2070

Bjørn H. Samset

2070

Alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den

illustrert

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2021

ForfatterenharfåttstøttefraDetfaglitterærefond. ISBN978-82-02-67739-8 1.utgave,1.opplag2021

Illustrasjoner:ArildMidthun Omslag:ArildMidthun Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2021 Satti10,2/14,1pkt.Sabonogtryktpå100gMunkenPrintCream1,5

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbare tillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkan straffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no

Innhold

Detviktigstespørsmålet

Del1:Klimakrisen

Enuunngåeligvekker ................................. Klimakrisensnatur.. Enomvisningiklimaet Hvorforvibordervibor .............................. Nårgrunnfjelletbever Tusenårstesten .......................................

Del2:Klimaendringerførognå ........................ Hvaeren«klimaendring»?........... Varmeherogvarmeder

Endringer,endringerogatterendringer.. .................. Etdypdykkifortidensklimavariasjoner. Samfunnetsklimagrunnlag........... .................. Hvorkommerklimakunnskapenfra?... Tusenøynepåklimaet ................................ Påsporetavdettapteklima.......... .................. Hvaomviikkevarher?

Del3:Hvordanklimaendringerpåvirkeross

Dendagenjordenskalv ................................ Klimarisiko. Orkaneriskumlebaner Jovarmere,johøyererisiko.......... .................. Nårdetblirforvarmt Nårdetblirfortørt.. ................................. Vannfraoven,vannfrabunnen.......

11 16 19 24 31 37 42 50 54 57 62 66 70 74 77 82 87 90 92 95 100 103 108 111 115 119

Klimarisikoàlacarte

Tilforsvarforklimaangst–ogfremtidsoptimisme

Del4:Hvordanvipåvirkerklimaet Etklimamysterium.. ................................. Denstorebalansen.. Solen .............................................. Skyeneogbakken... Etkosmiskblindspor Drivhuseffekten..... ................................. Karbonkretsløpet... Fradrivhuseffekttilvarme..... ........................ Denskyldigesfingeravtrykk.... Balanseiklimaetsenergiregnskap ........................ Jordenstermostat... ................................. Regnekrafttilunnsetning Løsningenpåklimagåten .............................. Etverktøyforveienmot2070..

Del5:Fraklimakunnskaptilklimavisdom

Vitenskapensrolleisamfunnet.. ........................ Klimaforskninganno2021..... ........................ Enfagartikkelsliv... Klimafagetførognå. ................................. Klimamodeller..... Girklimamodellenegodesvar?.. ........................ FNsKlimapanel(IPCC) ............................... Enhovedrapportblirtil Klimapolitikk...... ................................. «Togradersmålet»... Klimaidenstoresammenhengen ........................

Del6:Inniklimafremtiden ............................. Vårtfelleshandlingsrom ............................... HvorkommerCO2-utslippenefra?... Hvorforøkerutslippene? ..............................

127 133 138 141 143 146 148 152 155 159 163 166 169 173 177 180 184 188 191 194 196 199 203 207 210 213 218 222 226 230 233 236 240

Nullutslippfraogmedimorgen?......

Realistiskescenarioer

Veientiltogradersmålet ...............................

Drivhusgassenesannenfiolin.......... Sortogsurtsvevestøv .................................

Samfunnetermerennsummenavsineutslipp. Femfremtider ....................................... Debestetider,deverstetider.......... ..................

Del7:Klimarevolusjonen ..............................

Viermidtienrevolusjon

Effektivisering ....................................... Energiforsyning Energimenyen .......................................

Morgendagensenergimiks .............................. Dagliglivet.. Fremtidensbyer ..................................... Mat...............................................

Reiser. ............................................ Industriogtransport. ................................. Skatterogkvoter EksperimentetCovid-19 ............................... Negativeutslipp Klimafiksing ........................................ Tilpasning.. Mennesketirommet.

Del8:Dagensstoreklimaspørsmål

Hvalurerutenforkartet? .............................. Enstudieifølsomhet.

Mysterietskyer ......................................

Plagsommepartikler.

Vippepunkter:Klimaetsmonstreundersenga.. Reinrosenoghavstrømmen........... ..................

Smelting... Vannogveksterogvoldsomvariasjon.. ..................

243 245 250 255 260 264 266 270 274 277 279 283 287 291 294 298 301 303 305 309 312 315 320 323 327 332 335 338 341 345 349 351 355 360

Deukjenteukjente.. Endadyperemysterier

Del9:Fraklimaskepsistilklimadebatt Etmislykketforedrag ................................. «Konsensus»blantklimaforskere Åskytebudbringerne ................................. «Climategate»...... Nårtvilblirhandelsvare Degodehensikterskamp .............................. «Oppvarmingspausen» Devanskeligetiårene .................................

Del10:Kimshistorie .................................. Enreisebegynner... 2020-tallet:Teknologienstiår... 2030-tallet:Dinogmininnsats.. ........................ 2040-tallet:Reguleringer 2050-tallet:Nykrisestemning... ........................ 2060-tallet:Nygiv.. 2070-tallet:Nettonull–ogforbi ........................ Kimsverden:Enmulighetblantmange .................... Veienforbiklimakrisen

Takk Kilder

367 370 374 377 382 386 389 393 399 405 408 412 415 418 421 426 430 434 437 439 442 446 448

TilKim,ialledinemangeavskygninger.

Anerkjennutfordringene. Gripmulighetene. Holdøynenepåmålet.

Såfinnerviveientil2070.Sammen.

Detviktigstespørsmålet

Senesti2070måutslippenevåreavdrivhusgasserværeliknull.

Deterdetheftigebudskapetfraklimaforskereidag.

Hvorforerdetsånn?Hvakanvigjøreforåfådettil?Erdetidet heletattmulig?Oghvaskjerhvisviikkeklarerdet?

Hvordankanvikommeosstil2070påenslikmåteatvibådeblir kvittutslippeneavklimagasser,ogbevarerdetmodernesamfunnet viønskerålevei?

Altdetteskalviutforskeidenneboken.

Jegskalforklarehvavivetomklimakrisen,oghvaviikkevet, medutgangspunktiforskningogvitenskap.Måleterikkeåoverbevisedegomnoenbestemtløsning,menågidegetgrunnlagforå tadineegnevalgiårenesomkommer.

Utgangspunktetforbokenerspørsmålenejegharerfartatmange sittermed.Spørsmåleneover,ogmange,mangefler.

Desistetiåreneharlivetmitthandletomklimaendringene.Helt sidenjegenhustrighøstdagi2010begynteinyjobbvedCICERO Senterforklimaforskning.Enjobbsomhartattmegfrakorridorer påBlindern,viaspennendesamarbeidmedakademikereiinn-og utland,tilirrgangeneiFNsKlimapanel.

122070

Detmesteavtidenharjegbrukttilåforskepåatmosfæren,og påhvordanklimaetpåjordenvirker.Menitilleggharjegværtså heldigåfåsnakkemedfolkomsituasjonenvisammenharhavnet i.Jegharogsåskrevetomden.Jeghardiskutertden.Ogikkeminst harjegforsøktåsvarepåfolksspørsmål.

Jegharbesøktauditorier,skolerogpuber.Styrerom,redaksjoner ogStortinget.Norskeoginternasjonaleradio-ogTV-program.Jeg harsnakketmedforskere.Lærere.Trossamfunn.Journalister.Politikere.Nobelprisvinnere.Elektrikere.Representanterforurfolk. Ungdomsombrennerforåreddejorden.Skeptikeresommenerat jegerkjøptogbetaltaveninternasjonalkonspirasjon.Og,fremfor alt,menneskersomdegogmeg,sommestavaltønskerålevelivene våre,mensomharmåttetinnseatklimaendringeneikkelengerer noevikanoverse.

Overaltharjegfåttspørsmål.Nysgjerrige,redde,sintespørsmål –og«spørsmål»somegentligharværtoppsparktillangedebatter ompolitikk,etikkogmenneskenesrolleinaturen.Noenavspørsmåleneharvitenskapenhattgreiesvarpå.Noenliggerheltifronten avforskningen,ogmådiskuteresmedforbehold.Noengangerhar jegblittståendemeddemestinteressertetilhørerneifleretimer,og gåtthjemmyeklokereenndajegkom.

Blantalledissespørsmåleneerdetettjegviltrekkefremalleredeher. Etspørsmålsomerviktigereennalledeandretilsammen,fordidet eretværeellerikkeværeforheleklimadebatten.

Detkomengangjegvarinvitert«hjem»tilminalmamater, FysiskinstituttvedUniversitetetiOslo.Foranmegidetstoreauditorietsattvenner,bekjenteogtidligerekolleger,blantdemetstort antallprofessorer.Itrekvarterforelestejegomklimaet.Hvordan detvirker,hvaklimaendringeneer,oghvordanvivetatdetervi menneskersomforårsakerdetsomnåforegår.Og,medharelabb, hvakonsekvensenekanbli,oghvasommåtilforågjørenoe medproblemet.Kortsagt:kjernenavdetviidagkallerklimakrisen.

detviktigstespørsmålet13

Damunnenvartørrogpowerpointenslutt,rundetjegsomvanligavmed:«Erdetnoenspørsmål?»

Fåstillheterersådypesomietfulltauditoriumderingenvåger åtaordet.

Jegtrormuligensjegholdtpustenmensjegventetpåatdenførste håndenskulleskyteiværet.Villedetbliengoddebatt?Tekniske spørsmål?Latterliggjøring?

Jegharmøttalledissevariantene.Barepådesnarttiårenejeg harkommunisertklimaforskning,hardensåkalte«klimadebatten» forandretsegvoldsomt.Ideførsteforedrageneminemåttejegalltidbegynnemedåslåfastatklimaetfaktiskendrerseg.Såmåtte jeggågrundigigjennomhvilkebevissomknytterutslippavCO2 tilglobaloppvarming.Gjordejegikkedet,komspørsmåleneetter foredraget.Alltid.

Idagerdetannerledes.Spørsmåleneomdegrunnleggendesammenhengeneerderfortsatt.Menitaktmedatklimakrisenharvokst iomfang,ogbevegetsegstadigoppoverpåagendaen,harnyekommettil.Bredere,dypereogvanskeligerespørsmål.

MenpåFysiskinstituttvardetingensombrøtdentrykkende stillheten.Deærverdigeprofessorenesåbeklemteut.Noenkikket påhverandresomomdevurderteågå.

Så,endelig,komenhånd.Dentilhørteingenavdefastansatte, menenPhD-studentjegkjentegodtfrafør.

«Seriøst,Bjørn,»sahun.«Vierbuttfucked,erviikke?»

Ogmeddetoppsummertehundetviktigstespørsmåletiheleklimadebattenidag.Detviallelurerpå,innerstinne,entenvierforskere,politikere,elektrikereellerskoleelever.Ervibuttfucked?Eller, sagtpåenannenmåte:Erdetfortsattmuligågjørenoemedklimakrisen?Maktervidet?Ellererdet,somenkelteharhevdet,allerede forsent?

Detmåvifinneetsvarpå.Erdetforsent,ja,dakanvijobare giopp.Daerdetingenvitsiåjobbemotklimaendringene–ellerå lesevidere.

142070

Herermittsvar,somjegskalbegrunneutoveriboken:Såklartvi kangjørenoe.Nei,deterikkeforsent.Ikkepålangtnær.Menvi måogsåanerkjenneatviharetalvorligproblem.Jolengerviunnlateråforholdeosstildet,ogjolengervilarværeåtatakiårsakene bak,jostørreblirkonsekvensene.

Ogskalviforholdeosstilproblemet,måviførstforstådet.Derforharjegskrevetdenneboken,omvårfellesveifremtil2070. Veienforbiklimakrisen.Enveiingenavossennåkjenner,mensom forskning,politikkogindustrilikevellarosssekontureneav.

del 1

klimakrisen

Vi har havnet i en kritisk situasjon. En vi må forholde oss til, og sammen finne veien ut av.

Nochallengeposesagreaterthreat tofuturegenerationsthanclimatechange. BarackObama,21.januar2015

Enuunngåeligvekker

Duogjegharetproblem.

Etproblemsomersåstortoguhåndgripeligatvihelstikkevil tenkepådet,mensomvilikevelernødttilåforholdeosstil.

Detsammeharallerundtoss.Familienevåre,allevikjenner,og alledenestenåttemilliardermenneskenesomleverpådenneplaneten.

Viersommannenmeddårligkostholdoglivsstil,somtilslutthar fåttklarbeskjedfralegen,ellerkvinnenmedenavhengighetsom harfåttknivenpåstrupenavfamilieogvenner.Våknopp,sierde somprøveråhjelpe.Dumågjørenoemedproblemetditt,ogdet raskt,ellersblirsituasjonenrasktverre.Kanskjelivstruende.

Problemetviståroverforidag,erklimakrisen.Legenesomvarsler oss,erklimaforskere.Defårstøtteavfamilieogvenner,ogtilog medkroppenselv,idettetilfelletværogvind,planterogdyreliv,og storedeleravnaturen.

«Klimakrisen»eretungtord.Lengehetproblemetglobaloppvarming,medhenvisningtildensakte,menubønnhørligeøkningen iverdensgjennomsnittligetemperatur.Såbledethetendeklimaendringer,etterhvertsomviinnsåatendringenefavnerenormtmye bredereennbarehvorvarmtdetervedjordoverflaten.

Førstdesisteparårenehardetnyeogmørkerenavnetvokst frem.«Klimakrisenerher,»skrevenkoalisjonav1700forskerei enfagartikkelsenti2019,ogdenvilkreve«envoldsomøkningi

202070

omfangetavinnsatsforåbevarebiosfæren,omvivilunngålidelser utensidestykke.»Artikkeleneriskrivendestundstøttetavytterligereover10000forskere.

Sagtpådenmåtenkanfremtidenunektelighøresganskedyster ut.Ogmangelytter.

«Dereharstjåletdrømmenemineogbarndommenminmedde tommeordenederes,»tordnetaktivistogklimaikonGretaThunberg påetFN-møteiNewYorki2019.Meddetsattehunordpåfølelser somhvilertungtpådagensunge.Desomharlærtomglobaloppvarmingpåskolen,hørtomklimaendringeneimediene,ognåser alvorstyngedeforskeretaibrukendasterkereord.Omderesfremtid.Omdenverdenendesnartskalmåttetaover,ogtaansvarfor.

Mengirdennefremstillingendetfullebildet?Erfremtidenvårvirkeligsåbeseglet?

Nei.Heldigviserikkealtmørkt.Deterriktigatviharetproblem, ogatsituasjonenkanblisværtdramatiskomviikketargrep.Kanskjetilogmedlivstruendeforvårmodernesivilisasjon.Menibudskapetfraforskere,ogfrapolitikere,aktivister,industriledereog finansfolk,liggerdetogsåhåp.

Klimaendringeneerher.Dekanalleredemerkesverdenover,og devilblisterkereinnenvifårkontrolloversituasjonen.Mendealler verstekonsekvensenekanvifortsattunngå.Joførdensykemannen leggeromlivsstilen,jobedrekandetgåetterpå.Joførdenavhengigekvinnenerkjennersituasjonenogberomhjelp,jomindreblir ødeleggelseneforhenneselvogfordemrundt.Joførvimennesker innserhvilkenveiviharstyrtossselvinnpå,ogtargrepforåendre kurs,jomindreblirdenglobaleoppvarmingentilslutt.Joførvi tilpassersamfunnettilmorgendagensklima,jolettereblirkonsekvenseneåtakle.Ogjomindreblirdermedkrisen.

Ogakkuratnå,vedinngangentil2020-tallet,stårvivedetavgjørendepunkt.

del1:klimakrisen21

Hvisvitenkerossmenneskehetensmodernehistoriesomenklassiskspenningsroman,ervinåderhvorhelteneinnserdetfullealvoretihvadeståroverfor.Hvoraltsermørktut,helttilnoenlegger fremenkløktigplan.Kanskjeerplanenfarlig,kanskjeerdendårlig,mendenerlikevelbedreennåikkegjørenoe.Ogsåtardefatt pådetarbeidetsomskaldrivehistorienfremtilklimakset–ogforhåpentligvisenlykkeligslutt.

«Jegskaltaringen,»sierdenunnseligehobbitenFrodoiElronds rådsmøte,«selvomjegikkekjennerveien.»Ogdermed,vedett enkeltvalg,setteshovedhistorieniJ.R.R.Tolkiensmonumentale Ringenesherre ibevegelse.

Iprinsippetharvimenneskeralttattdetsammevalget.I2015 vedtokFNsKlimakonvensjonParisavtalen,hvordetståratglobal oppvarmingskalholdespågodtundertograderiforholdtiltemperaturenvedmidtenav1800-tallet–såkaltførindustrielltid.Om muligskalvibegrensedentilhalvannengrad.Denneavtalenernå internasjonallov,godkjentav189avverdens195land.Rettnok stårdetingenpolitistyrkeklartilåarresterelandsombryterenslik lov,menstraffenvifår,erklar:fortsatteklimaendringer,ogstadig sterkerekonsekvenser.

IlikhetmedFrodoharviplukketoppenringogsattossetmål. IkkeenfotturtilMordorogDommedagsberg,menensamfunnsutviklingsomskalendemedetstabiltklimavifortsattkanlevemed. MensomFrodokjennerhellerikkeviveien.Muligheteneermange. Ingenavdemerenkle.Ogviharbegrensetmedtid.Faktisk–som jegskalbegrunneutoveriboken–måbrorpartenavjobbenvære gjortiløpetavbare50år.Innen2070.Etårsompåsammetider såpasslangtinnifremtidenatveldigmyekanskje,ogsåpassnært atvikanplanlegge.

Ogderiliggerogsåhåpet.Klimakrisenkanfremståsomfullstendiguoverkommeligidag–menviskalikkeløsedenidag.Viskal løsedenlittimorgen,littiovermorgen,littdagenderetter,også videre,ifemtiårfremover.Ogi2070skalvimenneskerfortsatt væreher.Viskalfortsatthaetgodtsamfunnoggodeliv–ogdess-

222070

utenetgodt,bærekraftigforholdtilnaturen.Spørsmåleterbare hvordanetsliktsamfunnkanseut,oghvilkenkursvikanstake utforåkommedit.

Klimakriseneringenbeskrivelseavenmørk,uunngåeligfremtid. Ingenferdigavsagtdomoverossmennesker.Denerenvekker.En advarsel.Enpåminnelseomrisetbakspeilet,plassertderavnaturenselv,sombarekommerfremomviikketartegnenepåalvor.

Detførsteskrittetmotåløseetproblemeråinnseatproblemet faktiskerder.Deretterhandlerdetomåforståproblemet,forstå hvilkemulighetervihar,ogsåtavalgutfradeninnsikten.

Idennebokenskalviderforblikjentmedhvorviståridag,og hvordanvikomhit.Harvivirkeligenklimakrise?Hvabestårdeni? Dettemåviværeenigeomdersomdetskalværenoepoengiåmotvirkeden.Ogforågjøredetmåviforståselveklimaet.Hvordandet endrersegidag,hvordandetnaturligendrersegovertid,oghvavi menneskernåforetarossutfradenkunnskapenvihar.

Deretterkanvisefremover,påhvorviønskeråvære,oghvordan vikankommeossdit.SettervisammenParisavtalenmedmoderne klimaforskning,fårvinemlignoeganskeunikt:Etveikartforsamfunnetfordenestetogenerasjonene.Hvilkeendringerkanvigjøre utenatdetrivernedsamfunnetsamtidig?Hvorrasktmåendringene skje?Hvakanløsesmedteknologi?Hvormåvirettogsletttenke annerledesommåtenvileverpå,ogforvaltervårenesteplanet?

Underveismåvianerkjenneatdetikkebareerén,mentoelefanteri rommet.Denførsteavdemerklimadebatten.Ilikhetmedmenneskeneshistorieerogsådenvedetkritiskpunkt,iferdmedåendre segfraåhandleomhvorvidtdetfinnesmenneskeskapteklimaendringer,ellerhvorvidtdeeralvorligeogverdtågjørenoemed,tilå dreiesegomselvetiltakene.Åværeskeptisktilnoesåarrogantsom enforskersomsnakkeromet«veikartfordenestetogenerasjonene»,somjegakkuratgjorde,erbådenaturligogriktig.Jegskal derfortadegmedinnometgodtknippeavdevanligstespørsmålene

del1:klimakrisen23

somstillesrundtklimaendringene,iaviserogkommentarfelteller påbusstoppetogpuben,foråbegrunnehvorforvimenervivethva visnakkerom.

Denandreelefantenermersubtil:grenseneforkunnskapenvår. Vikjennerbådeklimaendringeneogklimapåvirkningenvårgodt. Mensamtidigerklimakriseneteksperimentvialdriførharvært medpå.Dethaddeværtdeiligomnoenkunnekommet,smiltrolig, sattosspåfanget,ogfortaltosshvordanviskalløsedette.Hvordan detvarforrigegangdetteskjedde,oghvavikanlæreavdet.Sånner detimidlertidikke.Forskerneharikkesvarene.Politikerneharikke svarene.Duogjegharikkesvarene.Ennå.Mendeterklartdefinnesderute.Noeanneterutenkelig,elleridetminsteukonstruktivt pessimistisk.Jobbenvårerderforåfinnedem.Sammen.

Altdetteskalvigjennomidetideleneavdenneboken.Ansporetav alledespørsmålenejegharfåttgjennomtiårmedklimaformidling. Ogvibegynnermedåmøteselveklimakrisen.

Klimakrisensnatur

40 Utslipp [GtCO2 ]

30

20

10

1850 1900 1950 2000 0

Klimaforskningens kjernefortelling Menneskeskapte utslipp av CO2 ...forsterker drivhuseffekten, ved å øke konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren... ...som i tur fører til global oppvarming.

Kilder: Global Carbon Project (Friedlingstein et al. 2020), Gasser et al. 2020

380

360

340

320

400 420 Konsentrasjon [ppm]

Kilder: Iskjerner fra Antarktis (Rubino et al. 2019), luftmålinger fra Mauna Loa (NOAA)

0.5

0.0

1.0 Global temperaturendring o C] 280 300

Kilde: HadCRUT5 (Morice et al. 2021)

1850 1900 1950 2000

Sammenhengenesomliggerbakklimaendringene,eregentligveldig enkle.Ihvertfallslikdeforklaresilærebøker,iforedrag,iintervjuer medklimaforskere,ogidetmesteavpopulærvitenskap.Fremstillingen–somjeggjennombokenkommertilåomtalesom«klimaforskningenskjernefortelling»–gåromtrentslik:

del1:klimakrisen25

Jordeneriferdmedåblivarmere.Desiste150årenehartemperaturenvedoverflatenigjennomsnittøktmedéngrad.Detmeste avøkningenharkommetbaredesiste50årene.Grunnentiloppvarmingenerførstogfremstatdrivhuseffektenerblittsterkere, fordidetermerkarbondioksidiatmosfærennåennfør.Ogdette ekstrakarbondioksidetkommer,sååsiutelukkende,pågrunnav atviharbrentolje,kulloggassforåskaffeossenergi.Denne globaleoppvarmingenfårkonsekvenserforaltfraekstremværtil matproduksjon,ogvilpåsiktgjøredetvanskelig–omikkeumulig–ådrivesamfunnetslikvinågjør.Derformåvislutteå brenneolje,kulloggass,ogsårasktsommuligstabilisereklimaet igjen.

Detteharduhørtfør,ikkesant?Omduerunder40,hardutil ogmedlærtomdetpåskolen.Kjernefortellingenharværtden sammeihvertfallsiden1970-tallet,ogblittstyrketogunderbyggetforhvertnyetiår.Denerfullstendigkorrekt,ogernå sågodtdokumentertsomnoenvitenskapeligsannhetihistorien.

Mensamtidigerdenikketilstrekkelig.Ikkenårmåleteratviskal gåfraåforståklimaendringenetilågjørenoemeddem.Deviktige fortellingeneiliveterdesomtalertilnoedyptioss.Somvikjennerossigjeni,ogsomdriverosstilåselivenevårepånyemåter. Kjernefortellingengjørikkedet.

Etproblemeratdenerkjedelig.«Detvarengangenguttsom møtteettroll,dreptedet,ogreddetenprinsesse.»Såenkeltkan mangeaveventyrenesammenfattes,menhvemgidderåhøredet merennéngang?Likevelerdetakkuratsåtørrklimaforskningens kjernefortellinger.

Detviktigsteproblemeterlikevelatden,ilikhetmedeteventyr påenlinje,eroverforenklet.Desomtarfortellingenpåalvor,kan ikkebrukedensomproblembeskrivelse.Desomønskeråkritisere den,finnerlettnoeåtataki.Deneringenfullstendighistorie,men snarereetvitenskapeligfundertutgangspunkt,medenmengdeuut-

262070

taltenyanseringerogforbehold,påsammemåtesomutsagnet«røykingførertilkreft».Hvorforrøykerfolkfortsatt,nårvivetatdet erskadelig?Hvorforfortsetterviåbrenneolje,kulloggassnårvi vethvilkekonsekvenserdethar?

Nårselvikkelungekrefthosenstorrøykerkanbevisesåkomme frarøykenselv,kanvidavirkeligbeviseatglobaloppvarmingkommerfrabrukavfossilebrensler?Hvameddenaturligekreftårsakene?Hvamednaturligvariasjoniklimasystemet?Ogdessuten, kanskjeviktigstavalt:Hvaskjeromvifølgerrådene?Hvamedalle demsommisterjobbenitobakksindustrien?Hvaskalvileveavom vislutteråutvinneolje?

Vitrengerenklimafortellingsomtarinnoversegogsådisse faktorene,ogmangeflere,ogsomdermedletterekantjenesom utgangspunktfordiskusjonoghandling.Sålaossprøveåbyggeen, ogseomdettarossnærmereenforståelseavhvorforsåmangeforskere–ogøkonomer,ogaktivister,ogpresidenter–nåropervarsko omenklimakrise.Vifinnerdenvedåtautgangspunktikkeiglobal oppvarmingellerutslippavklimagasser,menidetsomkommerfør dem:energi.

Iløpetavhundreårsperiodenfra1750til1850rulletdenindustriellerevolusjongjennomdenvestligeverden.Manuellarbeidskraft bleforførstegangistorskalaerstattetavmaskiner,drevetspesielt avutviklingenavdampmaskinen.SærligskottenJamesWattsforbedrededesignfrarundt1770stårsometvendepunktivårteknologiskehistorie.

Effektenepåsamfunnetvarenorme,ogrelativtraske.Levestandardenøkte,bådegjennomfolksinntektoggjennomtilgangtil materialerogproduktersomtidligerevarforbeholdtderikeste. Befolkningstalletfulgterasktetter.Samfunnetsproblemerblepå ingenmåteløstovernatten,menenprosessvarsattigangsom stegforstegskulleledetildenvoldsomtforbedredelevestandarden mangeavossnyteridag.

del1:klimakrisen27

Samfunnets energibruk har økt i takt med befolkning og velstand

Hver ny kilde har kommet i tillegg til de eksisterende

150

Fornybare energikilder (sol, vind, vann, m.m.)

100

50

Kjernekraft Gass Olje Kull

Tradisjonelle biobrensler Kilder: Vaclav Smil (2017). Energy Transitions: Global and National Perspectives. BP Statistical Review of World Energy. OurWorldInData

0

Samfunnets energibruk [tusen TWh] 1800 1850 1900 1950 2000

Menindustrienhaddeettbehov:energi.Krafttilmaskinene.Ogden enklestemåtenåskaffedetpåvaråbrennenoe.

Fremtilrundt1850puttetvistortsettbareéntingidampmaskinene,nemligtrær,buskerogandretingsomvokser–ellerbiobrensel,somvikallerdetidag.Deterenråvaresomerlettåfåtaki, ogsomrelativtrasktvoksertilbake.Detårligeenergiforbruketpå verdensbasisiår1800eranslåtttilrundt5000TWh1,elleromlag tjuegangerdetNorgebrukeridag,ogdetblesååsihundreprosent dekketavbiobrensel.

Menetterhvertsomindustrienbredteomseg,ogønskeneog behoveneøkte,vardetikkelengernoktrær.Istedenkastetman blikketpånoesomhaddeværtkjentituseneravår,mensomdet

1 Enterawattime,ellerTWh,erenmilliardkilowattimer(kWh).Entypisknorskboligbrukerrundt20000kWhiåret.

282070

inntildaikkehaddeværtbehovfor:fossiltkull.Gamleplanterester,begravetunderbakkenimillioneravår,ogsakte,mensikkert omdannettilrentkarbon.Perfektforådrivemodernemaskiner, entendestostilleellerbevegetseglangsveierogtoglinjer.

Visluttetimidlertidikkeåbrukebiobrensel.Detvarfortsattviktig,ogerdetdendagidag.I2020hentetvifortsattetstedmellom5000og10000TWhfratrærogandrevekster,ettallsomhar værtsååsiuforandretgjennomtohundreår.Kulleterstattetikke trærne,menkomitillegg,oginnenår1900varkullkraftlikeviktig forverdensindustrisombiokraft.

Littseneregjentokhistorienseg.Behovetforenergitilmaskinene varsåstortatnoenbegynteåsnusepånokenformforlagretplantemateriale:olje.Menskullbrukenbarevokste,medendoblingom laghvert50.år,komkraftfraråoljerasktinnitillegg.Altrundt 1950hentetvilikemyeenergiderfrasomfrabiobrensel.Idaghar brukenvoksttildetfemdobbelte.

Ogjammenskjeddedetsammeendaengang.Såmyeenergi trengtevi,atogsådenmyeflyktigereogvanskeligerenaturgassen –stortsettmetan–bleøkonomisklønnsomåhenteopp.Ogbrukenkomhellerikkenåsomerstatningforolje,kullellerbiobrensler, menitillegg.

Idag,rundtår2020,brukervimenneskernærmere150000TWhi året.Femtengangersåmyesomvedsluttenavdenindustriellerevolusjon.Olje,kulloggasslevererhverlittunderentredjedelavdenne energien.Restenkommerførstogfremstfrabiodrivstoff,mens kjernekraft,vannkraft,vindkraftogsolenergiallegirsmåbidrag. (Merkatjegnåsnakkeromenergi,ogikkeelektrisitet.Dererfordelingenmellomkraftkildeneenlittannen.)

Omdunåseroppfrabokenetøyeblikk,ogkasterblikketrundt deg,serdumedengangfrukteneavdenneenormeøkningenienergibruk.Teknologi.Produkter.Bearbeidederåvarer.Langtransportertmat.Etevigtilgjengeliginternettmedmerunderholdningenn dunoensinnevilkunneforbruke.Kortsagt:modernelivskvalitet.

del1:klimakrisen29

Samfunnethargjennomgåttenfantastiskutvikling,oger–tross noengjenstridigeproblemer–blittbedrepåsååsiallemåter.

Menfremgangenertuftetpåenkritiskforutsetning,nemligatvihar nokenergitilådrivedethele.

Samtidighardetskjeddenannenutvikling,somerlittvanskeligereåfåøyepå.Bådebefolkningsvekstogbedringilevestandard harkrevetatvihenterutmerressurserfranaturen.Deteriseg selvikkeetproblemsålengeviholderossinnenforplanetenstålegrenser.(Noeviikkegjøridag,menladetliggeforeløpig.).Iden voldsommevekstengjordeviimidlertidenantakelseomatforutsetningeneforådrivesamfunneterlikeovertid.Nårvibyggetbyer, gjordevidetpåstederhvordetvarpraktiskogtrygt.Nårviutvidet jordbruketforåbrødfømangemilliardermennesker,gjordevidet derdetidagergodevekstforhold–ogharværtdetsålengevikan huske.RismarkeriKina,maisiSør-Amerika,hvetesøriSkandinavia,ogsåvidere.Dissemønstreneeriallhovedsakdesammeidag somdeharværtgjennomhelevårjordbrukshistorie–forhvorfor skulleviendrepåvinneroppskriften?

Viharhattdebestehensikter,ogønsketåskapebedrelivfoross selvogfolkrundtoss.Viharhattressursenetilgjengelige,ogingen grunntilåstillespørsmålvedgodenedehargittoss.Underveishar viimidlertidgjortossselvfullstendigavhengigeavåkunnefortsette åhenteutvoldsommemengderenergifranaturen,ogviderelåst osstilenantakelseomatværogvind,stormerogjorbruksforhold fortsetteråværesomfør.Rokkervivedénellerbeggedisseforutsetningene,fårviproblemer.Raskt.

Ogdeterhervimøterklimaendringene.Dekommersnikendeover tid,førstrolig,såsterkereogsterkere,tilderysterselvegrunnfjelletviharbyggetverdenpå.Etgrunnfjellvitroddevardønnstabilt. Herkommerviogsåtilbaketilklimaforskningenskjernefortelling, omhvordanbrenningavolje,kulloggassgirutslippavdrivhusgas-

302070

ser.Hvordandisseiturforsterkerdrivhuseffekten,somgjørverden varmere,somendrerpåregnet,fårhavettilåstige,isbreenetilå smelte,ogalledeandrestoreogsmåkonsekvenseneklimaforskere haradvartmot.

Klimaendringenepåvirkerdeneneavforutsetningeneforsamfunnetsomvihargjortossavhengigeav:stabileforholdformatog sikkerhet.Ogdenenkleløsningenpåproblemet,åslutteåbrenne olje,kulloggass,rokkerveddenandreforutsetningen:tilgangenpå energi.

Detteerdenegentligeklimakrisen.Englobalcatch-22.Vikan verkenryddeoppellerfortsettesomførutenatdetgjørskadepå detviforsøkeråbeskytte.Denglobaleoppvarmingen,klimaendringeneogalledeutalligekonsekvensenedehar,erbaresymptomene påkrisen.Detsomgjøratvimåtadenpåalvor.

Denneutvidedeklimafortellingenerdetvimåhaimentenårvi skalforsøkeåfinneenfarbarveifremtil2070.Åretdaviskal haløstdethele.Kjernefortellingenerderfortsatt,mensomnavnet antyder,erdenbareetenkeltogkompaktutgangspunkt,utenvelletavspirerogforgreningersomhørerdenegentligefortellingentil. Fordenermye,myestørre.

Omdusitterigjenmedmangespørsmålnå,såerdetheltgreit.Det jeghargittdegsålangt,erbareenskisse.Viskalkommetilbaketil alleelementeneidenutvidedeklimafortellingeniløpetavboken. Snartskalviforeksempelsepåhvorfordetersåkritiskfoross atklimaetfortsetteråværesomdetharværtdesisteparhundre årene.Menførdeterdetbådehøfligognødvendigåhilsenærmere påbokensegentligehovedperson:klimaetselv.

Enomvisningiklimaet

FrampaaVetterenstundomhantenkte: GivegvarieitvarmareLand. MennaarVaarsoliBakkarneblenkte, fekkhanHugtilsiheimlegeStrand.

DeterikkevanskeligåkjennesegigjeniIvarAasensbeskrivelseav landetvårtfra1863.Væretsettersittumiskjenneligepregpålivet hernordpåberget.Vinterstormerlangskysten.EvigregniBergen.VarmesommerdagerpåSørlandet.Trøndelagskarakteristiske omskiftelighet(likerduikkeværet,barevententime).Viharsett detmeste,ogvi«stårhanav»,somdesiernordpå.Slikvardeti Aasenstid,slikvardetdengangnordmannenhanskriverom,først «fengetsinheim».Slikvildetfortsattværei2070,ogitusenåretter det.

KlimaetiNorgeerpregetavvariasjoner.Faktiskerdetetavde mestvariableiheleverden,fradagtildagogsesongtilsesong. Menhvorforerdetsånn?Oghvamenerviegentlignårvisnakkerom«klimaet»?Detmåvihaklartforossførvikansnakke omklimaendringer.Såvelkjentefaktasomatdetervarmtogtørt iSahara,kaldtpåNordpolenogjevntovervåttiBergen,skjuler mangelagmedfascinerendekunnskapomnaturen.Ogibunnen avdetheleliggerenubehageliginnsikt:Atjordenidetheletatt harleveligeforholdforfolkogfe,gårdoggrunn,byogbygd,er

322070

enfølgeavsåmangetilsynelatendetilfeldigesammentreffatdet knaptertilåtro.Varforholdenebarebittelittannerledes,villevi ikkeværther.

Kortforklarterklimaetdetværetduforventerderduer,omduikke harenværmeldingtilgjengelig.Tenkdegatduvåknerenmorgen medgardinenetrukketfor,ogmåklepådegførdugårutavsoverommet.Hvavelgerdu?ErdetensommerdagetstedsøriNorge, kanshortsogT-skjortegodtværetingen,mendeteralltidensjanse forregnogkaldvind.Omdetervinter,ogduattpåtilborlittlenger nordilandet,eretgodtlagmedullnestenalltiddenfornuftigestarten.Dettetrengerduingenmeteorologtilåfortelledeg.Detsitteri ryggmargen,enrefleksfødtavmangeårserfaringmednorskklima gjennomdeulikesesongene.

Imedienebrukesordet«klima»ofteomgjennomsnittetavværet overentredveårsperiode.Leksikonartiklerellerværsiderombyer oglandoppgirklimadatapermåned.Foreksempelharhjemstedet mitt,Ås,iaprilengjennomsnittstemperaturpåomlagfiregraderCelsius,ogensamletnedbørpå40millimeter.Deterbasert påen«normalperiode»fra1971til2000.Graverjeglitt,kanjeg ogsåfinnegjennomsnittligvind,antallsoltimer,antallvåteogtørre dager,ogenrekkeandrefaktorersomkanværeviktigenårjegskal planleggelivetmitther.

Klimaetharimidlertidogsåenannenviktigside,somsitterminst likegodtiryggmargen:Hvorannerledesværetpåenbestemtdag kanfinnepåblifranormalen.ErdetsommeriSør-Norge,kandet passemedaltfrabikinitilgenserogregnjakke.Menullundertøy ogvarmedress,deterutenforforventningen.Såkaldtblirdetaldri iskjærgårdenisommerferien.Ognordpåvildunormaltsettpakke bortshortsenomvinteren.

Denbeskrivelsenav«klimaet»somsitteriryggmargenvår,og somstårileksikonartiklene,inneholderinformasjonbådeomgjennomsnittogforventetavvik,fortemperatur,regn,vind,ekstremvær ogmyeannet.Altdettemåvikjenne,ogtahensyntil,omviskal

del1:klimakrisen33

kunne«rydjaogbygjaossgrender»somkanståilangtid,ogvære godeogtryggestederåbo.

Menhvorkommerdetfra,detteklimaet?Hvaerdetsomgjørat værforholdenevariereraltetterhvorpåklodenvibefinneross?Og hvorforerdetakkuratsåvarmtogkaldtsomdeter,ogikkefullstendigannerledes?Hvabestemmerhvorvåttdetblirpådeallervåteste dagene?Hvorforerplanetenvåridetheletattetleveligsted?

Foråsvarepådetkanvibegynnemedåseossselvutenfra.Jordeneregentligbareenkuleavurgammelsteinsomsveverietlivløst vakuum.Vitrengerikkebevegeossspesieltlangtoppfraoverflaten førforholdeneblirmildesttaltugjestmilde.Tjuekilometerermer ennnok.Detsammegjelderandreveien.Tjuekilometerned,rundt regnet,begynnermantelen;glovarm,tyktflytendesteinavdentypen somavogtilspruteroppfravulkaner,somhellerikkedenerspesieltgjestmild.

Midtimellomdissetoekstremeneliggerengrønnoglevende oase.Denrommerallnatur,allsivilisasjonogallmenneskelighistorietildagsdato.Grunnlagetforaltdetteyrendeogfantastiskelivet erenenesteenergikilde,nemligsolen.Denskinnerjevntogtruttpå jorden,oghargjortdetdesistefireogenhalvmilliardårene.Det, kombinertmeddag–natt-syklusensomkommerfordijordensnurrerrundt,ogdesaktereskiftenemellomvinterogsommer,legger grunnlagetforklimaetpåjorden.

Dettekanimidlertidikkeværehelehistorien.Detservivedåbare kasteetblikkpåhimmelen.Jordenharenlillesøster,månen,somi snitterakkuratlikelangtfrasolensomvier.Forholdenederoppe erimidlertidikkespesieltinnbydende.Detergoldtogtørt,ogtemperaturenspennerfraoverhundregraderomdagenognedtilnestentohundreminusomnatten.

Hovedforskjellenpåjordenogmånenertotingdetfinnesrikeligavpåplanetenhernede,menikkederoppe–nærmerebestemt luftogvann.Atmosfærenoghavene.Degjørbeggesittforåjevne uttemperaturenovertid,ogskapeforholdsomerbrukbareforliv.

342070

Laosstahavetførst.Detdekkeromlag70prosentavplanetensoverflate,ogerigjennomsnittnestenfirekilometerdypt.Når solenskinnerpåhavoverflaten,blirmyeavlysetfangetopp,og energiendetbærer,gårovertilåblivarmeellerbrukestilfordamping.Vannkreverganskemyeenergiforåbliengradvarmere. (Baretenkpåhvorlangtiddettaråkokeoppenkjelevanntilpastaen,særlighvisdustårogserpå).Enannenmåteåsidetpåer atvannerveldigeffektivttilåholdepåenergi.Ogdetgjørhavet. Deterdepotforenormtmedenergi.Nårnattenfallerpåogsolen ikkelengervarmeroverflaten,erlittavvarmenderlikevel–lagret ivannmassene.

Ogsåerdetatmosfæren.Enblandingavgassersomliggersom ettepperundtossheletiden;mestnitrogen,endeloksygen,litt argon,bittelittkarbondioksid,ogetknippeandregasseriveldig småmengder.Ogvanndamp.Atmosfærensergjennomsiktigutfor oss,ogersålitehåndgripeligatnaturvitereikketokinnoversegat denerderførpå1600-tallet,mendenerlikevelfullstendigavgjørendeforklimaet.Påsettogvis er denklimaet,sidendeterhervi finneraltvedklimaetsomvibryrossomtildaglig,somtemperatur,nedbør,vindogsesonger.Deterimidlertidspesielttotrekkved atmosfærensombidrartilatdengjørplanetenvårgodttilpassetfor liv:skyeneogdrivhuseffekten.

Solensenergikommerihovedsaktilossiformavelektromagnetiskstråling.Lys,varme,radiobølger,mikrobølgerogrøntgenstrålererallevarianteravsammenaturfenomen,ilikhetmedhvordan krusningerpåettjernerdetsammesomentsunami,bareaven annenstørrelse.Detsomskillerlysfravarme(ogalledeandreformeneelektromagnetiskstrålingkanta),erbølgelengden.Strålingen frasolenharbølgelengdermellom250og2500nanometer(milliondelsmeter),mendetmesteavdenliggermellom300og700.Vi menneskerkjennerdettesomsynliglys,medetfargespektrumfra fioletttilrødt.Atmosfærenslipperstortsettigjennomdettelyset, mensdetsomharkortereellerlengrebølgelengder,istørregrad

del1:klimakrisen35

fangesoppavdeulikegassene.Myeavdenultrafiolettestrålingen, foreksempel–densomgjørossbrune,ogkanforårsakehudkreft –blirstoppetavgassenozon,somfinnestyntfordeltietlag15til 35kilometeroverbakken.

Menhvaskjerhvisdetliggerenskyiveienforsollyset?Dareflekteresmyeavdetistedentilbaketilverdensrommet.Skyeneerderformedpååkjøleplanetenvåromdagen.Mendekanogsåfange oppvarmestrålingfrabakkenogsendedentilbaketilatmosfæren –omtrentsomendynesomfungererbådeomdagenogomnatten. Skyeneerderforviktigeregulatorerforklimaetvårt.

Ogsist,mensådefinitivtikkeminst,harvidrivhuseffekten.Bakkenvarmesavsollyset,menvarmestrålingenharenannen–mye lengre–bølgelengdeennsynliglys.Ogakkuratsomozonfanger ultrafiolettstrålingpåveined,haratmosfærennoengassersomfangervarmestrålingpåveiopp.Deviktigsteerkarbondioksid,metan ogvanndamp.Deterikkesåmyeavdemiatmosfæren,mende harlikevelensentralrollesidendealtsåholderpåvarmen,imotsetningtilalledeandregassene,somslippervarmenrettigjennom. Utendissegassenevillejordensoverflateigjennomsnittholdtrundt -17graderCelsius.Meddemersnittet+14.Detaljeneidrivhuseffektenskalvisenærmerepåidel4,sidendenaleneerkildetilen godhalvpartavmisforståelseneomklimaendringene.Ennsålenge erdetimidlertidbareviktigåviteatdenerder,ogatutenden–og skyene–villeikkeselvvarmeparadissomGranCanariaellerPhuket værtsærligbehageligestederåoppholdesegpå.

Jorden,solen,ogavstandenmellomdem.Styrkenpåsolensstråling. Havet.Atmosfæren.Skyene.Drivhuseffekten.Ogbakdetosiste igjen:vannetskretsløp,frafordampingtilregn,ogkarbonetskompleksekretsløpmellomlagreijorden,ihavetogiplanter,ogiform avdrivhusgasseriatmosfæren.Samspilletmellomalledissefaktorene–ogmertil–ernødvendigforatklimaetpåjordenskalblisom deter,ogakkuratslikatforholdeneerriktigeforliv.Deteretsånt faktumsompåsammetiderinspirerendeogvakkert,ogfryktinn-

362070

gytendeogskummelt.Tenksåheldigeviersomerher.Tenksålite somhaddeskullettilførviikkehaddeværther.

Fortsattharviimidlertidbaresettpåenstatisk,overforenklet utgaveavklimaet.ForåfinnekildentilregnetiBergenogfrodigheteniBengalbuktamåvigåethakkvidere,ogsepåovergangen mellomklimaogvær.Ogdanærmerviossogsågrunnenetilatvi eravhengigeavatklimaetersomdeter–oghvorforvibokstavelig taltikkekanlevemedatdetendres.

Hvorforvibordervibor

Iskrivendestundbordet7,9milliardermenneskerpåplanetenjorden.Viharspredtosstildeflestekrikerogkroker,ogborpåhvert enestekontinent–frasteppeneiSibirtilKappHornsøriChile. Menikkejevntspredt.Servipåetkartoverbefolkningstetthet,er detlettåfinneetmønster.Deflesteavossborideleravtropene ogsubtropenepådennordligehalvkule,fra20.til45.breddegrad. DetteinkludererIndiaogKina,Sentral-Amerika,ogområdene rundtMiddelhavet.Dessutentrivesvibestvedkysten.Jonærmere havetvikommer,jotettereblirdetmellombyerogtettsteder.Og noenstederborviabsoluttikke.MidtiSaharaerdetipraksistomt forfolk,ogatvi«bor»iAntarktis,ermestpåtrass.Knapttusen menneskerovervintrerderhvertår,foråholdevedlikeetknippe nyttige,menkostbareforskningsstasjoner.

Hvorviborogikke,sitteriryggmargenhosdeflesteavoss,akkuratsomklimaforholdene.Viharallelærtgeografioghistoriesiden barneskolen.Menhardutenktoverhvorfordetersånn?

GrunnentilatviikkeboriSaharaellerAntarktis,harselvfølgeligmedklimaetågjøre.Dervimenneskerskalslåossned,mådet væreressursernoktilatvikanleve,ogstabiltnoktilatvikanvære trygge.Littenkelgeofysikkfortellerosshvorvikanfinnebegge dissefaktorene,oghvordenaturligikkeertilstede.

Dervibosetteross,måtemperaturenførstogfremstværepasse. Ikkeforvarm,ogikkeforkald,slikatplanterkanvokseoggioss

382070

mat.Sidensollysetfallertettestrundtekvator,blirdetvarmestder, mensdetopoleneblirkaldest.Menikkesåkaldesomdekunne vært.Herkommerhaveneogatmosfæreninnibildet.Delagreropp varmenvedekvator,entenvedåfangeoppsolensstrålerdirekte, ellervedåtavarepåvarmestrålingfrabakken,ogfrakterdennordogsørovergjennomtostoresirkulasjoner:havstrømmeneogluftstrømmene.Menfortsatterdetubeboeligkaldtbeggesteder,ogvi fårderforenklimavariasjonsomstrekkersegfraaltforvarmtnoen stedermidtpåplaneten,tilaltforkaldtvedpolene.Ogmidtimellom,hvordeterpasselunt,derborvi.

Menvarmenforklarerikkehelebefolkningsmønsteret.Enannen faktorerendaviktigere,nemligvann.Dervilever,mådetvære ferskvannogplanter,tilossogtilhusdyreneogbyttedyrenevåre. Helstogsåenelvtiltransport.Ogskaldetværevann,mådetvære nedbør.Ikkeformye,ogikkeforlite.Helstogsåpåsammetidfra årtilår.Menikkeiforstoredoserpåengang,oghelstikkeiform avsnøiforlangtid.Ogservipåetkartovergjennomsnittlignedbør,erdetikkevanskeligåsehvordetkanværebeboelig.

Deallervåtestestedenepåjordenerrundtekvator.Ikkesårart, sidendenintensevarmenfrasolenfårstoremengdervanntilåfordampe.Vannetskretsløpløftermolekylenefrabakkenoghavoverflaten,oppiluften,somregelviaskyer,ogslipperdemnedigjen somenellerannenformfornedbør.Rundtekvatorslyngerdetseg etbelteavhyppigogintenstregn,tversoversentraledeleravAfrika, skogeneiSør-Amerika(somikkeheterregnskogavdengrunn,men somgodtkunnegjortdet2),ogøyeneiIndonesiaiStillehavet.Her erdetvarmt.Hererdetvått.Ogherbordetmennesker.Faktisker dether,idetsentraleAfrika,atartenvår–homosapiensogdens forgjengere–førstoppsto,ogforalvorspredtesegfraforrundt 30000årsiden.Tilfeldig?Nei.Deterpågrunnavklimaet.

Likenordogsørforekvatorblirnedbørsmønsteretbråttetannet.

2 Meromdetsenere,idel8avboken.

del1:klimakrisen39

Herfinnervinoenavjordensallertørresteområder,somSaharaog sentraledeleravAustralia.Ikkestedervivilbosetteoss.MenvifinnerogsåfrodigeIndia,Kina,Sentral-AmerikaogMadagaskar,som alleyreravmenneskerogannetdyreliv.Samfunnetfølgervannet, menhvorforervannetakkuratherogikkemidtiSahara?

Foråforstådetmåviseforossnoesomellerserusynlig:de enormeluftstrømmenesomflyterrundtiatmosfæren.

Begynnmedåtenkedegenjordderallluftenliggerdønnstille. Solenstrålernedsomvanlig,oglysettrengergjennomatmosfæren ogvarmerbakken.Såvarmerbakkenluftendenerikontaktmed. Varmluftutviderseg,blirlettere,ogstigeroppover.Detvilskje førstdervarmenersterkest,somervedekvator.Denvarmeluften erstattesavkaldereluftsomsiverinnlangsbakkenfranordogsør.

Luftensomstiger,fortsetterimidlertidikkeåværelikevarm.Den avkjølespåveien,ogvilsnartnedigjen.Menderkommerdetjony, varmluftdyttendepå,sådenmåflytteseglittførdenkansynke –oghartoveierågå:nordoverogsørover.Vifårtostoreluftsirkulasjoner;denførstestigeroppvedekvator,nordoverihøyden,ned vedNordpolen,ogsåtilbakesørovertilekvatorlangsbakken.Den andregjørdetsamme,barepådensørligehalvkule.Slikesirkulasjonerkallerviceller,ogjordenkunnegjernehattakkuratdisseto storecellenetilådriveværsystemene.

Mendethardenikke.Virkelighetensjorder(mildtsagt)noen hakkmerkomplisert.Densnurrerrundt,noesomfårvindersom blåsermotnordellersør,tilåbøyeavsideveis.Denharenblandingavhavogkontinenter,somskaperlokaleforskjellerivarmeog luftstrømmer.Ogdenharhavene,somogsåbærermedsegvarme derdestrømmerrundtpåkloden.

Altdetteharstorekonsekvenserforværet,fornaturenogfoross. Omviholderossvedbakken,finnervitreganskeulikevindbelter påhverhalvkule.Først,fraekvatorogopptil30.breddegrad,harvi bredebelteravøstavinder,altsåvindersomblåserfraøstmotvest. Dekalleshandelsvindene,sidendehardrevetseilskipenevårerundt

402070

ompåklodensålengeviharvågetossutfrakysten,ogbidratttil ågjøreosstilenglobalsivilisasjon.Dessutenfrakterdeskyer,fuktighetogandreviktigedeleravværetrundtompåplaneten.

Littlengernordogsør,omlagmellom30.og60.breddegrad,går bakkevindeneistedenfravestmotøst.Deternyttigommanvilseile denandreveien.Deterogsåviktigforlandområderpåvestkysten avkontinenter,somEuropaogvestreUSA,somfårvarmogfuktigvindinnfrahavene.Oglengstmotpolenereverseresmønsteret igjen,medvindersomblåserfraøstmotvestvedbakken.

Høyereoppiatmosfærenfinnerviandrevindmønstre,somde mektigejetstrømmene;buktendeslangeravsterkvindsomblåser fravestmotøst,omlagigrensenemellombelteneavvindpåoverflaten.OmduharfløyetoverAtlanterhavet,harduantakeligmøtt dem.Nårkapteinenskrurpåsetebelte-skiltetogsiernoeomåha «fløyetinnietområdemedsterkturbulens»,erdetgjernejetstrømmenesomgjørseggjeldende.

Fordelingenavregnrundtomiverdenersterktavhengigav dennekomplekse,menusynligeluftdansen.Fuktighetensomblir tilnedbør,kommerfrafordamping,entenfrahaveneellerfravåte landområder,ogfraktesmeddenoverflatevarmeluftenhelttilden haravkjøltsegsåmyeatdetdannesregndråper.Servipånedbørskartetigjen,erdetenklartendenstilatdeterfuktigpålandder overflatevindeneblåserinnfrahavet.Detørresteområdenefinner viidypetavkontinentene,eller–somforSahara–derluftstrømmenekommerfraområderutensærligfukt.Andresteder–som India–brytesmønsteretavlokaleforhold,spesieltmonsunen,det gigantiskesystemetavsolgangsvindsomkommerfordidensterke solenvarmerlandraskereennhavenerundt.

Medvindogfuktkommerregnet.Medregnogpassevarmekommerliv.Ogderdeterliv,dukkerdetførellersidenogsåoppmennesker,ogbyggerogrydderseggrendersomertilpassetdeforholdene definner.

Ogmeddetharviidentifisertdenkanskjeviktigstebakenforlig-

del1:klimakrisen41

gendegrunnentilatklimaendringenefaktiskutgjørenkritisksituasjonfoross:Viharbruktdesistepartusenårenepååtilpasseoss nettoppdetklimaetviharidag,oghvordandetspillersammenmed landskapet.Leggervikartoverbefolkningstetthetognedbøroppå hverandre,erdetnestenskremmendehvormyedeligner.Vanngir vekstvilkår,ogdessutenenkletransportveieriformavelver.Tarvii tillegghensyntilatnoenrelativtvåtesteder,somsørpåGrønland, erforkaldetilådrivejordbrukellerholdehusdyr,blirsamsvaretså åsiperfekt.3

Dagenssamfunneretproduktavværetslunerimyestørregrad ennvilikeråtro.Klimaeterlikefundamentaltforosssom,nettopp, fundamentetunderbenavåre.Husenevårebyggervipåbakken,og håperatdenholdersegstabil.Samfunnetbyggervipåklimaet,og håperatdetholdersegstabilt.

Etstabiltklimaerimidlertidingengarantimotværgudenesvrede. Langtderifra.Ekstremværharvialltidhatt,ogogsådetharvært medpååbestemmehvorvikanboogikke.Selvetlandsomflyter avmelkoghonning,kanipraksisværeubeboeligdersomdetfor ofterokkesavødeleggendenaturkatastrofer.Ogikkeoverraskende erdetiekstremværet–nårforholdenegårutenfordetviervanttil dervibor–atvifinnerdetidligstmerkbareeffekteneavglobaloppvarming.Ogdermedmyeavdensårbarhetensomgjøratklimaendringenealtidagerenkrise.

Dukødderikkemednaturennårdenharbestemtseg.

3 Dennefremstillingenerselvsagtforenklet.Historiske,politiske,økonomiskeogressursmessigeforholderminstlikeviktige,ogharsineegnefagfeltogbøker.Poengetmitteratgeofysikkenharspiltenunderliggenderolle,somlettbliroversett–mensomklimaendringene nåløftertilbaketiloverflaten.