Brødrek!ame og kostvaner. - Nordisk Cerealk j emikeres kongress. - Bakerkursu s i Tromsø. - Bakermes t er Harald Nøstmyr 60 år. - En sve n sk gjest om landsmøtet. - Ombud smenn En samfunnsiak. - Bakerkursus i Oslo . -
Br ø dr e klam e o g k o st v an e r.
Før krigen fantes -i mang e land en tydelig tendens til nedgan g i brødforbruket pr. innbygger. En venter at tendensen vil gjøre · seg gjeldende igjen, nfr normale forhold aner oppstår på levned smiddelmarkedet. Prof essor i p sy kologi og pedagogikk ve d Stockholms Hi:igskola, Da vid
Katz, frem ho1der i denne artikkel, a t man må være oppmerksom på denne u tvikling. Profeswr Katz mener at produk sj one n un-• der norma le forhold i en viss uts-trckning bør innrette seg på andre produkter av brødkorn enn brød, produkter wm bedre oppfyller den moderne smak. Professor Ka tz støtter sine iakttagelser på erfaringer fra England før krigen.
Sultens og appetittens prdblem er ikke bare av betydning for lægene, men også for alle andre, som på en eller annen måte har å gjøre med menneskets næringsprdblem. For europeerne har brødet gjennom alle tider hatt e n stor betydning som nærings-
middel. Man har anvendt brødet som symbol for føden i det hele tat t Man ber om det daglige brød, man t aler om, at noen fortjener eller ikke fortjener det daglige brød og betrakter dette næringsmiddel som fødens innbegrep og hovedbestanddel. I Europa kan kun poteten konkurrere med brødet. Men poteten kom jo først til Europa omkring 15 co-tallet og kunne til å begynne med kun vanskelig finne plass blant f.olkenes fødemidler. Nå derimot kan vi ikke forestille oss tider, hvor poteten ikke daglig finnes på bordet. De siste årtier 'har op p leve t en veldig revolusjon på folkeernæringens område, en revol u sjon som ikke står tilbake for den omveltning som innførelsen av poteten ga anled n ing til. I min tid har jeg opplevet at appelsiner og bananer, som tidligere nesten var en sjelde n het , er b l itt en viktig del av folkeernæringen. D et samme gje l der tomater som husmødrene i min barndom betraktet med mistro. At europas folk nå forsynes med veldige mengder fødemidler, so m man tidligere dårlig kjente,
I Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING & C O .)
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler
en gros
TOMTE GA TEN 21 B OSLO - TELEFONER 16356 - 27420
har hatt en betydelig omveltning av smaken til følge. Den mest påfallende forandring er den stilling, brødet nå inntar på vår daglige spiseseddel. Man spiser i våre dager meget mindre brød i sammenligning · med de mengder som ko n sumeres nå. Forbruket av brød er gått tilbake i nesten utrolig grad. I denne forbindelse må man tenke over at brødets kvalitet i de land dette gjelder, må betraktes som særdeles god, og at brødet i disse land i forhold til næringsverdien må betraktes som det billigste fødemiddel. Dette gjelder f. eks. for England, men også for det land, som fremstiller et nesten klassisk godt brød, nemlig Frankrike, og det gjelder endelig også Sv erige . I disse tre land spiser man nå for tiden pr innbygger mindre brød enn for 2 5 år siden. Tilbakegangen av brødforbruket er så stor at det begynner å skap e uro i visse krets.er, ikke bare blant møllere og bakere, men også og ikke minst blant brødkornproduserende lands bønder. Store formuer er nedlagt i industrier, som har med mel og brød å gjøre. Millioner av mennesker er igjennom landbruket knyttet til kornproduksjonen. På d ette område har altså smaksforandringen stor betydning for mange kulturlands nasjonaløkonomiske stilling, enten det gjelder mer kornprod u serende land som Kanada eller mer kornkonsumerende land som England. For noen år siden henvendte en sammenslutning av engelske møllere seg til meg med spørsmålet, hva den sterke tilbakegang i brødfo!'bruke;; kunne bero på, og hva man eventuelt kunne gjøre for å hindre denne tilbakegang. Jeg har undersøkt dette p roblem, og skal i korthet meddele mine resultat e r.
Vi skjel ner som bekjent mellom tre slags fødemid ler, denførste an tjener til legemets oppbygning . Det er de sterkt egge1hvitehvi tehold ige fødemidler, d en første art tjener til legemets oppbygenergi, det er kul'hydratene, såsom mel, sukker, fett. Til slutt har vi de beskyttende fødemidler, (Om med sia høye vitam ininnhol d tjener til å holde
legemet sunde. Brødet hører til de fødemidler, som leverer forbrenningsmateriale til legemet.
Den første omstendighet som bidrar til å minske brødforbruket er vel den, at maskinene har overtatt u trolig meget hård t arbeide som tidligere utfønes av mennesket - og på grunn av det er behovet for fødemidler med høi energiverdi gått tilbake. Der finnes og så en ann en grunn. Et nytt skjøn nhe tsideal er oppstå'tt i løpet av de siste årtier, nemlig slank hetsidealet. Dette slankhetsideal oppstod gjennom entusiasmen for sport og idrett og førtes effektiv fram gjennom filmen, særlig gjennom de kvinnelige Hollywoodstjerner. Disse stjerner tvinges som bekjent for arbeidets skyld nesten til en slags st adig underernæring , og de ha r fra det hvite lerret på den mest virksomme måte drevet propa gand a for slankhetsidealet. Hva gjør man for å bli slank? Man innskrenker forbruket av de fødemidler som man vet fremkaller fedme. Det er foruten brød også f edt, poteter og søte saker. Da man ikke så gjeme avstår fra de søte slikkerier, so m fra de mindre velsmakende fødemidler som brød, fedt og potete r, så minskes i første omgang forbruket av disse. Som brødet er ogiå potetene blitt mindre etterspurt. Hvorledes det er med fedtforbruket, er meg ikke bekjent. Til brødforbrukets tilbakegang har endelig også bidratt at brød ets smaksverdi om ikke absolutt så. dog relativt er gått tilbake. Man kan neppe si, at brødet i vå re dager er mindre godt -enn før, men andre fødemidler som f. eks. sydfrukter har høyere crnabverdi. Jeg tror, at det er disse tre faktorer, som i første rekke har bidratt til brødforbrukets tiibakegang. Da spørsmålet om årsaken til tilbakeg angen sålede s synes å være klarlagt, stod spørsmålet tilbake om, hva man kunne gjøre for å øke brødforbruket ell er i det minste for å hind re det i ytterligere å synke
To veier swd åpne. Man kunn e iverksette en reklamekampanje for øket brødforbruk og for andre
jfra brøbets, og bakntngens, bis,tortr.
Fra $narre: Kong Sigu~d Syr i akeren. «Kong Sigurd Syr stod ute på akeren da sendemennene kom til han1, Han hadde der mange 1nænd, nogle skar korn, nogle bandt det , nogle akede hjen1 korn, andre læssede det i hjelmer eller i lader» . . . I dag foregår innhøsting, tersking og den vider e utnytt,else av brødkornet etter moderne metoder. I bakeri: næringene nytter man seg hjelpemidler og rå stoffe r.
EMULSJONSOLJE.
også av . de mest tidsm fss ige . Tjl dis se hø:re\~ MA.RKOL
FREMSTILLES AV: A.S JOHAN C. MARTENS & CO. - BERGEN
levnetsmidler fremstillet av korn. Man kunne på den annen side forbedre brødets smak således, at det i høyere grad oppfylte kundens krav. De e ngelske møllers sa mmenslutn ing hadde allerede satt igang en brødreklame og avsett et betydelig beløp til det. Rekl'amen førtes ut i livet på en ganske fornuftig måte både i tale og skrift. Resultatet svarte imidlertid ikke t il forventningene. I hvert fall inntraff ikke noen nevneverd ig stigning i brødforbruket som følge av reklamen. Også i Sverige har man grepet til reklamen Man kan ikke nekte a t den er godt iverksatt, og at det må betraktes som e n særlig fortjeneste hos denne reklame, at den setter brøde t i forbindelse med andre levnedsmidler , for man spiser jo i regelen ikke brød uten no e til. Me n heller ikke i Sverige har reklamen for et stigende brødforbruk tross store bekostninger, etter hva jeg har erfart, hatt det ønskede resultat. H vorfor ? J eg tror, at det er e n almen psykologisk lov for reklamen, som gjør se g gjeldende. Sann synl igvis kan man ganske enkelt oppstille den teori at d et er lettere å gjøre reklame for n oe nytt, enn for noe man allerede kjenner. D et er så ledes lettere å reklamere for bananer og grapefruit e nn for brø d og poteter, som i årevis har vært kjent og dagligdags. Med hensyn til brød bortf aller jo full ste nd ig forventningen om noe n ytt, ny sgjerrigheten vekkes ikke. Det er vanskelig å finn e nye re klamemulighet er for øket brødforbruk. Altså må man ikke vente seg formeget av koll ektiv brødreklame, hvilket e rfarin ge n jo ogs å har bekreftet. Jeg foreslo d en annen omtalte vei til øket brødforbruk. Man kunne foEøke å forbedre brødets smak. Det kunne skje på forskjellig e måter. Man k u nne f. eb. velge en annen sammensetning på melet I England anvend t es f eks en melblanding, som inneholdt alt fo r meget gluten . På grunn av det ble brødet na t urligvis meget porøst, men
denne velkomne ege n ska p m å tte betales med prisen av en altfor stor seig het. Et annet sy n spunkt, som jeg fremført e, var, at man sk ulle gi brødet en annen form, . således a t det fi kk mer e sk or pe og mindr e innmat. Ved å øke den i sko rp e n for~-komne bitre smak, får brødets i og for seg ganske neutrale smak mere karakter og farge. Se bare på franskbrødet, hvorledes det utmerker seg ved si n forholds v is store skorpe og lite innmat. Men et slikt forslag til forandring av brødformen i e t så kon se r va t iv t land som England, er lett ere sagt e nn gjort. Jeg m å tte derfor komm e med ytterligere forslag til å høyne brødets smaksverdi . De gikk ut på ved å til se tte forskjellige ingrediense r som melk, sukk e r eller ka se in å frem stiU.e forskj e llige brødsor ter egnet til forskjellig formål, f. eks t il smørbrød til suppe, fi sk eller kjøtt. Jeg henledet oppmerk so mheten på, at man kunn e fremst ille brød , so m spesielt egnet seg for barn. P er so n lig tror jeg ik ke at det ved hjelp av dis se eller andre midler vil væ re mulig å hindre brødfo rb ruk e ts avtagen. Jeg tror i stedet at mø llern e skulle innrett e seg p å andre p rod ukt er, som kan fremstilles av brø dkorn og so m be dre oppfyller den m ode rn e sma k I Amerika er visse frokostp re p arate r kommet i handelen såso m Corn Flakes, Ri sfl aker, Shre dded Wheat, og lignende. Men selvo m man følger disse for slag vil det være t vi lsomt om alt det korn som blir t ilovers fra det minskede brødforb ruk kan anvendes t il dis~e produkter. Derfo r må man alvorlig tenke p å å i nns k renke brødkornproduksjonen i det h ele tatt, så vel i Sverige so m i l a nd med større korneksport. Den jord og arbeidskraft so m derve d blir ledig kan anvendes til produksjon a v andre landbruksprodukter, som l ettere f in ner avtagere. Hva Sverige angår kunne man tenke seg en øket smør-, kjøtt og eggproduksjon, for der foreligger større mulighet for avsetning av disse va rer. Hvis man ikke i rette
Etablert 1906
Spe sia l forretn ing en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Alle slags bake r i og ko nd itorimaskiner fra de le d ende fabrikker. - Kalor Oljefyringsanlegg. Baker og Konditorovner
NOREX Det moderne fosfatbakepulver
tid omlegger landbruket etter smaksforandringen, så kan næringslivet bli utsatt for store vanskeligheter. Jeg har med disse ord villet vise, hvilken betydning smaksproblemet har, langt ut over den medisinske psykologi, problemer som i like høy grad dreier seg om psykologien som fysiologien. Det er fremfor alt et betydelig nasjonaløkonomisk problem.
Denne interessante artikkel gir stoff til ettertanke. Vi skal ikke her komme med redaksjonelle kommentarer, men det ville glede oss meget å høre våre leseres mening. I mellomtiden skal vi gjengi hva G. E. sier i siste nummer av Svensk Bagertidsskrif t om dr. Katz' artikkel:
«Disse prognoser gir endel å tenke på. Det savnes ikke blant dem som interesserer seg for eller har viet seg til bakernæringen slike som går ut fra at det nåværende relativt 'høye brødkonsum ikke ibare kommer til å bli opprettholdt, men endog kommer til å øke ytterligere. De som fremholder dette støtter seg i hovedsaken til den utvikling som
kjennetegnes ved den uavbrutte økning av den kvinnelige ar'beidskrah på arbeidsmarkedet som er ensbetydende med min sikede muligheter til husholdningsgjøremål således hjemmebakning og overgang til hurtig eller lett tillberedt kost. Kan dette forhold oppveie den utviklingen som er konstatert, og hvilken omfatning har hjemmebakingen? Hva landshu~holdninger angår er den jo omfattendeat disse strever etter å bli kvitt den tunge og tidsødende hjemme!bakingen er tydelig.
Disse spørsmål har nettopp nå sin særlige betydning. Det foregår en sprangvis utvikling innen bakerinæringen av mange grunner.
Økonomiske forutsetninger for dette har man tidligere savnet idet tiLbakeslaget etter r 9 r 4-r Sårenes krig i en r 5 års tid, holdt bakeriene nede på et lavt nivå med begrensede muligheter til en til utviklingen svarende rasjonell utbygging av næringen. Enn videre er det slik at de samme fotutsef~ ninger for industrialisering ikke har foreligget for · forskjellige grener av næringslivet. Industrialiieringen har begynt der hvor de største forutsetninger
ha r v ært å finne, og gått videre e ttersom nye forut se tninger er skapt. Inn e n baker i næringen ha r brødets karakter av fer sk vare o g det innviklede kjemiske forløp av bakningen vært noen av hovedårsakene til at de tekniske van skelig'hetene har latt vente på seg. Den glisne bebyggel sen her i landet har v ært et meget påtagelig 'hinder for e n rasjone ll forretningsmessig ut ;' ikling av bakerinæringen. Først i og med de sene st e ti- ty ve årenes utviklin g inn en ovnsteknikken, og d e alle r se neste år e ne s ma(Jk ine!Je forut setninger v e~ siden av bilene s raske utb"ygning av distribusjonsnettet her i landet, har de !hoved sakeligste forutsetninger for indu strialisering foreligget.
Nå er vi vitne til hvordan f qrreminger grunnlegges og stadig flere planlegges, hvordan ovns og ma skinbedrifter utbygges og nybygges, alt under inntrykket av konjunkturene ·Om den nåværende situasjon ikke helt kan sammenlignes med de som rådde etter 1914 - 1 8 årenes krig, så tør dog erfaringen tale for at noen av de vesentligste årsakene til konjunkturtilstanden idag før eller senere faller bort.
Spørsmå let er nå, h ar vi her i Sverige (Norge?) tilstrekkelig grunn lag for en utbygging av den fabrikkmessige matbrødproduksjon i den grad som den nåværende utviklingen antyder? Kan vi ikke vente at produksjonsapparatet blir overdimensjonert? Under den konkurranse om konsumentene, som i ganske bety d el ig omfang i de senere år er innledet i vårt land, syns man nettopp på det te område - bakerinæringens - å overvurdere de industrielle og øko n omiske årsakene på lengere sikt Her gjelder d et øyensynlig å erobre et marked for enhver pris - hvordan markedet i virkeligheten er, synes å være et underordnet spørsmål.
Dermed er ikke sagt at e n rasjonali sering, øket mekani sering og industrialisering ikke er på sin plas s - tvert imot - det er bare overdrivelsene av de tte mm bør unngå s
G.E. »
(G. E. = dire k tø r Ga sta E je rmar k i Sve ri ges Ba grii d ka r eforenin g)
Rrag burligbaLLer
i størrelsene 2 0 -40 - 6 0- 120 ltr
H. BJØRNSTAD & co. A/2
T omteg t 15 - Osl o - T lf. 2 6298
lul t 0-pp, 0-m oåv-l bind !
Nor di sk Ce re al kj e m i k e r es kon g res .
Nordisk Cerealkjemikerforening holdt sin første kongress etter krigen i Stockholm i tiden 22. - 24. august . Foreningens aktive medlemmer er kornog melkjemikerne, vesentlig fra Nordens møller og bakerier. Foreningen ble stiftet i 1931 og en av initiativtagerne var direktør Jahnsen i Statens Kornforretning. Foreningen har kunnet glede seg over stor tilslutning. Det første møte i 1931 hadde 1 3 deltagere, det siste i Stock'holm i år nærmere 200 deltakere. Av delta gerne var også bakere og møllene, således deltok e n rekke av lederne av de norske møller.
Foren ingen behandler under sin e kongresser en rekke spørsmål både av m e re almen og spesiell art. Til de første 'hører foredrag av kjente ernæringsforskere om brødets betydning i vårt kosthold og også i år holdtes der en rekke gode foredrag om dette bl. a. av professorene Arbramsen og Ege. Særlig oppsikt vakte et foredrag av e n ung Gøteborgs -
DET ØKER MED ENDELØSE REKKER AV PRIMA VELFYLTE RUGMELSEKKER
MELET SOM GÅR INN OVERALT.
t annlæge - dr. Forshovud, som holdt et utmerke t foredrag om brød som kariesforelbyggende middel. Vi skal nedenfor gi en ekstrakt av foredraget. Ellers kan nevnes at direktør Oskar Jahnsen under møtet ble utnevnt til æresmedlem av foreningen for sine fortjenester av foreningens dannelse og for den ~nteresse han også senere har vist foreningens virksomhet. Neste kongress skal holdes i Finland om 2 år. Formann for foreningens norske gruppe, som også fungerer som hovedforennigens president er dr. techn. Arne Schulerud, Oslo.
Vi skal deretter refer•ere etpar av kongressens foredrag som vil ha særlig interesse for alle bakere. D et ene er allerede nevnt:
Brødet som tannkariesforebyggende middel.
Tannkaries er tannråte, en sykdom som etterhån~ den er blitt litt av en katastrofe for de fleste civiliserte fo l k Årsa1ken til tannråten har det også vært helt umulig å få klarlagt. Det har dannet seg flere teorier, og som vanlig når man står uforståe n de overfor noe, flere sekter som med religiøs fanatisme forfekter sine synsp u nkter når det gjelder dette problemet. Den teori som har de fleste ti lhengere er antagelig den så kal te Millerske teori : Miller hevdet at tannkaries skyldes matre ster som
blir liggende igjen i tennene og som u nder medvirken av en baketrie, Bacterium Acidopholus, danner syrer som så tærer på tennenes ema l je. D et har ikke lykkes å skaffe noe 1bevis for den Millerske teori! Man har mange eksempler på - f eks. fra V alle i Sætesdal - at folk med feilfri tenner både har tykt belegg av matrester på tennene og Bakterium Acidopholus. Man har også bevis for at folk som spiser store mengder av sukker'holdigi stoffer 1har feilfri tenner, tiltross for at sukker a n sees som et av de stoffene som lettest surner og ,åledes gir årsak til angrep på tennene. En forutsetning for den Millerske teori er at tannemaljen
• er en død substans :om ikke har noen kontakt med blodcirkulasjon og nervesystem. D et har tidliger~ vært gjort endel eksperimenter og undersøkelser om tannemaljen som syntes å hekrefter dette Tilhengerne av Millers t eori er dog i alminnelighet ikke blinde for at kostholdet har stor betydning for o p p ;'Jyggingen av tannemaljen og for mo t stands~ kra±ten mot angre p av tannkaries. ·
T ann l æge, dr. Fors'hovud i Gøteborg foretok allerede før krigen e n del nye u ndersøkelser av ta n nemaljen. Han brukte en ny undersøkelsesteknikk og fant at teorien om tannemaljen som død substans er gal. Han viste, og dokumenterte det med mange mikrofotografier, at tannemaljen er gjennomfuret av et fint nettverk av kanaler som
st å r i d i rekte kontakt med blodbanen D isse kanalene e r så små at b lod lege me ne ikk e kan pa ssere, mm b lodp l a smaet ci rkule re r i d e f ine k anal en e og k o nta k ten med li v spro sesse n e er d e rm ed i orden. Dr. Fo rs ho v ud mener, o g han ha r og så skaffet bev is for det, at denne kontakt mellom emalje n og b lodbanen danner grunnlaget for at karies kan helbredes hvis kosthold e t legge s riktig an. Han har og så han tallrike patienter som v irkelig har fått sine huller i tennene helbredet innenfra uten de v anlige tannkgeinngrep med uubor ing og fyllinger. Den <lien dr. Forshovud fore skri v e r må være enkel og fremfor alt r egelmessig, og legemet må tilpasse seg denne dietten - da er omsetn i ngen i organ is mrn normal og sund. Var iasj o ner i kostholdn er ikke heldige - de setter hele organisme n u t av balanse og i dike tiHelle går det også u t over t ennene. Brødet har tidligere, i høyere gr ad enn nå, danne t hove dpa rten av menne skets næring I de aller fbte land har det u tgjort over halvparten av kos ten. D e t s plass er i m idlertid ettdhånden red u sert til fordel for mange nye næringsmidler. Dr. Forchovud ha r derfor, likeoverfor si ne patienter forord net e n diett h v or brødet igjen innt a r en dominerende pla ss. Av særlig stor be t y dn ing er det også at brødsortene inn en denne dietten ikke varierer. Man ska l hol de seg til en brødty pe og dr. Forshovud foreskriver fortrinsvis mykt brød fordi han med dis se brødt y p er ha r oppnådd la ngt bedre resultater enn med h å rd t brød D r. Forshovud har nylig i Sverige utgitt en bok om sine opp si ktsvekk ende resultater. Boken vil forhåpentli g også foreligge p å nor sk i en nær framtid Den fortjener det, ikke bare fordi det er en ny t eo ri so m lanseres, mm også fordi alt som kan bidra til å oppklare årsaksforholde ne til folkesykdommen tannråte har krav på å bringes fram. Det er også - ette r de
resultat e r dr. Fo rs hovud har op pn å dd ho s sine pat ient er - a l l g run t il å ta han s te o ri og a rbeide al v orlig. Han s t eori g i r og så forklaringen p å a t forandrin ge r i e t tilvant k o sthold, slik so m man har erfaringer for på Grønland eller i Valle, medfører tannråte Den gir også forklaringen på hvorfor tannkaries gikk tilbake i vårt land under krigen, idet en rasjonering som den vi gjennomgikk med en brødtype som tross varias jon er i melkvalitete n var te mmelig ensartet, måtte føre til et ensartet og temmelig standardiser,r kosthold som altså, et ter dr. F orshovud nettopp skulle gi mul igheter for en bedret tannhelse.
D et annet foredrag av almen in teresse var et referat av endel undersøkelser som er foretatt i Danmark i den senere tid over « Fytin» i brød Fytin er e n såkalt ester, d.v.s. en kjemisk forb ind ehe mellom en sy-re og en alkohol. I dette tilfelle er syren for sforsyre og alkoholen inosit. Nå v iser d et seg at det aller m este fosfor som finnes i korn og mel er e n bestanddel av fy tin - vi kan kalle den for fy, tinfo sfo r. Fytin finn es i særlig grad i kli, mens det fine mel bare inn eholder en mindr e de l. Sammalt mel inneholder derfor over doBbelt så me get fyt in som fint mel.
H vis fyt in bringes samme n med kalk dann es en uoppløselig forbindelse som he ter kalsiumfytat. Den kalk og d et fosfor so m fin ne s i kal si umfytat kan ikk e re sorberes av organi smen.
Nå har vi imidlertid i melet et spaltende stoff, et såkalt e nzym som kan sp alte fytin slik at fosforsyre n blir fr i. D e tte e n zym kalles f y ta se. For at det fosfor so m finn es i melet i form av fytin skal kunne nyttiggjøres må det derfor spaltes av dette enzy met Denn e spa ltnin ge n krever først og fremst tid - jo lenger e n deig ligger desto mere fytin kan
e n regne med blir s paltet; men dessuten stille r den spe sielle krav til mil jøet i deigen, særlig til syrevirk ningen, for a•t spaltningen skal kunne foregå så godt som mulig. D eigen skal være omtrent så sur mm det brød vi sp is t e under krigen. Dessuten må de igen ik ke inneholde kalk, som, som før nevnt , danner uopplø selige s toffer med fytin.
Spaltn ingen av fyti n et blir derfor det store pr ob lem fo r å få fosforsyren frigjort, og denne spaltningen har langt stø rr e betydning, for brød og sammalt mel e nn for brød av f i nt mel, hvor fytini nnholdet som før nevnt er lite. D a n ske un dersøkelser viser at melk es ure salt er fremm er spaltninge n a v fytinet.
Dan ske har ellers g jo.rc en rekke fori ngsfor søk med f y t in'.ho ld i ge p reparater. De har også gjo rt endel me get interessante forsøk m~d å gi småbarn fytin i doser so m svarer til fy tin inn•holdet i s ammalt me l. R esultatene av di sse forsøk er i sa nnhet oppsiktsvekkende. D et viste seg nemlig at barna med f y tin i føden utsk i lte mere kalk enn den som ble tilført m ed føden . Kalken ble dir ekte tatt fra barnets organisme. Dette forklarer - hva e ngelske forsøk all erede konsta terte for snart 3 o å r si den - at havr e , som in n eholder fytin, men i motsetning til ru g og h ve te ikke fytase, gir årsak t i l engel sk sy k e h vis d e n ny tes altfor ens•idig. Havren s fytin forbinder seg neml ig t il kalken i føden, og hvi s det ikke tilføres nok kalk, berøver f ytinet kalk fra kroppen.
Det er jo en kjent sak at det agitere s for øket b ruk av sammalte brød sorte r fordi de sammalte brødsor ten e inneholder mere kalk, jern og fosforsyre enn de fine brødsortene. Det er nok en kjensgjerning at så er tilfolle, selv om de sammalte brødsorter ikke inneholder så store me ngder av disse stoffene at de kan regnes som for eksempel kalkkilder. Hertil komme r imidlertid at hvis fytinet i d e sammalte brød so rtene ikke er spaltet vil hverken kalk, fosforsyre eller jern komme organismen tilgode - tvert om organismen vil berøves kalk . Vi har ingen garanti for at vi får noen fulls tendig spaltning av fy tin et ved bakningen , særlig · i kke ved de syrefri sammalte brødsorter so m vi bruker. I enkelte brød so rter, som reklames som sunnhetsbr ød h er hj emme, er det sa mmalte melet tilsatt kl i ekstra. D et te er, etter de n ye re undersøkelser ov e r f ytin å dømm e, ikke sunnhetsbefordrende, tvert imot.
Professor Ege, en av Danmarks me s t kjente ernæringsforskere s atte opp et enkelt regne s tykke over hva det for ek se mpel ville bety med hensyn til kalk og fosforopptagelsen i organismen at man
~1'02M.S
C) CHEM.!Af.JORATORlUM
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegr.adr : «Stormlabo r •
BaLeriarfiLler
SPESIALITET:
( S S ( N S ( D
hevet utmalingsgraden fra 0/o t il 0/ o, og forutsatte at fytinet ikke ble spaltet.
Ved å øke utmalingsgraden fra 70-80 0/o f å r en o,8 0/o mere kalk og 7 , 5 0/o mere fosforsyre i brødet. Men kalk og fosforsyreopptagelsen i organismen vi l bli 7 12 0/o for kalk, d.v. s. organismen berøves kal1k og 1,2 0/o for fosforsyren s ve dk ommende, altså bare % av det økede kalkinnhold: Økes utm a lingsgraden t il 100 0/o så s tiger kalkin n'holdet med 6 °/ o men kalk - « opptagelsen » er 7 100 0/o Kroppen får altså fornøyel se n av å avgi 16 ganger mere kal1k enn det so m økningen represe nterer.
Etter dette skal man v ære meget forsiktig med å berømme det sa mmalte mel på grunn av sitt s tørre innhold av kalk, fo sfor og antagelig også jern. Og de hu smor stasjoner som her hjemme anbefa ler å gi spedbarn grøt av sammalt mel p å et meget tidlig s tadium, bør under alle omstendigheter - for barnas skyld - ta sin oppfatning av det sammalte mels særlig hel sebringende egenskaper opp t i l reviSJOn.
Det store spørsmål er imidlertid hvordan man
J-ikle- O-fJ h.landeanie{JfJ.
Sikter, lufter og blander melet. Gir større utbytte og bedre brød.
Fremragende konstruksjon og utførelse - Førsteklasses materialer.
Leveres i 4 standardtyper. Illustrasjonen viser type 3 med 2 siloer.
(f) laærJULUeWUL5!-iun.
Pusser platene på begge sider og 'holder dem rette Fet ter over si den hvis dette ønskes.
Tar p later i alle bredder og i lengder fra 600 - 6 5o mm, - uten ka nt er - eller med 1 kan t - eller med kant i begge kortsider.
Lengde: 145 cm.
Bredde: 1 ro »
Høyde: 105 »
Vekt: Motor: 650 kg. 2,5 KH Kapasitet : 900 plater pr. time .
skal eii minere fytinet s skadelige virkninger. A gå t il e n 1lm innelig re duksjon av utmalingsgraden for derved. 3. min ske fytinets virkning er ikke hensiktsh1 essi 6 Mere for seg har det å la fytasen få guntige be tingelser i deigene dik at mest mulig av fyti net s pal tes. Med det nå værende kjennskap til fy t a!:em forhold vi l det si at vi burde gå over til c; urere b rød, men dette kan og så med det mel v1 n å har få baketekniske konsekvenser. Det m el v1 ,nå har er alminnelighet ikke særlig egnet til surt b rød . Da nskene har foreslått å sørge for en så stor ka lkt 1be tning til føden at fytinet i brødet under -:: nhver o mstendi 8het neutraliseres, således at den i kke t:u kalk fra organismen. Å sette kalk til de mest fy tin rike be standdele av melet er imidlertid ik ke ht:n si ktsme ssig idet en jo derved straks gjør fy t inet u fordøyelig og hindrer resorpsjonen av den fosfor sy re som man får frigitt ved spalt ningen av fy t ine t. Danskene - det vil her si det danske «Ko rnu tvalg» som er nedsatt av det danske ingeniørakad emi, og som har foretatt undersøkelsene over f y rin - foreslår å sette kalken til det mel som ir: rre holde r min s t fytin, nemlig de fine melsorte r. FL1 rutsetni ng en må jo da være at man spi ser båd:e fi n t og sammalt mel. Man 'har også beregnet hvo r me get kalksalter - i form av se kundert kalsi umfo s fat - som m å se ttes til for å få en full~ s tendig neutra:lisering av f ytinet, og prisen for de tte e-r beregnet til ca. 600 ooo kroner for Dan~ mirk:; vedkommende. Denne kalktilsetningen er ,æ rl ig n ødve ndi g likeoverfor gryn av kornsorter som ikke inneholder fytase, for eksem pel havregryn
Ser v i på forholdene i vårt land, så kan det i e th v ert tilfelle konstateres at den kalktilsetning som vi foretok med brødmelet under krigen, neppe ha r sva rt til hen sikten, etter de danske under søkelsene å dømme. D en ne kalktilsetningen foregår fremdeles . D et ,e r et nort sp ørsmål om man ikke bør o pphøre med denne tilsetningen for de sammalte melsorters vedkommende og innskrenke seg t il - slik som - damkene foreslår - å tilsett e kalk ri l de finere m elsortene Lab oratoriet ved Kr is tiania Br ø dfabrikk har, etter hva vi erfarer, i -en tid arbe idet med und ersøkelser om fytininnholdet i norske b rødsorter. Det er all grunn til å imøtese re sultatet a:v di sse underrnkelsene med interesse.
Bakerkursus i Tromsø.
For første gang i Bakerkur senes 2 r. årige historie er et kursus for bakere henlagt til e t sted nord for Polarcirkelen, nærmere bestemt Trom sø Det er litt av en milepel i kursenes historie, og at interessen for kurset er i orden viser den store deltagelse - hele 22 bakere si tter på skolebenken.
Trom sø bærer ikke særlig preg av krigen - det måtte da være at byen gjør et upusset inntrykk, men i denne malingnødens tid deler den i så måte skjebne med de aller fleste norske byer. Noen direkte krigssår 'har byen ikke - men den har opplevet drønnene fra 6 tonns bombene som til sy-' vende og sist ble Tirpitz' bane for e tpar år siden.
Byen har flere bakerier - særlig store er de ikke, men de har godt utstyr og flere -er i de senere år modernisert og presenterer seg som små mønsteran legg Brødet er godt, men råstoff mangelen gjør seg ofte sterkere gjeldende her enn på sydligere breddegrader i vårt land. D et gjelder også melet. Det kan således nevnes at byen i begynne!-
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 26582 - 16229
Spesialforretning for æawm 0-lJ :Kø-ndilo-F-iu
,.e n av augu st sto blottet for rugmel - en melso rt so m d e t ,k ull e væ re forholdsvi s r ikelig av i vårt la nd for ti•den, og gjæren har i rnmmer ofre ko mmet fram i e n neste n hal vrå tten til stand so m har vol dt bakerne mange vanskeligheter. Det er jo de fortvilede transportforh o ldene som -e r års aken t i l dette - de kan ikke på langt næ r karakteri re res som normale ennå.
Men det v ar bak e rkurset som skulle behandles.
Intere ss en er som nevnt levende og de 22 bakere
Før es av farve- og kortevarehandlere , isenkram- og landhandlere
Le v eres i ¼ og 1 kg. bokser.
møter trutt opp kveld e tter k veld, og di, krn; jm1 e11 går livlig etter hvert foredra g - i det hde li n av et idealkurs u s iallfall sett fra lær eren s •;ta ndpunkt. D e t undervi ses i mat eriallære, bakeri tck- • nikk og kalkulasjon. Ellers synes alle gode ma-k te r å ha sammenslått seg for at kurset skal bli -v ellykket. Det gjelder ikke minst værgudene. I det dette ~kriver er halve kurset avviklet og so len h ar strå let fra en prakt isk talt skyfri himmel hele t ide n o g vist Nord-Norge slik som det er - et v id·under-
Bakerkurset Tromsø.
land skap i vårt land som må oppleves, og som har ;sin store dharme se lv t il de tider da midnatts ole n ikke skin;ner.
De fleste byer i Nord-Norge er ødelagt. Vi h å:per imidlertid at d e t, når gjenrei sningen etterhv ert kommer 'i gang, blir mulig å holde kurser også i 'andre byer nord for polarcirkelen. Vi vet at 'intere sse n er der - det har vi erfart også ved de 'elev er fra Nord-Norge som vi hvert år har den ;glede å ha med oss på våre ordinære dagkur ser i b slo
• En a'.v Nord Norges og Trom i: øs mest kjente bakere - bakermester Harald Nøstmyr, fylte 60 år den 28. august. Bakermester Nøstmyr er født på Br emmes i Nordmøre. Han gjennomgikk Kristiania Elementær Tekniske Skoles bygningsavdeling og tok handel sskolee ksamen. Siden var han ansatt ved forskjellige kommunale etater i flere byer inn til han i 19 17 kom til Trom sø. Her ble hans interesse for bakerfag et vakt Han overtok Rotvolds baker i i Trom sø og gikk i bakerlæ re. Siden gikk han opp i dette yrket med liv og sjel. Han var med. i det første bakerkursu s i 192 5, og deltar i kurset i Tromsø, som vesentlig holdes på han s initia tiv. Ellers har bakermester Nøstmyr vært en meget aktiv mann som helt og fullt har s tillet seg til d is posi sjo n når det gjelder saker som har hans interes se. I Tromsø har han således nedlagt et stort og uegennyu rg arbeide for svømmesaken. Under krigen nektet h an å arbeide for ty skerne med den følge at han ble kastet ut av sitt eget bakeri som helt ble okkupert av tyskerne. Først flere måneder etter kapitulasjonen fikk han igjen an le dning til å o ppta arb ei det i si tt bakeri.
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
•Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik
Syltetøyfabrikk Krydderimølle
· Bakeriin ventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
Baker me ster Nøstmyr har i man ge år vært medlem av Baker me s tren es Landsforening, fra 1925 av Bakermestrenes Landssammenslutning. I lang tid var han det eneste medlem av bakermestrenes organisa sjoner fra Trom sø.
En svensk gjest om land smøtet.
Direktør Alfred H enning 'har i Svensk Bager itid ssk rift gitt et referat av sin reise til Landsmøtet i Bergen. R eisen til og fra Landsmøtet ble foretatt samm en med den annen svenske representant, disponent Olle Erik son og hans frue med kontorsjef Dawes og ingeniør Larsen med fruer som ciseroner. I sin artikkel skildrer direktør Henn ing med begeistring den norske natur som han fikk oppleve, og hans tale ved middagen på Landsmøtet var og så preget av denne begeistring. Turen gikk over Hardangervidda fram og over Hardanger-Røldal- Haukelid tilbake. Vi sk ulle gjerne gjengitt hele direktør Henn ings artikk el ,
men vi nø yer oss med å gi hans skildri n g av Ber9,"en og Land stnøte t: _ « Fra mkomna till Berge n på kvalle n regnade d et Bergen ar ju regnets stad par preferens i Norge, så d en møtte och hal sa.d e oss med sin vanligaste uppsy n , vilke n dock und er de andre da garna overgick till rela tivt vacke rt vade r, under vi lket Bergen . visade si g vara e n utomordendigt vacker s tad ~eden ga mmal, saregen p ragel over sig . B e r ge n ar t ill s torre delen omfluten av va tten och so m bakg rund har , den ho ga, makti ga fjall. Ber gensarie n sjalv ar en typ for sig, och anser sig un gefar som våra goceborgare vara ett all d eles sardeles slak t e, och det ar ju klart att en stad m ed så gamla hansiatiska anor, e n stad dar redan på 1200-talet e n internationell sjofa rt va r rådande, med hav och maktiga fjall inpå sig , har forutsattningar att skapa fram en sar skild pragel over si na innevånare. Bergensaren elskar också sin stad trots det många gånger hårda kl imatet och ar en stor lo1kalpatriot.
Ef ter a tt ha tagit in på vårt hotell begåvo vi oss till direktor och fru Fri-tjof Manens, som varit vanliga att invitera o ss till middag I vår framlingaskara hade då aven tills t o t t våra danska vann e r bagarmastarna Georg Jensen och Kjærgaard Ole se n med fr u ar. Det var ett gammalt norske
patr icier'he m vi as tad e D et martenska foretaget bildades und er se nare haHten av 17 00-ta let och har v ar i t i samma familjs a g o sed an dess.
Med den nuvarande innehavaren Fritjof Maritens har jag e n gång i min ungdom s å r varit skolkamrat vi d Versuchsanstalt fiir G etreideverarbei tun g, dar v i under den num era avlidne, forname cer ea lkem is t e n pr ofe'ssor N e umann s ledning forsokte insupa den for st a t ekniska visdomen i det yrke, som skull e bliva vårt .
D en 2 r kl. r r.oo bor jade landsforeningens forhandlingar i Haneverk ets st å tliga hus. Forhandlingarna agde rum und er de m est vard iga och kollegiala former. Vi sv en skar funno att våra norsk a koll eger i stort hade sa mma problem att brottas med so m vi s jalva. Ekonomiskt hade y rk et stått sig gott under de hård a åren men de psyk is ka påf re s tningarna 'bade varit ·myck e t svåra att Overvmna.
Vad som sars kilt intresserat o ss var ett foredrag av med. dr. Johs. Bøe.
Und e r en pau s intog s en god lunch under angenama for m er i hantverkets egen restaurang i samma hus, va r efter forlhandlingarna fortsatte t•ill fram på e- f termi d dagen.
For de n arvarande damerna var lunch anordnad
BAKEFETTBLANDI NGER
De var kjent og anvendt lenge før krigen
Bakefettblandingenes oppgave •er .iikke i første rekke å spare fett. Deres betydning li gger i deres baketekniske egenskaper.
Bakefettblandingenes fettsparende eg•enskaper er allikevel en kjensgjerning De ble i høy grad nyttiggjort under krigen
PALS BAKEFETTBLANDINGER STÅR I EN SÆRKLASSE
De vikti gste er : PALS BAKEFETTBLANDING
Pris kr. 1.10 pr. kg.
Til loff, rundstykker, boller, hvetekaker, wienerbrød (grunndeig) og alt gjærbakverk hvor f.ett inngår brukes Pals Bakefettblanding alene.
Til småkaker og konditorbakverk brukes Pals Bakefettblanding vanligvis sammen med fett eller margarin
Til smørkrem forbindelse med vaniljekrem o. 1. anvendes Pals bakefett ~ blanding best alene.
Bruk Pals Bakef.ettblanding under den forutsetning at bakverket skal bli bedre. ·
PALS KA VRINGEKSTRAKT
Pris kr. 1.40 pr. kg.
Ved å erstatte alt fett i kavringer med Pals Ka vri ngekstrakt oppnår man ekstra sprø ,kavringer.
På fett~ eller oljeanvisn.inger får De det dobbelte b antum Pals Bakefett~ blanding og Pals Kavringekstrakt og på margarin~ og smøranvisninger 60 0/o tiUegg til anvisningens pålydende .
½PALS
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 93067 KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Moss
på en restaurang, jag kommer nu inte i'håg namnet, men den var hogt belagen med en bedårande utsi kt over Bergen med de ss omgivningar, och man tog sig dit upp och ned med bergbana :
På kvallen var det bankett for omkring 180 perso ner, en charmant middag dar naturligtvis inte den norska nationalratten lax saknades. En stor mangd tal hollos. Bagaremastare Sminh-Sivertsen 'halsade oss alla valkomna och skotte sin klubbma stare syss la med aran. Bagaremastare Wulf, ordforande i Bergens Bageri idkareforening, halsade oss valkomna til Bergen och den nyvalde ordforanden
Arnt Hansen, som vi alla minnas från Stockholm, holl ett anslåande anforande for sin organisa,tion.
Bland andra tal jag minns var aven Leif Larsens for kvinnan.
Efter banketten och de många talen vidtog dans och alla roade sig av hjartans l u st till solen stack fram mellan f jalltopparna och varnande uppmanade oss att gå hem.
Dagen dar p å var det forst visning av Martens och Sminh -Sivertsens bagerier. D arefter utflykt for samtliga over Faanfjallet till Lyse Kloster, dar direktor Lexow holl ett utmarkt intressant foredrag over klostret, så att man tyckte sig se det gamla klosterlive t leva upp ur ruinerna.
Efter Lyse fortsatte vi till Solstrand, ett utvardsh u s vackert belaget vid Korsfjorden. Trots regnet passade jag på att ta mig ett dopp i fjorden, dar den verkliga havssaltan var rådande och gjorde badet verktligt njut'bart.
Vid lundben, ,som avslutade årsmotet talade bagaremastare Wulf i egenskap av bergensare och vard och disponent Olle Erikson uttryckte de kanslor av tacksamlJ1et, som vi frammande gaster
anbefal er sin prima GJ Æ R
samt I D UN BA KE P ULVER
kande infor avskedet från våra norska vanner och kolleger.
Om hemfarden darifrån till Bergen ar intet sar sk ilt att saga. , Det blev lite småkollationer har oclh dar, oc'h sjalv hamnade jag i en riktig bergensarkrets, dar vannen Wulf ljog och berattade med hela sin charm ooh alla sina bergensi'ska attribut.
Ombudsmen
n
for Bakermestrenes Landsforening og Bake r mest rene s Landssammenslutning etter Landsmøtet den 2 I. juni 1 946.
Hovedstyret. Bakermestrfnes Lands forening.
A. 1. Bakermester Arnt Han sen, Os l o, formann.
2. » R eidar Helgesen, Trondheim.
3 » T. Omland, Stavanger
4· 5. )) » Varamenn: F. Manens, Bergen . R eidar F . O h ristensen, Gresvik.
J o h an Johan se n , Oslo Th v T e n gs, Egersund. Vilhelm Andr ese n, Gj øv ik. Arnt 0. Marthinsen, Nønerø. Lo ss ius, Kr.sund N. Olaf Da'hl, R øros . N. I. Fredriksen, Skien.
B. B.L.F .s representanter: i H åndv. Arbeids giv erforenings styre.
r. Bak e rme s t e r Arnt H ansen, O slo
2. » Re i dar Hel gese n, Trondhei m.
Vara menn:
1. Bak e~ ~e st er Eu ge n Gunder se n, Osl o
2. » E. M. Jacob se n, Oslo.
C. B L.F.s re p resen tant i N.A .F.s g ene ra lforsamlin g
Bakerm es ter Arnt Hans en, Oslo. Varamann: Bakerm. R eidar Helgesen, Tr.heim.
D B L.F.s representanter til H.A.F.s generalforsamling foruten de to styremedlemmer:
r. Bakerme st er T. Omland, Stavanger.
2. » J. A. Krabseth, Fredrikstad.
3. » Eugen Gundersen, Oslo.
4. » Sverre Halvorsen, Sarpsrborg.
Varamenn: Bak er mest er H elge G imle, Osb.
» E. M. J acob ~. en, Osl o
E. Underhandlingskomite for B.L.F under tariffrevzs;oner:
r. Bakerme s t e r F. Marcehs, Bergen.
2. » 3. » R ei d ar Helge se n, Trondh ei m Arnt Han se n, Oslo.
4 » T. Omland, Stavan ge r.
Varamenn:
r. Bakerme s t~r Nic. Ber ge n, Ber gen.
2. » Bj. Lein, Trondheim.
3. » R oc h , S tav ang er.
4. » Eugen Gundersen, Oslo.
F. Underhandlingskomite for B.L.S. under t ar iffr evis;oner.
r. Ba ker mes ter Rudolf Scharff, Os lo
2. » Victor Holte, San def jord.
3. » J oha n Berg, Ha lden .
4. » R eidar Kjer sem, Ålesund.
Varamenn :
r. Bak er mester J o han J d hansen, Oslo.
2. » Los si u s, Kr.sund N.
3. » Arnt 0. Marthinsen, Nøtterø.
4. » Viborg Thune, Kr. s und S.
G. Komit e for samarb ei de med B.L.F under tariffkonflikter.
D e und er F. nevnte herer m ed varamenn.
H. Revi so rer : Bakerm. M Smith Sivertsen, Bergen. » Kr. Nilsen, Ålesund.
Varamann: Bakermester Johan Johansen, Oslo.
P r i s k r. 4 8. 1 5 p r. k g.
utryddes med vår spesielt aner~ kjente pulvermetode. De mest anerkjente uttalelser fra bakerhold foreligger.
ARSKONTRAKTER TEGNES
&. CO~
KIRKEGT. 15 - OSLO
Telefoner 11154 - 23166
J. Komite til forhandling m / Statens Kornforretn. Utgått. Arbeidet overlates Arbeidsutvalget.
K. Komite ang. forandring i svenneplakaten:
r. Bakermester Arnt Hansen, Oslo.
2. » Victor Holte, San def jord.
3. » Reidar Helgesen, Trondheim.
4. » M. Smith Sivertsen, Bergen. Varamann: Bakerm. Eugen Gundorsen, Oslo.
L. Representanter i komiteen for grensen mellom baker- og konditorfagene.
De under K. nevnte herrer med varamann.
M. Medlem av Teknologisk lnstituts utvalg for Bake rlaboratoriet:
Bakermester Arnt Hamen, Oslo. Varamann: Bakerm. M. Smith Sivertsen, Bergen
N. Valgkomite:
r. Bakermester Kr. Nilsen, Ålesund. =-
2. » J. A. Krabset'h, Fredrikstad
3. 4· )) » F. Manens, Bergen. Henrik Hernæs, Oslo.
0. Representanter i Nordisk Fellesutvalg av bakermestre:
r. Bakermester Arnt Hansen, Oslo.
2. » Victor Holte, Sandefjord.
3· » M. Smith Sivertsen, Bergen.
P. Lovkomite:
I. Bakermester Arnt Hansen, Oslo.
2. » F. Manens, Bergen.
3. » Victor Holte, San def jord.
4. » Henrik Hernæs, Oslo.
Q. P risutvalg for bakervarer:
r. Bakermester Arnt Hansen, Oslo.
2. » Daniel Christensen, Horten.
3. » Einar Wulf, Bergen. med personlige varamenn :
r. Bakermester Reidar Christensen, Græsvik.
2. » Reidar Kjersem, Ålesund.
3. » T. Omland, Stavanger.
R. I representant i styret for Konditorfagskolen.
Bakermester Arnt Hans e n, Oslo.
S. Propagandakomite m f adgang til selvsupplering
r. Bakreme s ter Victor Holte, Sandefjord.
2. » M. Smith Sivertsen, Bergen.
3. » Eugen Gundersen, Oslo.
4. Ingeniør Leif Larsen, Oslo.
'I. Arbeidsutvalg.
r. Bakermester Arnt Hansen, Oslo.
2. » Victor Holte, Sandefjord.
3· » F. Manens, Bergen.
Man be s luttet at valgene var gyldig ut valgperioden selv om B.L.S. medlemmer går over til B.L.F. Som viseformann i B.L.F. valgtes hr. T. Omland, Stavanger.
En samfundssak.
Til vårt opplysningskartotek over norsk produksjon kommer det daglig forespørsler, og det er oss en gl e de å kunne besvare disse henvendelser. Det er jo derfor kartoteket er utarbeidet, at norske borgere av oss kan få vite: Hvor kan jeg få kjøpe den og den vare av norsk tilvirkning? eller: Er det noen som idag produserer denno artikkel i Norge? Denne siste form for spørsmålet kommer helst fra produsenthold, - den første form anvendes av fo11 brukerne.
Begge disse grupper av våre medborgere er det vårt ønske å kunne hjelpe og begge kan vi hjelpe og ønsker vi også å hjelpe. Men betingelsen er at vi får henvendelser og at vi får svar på våre spørsmål.
Forleden så v1 1 avisene at en maskinleveranse var gått til utl andet, - fordi kjøperen ikke hadde spurt oss om hvor han kunne få en slik maskin levert her hjemme. Dette var altså en feil fra kjøperen.
Når vi skal gi svar på hvor en kjøper kan få en va re er det forutsetningen at alle produsenter har gitt oss de oppgaver over sin produksjon som vi gjennom de siste år stadig har gjort henvendelser til dem om.
Nå er tiden inne til å ta opp ny norsk produksjon, da de utenlandske leverandører i betydelig
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
grad er forsvunnet. Det er derfor nettopp nå at begge paner, - både forbrukerne og produsentene skal komme med sine spørsmål og med sine produksjonsoppgaver.
Vi a1' beider for å fremme norsk arbeide og besvarer alle spørsmål gratis.
Alle henvendelser skjer til vår adresse : Landsforeningen Norsk Arbeide, Tordenskjoldspl. 3, VI, Oslo.
l(ullfyrt bakerikjele
Heteflate -r,45 m\ brukt i vel Vi år , helsvei set, tilsalgs.
BAKERMESTER KOBBEL TVEDT, Klingenberggt. r 2, Osl o .
Elektrisk bakerovn
p assende for mindre konditori, samt p iskema skin, kjøes. Eksp. anviser.
Merket garanterer kvaliteten
A AKO 0 A AKO 0
Hollandsk Vaniljeessens
ankomm e r i nær fremt id.
Be stillin ger motta s.
7vu,tk AKO EGGEHVITE
(erstatning for ekte egg) nu når eggemangelen pånytt tiltar.
Aktieselskapet
AnJers Riersem & Co.
BAKERI OG KONDITORAR TIKLER - EN GROS
Bakkegaten 2r, Oslo Tlf 143 r6
Bakerkursus i O~lo.
I tiden II.-23. no v ember avholdes et ,dagkursus for bakere i Oslo I ,kurset gjennomgås materiall ære, bakeriteknikk, 'bakeriinnredninger og utstyr , og kalkulasjon. Det blir 'praktiske \øvelser og demonstrasjoner.
I kurset opp t as utlærte bakere ii 'a lde ren 20- 50 år Kursusavgiften er kr 15.-. Det ,er :an l edning til å søke Norges Håndverkerforbund om stipendium for å gjennomgå kurse~.
Søknader om å bli opptatt på kurset skrives på egne søknadskjemaer som fåes ved henvendelse til Statens Teknologis ,ke Institutt, Ankersveien 24 C, Oslo. Søknads fristen ut l øper den 14. oktober.
BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING.
BAKERMESTREN E$ LANDSSAMMENSLUTNING. OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O.r.sakfører H. Børre sen, Hieronymus H eyerdahlsgt. r, IV, O slo. Telefon 10523.
