4 minute read
SALMER/BAND/ORGEL
VED OLAV ARNE STEINKOPF
Gjennom mitt virke som organist/kantor har jeg hele tiden hatt fokus på å arrangere salmer for band. Disse arrangementene har jeg prøvd ut bla i gudstjenester, konserter og ikke minst i forbindelse med ulike salmeprosjekter med konfirmanter.
Da jeg begynte som organist i Rødtvet kirke i 1994 var det svært uvanlig å bruke band i forbindelse med salmesang. Nå har det blitt mer og mer vanlig. Mange organister lager arrangementene selv eller evt bare bruker besifringssalmeboka. Teoretisk sett kan man hente inn bandmusikere og si: «Spill!» Resultatet vil imidlertid som regel bli langt bedre hvis man har utarbeidet arrangement på forhånd. Hvis man har både noter og lydfiler, trenger man ikke nødvendigvis bruke så mye tid på innøvingen. Dette er også noe av målet med utgivelsen: At kirkemusikere kan få tilgang til anvendelige bandarrangement. I stedet for at hver enkelt kantor/organist alltid skal finne opp kruttet selv, kan det være fint å få tilgang til ferdig materiale. På samme måte som det finnes noter med ulike ledsagesatser for orgel, kan det være greit å få tilgang til ulike arrangement for orgel og band.
Noe av det viktigste å tenke på når man arrangerer salmer for band, er den harmoniske puls. Mange av de gamle salmene er i koralboka arrangert med ny akkord for hver fjerdedel. Dette fungerer som regel dårlig i en bandsetting. Da må man redusere antall akkorder. Man kan gå fra akkordskifte for hver fjerdedel til akkordskifte pr halvnote eller sjeldnere. Det er også fullt mulig å gjennomføre en salme med bare en eller to akkorder. Da blir det rytmiske element desto mer viktig. I en slik setting kan et ostinat ofte fungere svært godt. Dette kan plasseres i ulike instrumenter: F.eks bass, gitar, piano eller orgel. I den klassiske musikken finner vi også eksempler på komposisjoner med få akkorder som er basert på ostinat. Tenk bare på Ravels «Bolero». Disse arrangementene kan brukes på ulike måter i ulike kombinasjoner av instrumenter. På innspillingen har vi med bass, trommer, gitar, piano, synth, saksofon og kirkeorgel. Som regel har man ikke ressurser til å ha med så mange proffe musikere. Notematerialet er forsøkt utarbeidet så fleksibelt som mulig. I utgangspunktet skal de fleste av arrangementene fungere fint med en kombinasjon av bare trommer og orgel. I så fall vil det ofte være naturlig at organisten spiller akkorder i venstre hånd og melodi i høyre. Noen av de mer ostinatbaserte arrangementene krever minimum bass og trommer i tillegg til piano og/eller orgel.
Hvis orgelet er på galleriet kan det være hensiktsmessig å ha en kompgruppe evt med forsangere nede. Det vil da fungere best å la kompgruppa lede sangen. Den som styrer tempoet er da normalt sett trommeslageren. I en slik setting bør organisten spille svært enkelt, gjerne ligge og flyte på lange toner/akkorder. Hvis organisten blir for aktiv i en slik setting kan det fort bli problemer knyttet til avstand/forsinkelse. For en organist som er vant til å kjøre showet selv med utfyllende satser og kreativt spill, kan det være en utfordring å spille så enkelt, men noen ganger kan det enkle være det beste. En kjent utøver på Walthorn sa det slik: «Noen ganger er jobben å spille en veldig lang tone. Dette kan synes kjedelig, men er nødvendig og svært viktig i sammenhengen».
Hvis det er god plass på galleriet kan det være et alternativ å plassere bandet oppe på galleriet sammen med orgelet. Hvis man har med seg bassist må man være obs på at man ikke går i veien for bassisten ved å være for aktiv med pedalen. Man kan vurdere å spille uten pedal eller bare legge lange basstoner. Har man med seg en gitarist er det viktig at man er enige om akkordene. Det fungerer dårlig hvis gitaristen følger skjemaet, mens organisten improviserer akkorder helt fritt. Gitaren kan imidlertid ha
ulike funksjoner: En dyktig gitarist kan i stedet for å legge en mengde akkorder, være med på å underbygge det rytmiske element sammen med trommeslager. I tillegg fungerer det fint når gitaristen har en melodisk/solistisk funksjon. Ulike blåseinstrumenter er alltid kjekt å ha med. De kan være med og understøtte melodi, ostinat eller ha en improvisatorisk rolle. Hvis man har med seg improvisasjonsmusikere er det fint å la dem boltre seg. Selv om mye er skrevet inn når det gjelder forspill ol, er det fullt mulig å erstatte det skrevne med improvisasjon over akkordene.
Notematerialet finnes i to forskjellige versjoner: En versjon for band (leadsheet) og en versjon for band og orgel. Dersom kirkemusiker er fortrolig med det, må han/hun gjerne benytte bandnotene også på orgel. Orgelnotene er ment retningsgivende og er på ingen måte noen «fasit». Det samme kan man si om lydfilene. Man må ikke følge dem slavisk, men det er viktig å lytte til dem. Disse vil gi et innblikk i intensjonen som ligger bak de forskjellige arrangementene. Jeg har ikke notert trommenoter. En trommeslager i denne genren vil som regel ha større nytte av å høre på lydfilene enn å lese notene. Dette kan også gjelde generelt for improvisasjonsmusikere.
Jeg har tatt meg til rette og forandret rytmikken på flere av salmene. For de som i utgangspunktet ikke kjenner salmen spiller det liten rolle. For andre kan det være en ny og spennende utfordring. Om man lærer salmen i «rytmisk» variant som her, mener jeg at det ikke er noe problem i neste omgang å synge salmen slik man møter den i en vanlig gudstjeneste. To av salmene har jeg valgt å beholde i samme toneart som i S-85. Dette gjelder «Folkefrelsar til oss kom» og «Rydd vei for Herrens komme».
