Anders Todal Jenssen og Toril Aalberg
politisk atferd
Anders Todal Jenssen og Toril Aalberg
Å studere
politisk atferd
Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2024 / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-450-4006-7
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Design: Bøk Oslo AS Sats: Hanne Sjøtrø
Forsidefoto: Youngstorget, 8. mars.
© Noe Falk Nielsen / NurPhoto via AFP / NTB
Forfatterfoto: Elin Iversen/NTNU
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
I demokratiske samfunn forventes det av borgerne at de holder seg orientert om viktige samfunnsspørsmål og gir uttrykk for sine politiske holdninger gjennom valg. For at demokratiet skal fungere, er det også nødvendig at mange tar på seg verv i partier og interesseorganisasjoner, og at noen lar seg velge til representative organer. Tidligere var det vanlig å omtale dette som borgerplikt. Når vi studerer politisk atferd, er vi opptatt av hvordan disse prosessene faktisk foregår, og særlig hva som gjør at vi ikke alltid når opp til de demokratiske idealene.
Denne boka er skrevet for å gi en relativt kortfattet, men oversiktlig innføring i forskningsfeltet politisk atferd. Offentlighetens møte med denne forskningen er gjerne koblet til valgresultater og meningsmålinger av ulike slag. I denne boka finner du imidlertid knapt tall, prosentfordelinger eller mål på samvariasjon. Vi har fokusert på tolkningene av de statistiske målene som dominerer de fleste publikasjoner i forskningsfeltet politisk atferd.
Det er flere grunner til at vi har valgt å legge vekt på begrepene, modellene og teoriene. Den første er enkel: Tall må tolkes. Det er forskerens tolkning av tallene som gir dem mening. Forskere leser resultatene ut fra sine etablerte tolkningsrammer, det vil si de begrepene, modellene og teoriene de har tilegnet seg. Dermed kan enkle tall bli store fortellinger.
Den andre grunnen krever en forklaring. Kunnskapsstatusen i samfunnsvitenskapene formuleres gjennom de begrepene, modellene og
teoriene som overlever stadig nye møter med empirien. Gir modellen en rimelig god forklaring av det samfunnsfenomenet vi studerer? Gir den en bedre forklaring enn konkurrerende modeller? I første fase av det som blir kalt den behavioristiske revolusjon hevdet noen forskere at de statistiske analysene ville gjøre samfunnsvitenskapelig teori overflødig. Vi er av motsatt oppfatning. I den strie strømmen av stadig mer sofistikerte statistiske analyser, er det viktigere enn noen gang at forskningen er motivert av teoretiske argumenter, og at de empiriske resultatene bidrar til å videreutvikle de teoretiske argumentene.
Vi har også et tredje, mer prosaisk argument for å sette søkelys på de teoretiske argumentene. Som forelesere har vi erfart at det blir stadig vanskeligere å finne forskningsartikler som egner seg som pensumstoff, særlig på innføringskurs. Forskningsartiklene har blitt stadig kortere, og det har særlig gått ut over presentasjonen av det teoretiske utgangspunktet for forskningen. Ofte presenteres teorien bare i form av noen nøkkelbegreper, eller verre, bare i form av referanser til tidligere forskningsarbeider. Stadig flere forskningsartikler unnlater også å diskutere hvilke implikasjoner de empiriske resultatene har for modellene og teoriene forskningen bygger på. Den som vil forstå dagens forskningslitteratur, må hente basiskunnskapen andre steder. Mye av dagens samfunnsforskning kan beskrives som datadrevet, i den forstand at tilgangen på data er enorm og gir mulighet for å studere svært mange problemstillinger. Datastrukturene er ofte komplekse og krever derfor betydelige metodekunnskaper av forskerne og studentene. Nye statistikkprogrammer muliggjør svært sofistikerte analyser. Alt dette har en tendens til å flytte oppmerksomheten fra arbeidet med teorier og teoretiske modeller til «data». Dette kan føre til noen problemer.
Den kunnskapen samfunnsvitenskapene skaper, formuleres som teorier, modeller og hypoteser, ikke som prosenter og koeffisienter. De empiriske analysene underbygger noen teoretiske argumenter, og avkrefter andre. De best underbygde argumentene er vitenskapens kunnskap. Å formulere en teoretisk velfundert hypotese krever
omfattende kjennskap til teoriene og modellene på feltet. For en hypotese er en logisk avledning fra en teori eller en modell, ikke en ettertanke som dukker opp når analysen foreligger.
Samfunnsforskning uten empiriske studier vil lett kunne utarte til løse spekulasjoner. Vårt poeng er at teoriutviklingen og de empiriske studiene må henge sammen. Et annet problem er knyttet til at data og virkeligheten forveksles. Det vi kaller «data» eller «empiri» er produkter av forskerens arbeid. Forskerne produserer data med utgangspunkt i forskningsspørsmål eller hypoteser avledet fra teorier og modeller. Et datasett erstatter derfor aldri virkeligheten i all dens kompleksitet og nyanserikdom, uansett hvor rikt datasettet er.
Noen vil kanskje oppfatte dette som en vanskelig bok. Mange synes det er enklere å forholde seg til tall og «harde» fakta enn et mangfold av modeller og teorier. I avveiningen mellom forenkling og fordypning har vi vektlagt det siste.
Mange har direkte og indirekte bidratt til denne boka. Vi vil gjerne framheve to. Våre gamle veiledere Willy Martinussen og Ola Listhaug har inspirert både gjennom sine særegne pedagogiske praksiser og gjennom sine tallrike inspirerende tekster, kjennetegnet av klarhet i argumentasjon og logisk oppbygning. Den milde pedagogen Willy Martinussen skal også ha stor takk for sin innsats som fagkonsulent for denne boka.
Anders Todal Jenssen Toril Aalberg
Innhold
1
2
3
8 Forklaringer på variasjon i politisk deltakelse
instrumentelle og rasjonelle forklaringer
Sosialpsykologiske og ekspressive forklaringer ...................
9
og politiske aktører som kommunikatorer ...........
10
11
Å studere-serien består av lett tilgjengelige innføringsbøker skrevet av engasjerte og dyktige formidlere. Bøkene gir studentene det første overblikket som er så viktig for å få en god start på et studium.
Hvorfor kan oppslutningen om et politisk parti svinge så voldsomt? Hvor mye påvirkes vi av sosiale medier ved valg? Og hvorfor lar noen være å bruke stemmeretten sin? Slike spørsmål tilhører studiet av politisk atferd.
Denne boka presenterer ulike modeller og perspektiver som brukes for å forstå og forklare politisk atferd. Den belyser opinionsdanning, ulike former for politisk deltakelse, motivasjon, kommunikasjon, representasjon og det viktige spørsmålet om tillit til det politiske systemet.
Boka retter seg mot studenter i statsvitenskap og andre studier der disse temaene er sentrale.
