som i kvalitet er de bedste den moderne i:µølleiµdustri kan frembringe, _ · -· · -b~r b~ukes av alle. .. -
G~d . balt~eyne, stort utbytfe 1 .. ·~. ' :'~ : i iB E M Eit .K : · Vi •sender kun ut mel som' er ra. nafy, i sert og prøvebakt ved Bakeriabora, torict, f Statcn'S '• T ckholbgiske - Institut.
Enhver baker som nøie kontrollerer resultatet av det mel som anvendes i hans bakeri vil finde at
Washburn Crosby Company's
GOLD MEDAL HVETEMEL
er det mel som ved stadig bruk gir det i alle henseender gunstigste resultat. - GOLD MEDAL HVETE~ MEL anvendes derfor i mere end 50000 bakerier over hele verden.
FRITZØE MØLLER
T elegramadr. •Møllerne•. Telefon 34 . 334 .
Hvedemel. Bl. Sigtemel. LARVIK Benyt
Essentser og Bagerartikler fra
H. A. J. Buchholdt
Derved sikrer De Dem et godt Resultat.
_ Landets ældste Firma i Bran E~en.
Telegr .adr. «Buchholdt>. · Telef. 14717. , Keysersgate 3, Oslo.
En flink baker bruker gode saker: KONDITORVARE
EXTRA ·BAKERVARE
Fra Skiens Margarinfabrik A; S
NORSK BAKERTIDENDE
Utgit av "Bakermestrenes Landsforening"
Nr. 6
1929
Redaktion: Bakermestrenes Landsforenings Hovedstyre Redaktør Ing Leif Larsen, Teknologisk Institutt, Oslo. r elf. 64676 Ekspedisjon: A/S J. Rose Deist - Prinscnsgt. 7, Oslo. - Tlf. 24 320 Abonnement kr. 2.40 pr. år tegne s ved postanstaltene eller i eksp.
Juni 28. årgang
Innholda Bakerutdannelsen. - Konditorer og bakere og omsetningsskatten for marcipanmasse - Kornmono~ polet trær i kraft. - Kornmonopolet i Schweiz. - Grovbrød og finbrød. - Små meddelelser.
Bakerutdannelsen.
Direktør Osmundsen ved Kristiania BrØdfabrik holdt forleden et foredrag i Den Norske In genir/Jrforening betitlet «Bakerfaget og ingeniørene» hvor han blandt annet sØkte å bevise at i og med bak erfagets industrialisering blev behovet for den rent håndverksmessige utdannelse av bakersvenne betydelig mindre enn f9r. Han påtalte bl. a. at den nuværende svenneprøve både her og i utlandet legger alt for stor vekt på den vordende bakers manuelle ferdigheter uten at der samtidig sørges for at svennen får nogen videre forståelse av de prosesser han arbeider med Direktøren tok eksempler fra sin egen bedrift og påviste at den rent manuelle dyktighet i et maskinbakeri spillet en underordnet rolle. Det som spillet den største rolle var de enkelte svennes evne til å bedømme en given situasjon, således at deigen fikk den for et maskinbakeri nØdvendige jevnhet. Der er ingen ·tvil om at direktØr Osmundsen har rett i dette og han har her satt fingeren på et problem som det bØr være bakerorganisasjonenes opgave å lØse , jo fØr jo heller; nemlig en mer alsidig oplæring av bakersvenner, ikke alene i de manuelle ferdigheter , men også i teoretisk viden vedkommende bakerfaget.
De andre håndverk har tidlig innsett at samtidig med den håndverksmessige utdannelse må der sørges for en teoretisk utdannelse. De tekniske aftenskoler avhjelper for disses vedkommende dette krav. Disse skolers plan passer imidlertid dårlig for bakerne , derfor oversees for disses vedkommende den paragraf i håndverksloven som for p likter en mester til å holde sin læregutt på aftenskole. For bakerne må der kreves, spesielle lærlingeskoler , enten i forbindelse med de tekniske aftenskoler - og det
skulde forholdsvis lett kunne la sig ordne - eller som helt selvstendige aftenskoler. Danmark har - iallfall for KjØbenhavns vedkommende - i en del år hatt sin lærling eskole for bakere. V ed Teknologisk Institutts nybygning fikk det danske Melog Bagelaboratorium spesielle forsøksbake. rier beregnet for 20 elever og hertil er da den prak tiske undervisning i disse lærlingeskoler henlagt.
I «Dansk Bager- og Konditortidende» nr. 9 for i år finner vi beretningen om denne kjØbenhavnske lærlingeskoles 6te driftsår og vi tillater oss å hitsette fØlgende av denne beretning:
«KjØbenhavns Bagerlaugs Lærlingefagskole oprettedes i året 1923 med det formål å yde lærlingene faglig og teoretisk støtte og veiledning under deres utdannelse. Denne linje er stadig fulgt og utvidet og det forløpne driftsår er skolens 6te.
Skolens daglige drift ledes av forstander Loft ved Bage- og Mellaboratoriet og som tilsynsførende fungerer direktrpr Gunnar Gregersen ved Teknologisk Institutt sammen med to bakermestre.
De til skolens drift nødvendige midler er for størstedelen skaffet tilveie ved elevbidrag , men for inneværende år har staten ydet et mindre tilskudd på kr. 400,-.
Som for tidligere år har KjØbenhavns Bagerlaug skjenket skolen kr. 300,- til anskaffelse av apparater og undervisningsm a t e riell , og for en del av dette beløp samm en m e d belØp fra tidligere år er der anskaffet e n rekke for undervisningen verdifulle plan ch e r, ennvidere mod e ll av et rugkorn , en mod e ll av gjærens vekst og en rekke pre para te r, som har betydning for undervisning en. Likeledes har lauget skjenket syv sølvbe g r e som opmuntringspremier for særlig dyktig e e lever.
ELEKTRISKE BAKEROVNE
fra specialistene
P. C. PAULSEN A/s, Stavanger,
er ledende i konkurrencen.
Hør hvad en av Sta v angers største bakere skriver:
"Jeg har fornøiel s en av at kunne uttale min fulde tilfredshet med den av Dem leverte fire herders ma g asinovn pa a 21 kw (3 faste herder å 18 plater og 1 uttræksherd a 200 br ø d å 1 kg ) Jeg hadde tidligere en to herders ovn å 18 plater og brukte 21 kw. Jeg har altsaa med den nve ovn den dob= belfe stekeflate med samme strømfor bruk 21 kw.
Angående uttræksherden har jeg arbeidet med flere utenlandske merker, men ikke med nogen bedre end den De har levert mig.
Med tak for Dere s utmerkede arbeide tegner"
TELF. <>SIS
POSTBOX 145
BAKERIMASKINER OG
KONDITORIMASKINER
T ænker De på at anskaffe slike bør De ikke forsømme at indhente offerte fra oss!
Som Vestnorges eneste importører kan vi by Dem mange fordeler!
Bare kvalitetsmaskiner av nyeste og fordel, aktigste konstruktion fra ledende fabrikker l Følg med i utviklingen. La ikke kon• kurrentene slå Dem ut
Gj ø r Deres bedrift rationel l Kjøp maskiner l
Men kjøp gode!
Vi besøker Dem gjerne på anmodning. Representanter i de fleste større byer.
yIndhent offerte fra ,,M ER 0''
J. Hess Haugsøen BEQGEN
Teknologisk Institutts Håndverker-Bibliotek har som tidlig e re gitt skolens ele v e r a dg a ng til bibliotek og lesesal. Ennvidere har skolen fra Danske Bageres Industriakti eselskab mottatt et større kvantum baken1'lrgarin til bruk v ed de bakeriteknisk e øvelser , og endelig er der fra A / S Dansk Gj æ rcentral still e t d e t til undervisningen n ø dvendige kvantum gjær til rådighet.
Som lærer e ved skolen har foruten Bageog Me llaboratoriets personale fung e rt en kondi t or og en kommunelærer.
Skol e ns samlede elevantall har i det forløpn e å r utgjort 210 , h v ilket er en stigning fra siste år på 25 7r
Av forsømmelser har ca. ½ % vært uten fyldestgjørende grunn fra mester og verge , et resultat , som skolen må betegne som tilfredsstillende, idet man i tidligere år har kunnet notere helt op til 5 r;; forsømmelser uten gyldig årsak.
TELEGR.-ADR.1 MERKANTIL
Elevene er, under hensyn til den uvent e de store tilgang , undervist i 11 klasser. Den b e grensede plass man disponerer over i bakeriet på Teknologisk Institutt bestemmer nemlig her inndelingen , idet man ikke kan undervise mer enn 20 lærlinger pr . klasse i dette lokale.
Tilgangen til den ifjor oprettede forbunterklass e for lærlinger , som skal ta svenneprøv e, men ikke tidlig e re har besøkt lærJinge fag skolen , har i å r vært så stor (35 elev e r) , at man har måttet dele disse i 2 hold.
Undervisningen er 3- å rig og foregår i vinterhalvåret i tiden fra 1. oktober til 1 . april. Undervisningstiden d e r fra kl. 4-7 hver eftermiddag, lØrdag undtatt. Betalingen for undervisningen er satt til kr. 20,-. Elevene medbringer selv de til undervisningen nødvendige skrivematerialer, hvorimot skrivebøkene leveres av skolen.
Aug. Olsen, Posefabrik, Oslo
Alle sorter poser anbefales, specielt fremhæves min nye elegante, mønstrede hakerpose "0 ri on"·
Kakepapir, Border, Kakebrikker, alle størrelser. Alt til billigste Priser.
Undervisningen omfatter: praktiske Øvelser, faglige foredrag med tilhørende eksaminasjon, samt øvelser i dansk, regning, skrivning og kalkulasjon.
Hver klasse har 3 ukentlige timer enten i praktiske øvelser eller i teoretiske fagDet samlede antall undervisningstimer i skolehalvåret kommer således for hver klasse til å utgjøre 70 timer. I hovedtrekkene gjennemgås fØlgende:
a) Bakeriøvelser: Glutenvask, maltfermentenes innflytelse på melets øvrige innholdsstoffer. Deigtemperaturens innvirkning på bakeresultatene. Hevetidens innflytelse på bakeevnen. Betydningen av gjær- og salttilsetning. Innvirkningen av syre på melets bakeevne, opslagsøvelser. Bakning av semler, horn, gifler og wienerbrød. Sukkerets forhold under kokning, fremstilling av honningkaker, glasurfremstilling og behandling av sprØiteglasur.
b) Foredrag og eksaminasjon i materiallære: Kjennskap til kornplanten og kornet, mølleprosessen, hvorunder fabrikkbesøk. Melets kjemiske sammensetning, gjæren , dens vekstforhold under forskjellige temperaturer, undersøkelse av melk , flØte, smør og margarin samt sukker og forfalskninger Bakeprosessens forlØp, ovnkonstruksjoner, fyringsteknikk, brØdfeil, deres årsak og avhjelp, brødets sammensetning og dets sykdomme demonstrert ved eksempler og mikroskopiske iakttagelser.
c) Skrivning , forskjellige øvelser. Dansk, innøvelse av de i kontorvirksomhet almindelige formularer for bestillinger, forespørsler og reklamasjoner. Regning , de 4 regningsarter, brØker, decimalbrØk, renteberegning og omregning av fremmed mynt. Kalkulasjon, prisberegning av diverse almindelige typer på grunnlag av de nugjeldende varepriser og driftsomkostninger.
Den elev, der har gjennemgått en minst 2-årig undervisning kan, hvis han inn-
stiller sig, avlegge en avsluttende pry>ve og erholde et eksamensbevis. For den flinkeste elev i hver klasse er der som opmuntringspremie av lauget opsatt et sølvbeger, mens der i avgangsklassen til de dyktigste elever utdeles nærmere bestemte porsjoner av et reiselegat, som er beregnet å være hjelp til studieophold. Da der ved disses anvendelse har vist sig vanskeligheter for lærlingene ved selv å skaffe sig opholdstillatelse i forskjellige fremmede lande, har skolen satt sig i forbindelse med de danske konsulater i Østerrike, Schweitz og Czekoslovakiet for om mulig å opnå opholds- og eventuellt arbeidstillatelse for legatets midler. Der er således for inneværende år skaffet en elev fra siste års avgangskuld opholdstillatelse i et større bakeri i Prag, likesom der foreligger et lignende tilsagn fra en større brØdfabrikk i Teplitz, mens man ennu ikke har fått svar fra Schweitz og Østerrike, men man venter, at det også her skal lykkes å få anbragt en lærling under betryggende forhold».
Som man ser, skolens plan er både omfattende og interessant og den vordende baker får ved siden av den håndverksmessige skole hos sin mester, som selvfØlgelig alltid er hovedsaken i bakerutdannelsen en utdannelse som gjØr ham godt rustet til den kamp for tilværelsen som man sikkert for bakerhåndverkets vedkommende kan regne med blir hård i fremtiden.
Av ikke mindre viktighet enn en tidsmessig svenneoplæring er det at de vordende bakermestre er helt skikket til det hverv de har valgt, og ha r et fullstendig så vel teoretisk som praktisk kjennskap til sitt fag. I gam le dage hadde man noget som het mesterprøve - i vår demokratiske tid er denne foranstaltning falt bort, sikkert til skade for hele bakerstanden. Der kan nevnes mange eksempler på hvordan bakere så snart som mulig efter svenneprøven etablerer sig som mestere, uten kjennskap til kalkulasjon og uten nogen videre faglig
Tønsbergs Smørfabriks margarin udmerker sig ved sin fine smak foruten at være enestaaende til rulling og terter
erfaring. Et eksempel er for såvidt karakteristisk for forholdene her hjemme. En tidligere brØdkjØrer fant ut at drift av ulovlig «hjemmebakeri» både var en lønnsom og behagelig geschåft, og etablerte sig. Merkelig nok blev han anmeldt, og for å få fred - ikke for politiet, de interesserer sig i grunnen lite for ulovlige hjemmebakerierfant vår mann ut at han vilde ta svenneprøven. Hans ansøkning blev avvist av prøvenevnden men det hØie departement eraktet at vår mann iallfall hadde vært ansatt i et bakeri tilstrekkelig lenge, og prøven e vnden måtte bite i det sure eple og la den tidligere brØdkjØrer få avlegge prøven. Denne kan man i almindelighet avferdige sig med ved å bake en slump skonrokker, og brØdkjØreren var ikke dårligere han enn andre som har øvet sig på det svennestykke en ukes tid - han fikk sin svenneprøve og er nu velrenomitert bakermester.
Det er klart at der må bli en forandring i dette. Det vil føre til en stadig degenerering av standen i en tid hvor bakerstanden i hØiere grad enn fØr trenger å gjøre sig gjeld ende. For det fØrste bØr kravene til den manuelle ferdighet hos en mester være hevet over enhver kritikk - dernest bØr han dokumentere at han sitter inne med de teoretiske kunnskaper som bØr være en betingelse for å få lov til å lede en bakeribedrift. Det er et hensyn som mesteren har å ta ikke bare lik e overfor sin stand men også likeoverfor publikum. Mesteroplæringen kan lettest foregå ved de håndverkinstitutter som nu er oprettet i de fleste land. Statens Teknologisk Institutt er oprettet nettop med dette for Øie og det har nu i snart 5 år hatt sine kurser også for bakere. Dessverre har ikke disse kurser fått den tilslutning som man burde kunne gjøre regning på. Det er mulig at kursenes plan er noget for teoretisk anlagt. Man er klar over at det for undervisningen er en mangel, at man ikke har en dyktig baker til å lede den praktiske undervisning og der arbeides nu på å få en plan mer avpasset efter forholdene her hjemme. Vi håper at utviklingen må la det komme derhen at en tilfredsstillende gjennemgåelse av Teknologisk Institutts bakerkurser blir en betingelse for i det hele å nedsette sig som bakermester.
I flere tyske byer har man nu innført
mesterprøver og efter en innsender G. G. i Danmarks Haandverk og Industri, nr. 51 1928, gjengir vi regulativet for mesterprøven for bakere i Hamburg:
Den praktiske prøve skal være en arbeidsprøve gående ut på å fremstille sådanne brØd, der kreves og forhandles på stedet. Formentlig foregår denne i et eller annet større bakeri - hvorledes fØlger vel nok så nogenlunde av sig selv.
Mer interessant er imidlertid, hvad der står om den teoretiske prøve. - Denne omfatter:
«Prøve i fagkunnskap», der navnlig skal dreie sig om:
1. De for bakerhåndverket viktige kornsorter og deres formaling.
2. Gjærens opbevaring, sammensetning og drØihet.
3. Anvendelse av salt, sukker, melk, fett 0. S. V.
4. Bakeovnens konstruksjon og ydeevne.
5. De forskjellige brenselsmaterialers varmeverdi.
Et utmerket bakehjælpemiddel er det norske
Risbakemel Bjørn
Gir et stort, hvitt og vel, bakt brød. Efter indgaa• ende undersøkelser av Ba, kerlaboratorict erklæret at staa fuldt paa høide i kva• litet med det bedste uten• landske risbakemel.
Fremstillet av A/S Bjørn ø Tøsse Mølle = Bergen.
Eneforhandler for Norge
B. A. MINDE i ø Bergen
Der finnes intet bedre og kraftigere · Straight~mel av hvete end
,,TALISMAN''
Ønsker De et noget svakere mel så bruk
,,M
A S T O D O N''
også Straight:::mel formalet av kanadisk hvete.
ROBI N HOOD MI L L S L I MIT E D, CANADA.
HOLM &. CO. A/s
- TRONDHJEM -
Colonial og Hvetemel en gros
Telefoner 13 7 k - 2245 T elegramadr .: « Han s holm >
Vi anbefaler r'em at forsøke vor bakermargarin
,,DOVRE"
De blir sikkert fornøiet.
Als Aalesunds Smørfabrik
0. Nielsen & Sønner t
Kulforretning
T elef. 1078 - 520 Fredriksstad.
Herrer Bakerm estre i Møre og Trøndelag!
Skal De repare re Deres bakeri, bakerovne eller bygge nyt
Henvend Dem da til Kr. Lian, Kristiansund N. /l'lange aars specia luidannelse
hvetemel
Formalet udelukkende av Canadisk hvete,
Bemerk det gode brødut• b y tt e
Har De Hønefossovn?
Hvis ikke , forlang forslag og priser paa elektriske bakerovnsanlæg fra A/ s HØNEFOSS ELEKTRISKE BAKEROVN OG MASKINF ABRIK
Kontor: Konowsgt. 9 - Oslo.
I.
''HARVES T QUEEN''
er det beste hvetemel.
"GOLD DOLLAR" ( PATENT) "MANOMA" (STRAIGHT ) "STANDARD" OG ''GLENWOOD''
Anvendes av Skandinaviens største bakerier.
Leveres av: Lake of the Woods Milling Co. Ltd., Montreal.
Tlf. 1037 k - 1047 k - 1237 k - 1092 Tlgr.adr.: KJØPMÆND Aalesund
Vi anbefaler hvetemel og rugmel fra førstekl. møller. Sirup, sukker, rosiner, smult, kokosmasse, krydderier, salt.
Skal De ha nyt bakerovnsanlæg,
saa stil store fordringer; men vær ikke prøveklut. Benyt specialister og De vil kunne opnaa utr olig mange fordele. Oplysninger, forslag og pristilbud faaes gratis ved henvendelse til:
Agder Ovn:::lndustri, Risør,
eller gross. Peder Fjære, Oslo. Specialitet: elektriske bakerovner , grislcovner, konditorovner og damp , kjeler for bakerier, samt kombinasjonsovner, der kan benyttes for elektrisk fyring, oljefyring eller vedfyring. Har 11 aars praktisk erfaring som baker, ovnsbyggere - i Norge og Sverige.
Smultringmaskinen GEM READ
Universal piske,, røre,, ælte, og knademaskine. ÆLTE,MASKINER med fritroterendc og kipp, av den i flere tusen bakerier i mere end 30 aar prøvede bare kar. Viennara, dobbelte• indskuds, dampbakerovn bringer nye
Model 1927
MASKINER av enhver art fordele : for BAKERIER og KON, Klapdørene gir ovnen en pen form og gjør betjeningen
DITORIER let og bekvem. Det uttrækbare dampapparat muliggjør en Brugfe maskiner - billig letvint rensning av samme for vandsten, uten opbrækning Jacob Schj øl bergs Maskinagentur. av murverk. Forniklet armatur. Damphætte over ind , Kirkegt. 14 ,16'18, Oslo Telef.: 22 915 skudsdørene Forenklet utførelse uten standgrav, men med 1----------------------1 gjærrum, som er indebyggct under den nederste herd. Inn , bygget melkvarmer.
WERNER & PFLEIDERER Als
Pilestrædet no. 75 c. 0 SLO Telefon 63840
6 . Bakeriets praktiske utstyr. 7 De forskjellige bakverks fremstillingsomkostninger, navnlig med hensyn til forretningsomkostningene.
Og så kommer hertil en prøve i h åndve rk errett!
Forfatteren skildrer dernæst en mesterprøve som han overvar en gang under et b es ø k i G ewerbehaus i Hamburg.
«- - Sent skal jeg glemme , hvorledes jeg med bankende hjerte tråtte derinn i den smukke sal for å overvære en mesterprøve. Kommisjonen med formannen i mitten satt om det hesteskoformede bord, i hvis indre krumning eksaminanden var anbragt. - Det var en glassmester, han hadde bl. a. prestert et stort, smukt stykke glassmosaik - et vindu , det lå henne ved siden på bordetog nu var man i ferd med å forhøre ham i «Ge werbeordnung » , d. v. s. de simpleste av de love og regler , der gjelder for produksjonen. Han hadde nettop vært oppe i «Fachkunde », og så vidt jeg forstod det , klaret pent for sig. Men i «Gewerbeordnung » var det ikke meget, han sa, og det m este av det var galt! Og til sist blev der en l a ng pinlig pause. Og så reiste formannen sig og gikk rundt om bordet og begynte en lit e n samtale med glassmeste ren om hans a r b e id e - H vad d et hadde kost et å fr ems till e.
Vi andre lyttet til, hØrt e hvorledes han gjorde rede for, hvor han hadde fått de forskjellige tall fra, hvorav kalkulasjonen bestod , hvordan man hadde regnet arbeidslønn e n ut , og hvad materialet var verd o. s. v.
Plutselig brØt formannen inn: «Men hvorledes kan De da selge arbeidet til den pris , De har opgitt; hvor har De den fra? »
Aspiranten nølende: «Jeg så et lignende vindu forleden ved Dammthor, det kostet vistnok dette her». - «Ja, det er mulig », skrider en av dommerne (en glassmester) inn , «det er nok mulig, men så har han også satt til på arbeidet, likesom D e uvegerlig vil gjøre det »
Det blev en pinlig pause.
Telefon: 16154
Så slog formannen den unge mann venlig på skulderen og sa: «Se hernede i lste etasje kan De melde Dem til et bokfØringskursus, det koster 5 mark, og gå det 3 måneder igjennem en aften om uken, det må De kunne overkomme. - Og så skal De nu like innen nyttår i desember måned møte til de par foredrag om kalkulasjon, som Gewerbekammer lar avholde , og øv Dem s å hjemme på d e stillte opgaver , det er mitt råd , og kom så igjen til næste år ved denne tid , så slipper De nok igjennem. - M en d et vild e v ær e synd b å d e mot Dem og D eres kolleg er å slipp e D em lØs med de ganske ufullstendige forutsetninger for å kunne kalkulere et stykke arbeide, som De i dag har demonstr ert her! »
- Og så gikk mannen - og litt efter gikk jeg! - Og jeg tenkte (jeg var jo i Tyskland) : «So ein Ding mochten wir auch gern haben » G. G.
I Tyskland er bakerhåndverkets industrialisering kommet lenger enn hos oss. Skal bakerne som stand ikke gå til grunne er der bare en vei - mer utdannelse Tyskerne har forstått det derfor er kravene til mestrene skjerpet. Vi håper at de norske bakere kjenner sin besøkelsestid således at de når tid e n kommer står sterkt rustet mot den fr e mstormende industrialisering.
Konditorer og bakere
og omsetningsskatten for marcipanmasse.
Finansdepartementet har den 7. mai 1929 i skrivelse til inspektøren for chokoladebeskattningen meddelt, at det fastholder sin bestemmelse av 17. januar 1925 om, at konditorer og bakere med borgerskap som kon" ditor inntil videre (med visse begrensninger) er fritatt for å svare omsetningsavgift av marcipanmasse o. l., som de selv tillaver til fremstilling i egen bedrift av ikk e avgiftspliktig bakverk.
Som leverandør av Melk og Krem~ fløte fordi de der blir godt betjent og faar god Melk og en sjelden god Kremfløte.
murede special rundhvelvede bakerovne
konstruert for elektrisk=, ved= og oljefyring er den eneste i sit slags og tilfreds s tiller ethvert krav til en virkelig moderne, solid, praktisk og økonomisk bakerovn.
/){J;fS/[:)ØlfJf
konditorovne og mindre bakerovne
med indbygget ildfast stenherd og stenhvelv er paa grund av sin solide og praktiske utførelse, økonomiske drift og specielt billige pris særlig eftertraktet.
~/[__lfl;f>B
-grisleovn er likeledes U O Vert r li ff en.
Forlang prisoverslag og referanser.
ELEKTR. VARMEAPPARATFABRIK
Tel( 13081, priv. 6307:l OSLO T elcgra d
Snekkenes & Ecklund
Specialforretning for Bakerier og Konditorier Havnelageret, Oslo. Telef. 25456
Den høie kullsyregehalt får alt bakverk til å heve sig sterkt.
Fabrikanter:
I. G. F ARBENINDUSTRIE A / G - ved NORSK HYDRO,ELEKTRISK KVÆLSTOF A / S
Representeret ved KEDDELL 6.. BOMMEN - Oslo. Fåes i alle velassorterte forretninger. _
Derimot finner departementet fremdeles ikke å kunne utvide avgiftsfritagelsen til å omfatte også de tilfeller , hvor sådanne varer til nevnte Øiemed innføres fra utlandet eller kjØpes fra almindelige tilvirkningsbedrifter.
Kornmonopolet trær i kraft.
I statsråd 31. mai er der truffe~ best!:' mmelsc om at lov om landets kornforsyning av 22. juli 1928 (kornmonopolloven) skal trede i kraft fra 1. juli 1929, og fra samme dato er det nuværende Statens Kornkontor besluttet ophevet, idet forutsetningen er at avviklingen av den nuværende korntrygdordning, i den utstrekning Landbruksdepartementet finner det nødvendig, skal overtas av den nyoprettede Statens Kornforretning.
I samme statsråd er også fastsatt nye vedtekter for Vaksdal MØlle, gjeldende fra 1. juli 1929, i overensstemmelse med Stortingets beslutning herom av 7. mai d. å.
Efter de nye vedtekter vil bl. a. møllens styre, som nu består av 3 medlemmer, bli utvidet til 4, idet Kornmonopolets direktør skal trede inn i og være selvskreven formann i styret.
Direktør Jahnsen har meddelt oss at p i grunn av forskjellige forhold vil man forelØbig importere mel under originalmerkene. Såsnart saken er tilstrekkelig forberedt er det imidlertid meningen å gå over til de tidligere omtalte typer, slik at man bare får et merke for en og samme type.
For å spare bryderi og omkostninger, vil grossererne få anledning til selv å selge ut sine melbeholdninger. Men monopolet vil fastsette prisene på de forskjellige hvet emeistyper og det rugmel som grossererne har på lager efter monopolets i krafttreden.
For øvrig er Statens Kornforretning nu konstituert og de fØrste innkjØp foretatt. Kornforretningens personale består stort sett av de samme folk som var ansatt i Sta-
tens Provianteringsdirektorat. Som underdirektører er ansatt nuværende disponent for Statens Kornkontor, hr. Olav Hillestad, og den tidligere innkjØpschef i det gamle monopol hr. A. Johannessen.
For Øvrig vil det nye monopol bestrep e sig efter å komme i et godt forhold til landets bakere. Ethvert rimelig krav vil der -bli tatt hensyn til og direktØreri vil gjennem det engere utvalg som Bakermestrenes Landssammenslutning har nedsatt stadig kunne holde sig ajour med forbrukernes Ønsker og behov.
Kornmonopolet avskaffet i Sveits.
Kornmonopolet i Sveits som har hatt enerett til innkjØp av brØdkornet fra utlandet, skal i nær fremtid ophØre. OmKring monopolet har det vært megen misnØie og borgerne har reagert sterkt imot det. Ve d folkeavstemningen 3. mars blev det vedtatt et regjeringsforslag som går ut på at staten skal holde kornforråd til sikring av lande ts forsyning. Det kan pålegges møllerne å lagre korn og kjØpe statens forråd. Enn videre skal staten overta det i landet dyrkede korn og fremme korndyrkningen. Overtag e lsen av det i landet avlede korn skal skje til priser som ligger over prisen i utlandet, gjennemsnittlig 8.50 francs mer pr. 100 kilo. Møllerne kan forpliktes til å overta dette korn til markedsprisen. Enn videre skal staten efter forslaget sørge for oprettholdelsen av møllerne, vareta forbrukernes interesser , fØre tilsyn med korn-, mel- og brØdhandelen. Eventuellt skal møllene ydes lettelser ved transportomkostninger i selve landet.
Omkostningene , der anslåes til 10-14 millioner francs skal dekkes ved forhØielser av den statistiske avgift på innførte varer.
Ved folkeavstemningen fikk regjeringens forslag 448 000 stemmer mens 226 000 stemte mot. Imot stemte socialister og kommunister,
uvesentlig antall andre velgere som tildels var enig i et privat innbragt forslag.
Betegnende er det at bØnderne som to år i forveien -hadde stemt for kornmonopolet nu stemte imot dette.
Socialistene og kommunistene agiterte imot det vedtatte forslag fØrst og fremst fordi der til den nye ordning var knyttet forslaget om tilveiebringelsen av de 10 millioner francs ved Økede tollgebyrer.
Kornmonopolet vil bortfalle 30. juli i år.
Grovbrød og finbrød.
Efter et foredrag i Oslo Bakermestres Forenin g av ingeniør Larsen
Det emne som her _skal behandles er et hvorom man tilfulle kan si at der hersker delte meninger: spørsmålet grovbrød kontra finbrød. Skal man tro avis e ne og de inserater som fra tid til annen inntas om dette emne, så skulde det fØrste være idealbrØdet - og det brØd som skulde kunne frelse den hensyknende menneskehet og gjenoprette alle de skader som organismen har litt ved i generasjoner å ha spist fint brød. Undersøker man nærmere om forfatterne av disse inserater for det grove brØd - så finner man dem blandt geistligheten, hos forlagseiere, blandt tannleger og dr. Sopp på Toten. Bortsett fra dr. Sopp, så er dette folk som absolutt ingen betingelser har for å kunne forstå disse ting, men som her tror å ha funnet et felt hvor de kan boltre sig i avisenes spalter til like megen glede for dem selv som for de godtroende proselytter de måtte erhverve sig ved sin skrivning. Og disse forfattere overdøver fullstendig de relativt få , som fra tid til annen forsøker på helt videnskapelig grunn å sette tingene på sin rette plass.
Man kan ·se hårreisende eksempler på avisskrivninger om dette emne - og det merkelige er at de mest agressive er folk som absolutt ikke har rede på det de skriver om, men utelukkende bygger på ubeviste
påstande og helt personlige gjetninger. Når en sogneprest således i en av landets største aviser forlanger samme toll på hvetemel som på tobakk, brennevin, og silkestrømper - så viser det at den stand, ialfall på dette område har oplysning behov. Værre er det dog at mange læger fra tid til annen kommer med uttalelser om grovbrØd som ikke står for videnskapelig kritikk men i hØi grad oparbeider en opion mot det hvite brØd som hverken er berettiget eller riktig.
Jeg har derfor antatt at det kunde ha interesse, spesielt for bakere, å gå nærmere inn på resultater av vitenskapelige forsøk som foreligger med hensyn til fordØieligheten av fint og grovt brØd, og den betydning det kan ha for organismen overhodet. Jeg gjØr på forhånd opmerksom på at jeg stiller mig helt nØitral til spørsmålet og ikke på nogen måte lar nogen personlige interesser spille inn. Jeg referere de kjensgjerninger som foreligger og skal med glede stå til disposisjon med angivelse av kilder. Jeg sier dette fordi De antageligvis vil finne at de kjensgjerninger jeg kommer med tildels står i sterk strid med de tidligere omtalte avisartikler.
Den fØde vi lever av består kjemisk sett av tre forskjellige stoffgrupper. Vi kaller dem for eggehvitestoffer, fettstoffer og kullhydrater. Hvad jeg mener med fettstoffer forstår De. Det er fete stoffer, flesk, smør, oljer o. s. v.
Eggehvitestoffer er stoffer som i karakter ligner eggehviten i egg . Det meste av d e eggehvitestoffe vi lever av får vi av kjØtt og fisk, som praktisk talt utelukkende består av eggehvitestoffer og vann.
Kullhydratene er sukkerstoffe eller bygget op av sukkerstoffe til mer kompliserte forbindelser som f. eks. det vi kaller for stivelse, cellulose etc. Vårt almindelige sukker er kullhydrat, ellers er poteter og mel de næringsmidler som gir oss mest kullhydrater.
For at livet skal holdes igang er det nødvendig at man får en hvis mengde av alle
DRAMMENS SMØRFABRIKER
leverer som specialitet bakermargarin i fortrinlige kvaliteter: Diplom. H.F .M., Rex og S.U. Guidmedalje.
En vesentlig fordel ved denne elektriske
bakerovn der leveres i 2 og 3 etager er, at den nederste etage er en hvælvovn, der samtidig er en fullt effektiv vedovn, og også benyttes som grisleovn med ved, hvor elektrisk grisleovn ikke ønskes.
Elektrisk grisleovn: samme strømforbruk som bakerovnen.
Murmester H. E. Larsen,
Strømmen pr. Arendal. Telefon 513 4
KAPITAL OG FONDS KR. 4800000.00
ANBEFALER SINE ANERKJENDTE
MEL• OG AVFALDSVARER
THORVALD GRAN 3/s
Etableret 189i, TØNSBERG Telegramadr. GRAN
KOLONIAL•, MEL• &. --'BAKER VARER ENGRQS
TELEFONER: NR. 80 - 31.
J ELSNESS &. NILSEN
SARPSBORG
Kolonialfvrretning En Gros
Telefoner: 34 &.. 38
K. Olsens Sekkelager
Bakken, Skien
Kjøp og salg av alle sorter brukte sækker Pristilbud paa forlangende.
STORMS
CHEM. LABORATORIUM
Telef. 11057 Telegr.adr. Stormlabor.
OSLO
Alle sorter Essenser.
Desulen: Agar,A11ar, Bakepulver, Chokolade, lak, Citronolie, Farver, Glykose, Hornsalt, Kardemomme, Krcmort.irtari, Krempuh·er, Man• delolie, Marcipanlak, Rosenolie, Sukkerkulør, I ørret egge hvitte, Vanilje~tænger, Vaniljesukker, Etc. Etc.
Konserveringsmiddd S. C. L. for konser• ve ring av: Saft, Syltetøi og Marmelade. M11111111111111M Wienerbrødfyll =Telefon= §12214 § Bringebærblanding rr 1111111111111 m Jordbærblanding Aprikossyltetøi fra !!11111111111111!! §Telefon§ §72274:§ ii11111111111111ii
ØRNULF HELLUM er bedst, billigst og drøiest.
disse tre stoffer - fett, kullhydrater og eggehvite. Hvert enkelt har sin spesielle misjon i legemet og intet kan i lengere tid undværes. ·
Alle disse stoffer er bygget op av gansk e enkle forbindelser og når disse stoffe skal komme den menneskelige organisme tilgode , må de fØrst spaltes i disse enklere grunnstoffer. Og denne spaltning foregår ved stoffenes fordØielse. La oss betrakte f. eks . kullhydratene og eggehvitestoffene i korn , som en stor bygning , bygget op ved plantenes vekst av stene som vi kan kalle d e enkleste kullhydrater og eggehvitestoffer . Disse ~yggstene skal anvendes til en ny bygning, den menneskelige organisme, og i likhet med hvad der skjer i det praktiske liv ellers, må den gamle bygning (her kornet) rives ned for at man av de enkle stene kan bygge op den nye bygning ( den menneskelige organisme) . Mange av de stoffe som holder grunnstenene. i kullhydratene og eggehvitestoffene sammen i kornet, utnyttes ikke i den menneskelige organisme. De kan sammenlignes med murbruket i den nedrevne bygning. De utskilles av organismen i form av urin og ekskrementer. For å bli i billedet så kan man ved siden av murbruket i den gamle bygning ha kompliserte stukarbeider , formstene etc., som heller ikke kan anvendes i' nye bygninger. Således også med bestanddelene i kornet - man har kompliserte stoffer som ikke kan anvendes i organismen og derfor utskilles.
Denne nedrivning av grunnelementene i vå r fØde begynner allerede i munnhulen. Sp yttet inneholder f. eks stoffer som virker m eget en e rgisk på stivelse og i lØpet av få Øieblikke omdanner det til sukker. Man merk e r det f. eks . når man tygger lenge på brØd s om j o inneholder meget stivelse - man får søtsmak i munnen. FØden går til mavesekken og videre ut i tarmkanalen , og overalt treffer den stoffer som på lignende måte som spyttet renser og skiller kullhydrater eggehvite og fett i deres grunnelementer. Og i tarmene opsuges da disse og bringes av ivri~e håndlangere som man kaller for blodet, til de steder av det nye byggverket hvor der er bruk for dem.
På samme måte som man finner bygning e r hvis stene bare i liten grad kan benyttes i nye bygg, så har man altså fØdemidler, hvor bare en del av stoffene optas av organismen og resten blir utskilt som ufordØielig, el v s. ikke resorberbare. Og herved komm er vi da til uttrykkene mer eller mindre ford \t} ielige næringsmidler. De næringsmidler blir altså mest fordØielige som i hØiest mulig grad optas i organismen og gir minst mulig avfall. For nu å bedømme et næringsstoffs fordØielighet, må man derfor eksperimentere med mennesker. Forsøksobjektene - i dette tilfelle altså dertil villige menn eller kvinner - holdes isolert og lever praktisk talt utelukkende av det næringsmiddel man skal undersøke. All den fØde som inntas er på det nØiaktigste veiet og analysert. Ved å ta vare på urin og ekskrementer og analysere disse får man et billede på hvor stor del av vedkommende næringsmiddel er absorbert, d. v. s. hvor lite eller meget fordØielig vedkommende næringsmiddel er. Det er klart at slike forsøk er vanskelige og hel- . ler ikke alltid udelt behagelige å foreta. Nogen mennesker har bedre fordØielse enn andre , nogen tåler bedre enn andre å ·leve i lengere tid på ensidig kost - det ene med det annet gjØr, at resultatene av disse
Elektriske
Bakerovne - Dampkjeler
Konditorovne - Varmtvandsbeholdere.
SIRAFOSS Als
Elektr. Appara tfabri k
Stavanger Tcld. 2093
Vor
Conditorvare og Bakervare
er nu anerkjendt og skattet av alle bakere 1 landet.
Smørf abriken Heimdal
Stavanger
FORLANG: VAN DEN BERGH'S BAKERVARE
Anvendelse av utelukkende førsteklasses raavarer i for:: bindelse med den høieste tekniske erfaring har sat os istand til at frembringe en margarin, ypperlig egnet til bakerbruk.
KOLONIAL· MEL· FETEVARER - EN GROSSTAVANGER
Jiaheri =og Jkonbitoriartihlcr
A s ANDFOSSEN BRUK
PAPEMBALLAGEF ABRIKER
anbefaler:
Bølgepapæsker
Til pakning a v: Bl ø tkaker, Kran sekaker, Kringler, Kavringer , Skonrokker etc
Hvite Kakeæsker
Til pakning av : Smaa , kaker etc. for salg over disken. Obs: Ny mønsterbcskyt. specialmodel
SALGSKONTOR: NEDRE VOLDGATE 5 OG 7. OSLO.
Tel egra m aci r .,EMBALLAGEN OSLO "
Telefoner : 20 002, 22 002
undersøkelser ofte avviker svært fra hverandre. Men holdepunkter til bedømmelse av næringsmidlets verdi får man alltid på denne måte.
Analyserer man kjemisk korn og mel så finner man de mengder av de forskjellige næringsstoffer som er tilstede i kornet eller melet.
Tabell I.
I ovenstående tabell finner man analyseresultatene for et sammalt rugmel og et fint rugmel av samme korn og likeså for sammalt hvete og fint hvetemel. Cellulose er et kullhydrat men er av visse grunne bestemt for sig.
Som man vil se inneholder korn og mel i særlig grad kullhydrater. Skulde korn og mel være universalnæringsmiddel så måtte det også inneholde tilstrekkelige mengder av fett og eggehvite. Fettgehalten i mel er svært liten og møllene fjerner alltid fØrst de mest fettholdige dele av kornet , nemlig kimen, fordi fett i mel gjØr melet mindre holdbart - det harskner. Som fettkilde er altså melet ubrukelig - fett får vi skaffe på andre måter. Av eggehvitestoffer finnes der derimot forholdsvis store mengder i korn og mel. Og da man alltid har et overskudd av kullhydrater så kan vi regne et meis verdi som næringsmiddel efter dets eggehvitegehalt.
Ser vi nu på de analyseresultater vi h e r har, så er det påtagelig at der i sammalt mel er betydelig mere eggehvitestoffer enn i fint mel. GrovbrØdet skulde altså ernæringsmessig være av større verdi enn finbrØdet. For å prøve dette rent ernæringsfysiologisk, må man imidlertid foreta de fØr nevnte forsøk med mennesker. Slike forsøk med brØd er gjort av en hel rekke forskere og de resultater jeg her skal gjengi, betegner et gjennemsnitt. Variasjonene av de forskjellige forsøk er som jeg fØr har nevnt ganske store, men ikke så store at de ikk~ i almindelighet stemmer overens. I disse resultater betegner man de dele av næringsmidlet som ikke optas av organismen som «tap » Ved eggehvitetap menes altså den prosentdel av eggehvitestoffene som ikke er optatt av organismen og derfor gjenfinnes i urin og ekskrementer , og ved tørrstofftap den prosentdel av det hele næringsmiddel som ikke optas av organismen.
Tabell Il. _ I t~~ft;ff leg!:~vlte I
Brød av ~am malt rug I 18 9 I 36 7 }
» > fint rugmel I 7 3 21.1 Lehmann
» » sammalthvete 1 12 0 0/ol 30.5 0/o: } I Rubner
» fint hvetemel 4 0/o 20.7 0/o,
Tabellen vil gi et lite inntrykk av hvordan forholdene stiller sig for forskjellige brØd av rug og hvete. Jeg har valgt å ta resultatene efter forsøk av to forskere , Rliber og Lehmann, og resultatene kan sies å betegne et gjennemsnitt
Det fine brØd både av rug og hvete ut-
nyttes altså langt bedre av organismenog er altså l ettere fordØielige.
Forsøkene viser at jo finere melene er formalt <>: jo lysere melene er, desto bedre utnyttes de. Jeg gjØr opmerksom på at der om slike forsøk foreligger beretninger i hundredevis. Og ikke et eneste av disse forsøk har kunnet bevise at brØd av grovt mel har større næringsverdi enn brØd av fint mel. Når der i aviser og publikasjoner fremheves at grovbrØd er lettere fordØielig enn finbrØd, så tas der - forutsatt at påstandene ellers ikke helt ut beror på gjetninger , og en trang til å gjØre sig gjeldende - ute-
lukkende hensyn til den kjemiske analyse av melene. Men , som vi har sett er det ikke nok. Selv læger som man skulde tro var mer interessert i ernæringsfysiologi enn kjemi, overser de resultater som foreligger fra ernæringfysiologernes arbeider.
Det kan være interessant å se litt på det forhold som betinger denne forskjell i analyse og ernæringsforsØk,
Kornets kjerne er dekket av et lag såkalte celler , som i sitt indre inneholder eggehvitestoffer. Da disse celler er lukket av en cellulosehinne, og da cellulose ikke kan lØses av de fordØielsesvesker som finnes i den men-
Det ledende merke straight hvetemel er ,, S T E R L I N G ''
Bakernes Laboratorium 's siste analyse dateit 27 juni d. a. viser følgende udmerkede resultat : A. A n a 1y s e : B B a k e p røv e :
Aske 0 ,63
Deigutbytte 164 Stort
Proteinstoff 13 , 16 Volum av bakervarene Over middels
Kleber e halt 36 00 Krumme. .' ~eget cla~tisk g ' Skorpe og por 1 n g Litt seig, Jevn
Kleberens kvalitet • •
• Fast , middels
Karakteristikk . . . . . . Kraftig straight,mel elastisk med god bakeevne Bør helst blandes med svakere melsorter
WESTERN CANADA FLOUR MILLS CO. LTD. T o r o n t o, C a n a d a.
De bekjendte hollandske kavringer, rundstykker etc. fremstilles ved hjelp av disse stoffer. Bruk «Zeelandia)) og De vil altid kunne by Deres kunder et herlig bakverk. Gratis prøve med fullstendig bruksanvisning fåes ved henvendelse til
Enerepresentanten for Norge SØREN IS VALD
Skippergaten 3, Oslo - Telefon 20128 - 14 282
neskelige organisme , så vil denne eggehvite utskilles av legemet i samme form som den blev inntatt nemlig i de forseglede celler. Jo grovere melet er utmalt desto mer av dette skikt - som man forresten kaller for aleuronskiktet - kommer med i melet. Og eggehvitegehalten stiger tilsvarende, på samme måte som eggehvitetapet blir størr e da denne eggehvite ikke kommer organismen tilgode. Der har vært gjort en rekke forsøk for å preparere melet slik at denne eggehvite kan utnyttes av organismen. Ved mekaniske eller kjemiske midler har man forsøkt å lØse den cellulosehinne som dekker disse eggehvitestoffer. Ingen av disse metoder har vist sig regningssvarende, og selv om man i Tyskland enda kan ha brØd som Growittbrot, Schlliterbrot, Simonsbrot m. fl.
som er resultatet av eksper imentering på dette område, så er det dog bare blitt med eksperimentet.
Spørsmålet om dette eggehviterik e aleuronskikt på et tidligere stadium, da man var mer vant til grovbrød, blev bedre utnyttet av organismen enn nutidsmenneskene med sin påståtte Ødelagte fordØielsesorganisme kan prestere -, og om vi med et Øket bruk av grovbq/Jd blir istand til efterhvert å kunne fordØie større eller minare mengder av dette aleuronskikt er et åpent spørsmål, som ikke minst beskjeftiger de mest fanatiske grovbrØdforkjempere. De har sikkert hØrt om at det beste av kornet gis til kreatuerene, mens vi mennesker anvender det mindre verdifulle hvite mel. En slik påstand står som vi har sett ikke for
Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier
Poser fra egen posefabrik.
Bergen
leverer landskjendte margarinmerker i bakeri::: og co~ditorikvaliteter.
Telegramadr. «Ørnen > Forsøk vor Conditorvare og Bakervare
L1/s Smørfabriken V IK ING
Bergen
Telegr .•,dr.: Vikingsfabrik,r.
1 H. ter Jung & Co.
Bergen
Alle sorter krydderier, baker, og konditorartikler
Telefon 3802 Telegr.adr. Jungco
Kontor og lager: Nye Sandviksvei 56 a
BjørsvigsMelforretning
Halfdan Irgens
- Bergenanbefaler prima Melvarer fra Bjørsvigs Mølle og lma importert Hvetemel.
TELEGRAMADRESSE : VALS EM OLLEN
TELEFON : 0994 - 4.354 an befaler s 1 n e p r 1 111 a Melv arer BYLAGER
vitenskapelig kritikk. Jeg skal ganske kort r efer ere en del resultater fra siste års unde rsøkelser på dette område. Det er altså på det rene at det menne ske lige fordØielsessystem ikke klarer aleuronskiktet. Hvordan er da forholdet med kornspisende dyr. Fugler f. eks. og hester. For disse dyrs vedkommende er saken undersøkt av en tysk professor Paul Lindner, som påviser at selv spurv og hester ikke formår helt å fordØie og nyttiggjøre sig de innkapsl ede eggehvitestoffe i aleuronskiktet. Og hestene klarer ialfall cellulose. Og s å venter man at den menneskelige fordØielse som bare i ytterst lit en grad kan fordØie c ellulose skal kunne prestere det som en h estemave ikke klarer. Interessante er imidlertid de forsøk som er gjort med drøvtyggere, spesielt kjør.
Professor dr. Elroth i Berlin har påvist at m elkekjØr ved foring med treber fra bryggeriene d. v. s. praktisk talt rene kornskall med tilhørende aleuronskikt, har gitt 28 liter melk daglig, mens de uten treber bare ga 10 liter. (Zeitschrift flir das gesamte Gebreidewesen, 1929, side 53.)
Gjennem kjØrene får vi altså den ufordØielige eggehvite igjen i form av den lettest mulig fordØielige eggehvite i melk. Skal man derfor utnytte kornets næringsstoffe på beste måte, så skal man bruke fint mel og gi avfallet til melprodusentene.
Imidlertid er der i det grove mel andre ting å ta i betraktning. Ser vi på den kjemiske analyse så vil det være påfallende at mengden av salter er betydelig hØiere i det grove mel enn i det fine. Salter - ikke
bare det a lmindelige husholdnirigssalt men særlig salter som inneholder kalk, jern, fosfor o. a., har stor betydning for organismen uten at de direkte kan regnes som næringsmidler. De er uundværlige som materiale når de i fordØielsen spaltede byggst en e av næringsstoffene skal bygges op i organismen - enten det nu gjelder organismens vekst som hos barn eller det gje lder organismens vedlikehold som: hos voksne. For den menneskelige organisme må som enhver annen bygning vedlikeholdes. Og bensubstansen består f. eks: av store me n gder kalksalte og såkalte fosforsure salter. Det er utvilsomt riktig at kliden er mer saltholdig enn melet, men om disse salter i kliden kan tillegges den betydning som tilskrives dem, er et åpent spørsmål. Ved forsøk har man ialfall ikke kunnet konstater e at denne h Øiere saltgehalt i det grove brØd har h att nogen påtagelig gunstigere virkning på organismen enn den lavere saltgehalt i finere mel. Dette har sikkert sin årsak i at Viidens salter har en naget annen sammensetning enn det fine meis. Kalksalter er nogen av de salter som har den største betydning for organismen Ved siden av disse salter finnes der i melet såkalte magnesiasalter som ikke på langt nær er av den betydning. To tyske forskere Emmerich & Loew har påvist at mens det fineste hvetemel inneholder omtrent like store mengder kalk og magnesiasalter, så inneholder hveteklid 6 gange så meget magnesia som kalk. De to forskere mener at menneskene instinkttivt forlanger det fine mel, fordi
CHR. CHRISTIANSEN 1, Trondhjem
T elegramad1.: TEKNISK=KEMISK FABRIK Telefon 1554 J(olonial
Vore anerkjendte gode
ESSENSER
tør vi trygt anbefale. Kraftige kvaliteter. Fin,fin aroma.
EGEN PRODUKTION BRUK GODE NORSKE VARER
saltene her er tilstede i et gunstigere mengdeforhold.
For øvrig er spørsmålet om saltenes virkning i organismen enda ikke tilstrekkelig utforsket, men efter det som foreligger har man like lite lov til å fremheve klidens store saltgehalt som noget avgjørende ved bedømmelsen av verdien av grovbrød, som man har lov til helt å se bort fra dette forhold. Ved et ensidig kosthold, hvor man lever utelukkende av brØd, spiller disse salter i brødet en større rolle enn om man levet på blandet kost. Ved en fornuftig blandet ernæring, med grønnsaker, fisk, kjØtt, melk etc., har man aldri kunnet konstatere nogen saltmangel om man som ledd i dette blandede kosthold bruker fint brØd istedetfor grovt.
Et annet forhold som man heller ikke har i.ov til å se bort fra er det grove meis store vitamininnhold. Ordet vitaminer er kjent nok - ikke minst i alle slags reklamer pran · ger ordet med større eller mindre bokstaver. Og selv om folk flest slett ikke vet hvad vitaminer er for noget, så har de dog inntrykk av at det er noget som har betydning. For å forklare vitaminene og deres virkning, skal vi gå nogen år tilbake og se litt på forholdene i de risspisende land, hvor risen i visse klasser praktisk talt det eneste fØdemiddel som altså skal skaffe befolkningen det nødvendige kvantum fett, eggehvite, kullhydrater og salter.
Disse land har i umindelige tider ligget under for en sykdom som man kalte for beriberi og som gir sig tilkjenne ved en nedsatt vitalitet, lammelse og deformering av lemmene, uregelmessig hjertevirksomhet og nedsatt legemstemperatur. Dødeligheten på
grunn av sykdommen har alltid vært meget stor, men da man ikke hadd e kjennskap til sykdommens årsak, og heller ikke kjent e midler til dens helbredelse, stod man maktesløse overfor denne uhyggelige foreteelse. En hollandsk læge på Java konstaterte at beri-beri optråtte i langt hØiere grad hos
folk som fortæret ris i avskallet form enn hos folk som fortærte risen hel og da det viste sig at uttrekk av risklid ikke alene kunde forebygge sykdommen men også holde den stangen kom han på den tanke at der i riskliden fantes et ukjent stoff med hittil ukjente virkninger. Disse stoffes kjemiske natur har man heller ikke nu rede på, men de syntes i dette tilfelle å være bundet til risskallenes eggehvitestoffer. Man kalte dem senere vitaminer. Man har siden opdaget andre vitaminer med andre egenskaper enn dette «risvitaminet».
Våre ishavsfolk som levet på ensidig kost, saltet, henkokt kjØtt o. 1. var tidligere stadig utsatt for en ernæringssykdom som kaltes skjØrbuk. To professorer ved Oslo Universitet - professorene Aksel Holst og Frølich, påviste at denne sykdom også skyldtes mangelen på et vitamin som hadde andre virkninger enn det tidligere fundne beri-beri-vitamin; og siden har man opdaget enda flere forskjellige av disse livsviktige st offe , og for å klassifisere dem kaller man dem A, B , C , D vitaminer. Disse vitaminer er mer eller mindre Ømfintlige likeoverfor temperatur og luftinnvirkning. C-vitaminet t. eks. som er det som helbreder skjØrbuk tåler ikke ophetning til stort over 100 '' Hvor man derfor utelukkende lever p å hermetikk , hvor C vitaminene er Ødelagt ved kokning , vil man f å skj Ørbuk.
De vitaminene som finnes i kornet og likesom risens vitaminer i særlig grad
finnes i skalldelene er beri-beri-vitaminetdet såkalte B-vitamin. Det er et ubestridelig faktum at grovt mel inneholder betydelig mer vitaminer enn finere mel, og det fineste mel, lste-grads melet, er praktisk talt vitaminfritt. Hvorfor har så ikke vi ligget under for den fryktelige beri-beri? Her må man ta i betraktning at vi lever på blandet kost. Vi får grønnsaker, ferskt kjØtt og fisk, poteter o. s. v. og disse blir da våre vitaminkilder. Hvor man lever på blandet kost spiller vitamininnholdet i brØdet en mindre rolle. (Forts.)
Bakervare fra
Jo~. P. Jo~nsens Smørfabrik
Christianssand S.
Anerkjendt over hele Sørlandet
Teknisk Bureau A/s og Kiellands Elektriske Forretning.
Elektr baker, o g konditorovne samt elektr. dampkjeler for baker i er lTel. 24 4 -312. Stavanger. Telgr.adr. Tecnic.
Små meddelelser.
Bakermester Halvor Foss, Notodden, avgikk ved dØden 3. juni, 69 år gammel. Bakermester Foss kom til Notodden for 40 år siden, og startet en bakeribedrift som med årene er blitt byens største. Han opga forretningen for et par år siden.
I mange av de norske småbyer foregår der åpent salg av brØd på byens torv, en uskikk som spesielt ikke bakerne har sett på med blide Øine. I siste nummer kunde vi meddele at en del av disse brØdselgere i Tønsberg var ilagt mulkt for å ha solgt undervektig brØd, og nu har Tønsberg bystyre besluttet å forby denne slags brØdsalg - en beslutning som vi håper har tilfØlge lignende beslutninger i de andre byer som plages av uvesenet.
Oslo Bakermestres Forenings Tariffkomite har utarbeidet nye priser som tråtte Grislet rugbrØd
1 kg.
Grovbrød og landsbrØd
KneippbrØd.
Hvete vann loff
Kornmarkedet har i den senere tid hatt sterkt fallende tendens. Det viser sig at man i Amerika og særlig i Kanada sitter inne med store lagre av fjorårets hØst likesom årets hØst tegner til å bli så rik at man regner med store overskudd av korn. Prisene på brØdkorn er nu lavere enn de har vært på 15 år. Til sammenilgning kan anfø res at kornprisene på verdensmarkedet i 1920 var ca . 3 ½ gang så hØie som de er i dag.
Oljefyringsanlegg for bakerovner synes å ha vakt interesse hos bakerne. Foruten anl egge ne i Tønsberg er der nu installert et
svensk Konditori- & KontektJrtidning
Officielt o:r:gan for Svenska Konditorforeningen.
Ledende annonseorgan for Chokolade-, Karamel- og Konfektindustrien samt for leverandører av alt materiell og behovsvarer for Fabrikker og Konditorier innen branchen. Abonnementspris kr. 9,- pr. år. Redaksjon og ekspedisjon: Brunkebergstorg 12, Stockholm C. Telegr.adr.: «Konfektyrtidning» Tlf. 804 02
Bakermester.
Til leder av vert nye elektriske bakeri og kondis tori søkes en habil og selvstendig b.ikermester for tiltredelse omkr. Iste sept. En dyktig mann, der er vel inne i sitt fag kan lå gode betingelser.
Ansøkninger med alle nødvendi~e oplysninger og
Igjerne lønnsforlangende sendes innen 15. juli. (H.O.) )ljukan Samvirkelag.
i kraft 3. juni. Vi hitsetter prisene for brØd med lovbestemte vekter:
0.20
Fra utsalg kr. 0.40 Til handl. kr. 0.35 » 0.22
0.39
0.21
0.40
0.36
0.31
anlegg hos bakermester Fredriksen i Porsgrunn og hos bakermester Smidt i Mandal likesom der er projektert anlegg i en rekke a ndre bakerier.
Bakermester Fredriksen meddeler at han tidligere brukte for kr 30,- i ved pr. uke. Nu bruker han for ca. kr. 18,- i olje og har betyd e lig mindre arbeide med fyringen.
En husmor kjØpte forleden et brØd hos en baker i Oslo. Da hun skulde skjære mat til barna blev hun hØilig forbauset over å finne en gullring , merket «Din Ester 28.-5.-05»
Redaktør : Ingeniør Leif Larsen
Ben yfvo re specielle kvaliteter for bakere og konditorer, og De vil opnaa v.ode resultater. Specielt fremhæves Wienervare B. B. i alle emballagestørrelser, kompakt eller I kgr. st y kker.
V,1i' 1 selger det bes .te
m:el. ,, ··selger De det
b'este brød? Baker De med hveteblandet rugmel
MOSS AKTIEMØLLER
DISSE MELSORTER PRØVEBAKES ALTID
HOS OS, FØR DE SENDES UT
For at kunne garantere at «MONITOR» og «ATLAS» vil gi stort brød av udmerket kvalitet !tar vi et moderne utst y rt laboratorium med prøvebakeri i hvor prøver gjøres daglig. Beg -, ge disse merker er meget kraf" tige fordi de males av utsøkt vestkanadisk haard vaarhvete ,
«MONITOR» og «ATLAS,>
prøvebakes hos os, prøv dem nu De i Deres eget bakeri l
Disse melsorter er analysert pg prøve, bakt av Bakerlaboratoriet ved Statens te~nologiskc Institut.
Foto fat i vort prøvebakeri.
Al tid å holde ., mølle~ maskineriet på toppen, er et meget vigtig ledd i vor evne til altid å kunne fremstille et ; 1 førsteklasses · m e I.
