Der hvite liljer vokser

Derhviteliljervokser

Derhviteliljer vokser

Roman

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022

ISBN978-82-02-68467-9

1.utgave,1.opplag2022

Illustrasjoner:AnneGundersen Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS,Trondheim,2022 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2022

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Läggmärketilldetosynliga. ChristerStrömholm(1918–2002),svenskfotograf

Prolog

Langtderborte,langtfrahavet,derliggerlandsbyen min,derliggerSerbia.

Langtderborte,derhviteliljervokser.

Nåerjegsnarthosdegigjen.Harduventetpåmeg,sier du?Detvargodtåhøre,fortenkomduhaddeblittborte formegderoppeblantallestjernene!Mangenkveldhar jegståttogspeidetoppmothimmelen,søktettertegn,men ikkefåttsvar.

Hvorfordethartattsålangtid?Detvarikkeopptilmeg åbestemmedet,serdu.Vårherresyntesveljeghaddeetog annetåutrette,selvomvistrengttattikkeharhattsåmye medhverandreågjøre,hanogjeg.Mennåserdetuttilat vierenigeomatjegharkravletrundtlengenokhernede påjorden.Hvasierdu?Jeghørerdegfortsattlittdårlig, menstemmendinkommerstadignærmere.OmjegfortsatterdinMarieetteralledisseårenesidendetgrusomme skjedde?Hvaerdetforslagsspørsmål?Detkandudavel skjønneatjeger!

Jeghartenktpådegogsavnetdeghverbidigedag,skal duvite.Detstårikketilånekteatjegmangenganghar kjentmegensomogalene,ognårsavnethargnagdimeg somensultenogutmagretulv,harjegfôretvargenmed lengslerogdrømmer.Mangeharvelsettpåmegsomeneinstøing,ogdeternokikkefrittforatenogannenharsyntes syndpåmegogså.Demomdet,jegsynsjegharklartmeg braialledisseårene.Jegharværtentakketesteinblantalle derunde,menjegfantenplassoggjordedentilmin.

Jegharliktåstelleihagen,selvomdenikkeerlikevakkerlenger.Formenharikkeværtsåbradensenestetiden, ogdaharlengselenetterdegblittendasterkere.Benahar begyntåkrangle,skjønnerdu,ogdenenearmenerheller ikkesåmyetess.Jeghartenktmyepåhvordanlivetvilleha blittomvitohaddefåttværesammen.Dahaddeduvelsittetvedsidenavmegherpåbenkenundergullregnen,gråi håret,meddetskøyeraktigeglimtetiøyet.Medstavenhvilendemotbenet,ogkanskjehaddehåndendinskjelvetlitt nårdengrepettermin.Denergammelogskrukketenå, håndenmin.Heldigvisharjegfåttlovtilåbeholdeforstandenoghumøretogikkevisnetsaktehen,sånnsommor dessverregjorde.Kanduseatjegharpyntetmegfordegi dag?Jeghartattpåmegdenfinestesommerkjolen,denmed valmuemønster,ogtilogmedlittrødtpåleppene.

Engangdrømtejegomethusfulltavliv,atbarnelatter ogsangskullelydemellomveggene.Vitosomdansettett mensverdenrundtossåndetavfred.Huseterstillenå,men hvemvet,kanhendevildøraendagåpnesegigjenoghuset kanønskenyemenneskervelkommeninn.

Deterforrestennoejegmåfortelledegnårvitreffes. Noeingenandreennjeglengervet.Enhemmelighetjeghar båretmedmeggjennomlivet,noesomharløftetmegopp ogtrykketmegnedpåsammetid.Ja,jegvissteduvillebli nysgjerrignå.Jegerspentpåhvadukommertilåsi.Bare ventlitttil…

Nårjeglukkerøynene,synsjegatjegkanhøreklokker somspiller.Deklare,vakretoneneblirtydeligerenå.Rekk meghånden,såkommerjeg.

Hjartøy,2009

Linneatoknoenlange,dypedragslikhunhaddelærti yogatimene,mendethjalpikke.Hunkjentesegstadiglike uroligforhvasomventethenne.

Dahunsåutgjennombilvinduetpådetgråsvarte,tåkete landskapetutenfor,skjøntehunikkehvordanhunkunneha vurdertdetsomengodidéåreisetildettegudsforlattestedetsomlåhundremilunnadentryggeOslo-leiligheten.

Ordet«hustrig»haddedukketoppihodethennes,og nålådetoggodgjordesegimunnensometsyrligdrops. RepertoarettilMeteorologiskinstituttvariferdmedåbli oppbruktalleredeførdetnyelivethaddebegynt.Plutselig klasketnoemotfrontruten,ogdettoknoensekunderfør hunskjønteatdetdreidesegomenblandingavregnog snø,menatdetlikevelikkevardethunvanligvisvillekalt sludd.Kanskjefantesdetetegetordfordetteogså.Vindusviskernehaddeiallefallsinfullehyremedåforsøkeåta unnadenubestemmeligesmørja.

Iris,denellersganskesåfornuftigevenninnenhennes, haddegaranterttattfeildahunpåstoatHjartøyvardet perfektestedetforennystart.Linneainnsåmedettogså atbildenevenninnenhaddevisthenneherfra,vartattpå blankpussedesommerdager.Nåvardetverkensolforgylte svabergellersjarmerendesjøboderisikte,barenoesomlig-

netetdeprimerendestykkemodernekunst,oghunkunne trygtbeskyldeIrisforådrivemedvilledendemarkedsføring.

LinneahaddeblittkjentmedIrisførsteåretpåungdomsskolen,daIrishaddetroppetoppiklassenhalvveisinni skoleåret.Detvariutgangspunktetingentingsomtydetpå atdetoskulleblivenninner.Ikkeførdendagenhunfant Irisgråtendepådoetteratsistetimevarferdig.

Hunhaddeikkegjenkjentdefortviltehikstenesomkom fradetlilleavlukket,oghaddeblittståenderådvillforan denlåstedøraførhuntokmottilsegogbanketpå. Omsiderbledetfomletmedlåsen,ogdøragledopp.De forgråtteøynenetilIrishaddesettforbausetopppåhenne, ogdemykekrøllenehaddekommetpåvillstråogklistret segfasttildettårevåteansiktet.DaLinneahaddespurt hvasomvariveien,haddeIristrukketpustendyptogsagt athunhaddemistetfarensin.Detvistesegimidlertidat farenslettikkevardød;detvarbaremorensomhaddekastethamutavleilighetenfordihunmentehanvarudugeligbådesomektemannogfar.Senere,daLinneablekjent medham,haddehuntenktathanvardetsomkunnekalles enfrisjel.HeltsidenhanogmorentilIrisskiltelag,hadde hanboddietkanarigultogganskeforfallenthusmidtiden gamletrehusbebyggelsenpåRodeløkka,derdøraalltidvar åpenforIrisogvennenehennes.Hanvarmersomenkompisennentryggfarsfigur.

EtterdendagenhaddeIrisflyttetinnilivettilLinnea, ogblantlærernegikkdebareunderkallenavnet«blomsterbarna».Nårhuntenkteetter,haddedetværtnestensomen forelskelseibegynnelsen.Irisvarsåannerledesennhenne selv,meddetrødblondehåretsombølgetsomenelvnedoverryggen,ogsombletilenfossavkrøllernårdetregnet. Menshennesegensvartemankebarehangrettned.

ForIrishaddeenturbulentbarndom,derhunoftevar overlatttilsegselv,ogderhyppigebytteravbostedinngikk, gjortatkjernefamilientilsistframstosomdetenesterette.

Fullavpågangsmothaddehuntattfattpåveienmotdrømmen,snubletogfaltetparganger,menreistsegigjenog ikkegittsegførmåletvarnåddiformavenkjekk,menlitt kjedeligektemann(Guttorm,somvarlektorpåenvideregåendeskole)ogtorelativtveloppdragnebarn(Gerhardog Pernillepåhenholdsvisseksogsjuår).Etterartiumhadde Irisbegyntpåutdannelsensomskullegjørehennetilførskolelærer,ognåjobbethunsombestyrerienprivatbarnehage.

Også,mangeårsenere,haddedetblittIris’turtilåsamle oppresteneavenoppløstogrådvillLinneaetterathimmelenhaddekommetdeisendeihodetpåhenne,førsténgang, ogsåpånyttigjennå.Klumpenimagenvarmedetttilbake, oghuntenkteatpåettidspunkthaddelivetblittensuppe avvondefølelsersomvarkoktsammentiletbryggsom tilsluttsmaktetemmeligbittert.Fortsatthendtedetathun varitvilomhvorvidtdetvalgethunhaddetruffetdengangenforsnarttoårsiden,varriktig.Irisvardenenestesom vissteomdet,oghunhaddestandhaftiggjentattatdetvar denenestefornuftigeløsningen.Fornuftentrumfetvisstalltidfølelsene,tenkteLinneabittert.Deubehageligetankene frafortidenhaddekommettilbakemedfullstyrkeetterden sistetidensdramatikk.Dettenyedramaetsomhaddesnudd livethennespåhodetogtilsluttsørgetforåjagehennebort frahennesegenhjemby.

«DukanjobaredratilHjartøy;dukanfåboihuset derheltgratis,»haddeIrissagtdaLinneahaddekommeti skadeforåsiathunvurderteåflyttetilenødeøy.Linnea haddebaresettuforståendepåhenne,passesløvetetterat dehaddedeltenflaskevinogskulletilågåløspåflaske nummerto.«Ja,duvet,øyaderfarmorkomfra.INordland,»haddeIrispresisert.MenLinneavissteikkedet.Hun varriktignokklaroveratbestemorentilIriskomnordfra, menhunhusketikkehvastedethet,ikkeengangatdet varenøy.ForLinneavaraltnordforTrondheimNordland.

«Pappaarvetfarmorsbarndomshjemetteratgrandtante Mariedøde,»haddeIrisforklart.

DahaddeLinneahusketatIrisogfarenhenneshadde kjørtdenlangeveienoppoverforådeltaibegravelsenåret før,elleromdetvarfortoårsiden,tidengikkjosåfort. Menhunhaddetroddathusetvarsolgt.

«Dukjennernåfarenmin,»haddeIrissagtogristetlitt oppgittpåhodet,«hanerikkeakkuratblantderaskestenår detgjelderåtabeslutninger.Dessutenblehannokoverrasketoverhvorlitedetvarverdt,tiltrossforatdeterbåde stortogsjarmerende.Degamlehusenederoppekandufå sågodtsomgratis,»haddehunhevdet.

OghersattLinneaaltsåidennyinnkjøptebruktbilenpå veitilhusethans,ethuspåenøysomvartotaltukjentfor henne.Ietøyeblikksovermot–ogrødvinsrus–haddeLinneatattIrispåordet.Sidenhaddealtskjeddsåfortathun ikkehaddefåtttidtilåfinneutsåmyeomstedet.Eller kanskjehunhaddeunngåttdetavredselforåfåkaldeføtter.Irishaddementathunburdegiomstillingenetår,men Linneahaddeforhandletdetnedtilethalvtår.Ethalvtår utenmenn,idetminste.Hunskjeltebortpåtelefonensom låipassasjersetet.Denvarstadigtaus.Detvarheldigvisfå somkjentedetnyetelefonnummerethennes,ogstortsettall kommunikasjonmedjobbenforegikkpåe-post.

Jo,huntrengtedefinitivtmiljøforandring,menakkurat nåhaddehungjernesettatdetnyemiljøethellervaren strandiThailand,derhunkunnehasittetogjobbetiskyggenunderenfrodigpalmeogmedbølgeskvulpibakgrunnen.MendetvillejohaværtumuligforArthuråblimed pådet.Detunnslapphenneettungtsukk,ogetanklagende mjauhørtessomsvarfraburetibaksetet.

«Jada,Arthur,determinskyld,jegvetdet.Menvimå forsøkeåvenneosstildennyetilværelsen,beggeto.Ogdet erikkeforalltid,detloverjegdeg.»Hunforsøkteålegge stemmenietoptimistisktoneleie,menhørteselvatden knakk.Uansettfikkhunbaremutttaushettilsvarfrarei-

sekameraten.DehaddebaresåvidtkommetutavOslofør Arthurhaddeblittbilsykogkastetoppiburet.Hunhadde måttettytilenavdeberoligendepilleneveterinærenhadde skrevetut,ogdahaddehansovethelttildekomframtil hotelletiTrøndelag,derdehaddeovernattet.

Dethaddehellerikkehjulpetpåhumøretatdeakkurat haddekommetforsenttilferjatilHjartøy.Densegsakte utfrakaiaidethunkomkjørendeinnidenlillekystbyen derbåteneuttiløyenegikkfra.Hunmåttebaresitteogse påhvordanlysetfrabåtentilsluttbleborteetstedpåfjorden.Iogmedatdemåtteventetoogenhalvtimepåneste ferje,røkplanenomåankommehusetmensdetfortsattvar dagslys.Selvomklokkabarevarfemomettermiddagen, haddedetværtnærmestødeidenbeskjednehovedgaten. Hunhaddelagtmerketilatdetfantesethotellogetbibliotekder,samtetlitekjøpesenter,mendeenestestedenesom varåpne,varenmatbutikknedevedkaiaogenpizzasjappe etstykkeoppigaten.Idetminstehaddehunfåttstiltsulten ogkjøptinnmattilbådesegselvogArthur.

Ferjeturenhaddeheldigvisbaretattenhalvtime,ogdet haddegåttfintåkjørebådeombordogilandfra«Ea», sombåtenhet.Itilleggtilhenneselvbestopassasjerenei salongenavenklyngemedungegutteristemmeskiftet,fire strikkendekvinnermedmedbrakttermosognoenmiddelaldrendemennsomsattskjultbakavisensin.Denhengslete billettørenhaddesettnysgjerrigpåhennedahanforlangte entemmeligstivprisforåfraktehenneogbilenovertiløya. Detvarkanhendeikkehverdaghanmøttenyereisende. Forsikkerhetsskyldhaddehundiskrétattopplommespeiletfraveskenogsjekketomhunkanskjehadderesterav pizzasausiansiktet.Hunhaddeknaptsettsegispeiletsiden deforlothotelletommorgenen.Enrasktitthaddeavslørtet blektansiktmedanspentetrekkogenantydningtilmørke ringerunderøynene,menutenmatrester.

Nåhåpethunbareatdetvarkjøleskapihuset,ogatdet virket.DetvariallefallflaksatfarentilIrisikkehadde

fåttsomletsegtilåsioppstrømavtalen.Irishaddeikkehatt noenbilderavhusetinnvendigåvisefram,såLinneaante ingentingomhvasomventethenne.DetenesteIrishadde sagt,varathusetvarstortogbarpregavatdetvaren gammeldamesomhaddeboddder,hvanådetkunneinnebære.Linneasåforsegblomstretetapetipastellfarger,nostalgiskeblondegardiner,hærskareravnipsgjenstanderog tynneporselenskoppermedrosemotiv.

Linneatoknoketdyptåndedrag.Nåkunnedetdaikke væresålangtigjen.Irishaddeforklarthvordanhunskulle finnehuset,oghunhaddeiallefallikkeoverdrevetdahun snakketomsmaleogsvingeteveier.Linneahaddelusekjørt nestenheleveienfraferjekaia,avredselforåhavneigrøfta. Hunantekontureneavnoenfjell,mentåkaogskumringengjordeathunhaddefølelsenavåsedethelegjennom etparaltforsterkebriller.Atdetverkenvarveinavneller husnumreherutepåøya,gjordeikkeakkurattingenklere.

Heldigvishaddedenubestemmeligenedbørenopphørt, oghunkunneslåavvindusviskerne.Hunsakketpåfartenogmemorertekjørerutenihodet.Tokhunikkemye feil,skullehusetliggerundtnestesving.Gudskjelovvardet ingentrafikk,oghunlotblikketsøkeetterdetrettehuset påhøyresideavveien.

Dahunrundetsvingen,skvatthuntilogbremsetautomatisksåhardtatburettilArthurbleslengtframover.En enormskikkelsebefantsegrettforanbilenogfyltehele veien.Monsteretslysendeøynemøttehennes,oghjertet truetmedåsprengesegoppavhalsenpåhenne.Svetten begynteårenneunderarmene,oggjennomdendunkende pulsenregistrertehunatArthurremjet.Såforsvantudyret likerasktsomdethaddedukketopp,mensLinneafortsatt klamretsegfasttilrattetsomomdetvarenredningsflåte. FaensIris,hunburdehasagtatdetvarelgpåHjartøy.En digerelgsomkunnehatattlivetavbådehenneogArthur, forsvingende!Tilsluttgreidehunåslippetaketirattet,og

stavretsegutforåsehvordandethaddegåttmedkatteni baksetet.Buretstopåskjeve,ogArthurklamretsegfasti deneneenden.

«Beklager,vennen,»sahunmedtynnstemmedahun satteburetpåplassibaksetet.Hunturteikkeåpnedøratil buretitilfelleArthurfikkpanikkogstakkav.Davillehun aldrifinnehamigjen.«Detkommertilågåbratilslutt,»sa hunhenvendttilkatten,meninnsåatordenevarlikemye myntetpåhenneselv.Arthursnudderyggentilhenneuten åsinoe.

Hunklarteåroesegsåpassathunvaristandtilåkjøre videre,ogganskeriktig:Likeetterfikkhunøyepåhuset. Utenåsettepåblinklysetsvingtehuninnioppkjørselen oglotfrontlyktenestråleoppmotbygningen.Detlignet etskikkeligspøkelseshusmedsvartevindusrutersomstirretblindtmothenne,ogdetskulleikkemyefantasitilfor åforestilleseggardinersomblafretitrekken,oglikbleke ansiktermedstirrende,tommeblikk.Husetvarhvitt,men kunnetrengeetstrøkellertomedmaling.Hunlamerketil atdetmangletnoentakstein,mendetoskorsteinenesåi allefalluttilåværesolidenok.

Så,medett,tokuhyggenstrupetakpåhenne,oghun kjenteentrangtilåsnuogkjøredehundremilenetilbake tilOslomedengang.Irishaddeforsikrethenneatdetikke varnoengrunntilåværeengstelig,forallesomboddeher påøya,varfredeligeogvennlige.SomomIriskunnevite det.Hunhaddejobareværtheréngang–itodager.

Husetsåutsomdetkunneværebygdpå1920-eller 30-tallet,ogdethaddetreetasjerogenglassverandamed smårutetevinduer.Detvaromgittavenstorhagemed mangegamletrærsomspriktemeddehalvnaknegreinene sine,ogdetlystesvaktienutelampeoverendørsomførte rettinntilglassverandaenfraenbratttrapp.Hovedinngangenvartydeligvispåbaksiden.Etteråhasjekketatnøkkelenfortsattlåijakkelommen,gjordehunsegklartilågåut. Hunlotbillykteneståpåsånnathunlettkunnefinneveien

tildøraogfåbåretinndetviktigsteavbagasjenogvarene hunhaddekjøpt,utenåsnuble.

Dahunstegutavbilen,hørtehunetvedvarendehøyt sus,ogdettokenstundførdetgikkoppforhenneatdetvar havet.Husetlåikkelangtfravannkanten.«Kom,Arthur, nåskaldusnartfånytefriheten–oggåpådo.»Hunløftetburetforsiktigutavbaksetetogåpnetdetsånnatkattenkunnesmetteut.Hansnustelittskeptiskutilufta,ga frasegetlangtrukkentmjau,menbestemtesegtilsluttfor åforlatefengselscellen.

Vindentoktakidethalvlangehårethennesogblåste detforanøynenesånnathunmistetallsikt.Umiddelbart skjøntehunathunentenskullehalattværeåklippedet, sånnathunkunnehahattdetienpraktiskhestehale,eller hunburdehaklippetdetsåkortatvindenikkefikknoeå herjemed.Detvarlysikuppelenoverdøratilhovedinngangenogså.Irisogfarenmåttehaglemtåskrudetavda devarher.

Hutrendetrakkhunnøkkelenoppavlommen.Denvar avdengammeldagsetypensommansikkertkunnekjøpe makentilhosenvelutstyrtbrukthandel.Hunsattedeni låsen,vredrundtogdrohardtidørhåndtaket.Fortsattlåst. Bråttvarredselenderigjen,somengiftigklorundtbrystet. Håndenbegynteåskjelve.HaddeIrisgitthennefeilnøkkel? Hunsåforsegeniskaldnattibaksetetpåbilen,ogforberedteskjenneprekenenhunskullegivenninnen.Såprøvde hunåroeseg,trakkutnøkkelenogfamletførhunfikkden tilåpasseihullet,oggjordeetnyttforsøk,samtidigsom hunbaenstillebønntilhøyeremakter.Hunvarikkeklar overathunhaddelukketøynene,mendahunåpnetdem igjen,såhunatdøragledsakteogknirkendeopp.Lettelsen risletgjennomkroppen,oghunlotdøraståpåklem,sånn atArthurkunnekommeinnnårhanhaddegjortsegferdig.

Råoginnestengtluftslomothennefragangen.Hun trådtenølendeoverdørstokkenogfomletmedhånden langsveggenforåfinneenlysbryter.Ingenting.Idethuntok

etskrittfram,støttefotenhennesbortinoesomforbortovergulvet.Huntokautomatiskhåndenopptilmunnen forikkeåskrikehøyt.Øynenebegyntelangsomtåvenne segtilmørket,oghunskimtetnoesomlignetenlysbryter, littlengerborte.Dahunvreddenrundt,tentesetlysitaket somavslørtehvahunhaddesnubleti:ensko.Denvarav detpraktiskeslaget,ibruntskinnogmedsnøring,ogtilhørtenoensombrukteetnummerellertostørreennhenne selv.DenmåttehaværtMaries.Medenblandingavubehagognysgjerrighetsattehundentilbakevedsidenavden andre,førhunsåsegrundtirommet.

Hervarflerelike,hvitmaltegammeldagsespeildører.En lysegråvindeltrappførteopptilandreetasje,derdetvar stummendemørkt.Påveggenundervinduethangdeten panelovn,oghunbøydesegforåsetteikontaktenog skruddedenpåfullstyrke.Etliteknepphørtes,ogsamtidig lahunmerketilatdetlåenhelhæravdødefluerivinduskarmen.Detuappetittligesynetgjordehenneuvel.Huntok likevelmottilsegoggikkvidereogåpnetdørainntildet somvistesegåværekjøkkenet.Sammeprosedyremedtaklampeogvarmeovn.Hunhaddeenekstraovnibilenogså, såhunskulleklaresegiførsteomgang,førhunfikkordnet medbrenselogfyrtidengamle,svartevedovnensomsto inntildeneneveggen.

Rommetvarstortogganskelystogvillemedetmoderne uttrykkkunnekarakteriseressomretro.Rettunderdetene vinduet,somhaddenedtruknerullegardiner,stoetkjøkkenbordirespatexmedenblårutetdukpå.Dethoggtili brystetdahunsåatdetstoetglassder.Sålahunmerke tilatdenenestolenvartrukketutfrabordet,oghunfikk enekkelfornemmelseavatnoennylighaddesittetder. Nølendegikkhunnærmere,ogsåatglassetvartomt.Hun pustetlettetut.Hvavardethunhaddetrodd,egentlig?Hvis hunskullefortsetteåværesålettskremt,komdetiallefall tilåblietkortoppholdpåHjartøy.

Underdetandrevinduetvardetendivan,ogmidtpågul-

vetstodetengyngestolmedethekletteppei.Hunkunne seatmeienehaddeetterlattmerkeridetgråmaltetregulvet, somellersvardekketavfilleryer.Denoveraktivefantasien lothenneikkeværeifred,ogpånetthinnendukketdetopp scenerfradenHitchcock-filmenderetmumifisertliksitter ienlignendestol.Hunrevblikketløsogsåatdetheldigvisvaretkjøleskapher,kombiskaptilogmed.Lettetbøyde hunsegnedforåsetteikontakten,ogdahunåpnetdet, lystehyllenetomtmothenne.

Itaketvardetbjelker,ogmellomtoavdemvardetspent uttresmåsnorerrettovervedovnen,enpraktisktørkeplass nårdetvarvarmeiovnen.Dethangethåndkleder.

Uhyggenvilleikkeslippetaket,menhunhaddeikke annetvalgennågåuttilbilenigjenoghentedetmestnødvendige,inkludertkattedoenogkaffemaskinen.Restenfikk ventetildetbledagslys.

LinnearoptepåArthur,mendetvarbarevindensom svartevedåuleklagendetilbake.Nåmangletdetbareat kattenforsvant.«Duharfemminutterpådeg!»kaukethun utimørket.

Boblejakkenogskinnhanskenebeholdthunpåmenshun stabletvareneinnikjøleskapetogfryseskuffene.Detvar nokmattilåføenfamilieifjortendager,menhunhadde adoptertfarensleveregel: bettersafethansorry.Hunante joikkeengangomdetvarnoenbutikkinærheten.

Hunhaddelovtåringehjemtilforeldrenenårhunvar framme,mendetfikkventetilimorgen.Morenvillegaranterthørepåstemmenhennesathunvarengstelig,ogden triumfenvillehunikkegihenne.DaLinneafortalteathun haddebestemtsegforåflyttenordoverforenperiode, haddehunsettforseghvordanordene merkelig og innfall sattytterstpådenførtidspensjonertebotanikerenstungespissogvilleut.Menmorenhaddeholdtinne,ogistedet bareuttryktbekymringoveratLinneaskullebileheleden langeveienalene.

IngenArthurhaddevistsegennå,selvomhunhaddelatt

bådeutgangsdøraogkjøkkendøraståpågløtt.Irritertgikk hunutpåtrappaogroptenavnethanssåhøythunklarte. Ingenrespons.Linneavarsåslitenogreddathunnestenvar pågråten,mentvangsegtilågåutimørketigjen.Lysetfra lommelyktenpåmobilenrakkbareetparmeter,ogitillegg haddedetbegyntåregnesidelengs.Plutseligskleddenene fotenhennesutinoe,oghunmåttekavemedarmenefor ikkeåmistebalansen.Detvartydeligeavtrykketternoei gjørma.Støvler?Nei,nåspiltefantasienhenneetpussigjen. Detvarnokbaresporettervåttløvsomvindenhadderøsketopp,forsøktehunåtrøstesegselvmed.

Dahunhadderoptseghesogvarpånippettilågiopp, fikkhunsetolysendeprikker,somlanternerpåetsvarthav. Detpelskleddeskipetkomnærmereognærmere,ogdadet tilsluttkomihavn,etterlotdetsegvåtesøleflekkerpåden turkiseboblejakken,mensstriperavmaskaraogtårerrant nedoverkinnenehennes.

DetenesteLinneahaddekrefterigjentil,varåfinnefram detmedbraktesengetøyetoggåpåjaktetterenplassåsove idetiskaldehusetsomfranåavskulleværehjemmethennes.