God i norsk 2

Lena Berg Andersen

Jannecke Hofset

Hildegunn Klippen

od nors

Norsk for voksne innvandrere B1 TEKSTBOK

Lena Berg Andersen

Jannecke Hofset

Hildegunn Klippen

od nors

TEKSTBOK

Norsk for voksne innvandrere B1

Forord

Nå holder du 2. utgave av God i norsk 2 tekstbok i hendene. Det har blitt en grundig revidert utgave som likevel har beholdt det mange lærere og deltakere har satt pris på i 1. utgave. Grunnprinsippene fra 1. utgave vil være gjenkjennelige, men boka har fått en solid ansiktsløftning og oppdatering både når det gjelder innhold og utforming.

God i norsk 2 er et komplett læreverk i norsk for innvandrere som jobber mot B1-nivå. Læreverket dekker kompetansemålene på nivå B1 i læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021).

Målgruppa for God i norsk 2 er deltakere med en del skolegang fra hjemlandet som har A2-nivå i norsk og jobber mot B1-nivået.

Læreverket består av tekstbok, arbeidsbok og digitale ressurser til lærere og deltakere. De digitale ressursene inneholder blant annet lyd, norskprøvetrening, grammatikkoppgaver og undervisningstips.

God i norsk 2 tekstbok legger tydelig og eksplisitt vekt på grammatikk i tillegg til repetisjon av vokabular og grammatikk i tekstene. Kapitlene inneholder et tekstmangfold med blant annet dialoger, fortellende tekster, faktatekster og autentiske tekster.

Grammatikkbokser og ordforklaringer ved tekstene gjør grammatikk og ordforråd lettere tilgjengelig for deltakerne. Muntlige oppgaver til alle tekster bidrar til at deltakerne kan bli tryggere på vokabular og muntlige ferdigheter. Det gir også ekstra trening til de muntlige norskprøvene.

Hva er nytt i ny utgave? Det er nå 12 kapitler i stedet for 15, noe som gjør det enklere å rekke gjennom alle temaene selv med kortere norskrettigheter. Det er også en endring i rekkefølgen på både temaer og grammatikk. Vi har lagt vekt på arbeidsretting av norskopplæringen og har introdusert jobb som tema allerede i kapittel 1.

Hvert kapittel starter nå med en tekst der flere personer uttaler seg om et tema. Dette er med på å aktivisere deltakernes refleksjoner og meninger om temaet i kapittelet.

I læreplanen i norsk for voksne innvandrere er språklæringsstrategier et kjerneelement. Dette kommer tydelig til syne i boka med de faste elementene Snakk om språk og Tips, der vi legger til rette for språklig refleksjon og tips til språklæring på andre arenaer enn i klasserommet og boka.

Vi vil takke så mye for verdifulle innspill fra dyktige fagkonsulenter og ikke minst fra mange deltakere som har førstehånds erfaring med å bruke læreverket. Det har gjort læreverket enda bedre og mer rettet mot målgruppa.

Vi har vært så heldige å ha to effektive og kompetente redaktører bak oss som har drevet arbeidet vårt framover i en hektisk hverdag. Tusen takk for at dere har jobbet så hardt sammen med oss for å få akkurat det sluttproduktet vi ønsket oss.

Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen

Grammatikk

1 Ut i jobb

Dette er Norge

eiendomsord

12 Kultur og historie

Minigrammatikk Grammatikk

od nors

Ut i jobb

Dette skal du lære om:

1.1 Hvordan fikk du jobb?

Jonas tok kontakt selv

Jeg kom til Norge for et år siden. Jeg begynte på norskkurs med en gang og jobbet hardt for å lære norsk. Etter skolen pleide jeg å handle i en matbutikk på vei hjem. En dag så jeg en lapp der det sto: Vi trenger tilkallingsvikar. Jeg spurte personen i kassen hvem jeg skulle snakke med, og han fulgte meg til butikksjefen. Jeg var kjempenervøs, men jeg smilte og var høflig. Butikksjefen var positiv og ba meg sende en søknad. I søknaden skrev jeg kort om meg selv og hvorfor jeg ville jobbe der. Etter noen dager ringte han og spurte om jeg ville komme på opplæring. Nå jobber jeg fast hver lørdag og når de har behov for ekstrahjelp. Målet mitt er å få fast jobb i butikken.

Marilou skrev en god søknad

Jeg er sykepleier og drømmer om å jobbe som sykepleier i Norge. Etter at jeg hadde gått på norskkurs i et år, begynte jeg å lete etter jobb som pleieassistent. Jeg fant en annonse om ledig jobb som tilkallingsvikar på et sykehjem. Jeg skrev en enkel søknad med navn, erfaring og hvorfor jeg liker å hjelpe folk. Jeg fikk hjelp av ChatGPT til å rette språket. Etter ei uke fikk jeg svar og ble invitert til intervju. Jeg kom presis, smilte og fortalte om meg selv. Nå jobber jeg så ofte jeg kan, og trives godt. Målet mitt er å ta norskprøve på B2-nivå slik at jeg kan få fast jobb og etter hvert jobbe som sykepleier.

Adam fikk jobb fra utlandet

Da jeg var ferdig utdannet ingeniør i hjemlandet, søkte jeg på jobber i mange land, for jeg ville prøve å bo i et annet land. Jeg ble veldig overrasket da jeg ble invitert på jobbintervju i Norge. Intervjuet var på Teams, og heldigvis fungerte nettet. Jeg var veldig nervøs, men jeg snakket rolig og svarte på alle spørsmålene så godt jeg kunne. Jeg fortalte om utdanningen min og interessene mine. I tillegg spurte jeg mye om jobben på intervjuet. Sjefen likte det han hørte, så han tilbød meg jobben. På jobb snakker vi engelsk hele tida, og det går bra. I begynnelsen tenkte jeg at det ikke var nødvendig å lære norsk siden alle snakker engelsk på jobb. Etter hvert innså jeg at det ikke er lett å bruke engelsk i fritida, så nå går jeg på norskkurs på kveldstid.

Ord og uttrykk

med en gang en tilkallingsvikar

høflig en søknad en opplæring

å komme presis

overrasket

å tilby nødvendig

å innse

ei prøvetid en vaktmester

Amina deltok i frivillig arbeid

Da jeg var ferdig med introduksjonsprogrammet, søkte jeg på mange jobber. Det var en vanskelig periode, for jeg sendte mange jobbsøknader uten å få svar. For å ha noe å gjøre begynte jeg på Røde Kors sin strikkekafé. Det var hyggelig, og jeg begynte å hjelpe til. Som frivillig for Røde Kors ble jeg kjent med mange folk og fikk et stort nettverk. Ei eldre dame anbefalte meg å søke jobb som assistent i barnehagen der hun jobbet før hun ble pensjonist. Hun fulgte meg til barnehagen, og vi snakket med styreren. Jeg fikk tilbud om ei prøvetid på tre måneder. Jeg er kjempeglad for muligheten, og jeg trives godt i barnehagen. Nå jobber jeg så ofte jeg kan. Målet mitt er å få fast jobb.

Nico fikk hjelp fra Nav

Da jeg kom til Norge, ville jeg begynne å jobbe med en gang. Alle sa at jeg måtte lære norsk først, men jeg ville lære norsk på jobb. Derfor gikk jeg til Nav og ba om hjelp. En veileder hjalp meg med å finne aktuelle praksisplasser. Jeg tok kontakt med en vaktmestertjeneste og spurte om å få praksisplass hos dem. De var positive og ga meg muligheten. Nå jobber jeg som vaktmester om dagen og går på norskkurs om kvelden. Jeg lærer mye norsk, og jeg lærer hvordan arbeidslivet fungerer. Målet mitt er å starte for meg selv, Nicos vaktmestertjeneste.

oppgaver

Konjunksjoner

og, eller, men, for, så og eller men for så

Gode råd når du leter etter jobb

Muntlige oppgaver

1.2

Personlige egenskaper

Alle mennesker har både positive og negative egenskaper. Arbeidsgivere skriver ofte i stillingsannonsen hvilke egenskaper den ansatte bør ha. Derfor bør du skrive i søknaden hvilke positive egenskaper du har som gjør at du passer til den aktuelle jobben.

Modig og sosial

Jonas er modig, for han tør å gå inn i butikker og spørre om jobb. Han er også sosial og liker å snakke med folk. Det hjalp han å få kontakt med butikksjefen. Jonas vil jobbe i butikk, for han liker å være aktiv og hjelpe kunder.

Omsorgsfull og nøye

Marilou er omsorgsfull og rolig. Hun er også nøye når hun skriver søknaden. Det viser at hun tar jobben seriøst. Marilou vil jobbe på sykehjem, for hun liker å hjelpe eldre mennesker.

Faglig og interessert

Adam er nysgjerrig. Han er opptatt av faget sitt og interessert i å lære nye ting, så han reiser til Norge for å jobbe. Adam vil jobbe som ingeniør, for han er opptatt av teknologisk utvikling.

Engasjert og tålmodig

Amina er engasjert. Hun jobber frivillig for å lære og få erfaring. Hun er også tålmodig, og hun gir ikke opp selv om det er vanskelig å få jobb. Amina vil jobbe i barnehage, for hun liker å jobbe med barn.

Lærevillig og motivert

Nico er lærevillig og lærer om norsk arbeidsliv på praksisplassen. Han er også motivert, og han vil ha jobb så raskt som mulig. Nico vil jobbe som vaktmester, for han liker å fikse ting.

Butikksjefen sier:

Jonas er en veldig flink medarbeider. Han er alltid blid og hjelper kundene på en god måte. Han kommer presis og jobber hardt. Jonas lærer fort og spør hvis han ikke forstår. Vi er glade for å ha han i butikken.

Hvilke egenskaper er viktige på jobben?

Leder på sykehjemmet sier:

Marilou er en varm og rolig person. Hun passer godt på de eldre og gjør jobben sin med glede. Hun er nøye og samarbeider godt med kollegaer. Vi ser at hun liker jobben, og hun gjør en god innsats hver dag.

Sjefen

i vaktmesterfirmaet sier:

Nico er en pålitelig og praktisk mann. Han fikser ting raskt og spør alltid om det er mer han kan gjøre. Han er positiv og lett å jobbe med. Vi er veldig fornøyde med han.

Barnehagestyreren sier:

Amina er hjelpsom og snill. Hun snakker med barna og hjelper dem alltid. Hun lærer norsk og blir bedre hver uke. Hun er en god kollega, og vi er glade for at hun jobber hos oss nå.

Administrerende direktør sier:

Adam er en effektiv og løsningsorientert ingeniør. Han er kreativ og jobber selvstendig samtidig som han jobber godt i team. Han ser hva som må gjøres, og gjør det. Han tar jobben seriøst, og nå har han også begynt å lære litt norsk.

Ord og uttrykk en egenskap en arbeidsgiver en stillingsannonse en ansatt

ærlig modig å tørre omsorgsfull

nøye

Setningsadverb

ikke, gjerne, også, aldri, alltid, ofte

Han er alltid ikke gjerne Jeg vil også aldri ofte

Muntlige oppgaver

motivert så raskt som mulig å fikse engasjert tålmodig nysgjerrig en medarbeider en innsats fornøyd

1.3 Jobbsøking

Natalia har klart norskprøven på nivå B1. Det er på tide å begynne å søke jobber, for hun trenger en inntekt. I dag har hun jobbet med cv-en sin. Vennene hennes synes at hun er god i norsk. Hun lurer på om det er mulig å få seg en jobb i en neglesalong. Hun har sett en annonse fra en salong i Bergen som heter «Vakreste deg». Nå skriver hun cv og søknad.

Cv er en forkortelse for Curriculum Vitae, som betyr livsløp. Cv-en din skal fortelle kort om deg. Du må skrive hvilke erfaringer du har, og hvilken kompetanse du har. En cv bør være ryddig og maksimalt to A4-sider. Du kan ha en generell cv som passer til flere ulike typer jobber, men det er smart å tilpasse den til jobben du søker på.

Det er vanlig at arbeidsgivere ønsker å få cv-en og søknaden digitalt når du søker jobb. Du kan også legge inn cv-en din i ulike databaser, som for eksempel på nav.no eller jobbnorge.no. Mange bruker i tillegg LinkedIn som er et sosialt nettverk for jobbsøkere og arbeidsgivere.

Personlig pronomen

Ord og uttrykk det er på tide å å lure på en erfaring en kompetanse

å tilpasse

å registrere

Arbeidsoppgaver

Negledesigner søkes

Arbeidsgiver:

Sted:

Stillingstype:

Søknadsfrist:

Kvalifikasjoner

Vi tilbyr

Slik søker du

PERSONLIG PROFIL

Natalia Petrova Stasjonsveien 32

5136 Askøy

Telefon: 22 22 22 22

E-post: npetrova@email.com

Jeg er en hardtarbeidende og positiv person. Jeg liker å jobbe med mennesker og lære nye ting. Jeg er punktlig og samarbeider godt med andre.

UTDANNING

2023–2024

Norskkurs fra Askøy voksenopplæring, A1–B1 2019–2021

Fagbrev i negleteknikk fra School of Aesthetic Cosmetology i Donetsk, Ukraina 2016–2019

Videregående skole i Donetsk, Ukraina

ARBEIDSERFARING

2024–nå

Frivillig arbeid på Røde Kors-huset i Askøy, Bergen Arbeid på kjøkkenet og i kaféen

Matlaging og servering 2019–2022

Jobbet på «Donetsk Nail for All»

Arbeidserfaring

SPRÅK

Norsk – nivå B1

Ukrainsk – morsmål Engelsk – nivå A2

FERDIGHETER

Strukturert og nøyaktig

Rask og effektiv

Gode digitale ferdigheter

REFERANSER

Referanser gis på forespørsel

Referanser

å oppsummere en grad et utdanningsprogram en ferdighet

Personlig informasjon

Utdanning

Språk

Ferdigheter

Natalia Petrova Stasjonsveien 32

5136 Askøy telefon 22 22 22 22 npetrova@email.com 14.04.2026

Vakreste deg

Welhavens gate 15

5015 Bergen sentrum

Søknad på stilling som negledesigner

Viser til annonse på finn.no og søker herved på jobben hos «Vakreste deg».

Jeg vil gjerne jobbe hos «Vakreste deg» fordi jeg elsker å stelle negler, og jeg liker å jobbe i et fellesskap sammen med mange kollegaer.

Jeg heter Natalia og er 26 år. Jeg bor i Bergen og har bodd i Norge i nesten to år.

I hjemlandet jobbet jeg som negledesigner i en populær skjønnhetssalong. Jeg er kreativ, nøyaktig og effektiv. I tillegg er jeg opptatt av at kundene skal være fornøyde med resultatet.

Jeg håper å høre fra dere og stiller gjerne på intervju.

Med vennlig hilsen

Natalia Petrova

Vedlegg: cv

Gode råd når du skriver søknad

Muntlige oppgaver

• Hva synes dere om de

1.4 Jobbintervju

Når man søker på jobb, er det vanlig å bli innkalt til intervju. Dette er for at arbeidsgiveren skal få mer informasjon om arbeidssøkeren. Du skal «selge deg selv» på et jobbintervju, derfor bør du fortelle om deg selv på en god måte. Når du er på et jobbintervju og skal fortelle om egenskapene dine, bør du legge vekt på de egenskapene du tror er viktige i denne jobben.

Arbeidsgiver pleier ofte å spørre om både sterke og svake sider. Du bør fortelle hva du er flink til, uten å skryte av deg selv. Noen arbeidsgivere spør også om negative egenskaper og hva du gjør for å redusere disse egenskapene.

På jobbintervju

Sjefen: Hei, Natalia! Velkommen til intervju. Kan du fortelle litt om deg selv?

Natalia: Jeg kommer fra Ukraina, og jeg kom til Norge for nesten to år siden.

Sjefen spør Natalia om interessene hennes, og hun svarer så godt hun kan. Hun skjønner at arbeidsgiveren er interessert i å bli kjent med henne, og derfor er hun ikke så nervøs. Etter en stund begynner arbeidsgiveren å spørre om jobberfaringen hennes fra hjemlandet.

Sjefen: I søknaden skriver du at du har jobbet som negledesigner i hjemlandet. Kan du fortelle litt om jobben?

Natalia: Selvfølgelig. Vi hadde mange kunder som kom for å stelle neglene sine. Mange ville ha velstelte negler med fine farger. Jeg fikk gode tilbakemeldinger og hadde mange faste kunder.

Sjefen: Hva er dine sterke sider?

Natalia: Jeg er nøyaktig og grundig, samtidig som jeg er sosial og liker å snakke med folk.

Sjefen: Har du noen negative sider, tenker du?

Natalia: Ja, jeg prater kanskje litt mye noen ganger, men jeg tror jeg er flink til å se an kundene mine.

Sjefen: Kan du jobbe om ettermiddagene og lørdager?

Natalia: Ja, jeg kan jobbe når som helst.

Sjefen: Flott. Vi tar kontakt med deg snart.

Natalia: Tusen takk. Ha en fin dag.

Ord og uttrykk

å bli innkalt til en arbeidssøker

å legge vekt på

å skryte

å redusere

å bli kjent med etter en stund velstelt en tilbakemelding grundig

å se an når som helst

Gode råd når du skal på jobbintervju

Muntlige oppgaver

1.5 Jobb i Norge

Hvilke yrker er det størst behov for i Norge? Dette kan det være viktig å sette seg inn i når man leter etter en jobb. Det er lurt å tenke på hva slags kompetanse og erfaring man har fra før.

Hvis du er på jakt etter jobb, kan det være lurt å satse på yrker som det er behov for. I Norge er det mange ledige jobber. Det betyr at mange arbeidsgivere trenger flere folk. Noen yrker har ekstra stort behov for arbeidstakere, og det lønner seg å søke på disse jobbene.

Det er stort behov for folk i helsesektoren. Sykepleiere og helsefagarbeidere er viktige, og vi kommer til å trenge mange flere hender i disse yrkene i framtida.

Det er også behov for folk med fagbrev. Elektriker, tømrer, rørlegger og mekaniker er eksempler på slike yrker.

Teknologi og IT er et område som stadig vokser. Derfor er det behov for folk som kan data, ikke minst programmering og IT-sikkerhet.

I varehandel og transport er det også mange ledige jobber. Det er behov for både sjåfører og ansatte i butikker.

Dessuten er det behov for spesialister med høyere utdanning. Ingeniører og andre eksperter er viktige for framtida.

I dagens arbeidsmarked er det viktig å holde seg oppdatert og tilpasse seg, for mange yrker forsvinner, og andre yrker oppstår. Derfor kan det være lurt å ta nye kurs og videreutdanning innenfor slike yrker.

du at ...

Ord og uttrykk

(en) arbeidsledighet

å være på jakt etter lurt

å satse på det lønner seg et fagbrev et område

å vokse dessuten en spesialist en ekspert et arbeidsmarked

å holde seg oppdatert å tilpasse seg innenfor inne i

Konjunksjoner

og , og eller Eller eller eller men , men for For fordi , for så Så derfor , så

Setningsadverb

ikke, gjerne, også, kanskje, heldigvis, neppe, bare, vel, sikkert, alltid, aldri, dessverre

Jeg har ikke

Jeg vil gjerne også heldigvis kanskje neppe bare sikkert alltid aldri dessverre

Setninger

Fortellende helsetninger

Jeg liker

søkte

Spørsmål med spørreord søker

Hva jobbet

Spørsmål uten spørreord

Søker

Har søkt

subjekt/ adverbial/ spørreord

verbal: presens/ preteritum

Han

subjektsetningsadverbial

I dagharhan

I morgen

Hvor

Hvavil

Har

verbal: infinitiv/ partisipp

objektadverbial: måte/sted/tid

Ordliste

1.1

med en gang en tilkallingsvikar høflig vennlig, en søknad en opplæring

å komme presis overrasket

å tilby nødvendig

å innse

ei prøvetid en vaktmester en som holder

1.2 en egenskap en arbeidsgiver en som har en stillingsannonse en ansatt en som

ærlig en som modig å tørre omsorgsfull omsorg nøye motivert med så raskt som mulig

å fikse engasjert og ivrig tålmodig nysgjerrig en medarbeider sammen med en innsats fornøyd glad

1.3 det er på tide å en inntekt å lure på en erfaring en kompetanse en evne ryddig å tilpasse

å registrere

1.4

å bli innkalt til en arbeidssøker

å legge vekt på

å skryte

å redusere

å skjønne å bli kjent med etter en stund selvfølgelig velstelt en tilbakemelding grundig å se an når som helst

1.5 (en) arbeidsledighet nesten

å være på jakt etter lurt

å satse på det lønner seg et fagbrev et område å vokse dessuten en spesialist en ekspert et arbeidsmarked å holde seg oppdatert

å tilpasse seg innenfor inne i

Dette er Norge

3.1 Hvem er du?

Jonas, 20 år

Hei! Jeg heter Jonas og studerer økonomi i Oslo. Jeg bor i kollektiv med tre andre studenter. Det er dyrt å bo i Oslo, og studielånet dekker husleia, men ikke noe særlig mer. Derfor jobber jeg deltid på en restaurant ved siden av studiene. Jeg kommer fra ei lita bygd, og foreldrene mine håper at jeg skal flytte tilbake etter hvert, men det kommer ikke til å skje. Jeg trives i storbyen.

Ingrid, 42 år

Jeg heter Ingrid og er ungdomsskolelærer. Jeg bor i

Trondheim sammen med de to barna mine. Eksmannen min og jeg har delt omsorg for barna. Det vil si at de bor like mye hos meg som hos faren. Det går ganske fint fordi vi samarbeider godt. Vi bor også i nærheten av hverandre, og det gjør det enklere for alle. Når barna er hos faren, jobber jeg ofte litt ekstra lange dager. Da får jeg bedre tid når de er hos meg.

Natalia, 34 år

Jeg heter Natalia og kommer fra Ukraina. Nå bor jeg på Askøy utenfor Bergen og går på norskkurs. Jeg jobber også deltid i en neglesalong, og jeg håper å åpne min egen salong etter hvert. I klassen min er det mange forskjellige nasjonaliteter og bakgrunner. Noen er flyktninger, andre er arbeidsinnvandrere, og noen kom til Norge for å være sammen med en ektefelle eller kjæreste. Vi er ulike, men vi har også mye felles, og det er godt miljø i klassen.

Ord og uttrykk et kollektiv

å dekke husleia delt omsorg

å ha mye felles frisk og rask god helse når det trengs

Muntlige oppgaver

Erik, 28 år

Hei! Jeg heter Erik og bor i Stavanger. Jeg jobber som sykepleier på sykehuset der. Jeg bor alene i en liten leilighet, men jeg skal snart flytte sammen med kjæresten min, Thomas. Vi ser etter en leilighet nå, og neste sommer skal vi gifte oss. Vi diskuterer fortsatt hvor vi skal ha vielsen. Thomas vil helst gifte seg på rådhuset, men jeg har lyst til å gifte meg i kirka på hjemstedet mitt. Det betyr mye for meg.

Åslaug, 74 år

Jeg heter Åslaug og bor i et lite rekkehus i Lyngdal sammen med mannen min. Lyngdal er en liten by på Sørlandet med noen få tusen innbyggere. Vi ble pensjonister for mange år siden, men vi lever et aktivt liv. Den yngste dattera vår bor også her i Lyngdal med familien sin. Vi er mye sammen med barnebarna våre, og vi passer dem når foreldrene trenger barnevakt. Jeg synes vi er heldige som er friske og raske og kan hjelpe til når det trengs.

Visste du at ...

Leddsetninger at, hvis, når, før, fordi at fordi når

Når barna er hos faren

Muntlige oppgaver

3.2 Hvem er Ola og Kari Nordmann?

Ola og Kari Nordmann bor som oftest i en by eller tettsted, ofte i nærheten av naturen. Mange bor i enebolig eller rekkehus. Det er også vanlig å bo i leilighet, spesielt i store byer som Oslo, Bergen og Trondheim. De fleste eier sin egen bolig, men i de største byene er boligene veldig dyre, så der er det ofte vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Dette gjelder spesielt unge, single, studenter og personer som ikke har høy inntekt eller får økonomisk støtte av foreldrene.

De fleste nordmenn har god helse, og gjennomsnittlig levealder i Norge er høy. Kvinner lever i gjennomsnitt litt lenger enn menn. Det er vanlig å få sitt første barn i begynnelsen av 30-åra. Mange er samboere, og mange gifter seg etter noen år som samboere. Det er også ganske mange som bor alene, spesielt i byene.

Nesten alle ungdommer i Norge går på videregående skole. Mange tar høyere utdanning på universitet eller høyskole. Det er gratis å studere i Norge, og man kan få støtte av Lånekassen. Likevel har nesten alle studenter jobb ved siden av studiene.

Det er lav arbeidsledighet i Norge, og vanlig arbeidstid er 37,5 timer pr. uke. Mange jobber i offentlig sektor, for eksempel i helsevesenet, skolen eller kommunen. Andre jobber i privat sektor, for eksempel i butikker, industri eller ulike andre typer bedrifter. Ordinær pensjonsalder er 67 år.

Ola Nordmann og Kari Nordmann kan også være Ali Nordmann og Olena Nordmann. Mer enn én av fem nordmenn har innvandrerbakgrunn. De har enten innvandret selv, eller de er født i Norge, men har foreldre som har innvandret.

En del av Norges befolkning har samisk bakgrunn. Samene er Norges urfolk. Det betyr at samene har bodd i Norge lenge før det ble laget grenser og Norge ble et selvstendig land. Det bor samer i hele Norge. Vi har også fem nasjonale minoriteter i Norge: kvener, skogfinner, jøder, rom og romanifolk.

I fritida er mange nordmenn medlemmer i en klubb eller forening, for eksempel idrettslag, kor eller lignende. Ganske mange er medlem av Den norske kirke, men de fleste går i kirka bare ved spesielle anledninger som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse –eller på julaften. Vi har mange ulike religioner i Norge, og kristendommen er den største, men det er også mange som ikke er religiøse.

Ord og uttrykk

som oftest vanligvis å komme inn på boligmarkedet et gjennomsnitt offentlig sektor privat sektor ordinær vanlig en nasjonal minoritet

3.3 Utvandring og innvandring i Norge

På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet utvandret mange nordmenn til Amerika. Omtrent 800 000 nordmenn reiste dit for å få et bedre liv i perioden 1825–1925. Under annen verdenskrig flyktet mange til Sverige, England eller USA.

I dag utvandrer ingen fra Norge på grunn av dårlig økonomi eller krig, men noen flytter til et annet land for å ta utdanning, på grunn av kjærlighet eller en spennende jobb, eller fordi de ønsker seg varmere klima.

Fra 1970-tallet kom mange arbeidsinnvandrere fra Pakistan, Tyrkia og Marokko til Norge, og det ble mer innvandring enn utvandring. Etter hvert kom også flyktninger fra land som Vietnam, Bosnia, Somalia og Syria, og etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 kom mange ukrainske flyktninger til Norge.

I dag bor det mennesker fra mange forskjellige land i Norge. Innvandring har gjort Norge mer mangfoldig og internasjonalt. Det er mange ulike grunner til å flytte til et nytt land. Her får du møte tre innvandrere som har kommet til Norge av ulike grunner.

Bashar

Jeg heter Bashar og kom fra Syria til Norge for mange år siden. I hjemlandet mitt var det krig og uroligheter. Det var ikke trygt å bo der, og jeg måtte flykte sammen med familien min. Vi reiste gjennom mange land før vi kom til Norge.

Vi bodde først på asylmottak i nesten et år. Vi var glade for å være trygge, men det var frustrerende å leve i usikkerhet så lenge. Barna fikk heldigvis gå på skolen. De lærte norsk fort og fikk norske venner. Noen ganger følte jeg meg dum fordi barna kunne mer norsk enn meg, men først og fremst var jeg selvfølgelig glad for at de ble integrert i lokalsamfunnet.

Vi jublet den dagen vi fikk oppholdstillatelse. Endelig kunne livet begynne! Kona og jeg begynte på norskkurs og introduksjonsprogram. Etter hvert fikk vi også praksisplass. Amina hadde praksis på et omsorgssenter, og nå holder hun på å ta fagbrev som helsefagarbeider. Jeg er stolt av henne. Selv hadde jeg praksis i en matbutikk mens jeg gikk på norskkurs. Etter noen måneder fikk jeg både sommerjobb og deltidsjobb i helgene. Nå jobber jeg fullt, og jeg får stadig nye oppgaver og mer ansvar.

Darius

Hei! Jeg heter Darius og kommer fra Litauen. Jeg kom til Norge for å jobbe for seks år siden. Det første året pendlet jeg mellom Litauen og Norge. Kona mi var i Litauen, så jeg reiste hjem så ofte jeg kunne. Etter et år hadde jeg fast jobb og et greit sted å bo, og da kom kona mi også hit.

Jurgita lærte norsk fort og fikk jobb i en barnehage. Nå er hun pedagogisk leder der. Med meg tok det litt lengre tid med språket. Jeg jobbet på dagtid og gikk på kveldskurs for å lære norsk, men jeg var ofte veldig sliten når jeg kom rett fra jobb på norskkurs. Dessuten snakket jeg lite norsk på jobb, for det var mange utenlandske ansatte i byggefirmaet som jeg jobbet i. På en måte var det fint med en internasjonal arbeidsplass, for jeg fikk jobb med en gang selv om jeg ikke kunne norsk. Samtidig er det vanskelig å bli god i norsk når alle snakker engelsk. Nå går det heldigvis mye bedre.

I det siste har det vært færre oppdrag i byggebransjen, så nå jobber jeg i et annet firma som kjøkkenmontør. Nordmenn elsker heldigvis å pusse opp, så jeg er ikke redd for å bli arbeidsledig.

Jessica

Jeg heter Jessica og kommer fra Filippinene. Jeg giftet meg med en norsk mann for tre år siden og fikk innvilget familieinnvandring. Mannen min og jeg diskuterte lenge om vi skulle bo i Norge eller på Filippinene, men vi ble enige om å prøve å bo i Norge.

Det var en stor overgang for meg, men det var to ting som hjalp meg i starten. Det ene er at jeg hadde støtte i mannen min, vennene hans og svigerfamilien, så jeg hadde et nettverk. Det andre er at jeg snakker flytende engelsk, og de fleste nordmenn har ikke problemer med å kommunisere på engelsk. Derfor tok det ikke så lang tid før jeg fikk jobb.

I hjemlandet mitt jobbet jeg i HR-avdelingen i en stor bedrift med nesten hundre ansatte. Jeg har en bachelor i business administration fra universitetet i San Carlos. Nå jobber jeg som resepsjonist på et hotell i sentrum. Etter hvert har jeg blitt mye bedre i norsk og fått arbeidserfaring fra Norge, så nå søker jeg også på andre jobber med mer ansvar.

Ord og uttrykk mangfoldig

å bli integrert

å juble

å være stolt (av) stadig

å pendle et oppdrag en stor overgang en støtte et nettverk

å snakke flytende

Muntlige oppgaver

Innvandrere etter innvandringsgrunn

i alt

arbeid familie

flukt utdanning andre ukjent

Innvandring i 2024

antall innvandrere

innvandring i 2024innvandring i alt siden 1990

Muntlige oppgaver

Årsak og hensikt

på grunn av + substantiv eller substantivfrase på grunn av på grunn av på grunn av

Leddsetning med fordi fordi fordi fordi for å + verb for å for å for å

Muntlige oppgaver

3.4 «Det er vanskelig å være dum»

Det er vanskelig å være dum

I begynnelsen var Ordet.

Før tenkte jeg ikke på hva det betyr, og forsto ikke hva det egentlig betyr. Jeg har aldri tenkt på hvor viktig ordet er. Vi er ingenting uten ordene. Takket være ordene kan vi si hva vi mener, hva vi føler, hva vi liker eller hva vi hater. Vi kan si kjærlighetserklæringer og takknemlige ord. Vi kan synge og diskutere, støtte og forklare, be og krangle, overraske og opplære, skape og inspirere. Derfor har språket den viktigste betydningen for mennesker.

Dere kan spørre meg om hva jeg mener med tittelen «Det er vanskelig å være dum». Da jeg flyttet til Norge, forsto jeg at jeg ikke kunne være meg selv lenger. Jeg måtte være: «Hei, mitt navn er Lena, og jeg kommer fra Ukraina.» Det var og er vanskelig for meg at jeg ikke kan bruke all bakgrunnen og kunnskapen min. Det er vanskelig å være dum og å bruke begrenset ordforråd. Det er vanskelig å skrive om emnet «Hva ser du på bildet?» og å fortelle om hva du pleier å spise til frokost. Det gjør meg trist at en så enkel ting som ordet kan hindre meg i å være meg selv.

Men vi må huske at ordet har veldig sterk kraft. Og hvis ordet kan skade oss, betyr det at ordet også kan redde og inspirere oss. Jeg har disse hemmelige og magiske ordene som hjelper meg: tålmodighet og nye muligheter.

Både innvandrere og nordmenn må være tålmodige. Vi bør skaffe oss denne egenskapen fordi det å lære språket tar mye tid og mange ressurser. Vi må også finne en egen motivasjon som kan støtte oss på denne vanskelige veien. Personlig for meg er motivasjonen de nye mulighetene. Tanker om livet i Norge og mulighetene som dette landet gir, motiverer meg og lar meg ikke gi opp.

Jeg liker sitatet til Johann Wolfgang von Goethe: «Hvor mange språk du kan, så mange ganger er du menneskelig.» Jeg kjenner at når jeg kan snakke norsk flytende, vil jeg være en annen person, jeg blir bedre. Bedre ikke bare i norsk, men også som menneske. Jeg vil få en ny erfaring og en ny side av meg selv.

Ord og uttrykk

takket være kjærlighetserklæring takknemlig begrenset hindre kraft hemmelig tålmodighet

Muntlige oppgaver

3.5 Samer i Norge

Hva betyr det at samene er Norges urfolk?

Det betyr at samene har bodd i Norge i veldig lang tid, før Norge ble et selvstendig land.

Hvor bor samene? Er det et eget samisk område eller land?

Sápmi er det området der det har bodd flest samer gjennom historien. Det er nord i Norge, Sverige, Finland og Russland. På norsk kalles Sápmi for Sameland, men det er ikke et eget land. Mange samer bor utenfor Sápmi, for eksempel i Oslo, og i andre byer og bygder i hele landet.

Ligner samisk språk på norsk slik som svensk og dansk?

Nei, språkene er helt forskjellige. De kommer fra forskjellige språkfamilier, og du kan ikke forstå samisk hvis du ikke har lært det. Forresten er det ikke bare ett samisk språk, men mange forskjellige. Nordsamisk er det største samiske språket.

Snakker alle samer både samisk og norsk?

Nei, ikke alle. Dette er en trist del av norsk historie. På hele 1800-tallet og store deler av 1900-tallet var det et mål at samene skulle bli så norske som mulig. De fikk ikke lov til å lære samisk eller snakke samisk på skolen, og den norske staten undertrykte samisk kultur og språk. Derfor er det mange samer som bare kan norsk, ikke samisk.

Hvordan er situasjonen for samisk språk og kultur nå?

I nyere tid har både kongen, statsministeren og Stortinget sagt unnskyld til samene for at de fikk så dårlig behandling. Nå har samene rett til å bevare, bruke og utvikle kulturen sin og språkene sine. I dag har alle samer rett til opplæring på samisk, og det finnes egne samiske skoler og barnehager. De har også et eget parlament som heter Sametinget.

Hva er tradisjonell samisk kultur?

Kofte er samenes tradisjonelle klesdrakt. Koftene er forskjellige for menn og kvinner og etter hvor man kommer fra. De er veldig vakre og tar lang tid å sy. De fleste samer bruker dem til fest og spesielle anledninger, ikke til hverdags. Mange forbinder også samer med reindrift. Det er en viktig del av samisk kultur og historie, men i dag er det bare litt over 3000 samer i Norge som driver med reindrift. Dessuten finnes en egen samisk musikkform som heter joik.

Har samene nasjonaldag og eget flagg?

Ja, 6. februar er den samiske nasjonaldagen, eller samefolkets dag. Samene har også eget flagg og egen nasjonalsang. På samefolkets dag sier vi «Lihkku beivviin!». Det betyr «gratulerer med dagen» på nordsamisk.

Ord og uttrykk

å undertrykke

å forsvinne

å bevare

å få dårlig behandling en spesiell anledning

å forbinde med

Muntlige oppgaver

ØSTSAMISK OMRÅDE

NORDSAMISK OMRÅDE

LULESAMISK OMRÅDE

PITESAMISK OMRÅDE

UMESAMISK OMRÅDE

SØRSAMISK

Egen – eget – egne

Samene har egen eget egne

, eget eller egne

Derfor må du vite at jeg er same sammen med

Derfor

må du vite at jeg er same

– Se her, sa mamma en dag mens jeg fortsatt gikk på barneskolen – og så festet hun et blankt ark til kjøleskapet med magnet. Der laget hun to kolonner: Én for meg, og én for venninnen min. Hver gang vi hadde vært flinke til å skille språkene fra hverandre og snakket samisk gjennom hele leken, fikk vi et klistremerke bak navnene våre. Ett språk av gangen.

Slik vokste det fram en bevissthet i meg om hvor viktig det er å holde de to språkene adskilt. Hvis ikke kunne det ene språket sluke det andre, og det største språket ville ha vunnet. [...]

Jeg likte å forholde meg til regler den gangen, og på et tidspunkt begynte jeg å se det som en av mine viktigste oppgaver å passe på at alle snakket samisk på denne skolen. Også i friminuttene.

– Kan vi ikke please snakke samisk, insisterte jeg, så snart en av vennene mine slo over til norsk mens vi oppholdt oss i den samiske skolegården. Og veslevoksent foreslo jeg for lærerne at de kunne gi meg en uniform; en gul vest med ordet «språkpoliti» skrevet over brystet.

Ella Marie Hætta Isaksen. Derfor må du vite at jeg er same, Cappelen Damm, 2021

Ord og uttrykk et utdrag

å skille en bevissthet adskilt

å sluke

å insistere veslevoksen

Muntlige oppgaver

3.6 Hva er Norge?

I 2016 feiret kong Harald og dronning Sonja 25 år som konge og dronning i Norge. De inviterte 1500 gjester fra hele landet til en hagefest i Slottsparken. Kong Harald holdt en tale til gjestene. Denne talen ble veldig populær, og mange land viste talen på tv. I talen spurte han: «Hva er Norge?» Han startet med å snakke om norsk natur og klima: høye fjell, dype fjorder, midnattssol, mørketid, varme og kalde somre. «Men Norge er fremfor alt mennesker», sa kongen.

Her er noe av det som kong Harald sa om nordmenn i talen sin:

«Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.

Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.

[...] Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre.

For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.

At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, fellesskap og raushet.

At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

At Norge er ett.»

Ord og uttrykk

fremfor alt en region enslig

Grieg

Kygo, Hellbillies, Kari Bremnes

å utgjøre

det er vi som utgjør landet en tillit

et fellesskap noe som vi er eller har sammen raushet

å ta vare på på tross av all vår ulikhet

Tips

Muntlige oppgaver

Leddsetninger

når, hvis, om, da, før og fordi da

Da flyktet

ikke, også, ofte, alltid, aldri

ikke fordi ikke

Fordi ikke

subjunksjonsubjektsetningsadverbial

verbal: presens/ preteritum

verbal: infinitiv/ partisipp

objektadverbial: tid/sted

har hvishan i mai vil

dere fordi hvis

Hvis at når

Når

Årsak og hensikt

på grunn av + substantiv, substantivfrase eller leddsetning med at på grunn av på grunn av på grunn av

Leddsetning med fordi fordi fordi for å + verb for å for å

Derfor og fordi

Derfor

Fordi

fordi og derfor

Ordliste

3.1 et kollektiv

å dekke husleien

delt omsorg

å ha mye felles

3.3 mangfoldig frustrende som og lei først og fremst

å bli integrert

å juble glede

frisk og rask god helse når det trengs

3.2 som oftest vanligvis

å komme inn på boligmarkedet et gjennomsnitt

offentlig sektor

å være stolt (av) stadig å pendle et oppdrag

å få innvilget en stor overgang en støtte et nettverk

privat sektor

å snakke flytende

3.4 takket være

kjærlighetserklæring

er glad i noen takknemlig

å skape

å være seg selv

begrenset et ordforråd et emne hindre kraft hemmelig

tålmodighet

3.5

å undertrykke

å forsvinne å bevare

å få dårlig behandling en spesiell anledning

å forbinde med sammen et utdrag en del

å skille en bevissthet

adskilt

å sluke

å insistere veslevoksen

3.6 fremfor alt en region en landsdel enslig singel,

Grieg Edvard Kygo, Hellbillies, Kari Bremnes

å utgjøre en del av det er vi som utgjør landet sammen en tillit et fellesskap noe som vi er eller har sammen raushet

å ta vare på

på tross av all vår ulikhet selv om vi er veldig

ordinær vanlig en nasjonal minoritet

God i norsk 2 er et komplett læreverk for norsk som andrespråk. Læreverket dekker kompetansemålene på nivå B1 i læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021). God i norsk 2 består av tekstbok, arbeidsbok og digitale ressurser. Læreverket tar utgangspunkt i det å skape seg et liv i Norge. Tekster og bilder

God i norsk 2 har en systematisk språklig progresjon, bygger relevant ordforråd og skaper dialog.

Lena Berg Andersen jobber som norsklærer ved voksenopplæringssenteret i Elverum. Hun har lang erfaring fra muntlig og skriftlig sensorarbeid og har holdt en rekke kurs om blant annet vurdering for læring i andrespråksklasserommet. Lena er forfatter av God i norsk 1, God i norsk 2, God i norsk 3 og God i norsk på tvers, modul 2 for FOV.

Jannecke Hofset jobber som universitetslektor ved NTNU Ålesund, Institutt for språk og litteratur, der hun underviser i norsk for utenlandske ansatte og studenter. Hun har i tillegg 25 års erfaring som norsklærer i voksenopplæringen. Jannecke er forfatter av God i norsk 1, God i norsk 2, God i norsk 3, God i norsk på tvers, modul 1 og 2 for FOV og God i norsk grammatikk.

Hildegunn Klippen har jobbet med voksenopplæring siden 2002, hovedsakelig ved Kongsgård skolesenter i Kristiansand, der hun har vært både lærer og avdelingsleder. I 2023–2024 var hun seniorOsloMet. Hildegunn er forfatter av God i norsk 2, God i norsk 3 og God i norsk på tvers, modul 1 og 2 for FOV.