Typisk norsk tomprat
Floskler og svada forklart etter beste evne
T SFOKUS
O LD TIL
FRE M OVERLENT
LEVERE P Å ∑ ∑ ENDRINGS R EISE
PRO A KTIV
IMPLEMEN T ERING ∑
Petter Schjerven
TYPISK NORSK TOMPRAT
Copyright © Vigmostad & Bjørke AS og Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven 2025
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Papir: Arctic Silk 130 g
Boken er satt med FerightText Pro 10,5/13 Trykt i Polen
1. opplag 2025
ISBN: 978-82-419-6728-3
Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51
5068 Bergen
Telefon 55 38 88 00
Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
TYPISK NORSK TOMPRAT
Floskler og svada forklart etter beste evne
Petter Schjerven
Forord
Det har bygget seg opp over tid. Det har det. En blanding av frustrasjon og glede over folks ukritiske omgang med ord og uttrykk de ikke nødvendigvis selv vet helt betydningen av. Faren er stor for at mottakeren står tilbake med flere spørsmål enn svar, og med et usikkert, høflig og litt stivt smil – og kommentaren «Ja, ja, akkurat ... Skjønner». Men skjønner er her en løgn. Og så går verden videre, og ingen orker å stille spørsmålet «Kan du ta det én gang til uten alle de store og vanskelige ordene?» eller «Hva mener du egentlig med agil?».
Jeg har alltid hatt svada-radaren parat. Det er stas å observere floskler og tomprat folde seg ut i blomst i møter, presentasjoner, foredrag, debatter eller i dagligtalen. Veldig ofte hører ikke taleren seg selv «utenfra», og tåken legger seg over forsamlingen. Jeg har holdt foredrag og ledet utallige konferanser, seminarer og kickoff de siste tjue årene og rukket å samle opp en anselig mengde språklige artigheter og ubegripeligheter på veien. Nå har det altså blitt til den ordlisten du holder i hånden.
Felles for de fleste ordene og uttrykkene er at de ved ubetenksom omgang egner seg til tåkelegging og bortforklaringer, oftere enn å skape forståelse og klarhet. Ord som gjerne brukes for å flotte seg, og som ofte har mistet både presisjon og slagkraft og blitt gode gammeldagse klisjeer.
De færreste av oss er pompøse med viten og vilje, som i «Jeg ønsker å fremstå som en pompøs type». Men en del av oss er rett og slett pompøse av legning, og ordvalget blir der etter. Selvhøytidelighet har sitt vokabular. Noen jålebukker finnes det jo også der ute. Veldig mange bruker store ord, floskler, svulstigheter og avansert fagspråk for å vise at de er en del av gjengen. De ønsker å bli tatt på alvor, og tenker at det kan gjøres med de riktige ordene og frasene. Noe som skal vise at de er med i det gode selskap.
Jeg synes det er bra når de leder an med et tydelig purpose i forhold til det andre laget.
Ja, det er proaktiv attitude å spore her!
Fremoverlent og bra breddefokus, synes jeg.
Hvorfor i huleste har ikke jeg hatt, jeg også?
Det er jeg nødt til å levere på neste gang.
Jeg regner med at Arnt står bak ryggen min og viser hvor høyt over benchmark han har vært denne uken?
Jeg allokerer litt øl i glasset her.
Atter andre er late eller ikke så nøye på det og bruker ukritisk det språket de tror forventes av dem. Mange blir svar skyldig når jeg spør hva betydningen av et begrep er, eller hva en litt knotete forkortelse med overvekt av konsonanter står for. De glemte selv å spørre da de begynte i jobben, og etter tre uker var det liksom for flaut å spørre, og så har de latt som de vet hva det betyr, siden.
Irritasjon er jo egentlig roten til all fremgang. Noen må irritere seg og ønske å forbedre noe. – kåre valebrokk om språk i typisk norsk 2005 sesong 2, episode 4
Mange politikere er snakkende partiprogram, og min interesse for om det er et begripelig budskap inni der ett eller annet sted forsvinner temmelig fort. De skal levere på ditten og være proaktive når det gjelder datten. Og så har de selvsagt et breddefokus og et narrativ de gjerne skal få frem. Tåken kommer sigende sammen med de programmerte platthetene.
Det er det vi kaller tomprat Gode synonymer: svada, bullshit, floskler, tåkeprat, bortforklaringer, plattheter, språklige ubehjelpeligheter, forslitte klisjeer, jåleri.
Og en innrømmelse før det braker løs, jeg har absolutt vært der selv! Særlig i studieårene på universitetet var jeg en rakker på å la avsnittene renne over av fagsjargong og pompøse filosofiske betraktninger i enhver innlevering og besvarelse. Det var en utmerket måte kle på seg litt akademisk selvtillit i håp om ikke å bli avslørt.
Fest-testen Er du usikker på hvor du ligger på tomprat-skalaen, kan du ta fest-testen. Se for deg at du er på en fest eller i en hyggelig middag og kommer i prat med noen du har lyst til å bli bedre kjent med. Hvordan forklarer du hva du jobber med? Klarer du å forklare det så den andre forstår – og til og med tenker at det høres spennende ut? Uten å bruke ordene allokering, proaktiv, fremoverlent og coaching? Det er altså en tenkt øvelse du gjør på forhånd. Du må gjerne ta testen på selve festen, men da løper du selvsagt en viss risiko for å forsvinne ut i tåkeheimen for åpen scene.
Oi, der var du fremme i skoa!
Omnikanal-satsing er godt innarbeidet og står høyt i kurs i selskapet. Her har de fullt fokus på kundereisen og det å møte kundene i deres prefererte kanal, der de er, når de ønsker det.
– teft.no om varner digital retail
Og veldig agil.
Et godt, felles business mind. Vi er en bedrift der vi spiller hverandre gode med et godt business mind, og det er viktig at du er fremoverlent og løsningsorientert (...) – digital retail director, varner, tommi jylha-vuorio
Takk til forlaget som mente dette var en god idé og allokerte gode krefter som kunne levere på ordbok-fronten. En god gjeng med oppmuntringskompetanse er alltid et pluss. Takk til redaktør Nicolai Houm for hans svadafokus og fremoverlente holdning, og designer Mari Drivdal Vold for meget høyt kompetansenivå i forhold til design. Begge sørget med sitt dynamiske mindset, sin adressering av utfordringer – og blikk for content – for stø og konstruktiv veiledning og inspirasjon på veien. Det er et temmelig kaotisk prosjekt å lage en ordbok full av svada og tomprat, og uten deres dialogbaserte styring og håndteringskompetanse hadde det ikke blitt orden i kaoset.
PS. Denne boken har ikke benyttet seg av kunstig intelligens, kun forfatterens noe begrensede menneskelige intelligens. DS.
I stedet for å si at organisasjonen må fokuseres, alignes eller gjøres mer align, kunne man sagt at det blir nødvendig med en del oppsigelser.
– tormod tingstad i ordet
Aa
Administrasjonsreserve De som blir til overs i administrasjonen etter → synergier, og må vurdere å se seg om etter noe annet å gjøre.
… helst bør behovet for lederutvikling adresseres fra salgslederne eller prosjektlederne (...)
– director of people and culture i attensi, karen kuhnle klakegg, i hrmagasinet
Adresseres Ja, hva skal adresseres i dag? Det er alltid noe som skal adresseres. Adressering sprer seg som gressbrann i sørlandslyng en het og tørr midtsommerdag.
Om noen ønsker å si fra om noe, så adresseres det selvsagt. Noen ønsker å adressere problemer, andre adresserer oppgaver, atter andre vil adressere utfordringer. Det er til gjengjeld svært få som planlegger å adressere faktiske brev eller pakker til noen.
Skyld kan også adresseres. Når man adresserer skyld, høres det saklig og greit ut, ikke så direkte, hardt og dømmende som «det er din skyld! Og du må løse problemet som nå
«Jeg ønsker å adressere en utfordring ...» betyr at vedkommende ønsker å gjøre forsamlingen oppmerksom på en utfordring.
Enkelte kompliserer dette ytterligere når de surrer seg inn i næringslivsspråkets tåkebanke og finner på å bruke → allokere og adressere om hverandre i skjønn harmoni. De kan for
Vær så god, Andersen. Da er det bare å adressere skyld så godt De kan.
av skyld
eksempel ønske å allokere oppgaver i avdelingen. Da kunne de heller sagt adressere kanskje, eller – hva med å fordele?
Agil Smidig. Arbeide agilt. Være en agil organisasjon eller bedrift. Betyr gjerne annerledes enn den gamle måten å jobbe på, sånn som vi har holdt på med til nå.
Kjernen i agilt arbeid er at man organiserer arbeidet tverrfaglig, kundesentrert og med kontinuerlig forbedring og læring i fokus. I tillegg er et viktig trekk at man har stor grad av autonomi i arbeidet.
– dagens næringsliv
Det gir et litt moderne og → fremoverlent inntrykk hvis ledelsen forteller de ansatte at bedriften fra nå skal være agil, og at alle skal jobbe agilt. Det er ikke umiddelbart klart
agil
Adressering
Rar allokering av bilder
Allokering [verb av latin ad- og locare – «plas sere på et sted»] Substantivet «lokasjon», eller helst det engelske «location», var lenge forbeholdt film- og reklamebransjen og ble brukt for å angi stedet for et filmopptak/filmsett, men er nå adoptert av så vel næringsliv som det offentlige og brukes om alt fra geografi til følelser.
Det er visstnok mulig å allokere både mennesker, gjenstander, oppgaver og ansvar. «Ansvaret vil i dette tilfellet være allokert hos logistikkansvarlig.» De færreste bruker uttrykket i vanlig dagligtale, som her:
Jeg og min familie er allokert i Bjørkesvingen 14. Vår hund er allokert på samme adresse.
Er det der du har allokert deg?
Analytiske tilnærmingsmodeller Vekttallsnorsk (norsk med studiepoeng). Generell forvanskning.
Hva kan dette være for en kuriositet? Dette kan du fort snuble over på konferanser eller seminarer, men betydningen kan være vanskelig å gripe. Kan antakelig erstattes med «analyse» eller «grundig undersøkelse».
Ansvarlig kapital Det motsatte er sjelden vare. Uansvarlig kapital. Det måtte i så fall være det som i gamle dager ble beskrevet med uttrykket «å bruke penger som en full sjømann».
Attribusjonsanalyser Attributt er noe fremhevet, noe som stikker seg frem og gjør seg bemerket. Det brukes også om den menneskelige anatomi, og i så måte blir attribusjonsanalyse det å betrakte et annet menneskes utseende og anatomi. Det er ikke primært sånn begrepet brukes, men da er det i det minste nevnt.
Hvem hadde trodd at attribusjonsanalyse var så gøy!?
Avviksrapportering Inntil relativt nylig brukt om å melde om legning utenfor norm, men brukes nå utelukkende om avvik i økonomi, prosesser, sikkerhet eller etiske retningslinjer.
Avviksrapport
Mottatt avviksrapport
Typisk norsk tomprat
Floskler og svada forklart etter beste evne
Hva har skjedd med oss? Har vi blitt allergiske mot begripelig tale? Er vi redde for å gjøre oss forstått? Aldri har det vært snakket mer sprøyt her i landet. Hvor enn man snur seg, hører man svada, floskler og tåkeprat.
I en volatil tid er det viktig at noen viser fremoverlent holdning, er proaktive og adresserer de kommunikative utfordringene vi står overfor! I forhold til dette har jeg inntatt et dynamisk mindset, lagt work-life-balance til side, gitt meg ut på en kompetansereise og allokert meg selv som content provider. Og det er det content-et du holder i hånden nå.
Denne boken er altså en alfabetisk ordliste, en oversikt over typisk norsk tomprat, og kan brukes til å forstå både jålebukker og svadakonger. Eller kanskje du har lyst til å lese deg opp til å bli en tåkefyrste selv? Vi synder vel litt alle sammen. Så du kan uansett bruke boken til å fryde deg over vårt felles idioti.
ISBN 978-82-419-6728-3