stor, og inkluderer tolvtonemelodier («For alle helgner», N13: 268b), melodier i folketonestil («En dag skal Herrens skaperdrømmer», N13: 511b) samt enklere, nesten intuitive melodier som hans tonesetting av Britt Hallqvists «Måne og sol» (N13: 240).
Ludvig Mathias Lindeman Ludvig Mathias Lindeman (1812-1887) var en norsk organist, komponist, pedagog og folkemusikksamler. Han hørte til en familie som ble toneangivende i norsk kirkemusikkliv i over et helt århundre, med bred innflytelse på folketoneinnsamlinger, koralbokarbeider, orgelbygging, pedagogikk, komposisjon og allmenn musisering. Han ble født i Trondheim, der faren Ole Andreas Lindeman var organist i Vår Frue kirke. Han fikk sin musikkutdanning fra sin far som hadde studert i København hos Israel Gottlieb Wernicke. Wernicke selv studerte hos Bach-eleven J.P. Kirnberger i Berlin. Slik representerte L.M. Lindeman en forbindelse med den tyske tradisjonen i nasjonsbyggingsårene. Lindeman dro til Kristiania i 1833 for å studere teologi, men ga seg etter noen år. I 1839 tok han over som organist i Vår Frelsers kirke etter sin eldre bror. Han ble værende i denne stillingen i 47 år. Lindeman samlet inn over 2 000 folketoner, først fra Valdres, og senere fra andre landsdeler. Gjennom dette arbeidet ble han kjent med salmedikteren og teologen Magnus Brostrup Landstad. Sammen med Olea Styhr Crøgers tidligere arbeid utga Landstad og Lindeman folkefortellinger og folkevise- og salmesamlinger på 1850-tallet. I årene 1853– 1867 ble Lindemans «Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte i tre bind» utgitt. I original opptegnelsene noterte Lindeman både mikrotoner og ulike rytmiske detaljer. I 1870 fikk han opp-
LY 1242
draget med å revidere sin fars koralbok fra 1838 med tanke på den nye autoriserte salmebok av Landstad fra samme året. Av de 191 melodier som finnes i denne koralboken er hele 61 komponert av Lindeman selv. 31 av disse har vi med oss i dag i N13. De kjennetegnes av både sangbarhet og slitestyrke. Som organist var han anerkjent i sin tid og regnet som landets fremste kirkemusiker, sidestilt med Bergens Ferdinand Vogel. Vogels pionérarbeider i Bergen inspirerte Lindeman til å starte en orgelskole med sin sønn Peter i 1883 i Kristiania. Det ble senere til Musikkonservatoriet i Oslo, som i dag heter Norges musikkhøgskole.
«Å, kor djup er Herrens nåde» En katolsk sangbok fra Paderborn i Tyskland ved navnet Catholisch-Paderbornisches Gesang-Buch fra 1765 angis som kilde for denne livlige melodien. Det er likevel flere andre og tidligere kilder for melodiens opphav (bl.a kalles den en folketone fra Tyrol). Å forske på hva som er den egentlige kilde for et så allment melodiforløp som veksler mellom tonika og dominant er uansett problematisk. Melodien har kommet inn i skandinaviske salmebøker via England. Den er nemlig å finne i Oratory hymns (1854) med teksten «Daily, daily sing to Mary», en oversettelse av «Omni die dic Mariae», skrevet av Bernhard av Cluny på 1100-tallet. Frederick Faber må ha kjent til melodien da nettopp hans salmetekst er med i Oratory hymns. Likevel er det hovedsakelig John Stainers «Cross of Jesus» som er i bruk i engelskspråklige salmebøker. Norge og Sverige er alene om å benytte denne melodien til Fabers tekst, som melodien forløser på en sjelden positiv måte.
13
