Pasientnaer sykepleie (9788245048650) by Fagbokforlaget

Pasientnær sykepleie

Grethe Heidi Bjerga og Venke Ueland (Red.)

1. utgave 2025 / 1. opplag 2025

ISBN: 978-82-450-4865-0

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51 5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Kunstens kilder er kjærligheten, livet og lidelsen. […]

Jeg vil skape en symfoni i dur og moll med glede, liv og lidelse, sorg og smerte.

Dens navn skal være Lidelse.

Jeg vil forme et kunstverk av himmelens gnistrende stjerner og havets koraller.

Dets navn skal være Kjærlighet.

Jeg vil male et bilde som rommer hele verdens godhet og skjønnhet.

Dets navn skal være Medlidenhet.

Snakk til meg om lidelse, om din lidelse. Tal, slik at jeg forstår i all sin egenart med alle sine nyanser og bestanddeler. Jeg vil forsøke å forstå og inne i meg forme en gestalt av din lidelse ved hjelp av min medlidenhet.

Eriksson, 1999, Det lidende menneske

Med denne boken ønsker vi å reflektere over hva god sykepleie er og kan være, ved å gi et språk til den hverdagslige, pasientnære sykepleieutøvelsen.

Boken er skrevet av sykepleiere, sykepleielærere, forskere og foredragsholdere som gjennom mange år har vært opptatt av sykepleiens grunnlag. Målet er å presentere temaer forfatterne har engasjert seg i gjennom praksis, forelesninger og faglig arbeid. Vi ser for oss at boken kan være relevant på flere nivåer, både for bachelorstudenter og masterstudenter.

Bokens gjennomgående tema er hva som er betydningsfullt for pasienten som opplever sykdom og lidelse, helsesvikt, sårbarhet og skjørhet. De sykepleiefaglige områdene som presenteres har en felles rød tråd: Den gode sykepleien skjer i det ekte, relasjonelle møtet mellom pasient, pårørende og sykepleier, der sykepleierens følsomhet og innlevelse i situasjonen er avgjørende for å fremme pasientens helse, lindre lidelse, trøste og gi omsorgsfull pleie. De pasientnære møtene er også en gave til sykepleieren selv, som får mulighet til å modnes som menneske og bevare lidenskapen for sykepleieyrket. Gjennom berørende møter kan det vokse frem en undring, der sykepleieren er underveis og nærmer seg det som har størst betydning.

I denne boken vektlegges og utdypes noen sentrale sykepleieområder, samtidig som de ikke er uttømmende – det finnes mer. De utvalgte temaene omfavner sykepleiens lange tradisjon og røtter, med vekt på de gode møtene, og på kompetente sykepleiere som yter omsorg basert på trygg og helhetlig faglighet og etisk grunnlag. Sykepleiens omsorgsarbeid er ofte kroppsnær sykepleie, ivaretakelse av grunnleggende behov som krever særlig varsom tilnærming. Sykepleieren kommer i berøring med menneskers helhetlige liv, der kjærlighetsfulle handlinger og nærvær har legende betydning for pasientens helse.

Mennesker i møte med helsevesenet trenger å bli sett og hørt, og ikke få alt ansvaret lagt over på seg selv. Sykepleierens virksomhetsområde krever at vi stadig arbeider for å motvirke omsorgssvikt i helsevesenet, noe temaene i denne boken tar opp. Pasientens reise mot helse og helhet innebærer at den enkeltes åndelighet og eksistens får et språk, samenes kulturelle sammenheng og helseerfaringer blir anerkjent. Flere av kapitlene har en rød tråd: kjærlighetens legende kraft i møte med det lidende, hjemløse mennesket, med forankring i etisk omsorgstenkning styrke menneskets erfarte verdighet.

Det er noen sentrale områder innen sykepleie vi ønsker å løfte frem, både for pasienter og for sykepleiere eller sykepleierstudenter. I Pasientnær sykepleie tar vi for oss det som til alle tider har vært kjerneområder i faget.

Samtidig vil boken vektlegge betydningen av god sykepleie slik den utøves i det ekte og relasjonelle møtet mellom pasient, pårørende og sykepleier. Dette er avgjørende for å bevare vår menneskelighet i sykepleien og for å beskytte omsorgsverdiene i sykepleieutøvelsen.

Vi mener boken kan bidra til å fremme sykepleiestudentens læring ved å tematisere en helhetlig tilnærming i møtet med pasienter og pårørende. Målet er å gi et fundament for sykepleieutøvelsen som sykepleiestudenter kan ta med seg videre. Til studenten vil vi si at vi ønsker at du skal kjenne igjen dine praksiserfaringer i denne boken, og at du kan få nye tanker som gir innsikt i pasientnære møter. Vi er opptatt av hvordan disse pasientnære møtene erfares, hvordan du som student kan stå så trygt som mulig i slike situasjoner, og hvordan du kan støtte deg til det boken tar opp for å styrke din egen følsomhet og innlevelse. Dette er viktig, både for deg og for pasienten. Vi ønsker at boken skal belyse at det handler om både dine egne erfaringer i pasientnære situasjoner og pasientens erfaring med god sykepleie og betydningen av denne.

Boken utdyper sykepleiefaglige temaer på en praksisnær måte, og vil være relevant for sykepleiestudenter gjennom alle tre årene av bachelorstudiet. Hvert kapittel inneholder kliniske eksempler og avsluttes med refleksjonsspørsmål. Vi håper at du som sykepleiestudent gjennom denne boken kan tilegne deg ny forståelse og finne inspirasjon til å utvikle din egen praksis innen pasientnær sykepleie. For å stadig utvikle egen forståelse og kompetanse, må vi hente frem det meningsfulle i sykepleien og ta egne innsikter, begrensninger, muligheter og erfaringer på alvor som student.

Introduksjon til de enkelte kapitlene

Kapittel 1 Sykepleie – fremveksten av fag og tjeneste til menneskers beste. Dette kapittelet gir noen perspektiver på sykepleiens historiske utvikling og dets særegne samfunnsbidrag. Sykepleie har dype sosiale og kulturelle røtter, med lang tradisjon som virksomhet, fag og yrke. Gradvis utviklet sykepleie seg til et eget fagområde med egen utdanning, basert på etikk, teoretisk og praktisk kunnskap, og en bredt anlagt tjeneste med et selvstendig og kompletterende ansvarsområde i helsetjenesten. Sykepleie er uløselig knyttet til vår eksistens, og gode møter med kompetente sykepleiere som yter omsorg basert på trygg og helhetlig faglighet, er av stor betydning for mennesker i møte med sykdom og lidelse. Kapittel 2 Å bli en sykepleier – en danningsprosess. Å utvikle sin menneskelige og profesjonelle kompetanse i møte med pasienten. Kapittelet er todelt og omhandler både hva møtet med pasienter kan skape av utvikling og vekst i sykepleierens liv, og hvordan

sykepleierens egen danningsprosess er avgjørende for at pasienten kan bli tatt imot og hjulpet på en helhetlig måte. Begrepene etos og caritas utdypes og relateres til danningsprosesser. Danningsprosesser fremmes i møtet med pasienten, i hellige øyeblikk hvor sykepleieren berøres, tar imot inntrykk fra pasienten og får mulighet til å utvikle en etisk karakter og et ansvar for å gi pasienten god sykepleie og omsorg. Avslutningsvis løftes betydningen av refleksjon frem for å skape bevegelse i en danningsprosess.

Kapittel 3 Kjærlige omsorgshandlinger i lys av etisk teori. Etikk er refleksjon over våre verdier og normer, sammenvevd med omsorg og sykepleie. Etisk teori kan hjelpe oss å reflektere over hva som er det beste å gjøre i møte med andre, og gir sykepleieren handlingsalternativer i konkrete situasjoner. Kapittelet gir en kort presentasjon av de store etiske teoriene, belyst gjennom en sykepleiestudent og ulike etiske utfordringer hun møter i sin praksis. Særlig fremheves det gjennom kapittelet hvordan det viktigste i Kirkegaards etikk er å få frem kjærligheten hos den andre. For Kirkegaard innebærer dette at man forutsetter at alle mennesker har kjærligheten i seg.

Kapittel 4 Omsorgsarbeid. Kapittelet fremhever hvor avgjørende et omsorgsetisk fundament er i utøvelsen av sykepleie for å forebygge omsorgssvikt. Med et livsfilosofisk grunnlag løftes pasientens stemme frem, og betydningen av at mennesker blir sett og hørt understrekes. Det påpekes at sykepleierens arbeid har blitt mer komplekst i dag. Særlig utfordrende er det at partnerskap har blitt en del av helsevesenet, noe som setter søkelys på ansvarsfordelingen mellom sykepleieren og pasienten. Utfordringen ligger i hvordan ansvaret og samarbeidet mellom sykepleier og pasient utspiller seg, slik at ikke alt ansvar legges over på pasienten, og slik at pasient og pårørende ikke overhøres. Sykepleierens virksomhetsområde krever at vi kontinuerlig arbeider for å motvirke omsorgssvikt. Dette kan skje gjennom å skape rom for et praksisfellesskap, der myndige fagpersoner med faglig viten, ferdigheter og holdninger styrker sykepleierens faglige skjønn. Slik kan gode og riktige beslutninger tas i en sanselig, situasjonsbestemt oppmerksomhet, der sykepleieren evner å sanse hva som er mest essensielt i situasjonen, og ikke overser livsfenomener og lidelse. Kapittel 5 Om det æstetiske i en vaskesituasjon. Dette kapittelet utforsker den estetiske dimensjonen når sykepleieren hjelper et menneske med å bli vasket (stelt). Begrepet estetikk utdypes ut fra en filosofisk og estetisk tradisjon, og reflekteres over i lys av den tyske filosofen Alexander Gottlieb Baumgartens tenkning og den filosofiske estetikeren Dorthe Jørgensens perspektiver. Ifølge Baumgarten blir noe betydningsfullt synlig og tilgjengelig for oss gjennom estetiske erfaringer. I Jørgensens tenkning formidles skjønnhet gjennom slike erfaringer. Skjønnhet skal da ikke forstås som noe spesielt pent, men som en dyp erfaring av meningsfylde.

Kapittelet undersøker hva som kan formidles gjennom en vaskesituasjon, hva en slik formidling kan bety, og hvilken forskjell den kan gjøre for den som vaskes. Det tas utgangspunkt i to helt ulike fortellinger om å få hjelp til vask og intim pleie. Fortellingene utdypes videre i teksten, med fokus på hva det innebærer og hva som kreves for at en vaskesituasjon skal bli estetisk. Bevegende bevegelser og ulike kjærlighetsbegreper er sentrale i refleksjonene over de to fortellingene. Gjennom kapittelet tydeliggjøres også hvorfor det er viktig at en vaskesituasjon løftes til å bli estetisk, og at ansvaret for dette «løftet» ligger hos sykepleieren. Dette kan også gi sykepleieren stolthet og glede ved å tilby omsorgsfull og faglig forsvarlig hjelp til mennesker som trenger det.

Kapittel 6 Ivaretakelse av grunnleggende behov. I dette kapittelet presenteres Rammeverk for sykepleie («Fundamentals of Care» (FoC)), som beskriver hva sykepleiens særegne og selvstendige arbeid omfatter: den relasjonelle dimensjonen, integrering av sykepleie og beskrivelse av konteksten sykepleie utøves i. Kjernen og kompleksiteten i den selvstendige sykepleien løftes frem for å sikre at pasientens fysiske, psykososiale og relasjonelle behov dekkes, samtidig som sykepleien er person- og situasjonsbasert.

Kapittel 7 Eksistensiell hjemløshet og helhetlig helse. Kapittelet bringer frem eksempler fra mennesker som er ferdigbehandlet for kreft, og deres beskrivelser av en eksistensiell hjemløshet. Hjemløsheten består i at de må leve med forandringer som kan oppleves som å miste en forankring i hverdagslivet og en nedstengt fremtidstro. Erikssons helhetlige helsemodell utdypes ved å tenke helse som gjøren, væren og nyskapelse. Pasienten trenger spesielt at sykepleieren kan møte alle sider av helsen. At sykepleieren møter pasienten på et nyskapelsesnivå innebærer at pasienten får tre frem med sin fortelling, lete frem kilder i sitt liv som kan virke legende, og erfare rom og tid til å gå gjennom forsoningsprosesser. Å hvile i kjærligheten er en forutsetning for at pasienten kan ta den indre samtalen med seg selv og andre, og åpne for at livet kan romme både kjærligheten og lidelsen, ved å fremme helsens nyskapelse. I sykepleierens nærvær og følelsesmessige involvering kan det åpnes for helende nyskapelse.

Kapittel 8 Sykepleie i møte med det lidende mennesket. Dette kapittelet er forankret i omsorgsvitenskapelig teori, med særlig vekt på Erikssons caritative omsorgsteori, hvor møtet med det lidende mennesket står sentralt. Kapittelet er skrevet i et etisk landskap der sykepleierens omsorgsrelasjon tydeliggjøres. Her utdypes en fortelling om et møte mellom en sykepleierstudent og en pasient, som reflekteres over ved hjelp av Katie Erikssons lidelsesbegrep og de tre ulike fasene i «lidelsens drama»: bekreftelse av lidelsen, tid og rom for å lide ut, og mot forsoning.

Kapittel 9 Lidelsesbegrepet og lidelsesformer, med utgangspunkt i Katie Erikssons karitative teori. I dette kapittelet utdypes Katie Erikssons tre lidelsesbegrep: sykdomslidelse, livslidelse og pleielidelse. I tillegg utdypes den språkløse lidelsen, ettersom sykepleiere ofte utfordres av denne i praksis. Lidelse som begrep er et grunnvilkår og utdypes i teksten. Å klare å ta innover seg pasientens lidelse er sentralt i sykepleien, da sykepleie ifølge Eriksson (2005) handler om å lindre lidelse og å fremme helse og velvære. Sykdomslidelse innebærer at mennesket lider på grunn av det sykdom påfører, i form av symptomer, smerter, uro, utredning, men også selve behandlingen. Livslidelse handler om tap, om å miste det en har kjært, og ønsket om å leve det livet man ønsker. Pleielidelse er lidelsen pasienten kan oppleve i møte med helsevesenet, i organiseringen av helsetjenester og i selve pleiesituasjonen, og kapittelet gir flere eksempler på dette. Den språkløse lidelsen oppstår når pasienten ikke klarer å uttrykke sin lidelse med ord, men den kan vise seg i form av uro, uuttalte smerter, bekymringer og tanker som er krevende å dele. Den gode sykepleien er rettet mot å lindre lidelse, ivareta pasientens behov og sørge for at han er trygg. Det handler om å skape gode rom med tid, der du kan kjenne at du som sykepleier blir i stand til å ta imot pasientens fortelling. Kapittel 10 Lindrende omsorgsøyeblikk. I dette kapittelet utforskes hva som er virksomt i omsorgsøyeblikk mellom sykepleier og pasient, og hva det virksomme er i slike møter som kan virke lindrende. I kapittelet reflekteres det over flere fortellinger fra sykepleiepraksis og

en fortelling fra en pasient. Disse løftes inn i det som kalles «livsbærende møter», som har betydning både for pasienten, for utøvelsen av sykepleie og for sykepleieren. De lindrende omsorgsøyeblikkene oppstår i møtene og berører dybden i mennesket, og er nødvendige for å utøve helhetlig omsorg. Lidelse lindres i disse øyeblikkene gjennom kjærlighet og pleiens estetiske handlinger, hvor den andre blir bekreftet. Møtene og øyeblikkene krever noe mer enn tradisjonell vitenskapelig kunnskap; de fordrer at hjelperen har forståelse for tilværelsens vilkår og erkjenner betydningen av subjektiv erfaring. I et omsorgsfellesskap berøres både pasienten og hjelperen, og omsorgsøyeblikket bidrar for begge til en ny forståelse av seg selv, og hjelper den som lider til å holde fast på seg selv som menneske. Kapittel 11 Åndelig og eksistensiell omsorg. Det åndelige og eksistensielle området er ofte sensitivt og privat for oss mennesker, men likevel noe som lever i oss alle. Når mennesker, uavhengig av livssyn, rammes av sykdom og livsforvandlende hendelser, kan eksistensielle tanker eller en åndelig søken bli tydeligere. Kapittelet forsøker å belyse det åndelige og eksistensielle feltet bredt, og peker på eksempler på hvordan det kan se ut og tre frem i møte med ulike helsemessige utfordringer. Å se etter, være oppmerksom på og være åpen for eksistensielle tanker og følelser kan være utfordrende for sykepleieren selv. Det er derfor avgjørende at vi kan alminneliggjøre det åndelige og eksistensielle feltet, senke skuldrene og møte pasienten der han er. Sykepleierens nonverbale fremtreden og omsorgen pasienten mottar blir en forutsetning for at pasienten opplever at han kan sette ord på noen tanker og lete etter ord som rommer det han kjenner på, sammen med sykepleieren. Kapittel 12 Sjukepleie i møte med religion, livssyn og tru. Livssynet vårt innebærer et helhetsbilde av hvordan vi oppfatter verden og vår plass i den. Gjennom livssynet forsøker vi å forstå vår egen eksistens, hvilke oppgaver vi har, mål og mening i livet, samt vårt forhold til døden. For å kunne gi helhetlig omsorg til pasienten, må sykepleieren ha kunnskap om ulike livssyn og religioner, og søke å forstå hva troen og livssynet kan bety for pasienten. Sykepleieren må også være bevisst egne verdier, eget livssyn og menneskesyn for å kunne hjelpe andre til å finne mening i sin situasjon. Gjennom moralsk sensitivitet, der en er oppmerksom på egne følelser og holdninger, og ved å reflektere over egen rolle og makt i forholdet til pasienten, kan pasientens behov være i fokus. Kunsten er å finne de gode spørsmålene sykepleieren kjenner seg komfortabel med å stille, og som hjelper pasienten til å snakke ærlig om sitt liv. Den enkleste måten å spørre på kan være: Hvordan har du det, eller hva er viktig for deg.

Kapittel 13 Sykepleie til pasienter med psykiske helseutfordringer – relasjoner, skam og verdighet. Innen psykisk helse finnes det utallige helseutfordringer som krever ulike tilnærminger til pasientnær sykepleie. Skam og uverdighet kan skjule seg i relasjonen til mennesker med psykiske helseutfordringer. Det reflekteres over hva som er «best praksis» for mennesker med mentale lidelser, ved å gi eksempler fra det psykiske helsefeltet. Basert på en humanistisk tilnærming i omsorgsutøvelsen trenger vi som sykepleiere se mennesket som unikt, og slik stå for en etikk i den konkrete praksissituasjonen – en etisk kompetent tilnærming der relasjoner, samspill og samtaler er av stor betydning.

Kapittel 14 Historiske traumers innvirkning på urfolket og deres helse. I dette kapittelet beskrives ulike aspekter ved helsepersonells møter med den samiske befolkningen. Urfolksgrupper i verden har en felles historie der styrende myndigheter har ført en koloniseringsog assimileringspolitikk, med mål om å fremme forståelse for at majoritetsbefolkningens

språk og levemåter er de beste. Urfolk har følt seg fremmedgjort og presset til å neglisjere egne kulturelle verdier gjennom assimileringsprosessene. For noen har dette medført historiske traumer gjennom generasjoner, som har satt seg i kropp og sinn, og som kan ha svekket tilliten til den norske helsetjenesten. Kapittelet kan bidra til å øke kunnskapen om samiske kulturer, tradisjoner og verdier, og hvordan samene forstår og forholder seg til helse, sykdom og helbredelse. Det belyser også hvordan tillit kan skapes og sikre en omsorgsutøvelse og helsetjenester som har kunnskap om historiske traumer, og som viser forståelse for pasientens kulturelle og historiske kontekster.

Kapittel 15 Kjærleiken si helande kraft. Kjærlighet er et stort ord, som gjerne blir beskrevet som en helende urkraft. Gjennom tidene har ideen i sykepleiefaget vært å lindre pasientens lidelse, og selve drivkraften har vært kjærlighetens kilde – at kjærligheten driver frem en plikt og hjertets ønske om å hjelpe. I møtet mellom et menneske som lider og sykepleieren, viser dette kapittelet hvordan kjærlighet og fravær av kjærlighet kommer til uttrykk. Kjærligheten kan være en helende kraft, da kjærligheten som utfolder seg i relasjonen gjør sykepleieren i stand til å verne om pasienten, romme hans sårbarhet, formidle likeverd og styrke pasienten i forsoningsprosesser. Når kjærligheten blir en naturlig del av en naturlig væremåte, skapes en holdning hos den andre som kan ta imot kjærligheten. Sykepleierens engasjement for å hjelpe er i seg selv lindrende. Menneskets trang til kjærlighet har til alle tider vært den samme, men spørsmålet er hvilke kår kjærligheten har i dagens helsevesen.

Kapittel 16 Verdighet som navet i sykepleierens etiske tenkning. For den som rammes av sykdom og lidelse, kan verdigheten kjennes utsatt og skjør. Det å kjenne på sin egen verdighet har betydning for oss som mennesker, da det styrker vårt selvverd og vår glede i livet. Verdigheten gir oss mot og hjelper oss å være synlige i verden.

I kapittelet stilles det spørsmål om hva verdighet er, hvordan verdighet kan erfares og komme til uttrykk for mennesket, samt hvordan verdigheten kan være utsatt og krenket i møte med sykdom og lidelse, og ikke minst i møte med helsevesenet. For å kunne utdype hvordan sykepleieren kan styrke pasientens verdighet, må vi som sykepleiere vite noe om hva verdighet er. Verdighet er både noe som er gitt alle mennesker, og noe mennesket erfarer i ulik grad i forskjellige sammenhenger. Kapittelet utdyper særlig verdighetens ulike fasetter ut fra et omsorgsvitenskapelig perspektiv – den verdigheten vi har i kraft av å være mennesker. Ulike sider ved menneskets verdighet tolkes frem gjennom en gammel historisk tekst av Pico (1463–1494). De ulike fasettene av verdighet kan hver for seg vies oppmerksomhet, og på denne måten styrkes menneskets verdighet. Verdighet har sitt grunnlag i embete, frihet, sannhet, forsoning, kjærlighet, hellighet og skjønnhet. Å ha med seg et slikt perspektiv på menneskets verdighet kaller sykepleieren til å strebe etter å ha verdighetens mange fasetter med seg inn i det daglige virket – som et kompass som gir retning for vår praksis.

Innhold

Kapittel 9

Grete Mehus, Linda A. Okstad og Nina Sivertsen

Kapittel 15

Kari Marie Thorkildsen

Kjærleiken

Kjærleiken er det mest naturlege ved mennesket

til refleksjon

Kjærleiken er svaret på menneskeleg liding

Kjærleiken

Kjærleik

Sjukepleiaren sin kjærleik til seg sjølv .....................................................................

Kapittel 16

Verdighet

Kari Kaldestad

Verdighet

Hva betyr det egentlig å være tett på pasienten –som menneske og som sykepleier?

I denne boken løfter sykepleielærere og forskere frem det mest grunnleggende og samtidig mest krevende i sykepleiefaget: den pasientnære sykepleien. Her møter du temaer som har vært – og fortsatt er – kjerneområder i sykepleien: nærhet, omsorg, kropp og psykisk helse, kulturforståelse, verdighet og etikk, og ikke minst – det ekte møtet med pasienten.

Pasientnær sykepleie gir deg faglig forankring i sykepleiens historie og verdier, samtidig som den tar opp aktuelle utfordringer i dagens helsevesen. Pasientnær sykepleie er vesentlig for å bevare vår menneskelighet og beskytte omsorgsverdiene i sykepleien. Følsomhet og innlevelse i møtet med pasienten er viktig for å fremme helse, lindre lidelse, trøste og gi omsorgsfull sykepleie.

Denne boken er skrevet for deg som er sykepleierstudent på bachelor og masternivå, og som ønsker å forstå mer av hva som faktisk er betydningsfullt for pasienten – og for deg selv i møte med sårbarhet, sykdom og lidelse. Den viser hvordan sykepleie ikke bare handler om oppgaver og prosedyrer, men om å være til stede, gi trøst, og ivareta menneskelighet i praksis.

Pasientnære møter er ikke bare viktige for pasienten – de er også en mulighet for deg til å vokse som menneske og profesjonsutøver.