TIL DEG SOM SKAL LESE HØYT
Nesten alle har vi vel hatt en kosebamse eller et kosedyr da vi var barn. En skapning av tøy, med magen full av sagflis og kanskje med to knapper som øyne. Men like kjær og levende for det.
Noen barn har bare ett kosedyr. Selv var jeg et slikt barn. Jeg hadde bjørnen Brumle¹, og da trengte jeg ikke flere.
Min datter var stikk motsatt. Hun hadde så mange kosedyr at det gikk rundt i hodet på meg. Men hun hadde alltid oversikt og full kontroll. Ellet hver kveld for å velge hvem som skulle få sove sammen med henne akkurat den natten. Visste hva alle het, hva de likte – og til og med når de hadde bursdag. Da dekket vi alltid på i havestuen. Bursdagsdyret og dets nærmeste venner satt på hver sin stol rundt bordet. (Noen måtte også dele sete, for det er begrenset hvor mange stoler det er rimelig å ha i et hus.) Også venners kosedyr kunne delta av og til. For det var jo ikke til å unngå at dyrene fikk kjærester² og disse måtte selvfølgelig inviteres. Med bursdagskort og på den korrekte måten. Det ble servert kaker og brus og hele familien sang bursdagssangen.
Og nå burde poenget være mer enn tydelig nok: Barn har en slik gudbenådet og misunnelsesverdig fantasi at for dem er kosedyr sprell levende. Særlig når de er alene med dem. Og slik er det også for Karsten og Petra. Når de voksne stimer på alle kanter, er kosedyrene bare tøydyr. Men straks Karsten og Petra er alene, våkner dyrene til liv. Da kan de både snakke og løpe omkring. Da kan de redde løver i Afrika og fly en romrakett til det ytterste verdensrom.
Det er min overbevisning at slik fantasi-lek er viktig. Og at kosedyr er viktige. Vår omgang med dem lærer oss å vise omsorg og medfølelse. Det vet alle som har blåst på såret til en bamse eller satt hele magen hans full av plasterlapper. Og det er trygt og godt å holde et kosedyr i hånden –eller ha det med i sekken – når man legger ut på farlige eventyr i en verden som er litt større enn stua hjemme, eller skal overnatte hos bestemor for første gang.
Hvordan fikk kosedyrene til Karsten og Petra navnene sine?
Løveungen er oppkalt etter virkelighetens løveunge, min datters favoritt som dessverre må ha druknet under en båttur i Langesundsfjorden – det er i hvert fall det vi tror. (Og inderlig ble han savnet.)
Hvor Frøken Kanin stammer fra, husker jeg ikke. Men hun kom som en vind og fant seg fort til rette – slik kaniner gjerne gjør.
Vennlig, vennlig fra Tor Åge
¹ Vi har hverandre fremdeles. Brumle sitter alltid på en hylle like bak meg når jeg skriver. Han mangler øyne og har nesten ingen snute lenger, det ene bakbeinet henger og slenger. Men slike ting betyr ikke noe for to som glad i hverandre.
² Noen av dem giftet seg også – og hvalrossen Gartus Gund skilte seg fire ganger, og fikk ofte barn på Danskebåten.
Løveungen og Frøken Kanin på eventyr i Afrika
Karsten og Petra er bestevenner.
Og det er kosedyrene deres også!
Når Karsten og Petra leker sammen, da leker Løveungen og Frøken Kanin sammen, de også.
De leker doktor. Eller de leker butikk.
En gang lekte de at de hadde et fly og dro helt til …
