underbygd. Når det gjelder DNA, så er en kvantitativ sammenligning av levende arters DNA intet bevis for en kontinuitet av levedyktige mellomformer. Hessen benekter pussig nok kontinuiteten der hvor han burde ha fastholdt den: Når det gjelder isolerte populasjoner og deres opphav. På den annen side fastholder han kontinuiteten der hvor han burde ha tvilt på den: Når det gjelder sprangene i DNA-sammensetning fra en dyregruppe til en annen.
Videre debatt? Jeg håper at Dag O. Hessen vil fortsette å åpne opp for fri debatt. Han har nå startet den i en liten nisjekanal som bare har noen titusener seere. Hessen er en prisbelønt popularisator og kommunikator, og han har stor inngang i statskanalen NRK.
[Som en service over for vores danske læsere findes denne artikel i dansk oversættelse på nettet. www.skabelse.dk viser vej.]
