1 – Bakgrunn og premisser
Eline MasteroppgaveMogeniarkitekturVåren2022
Skånsom mot naturen
AAR4990 Masteroppgave i arkitektur Våren 2022
Eline Mogen
Fakultet for arkitekur og design NTNU, Trondheim
Veileder: Fredrik Lund
Prosjektet presenteres i tre ulike hefter:
3 – Prosjektmateriale Bjønnåsen
1 – Bakgrunn og premisser
Det anbefales å lese heftene i oppgitt rekkefølge, og heftene med prosjektmateriale leses i sammenheng med heftet Bakgrunn og premisser.
2 – Prosjektmateriale Vinju
Heftenes originalformat er liggende A3. For best mulig kvalitet på tegningene, anbefales det å skru av ”Forbedre tynne linjer” under innstillinger i Adobe Acrobat.
Med utgangspunkt i denne problemstillingen har arbeidet med masteroppgaven resultert i prosjektering av to ulike hytteområder. I dette heftet presenteres bakgrunnen, premissene og de overordnede grepene for oppgaven, samt at det gis en introduksjon til de to områdene. Selve prosjektmaterialet for prosjektene presenteres i de to følgende heftene, som leses i sammenheng med dette.
I denne masteroppgaven tar jeg utgangspunkt i hyttekulturen, som står svært sterkt her til lands. Hyttelivet forbindes med ferie, ro og nærhet til naturen, men de siste årene har det blitt stadig større fokus på hytta som miljø- og klimaversting. Likevel ser ikke hytteutbyggingen eller etterspørselen etter hytter ut til å stoppe.
Forord
Hvis man skal fortsette å bygge for opphold og rekreasjon i den norske naturen, kan man gjøre det på en måte som er mer skånsom mot naturen og landskapet, og bedre tilpasset de naturlige forholdene på stedet?
Bakgrunn | 7
Gang- og sykkelstier frem til hyttene | 30 Fundamentering og konstruksjon | 30
Plass til mange | 31
Kompakte hytter | 30
Innhold
Valg av områder | 12 Vinju | Bjønnåsen14| 20
Plassbygget møblering | 31 Kollektivtrafikk | 31
Intensjoner | 8
Kapittel 2: Stedene | 10
Ringsaker kommune | 11
Åremål | 28
Referanser | 32 Takk til | 33
Kapittel 3: Prinsipper for prosjektene | 26
Off-grid | 29
Kapittel 1: Introduksjon | 6
Tre skalaer | 28
Deling av funksjoner | 29
Kapittel Introduksjon1:
6
De fleste hytter som bygges i den norske naturen, er ferdighytter fra hytteprodusenter. Disse er ikke tilpasset et bestemt sted og landskap, og det fører til at man må sprenge og jevne ut terrenget for å kunne oppføre hyttene (Thon, 2021).
7
I Norge er det i dag nærmere en halv million hytter og fritidsboliger (SSB, 2022), og mange reiser på hytta i helger og ferier for å komme seg bort fra byen og hverdagen. Stadig flere nordmenn ønsker seg egen hytte, og dette er en trend som særlig ble forsterket av koronapandemien. Man ser at det ikke finnes nok hytter til å tilfredsstille etterspørselen, og dette fører til at hytteprisene skyter i været (Schau, Hytteutbyggingen2021).
har derimot negative konsekvenser for naturen og miljøet.
Introduksjon | Bakgrunn
Ved utbyggingen av hytteområder bygges naturen ned bit for bit, særlig på grunn av etablering av infrastruktur som veg, vann og avløp. Vi har vent oss til et komfortabelt hytteliv med de samme fasilitetene som vi har hjemme i hverdagen, og hyttene bygges stadig større og mer komfortable. I 2020 var gjennomsnittsstørrelsen på nybygde hytter 96 m2 (Helgerud, 2021).
Man tilpasser altså terrenget til hytta, i stedet for å tilpasse hytta til terrenget. På denne måten går naturlig landskap og topografi tapt.
Bakgrunn for oppgaven
Prinsippskisse.
8 Introduksjon | Intensjoner
Man kan argumentere for at det beste for naturen ville være ikke å bygge nye
Intensjoner med oppgaven
I oppgaven tar jeg utgangspunkt i to forskjellige områder med ulik topografi og ulike landskapskvaliteter, og gjennom prosjekteringen undersøker jeg hvordan man kan bygge hytteområder og hytter basert på den naturgitte situasjonen. Hvordan kan man ta vare på så mye av naturlandskapet som mulig, samtidig som man bygger gode hytter? I tillegg til dette aspektet diskuteres det også i oppgaven hvilke fasiliteter hytteområdene og hyttene skal ha. Kan man dele funksjoner med andre, og hvor komfortabel skal hytta være? De to prosjektene representerer to ulike tilnærminger til hva hytta kan være.
hytter i det hele tatt, men så lenge det er etterspørsel etter hytter og fritidsboliger, er jeg interessert i å undersøke hvordan man kan utvikle hytteområder på mer bærekraftige og skånsomme måter. Dette er derfor premisset for masteroppgaven min, og diskusjonen om hvorvidt man egentlig skal bygge nye hytter eller ikke, holdes utenfor denne oppgaven.
Introduksjon | Intensjoner
9
KapittelStedene2:
10
11 Ringsaker
Ringsaker kommune er sentralt passert med tanke på både Mjøsbyene og Osloområdet, og kommunen er derfor et geografisk tilgjengelig rekreasjonsområde for mange. Gode kollektivforbindelser til kommunen gjør det mulig å vurdere alternative og mer miljøvennlige reisemåter til hytta. Kommunen har stabilt klima både sommer og vinter, så alle årstider kan nytes til fulle. Jeg har derfor valgt to områder som har kvaliteter knyttet til ulike årstider.
Utgangspunktet for prosjekteringen i denne oppgaven er Ringsaker kommune i Innlandet fylke. Ringsaker er landets største hyttekommune med 7286 hytter og fritidsboliger (SSB, 2022), og det planlegges stadig flere hytteprosjekter i kommunen. Det kan høres paradoksalt ut å skulle bygge flere hytter i Norges største hyttekommune, men de to områdene jeg har valgt er allerede vedtatt til utbygging av fritidsbebyggelse i kommunens reguleringsplan, eller vurderes utbygd som hytteområde. De to områdene presenteres nærmere på de neste sidene. I min oppgave ønsker jeg derfor å presentere en så skånsom utbygging som mulig i disse to områdene, og samtidig se hvordan en delingskultur kan gi flere folk tilgang til det godet hyttelivet tross alt er.
Ringsaker kommune
Stedene | Ringsaker
12 BrumunddalHamarGjøvikMoelv
Kart som viser hvor prosjektene er lokalisert.
Helgøya
Stedene | Valg av områder
BjønnåsenProsjekt VinjuProsjekt
Mjøsa Biri Lillehammer Gaupen Bjønnåsen
13
Valg av områder
De to områdene jeg har valgt til prosjekteringen av oppgaven, er markert i kartutsnittet. Ved valg av områder la jeg vekt på å finne områder som allerede er regulert til – eller vurdert regulert til – fritidsformål. Det ene området –Vinju –ligger ved Mjøsa, og det andre – Bjønnåsen – ligger i Ringsakerfjellet, og de har derfor svært ulik beliggenhet og ulike landskapstrekk. På denne måten kan de to områdene tiltrekke seg ulike typer hyttefolk, og dette legger opp til forskjellig bruk av hyttene.
Stedene | Valg av områder
Stedene | Vinju
I kartet er området for prosjekteringen er markert med stiplet hvit linje. Ellers vises eksisterende vegnett og bebyggelse i nærområdet.
M = 1:15 000
14
15 Vinju
Vinju-området er en skogkledd skråning, som ligger omgitt av kulturlandskap. Tomten skrår ned mot Mjøsa, og hele området har Mjøsutsikt og ligger vendt mot sør-vest. Litt nord for området ligger Ringsaker kirke fra 1100-tallet, og Moelv ligger mindre enn 10 minutter unna med bil.
Området er slik sett ikke et typisk hytteområde, men dets sentrale plassering og dermed nærhet til kollektivtrafikk gjør at området kan tiltrekke seg andre mennesker enn de som typisk kjøper hytte på fjellet. Man kan for eksempel ta tog til Moelv stasjon, og deretter leie bil eller sykle til Vinju. Det ligger også en bussholdeplass i nærheten av området. Områdets plassering ved Mjøsa gjør at det er særlig egnet for aktiviteter som bading, fisking, padling og båtliv, men det ligger også skiløyper i nærheten av området.
Stedene | Vinju
Det ene området jeg har valgt for prosjekteringen i denne oppgaven er Vinju, som ligger sør for Moelv. Området har tidligere tilhørt gården Windju, men er kjøpt opp av hytteprodusenten Tinde Gruppen. Området er allerede blitt regulert til fritidsbebyggelse i kommunens reguleringsplan, og planer om å bygge ut et hytteområde med 72 hytter er i gang (Rosenborg, 2021). På grunn av reguleringen til fritidsformål, velger jeg å ta utgangspunkt i området til denne oppgaven, men jeg lar ikke de pågående utbyggingsplanene legge noen føringer for min oppgave.
Flyfoto av Vinju-området slik det er i dag.
16
Stedene | Vinju
M = 1:2500
Vinju i mai.
17 Stedene | Vinju
Vinju i mai.
18 Stedene | Vinju
Vinju i januar.
19 Stedene | Vinju
| Bjønnåsen
20
Stedene
21
Det andre området som er utgangspunkt for prosjekteringen, ligger på Bjønnåsen i Ringsakerfjellet, omtrent 620 – 650 meter over havet. På Bjønnåsen er det allerede et eksisterende hyttefelt, som ligger øst for elva Åsta. Furnes Almenning, som er grunneiere i området, ønsker nå å bygge et nytt hyttefelt på vestsiden av elva, med 20-40 hytter. Forslaget er spilt inn til kommunen, men er ennå ikke vedtatt (Holmlund, 2021). Med bakgrunn i planene om fritidsbebyggelse i området, har jeg valgt dette som tomt for min oppgave.
Stedene | Bjønnåsen
Topografien på tomten er blandet, med både skråninger og flate partier, og området er preget av gran- og furuskog. Fra området har man utsikt over elva Åsta og det eksisterende hyttefeltet på Bjønnåsen. Her ligger det blant annet flere små hytter fra 1950- og 1960-tallet, og man har først nylig fått innlagt strøm i hytteområdet (Strande og Vollan, 2021). Bjønnåsen er en typisk vinterdestinasjon med tilgang til stort skiløypenett, men mange turstier i området og muligheten til å bade, fiske og padle i Åsta gjør at hyttene her kan brukes året rundt.
Bjønnåsen
Bjønnåsen-området slik det er i dag.
22 M = 1:2500
Stedene | Bjønnåsen
23 Stedene | Bjønnåsen
Bjønnåsen i januar.
Stedene
| Bjønnåsen
Bjønnåsen i januar.
24
Bjønnåsen i mai.
|
25
Stedene Bjønnåsen
26
Kapittel 3: Prinsipper for prosjektene
Prinsipper
I dette kapittelet presenteres prinsipper og overordnede grep for de to prosjektene. Selv om prosjektene har forskjellig beliggenhet og ulike landskapskarakterer, har jeg valgt å jobbe med noen felles grep og strategier.
Prinsipper
27
for prosjektene
Åremål
I begge prosjektene legges det opp til utleie av hytter på åremål. Med en slik tidsbegrenset kontrakt kan man ha hytta som sin egen i noen år, før leieforholdet avsluttes. Utleie på åremål gir mulighet for at flere mennesker – for eksempel yngre folk og barnefamilier – kan få tilgang til hyttelivet, fordi man ikke er nødt til å spare opp nok egenkapital slik man må hvis man vil kjøpe hytte. Åremålsutleie gir også en frihet til å prøve ut ulike områder og hytter som kan passe ulike livssituasjoner. Kanksje vokser eller minker familien, slik at man får behov for en større eller en mindre hytte. Hytteområdene i prosjektet består av ulike typer hytter, og ved en endring i livssituasjon har man mulighet til å leie en annen hytte innad i hyttetunet eller området.
28 Prinsipper for prosjektene
Begge de to prosjektene er tegnet i tre forskjellige skalaer, eller på tre forskjellige nivåer: Hytteområdet, hyttetunet, og den enkelte hytta. Hytteområdet er hele hyttefeltet, som består av flere like tun med hytter. Organiseringen av hytter i tun legger opp til en delingskultur og minimerer nødvendig infrastruktur i området. Tunene består av flere ulike hyttetyper. I prosjektheftene presenteres de to prosjektene i disse tre skalaene.
Tre skalaer
Prinsipper
Deling av funksjoner
Off-grid
29
Begge prosjektene baserer seg på hytter som ikke er koblet til vann eller avløp, for å minimere infrastrukturen i hytteområdene. Denne tilnærmingen er en referanse til den tradisjonelle hytta, og utfordrer den komfortable hyttestandarden vi har blitt vant til i dag. Det legges likevel opp til fasiliteter som innendørs toalett, baderom og kjøkken, men med enklere standard: hyttene har gasskomfyr, toalettene er forbrenningstoaletter, og vask og dusj kobles til fotpumpe eller egen vanntank. I alle hyttetun finnes det en vannpumpe for vannforsyning til hyttene i tunet. I prosjektene er det tenkt at hyttene har solcellepaneler for egen strømforsyning til for eksempel innendørs belysning. Alle hytter har vedovn til oppvarming.
for prosjektene
Hvis man skal tenke mer bærekraftig om hytta, er det verdt å se på muligheten for å dele mer. Ved å flytte enkelte funksjoner ut av den private hytta og dele dem med hyttenaboer kan man redusere størrelsen på hytta, samtidig som man legger opp til sosialt samvær med andre som har hytte samme sted. Deling står sentralt i begge prosjektene i denne oppgaven, men prosjektene har ulike tilnærminger til hva og hvor mye man deler.
Kompakte hytter
Gang- og sykkelstier frem til hyttene
For å minimere plassen en hytte tar i naturen, er det i hytteprosjektene lagt vekt på at hyttene skal være mindre enn gjennomsnittsstørrelsen på dagens nybygde hytter, som er 96 m2. Likevel er hyttene, i kombinasjon med de funksjonene man deler med resten av tunet, store nok til å gi en komfortabel hyttetilværelse.
Fundamentering og konstruksjon
I begge de to hytteområdene må man parkere på en felles parkeringsplass et stykke unna hyttene, og gå til fots, på ski eller sykle den siste biten. Dette minimerer inngrepene som etablering av infrastruktur ville ført til. I stedet legges gang-/ sykkelstier helt frem til hyttene. Stiene er brede nok til at en bil kan komme frem i nødvendige tilfeller, som f.eks. ambulanse eller i forbindelse med frakting av materialer.
30 Prinsipper for prosjektene
96 m2
I stedet for å sprenge og jevne ut terrenget, brukes det i begge hytteområdene punktfundamentering av hyttene for å berøre så lite av det naturlige landskapet som mulig. Hyttene er bygget i limtre. Samme konstruksjons- og fundamenteringsprinsipp brukes i begge områdene, men materialbruken varierer.
Plass til mange
I Bjønnåsen-prosjektet er hyttene utformet på en måte som gir plass til mange mennesker, samtidig som hyttene er mindre enn dagens gjennomsnittlige nybygde hytte. I stedet for mange separate soverom legges det for eksempel opp til soveplasser på hems. Bjønnåsen-hyttene gir slik god plass til for eksempel storfamilien eller vennegjengen.
Alle hyttene har plassbygget fast møblering, i form av sofaer, senger og sittebenker. Dette gjør at plassen i hyttene utnyttes godt. I tillegg rommer møbleringen mye oppbevaringsplass, som er praktisk i små og kompakte hytter. Den faste møbleringen er også hensiktsmessig med tanke på åremålsutleie, da det betyr at man ikke må ta med så mange egne møbler til en hytte man kanskje bare skal benytte i noen år.
Kollektivtrafikk
31 Prinsipper for prosjektene
Vinju-områdets nærhet til Mjøsbyene og eksisterende infrastruktur, gjør at man kan komme seg nesten helt frem til hytteområdet ved hjelp av kollektivtrafikk. Slik blir hytteområdet lettere tilgjengelig for mange ulike mennesker i forskjellige livssituasjoner.
Plassbygget møblering
Helgerud, M. (2021) Hytte. Tilgjengelig fra: https://snl.no/hytte (Hentet: 10. mai 2022).
Strande, O. B. og Vollan, M. (2021) Hyttekommune til kamp mot lysforurensing, nrk.no. Tilgjengelig fra: Thon,kraftige-tiltak-mot-lysforurensning-1.15734433https://www.nrk.no/innlandet/bjonnasen-hytteomrade-i-ringsaker-innforer-(Hentet:10.mai2022).H.J.(2021)Ihytteogpine,
Arkitektnytt. Tilgjengelig fra: https://www.arkitektnytt.no/ nyheter/i- hytte-og-pine (Hentet: 10. mai 2022).
Fakta om hytter og fritidsboliger. Tilgjengelig fra: https:// www.ssb.no/ bygg-bolig-og-eiendom/faktaside/hytter-og-ferieboliger (Hentet: 10. mai 2022).
32 Referanseliste
Holmlund, J. A. (2021) Mortens drøm om å selge attraktive hyttetomter med god utsikt er mer realistiske enn noen gang: – Et nødvendig alternativ til Sjusjøen, Hamar Arbeiderblad. Tilgjengelig fra: millionerRosenborg,motargument-na-skal-det-bli-nye-hyttetomter-i-furnes-ogsa/https://www.h-a.no/2021/nyheter/morten-er-lei-av-at-villrein-brukes-som-(Hentet:10.mai2022).O.L.(2021)HyttegigantmedstoreplaneriMoelv–vilselgeforflerehundrekroner, Ringsaker Blad Tilgjengelig fra: Schau,10.med-store-planer-i-moelv-vil-selge-for-flere-hundre-millioner-kroner/s/5-79-460560https://www.ringsaker-blad.no/hyttegigant-(Hentet:mai2022).M.S.(2021)220000nordmennplanleggerhyttekjøpnå–prisenefortsetteråstige, nrk.no. Tilgjengelig fra: Statistisknordmenn-planlegger-hyttekjop-na-1.15527901https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/prognosesenteret_-220-000-(Hentet:10.mai2022).sentralbyrå,SSB(2021)
Morten Øie i Furnes Almenning for innsikt i planene om utvikling av Bjønnåsen.
Arnstein Gilberg for veiledning om konstruksjon.
Mamma, pappa og Anna for god støtte gjennom hele semesteret.
33 Takk til Fredrik Lund, for god veiledning, interessante diskusjoner og nyttige innspill.
1 – Bakgrunn og premisser Eline Mogen Masteroppgave i arkitektur, våren 2022