7 minute read
LITT OM MELODIENE OG KOMPONISTENE
VED DAVID SCOTT HAMNES
Gregorianske melodier og folkemelodier
Vestkirkens tidligste salmemelodier spenner bredt og er ikke alltid like lett å spore. Det gjelder spesielt religiøse folketoner og gregorianske melodier hvor opprinnelsen ofte er ukjent. Mesteparten av Europa ble i århundrer et kulturelt fellesmarked der ideer og kunstformer ble sirkulert og fordelt. Opphav ble ansett som mindre vesentlig. Det vakre og funksjonelle ble derimot verdsatt. Innflytelse fra ulike kanaler vitner om at Norge svært lenge har vært åpen for forskjellige kulturelle påvirkninger. Melodier har vandret fra land til land, og underveis har de gjennomgått større og mindre endringer. Et eksempel er en svensk/norsk folketone som vi kjenner til Brorsons tekst «Mitt hjerte alltid vanker». Sammenligner vi den med en engelsk melodi til teksten «God rest ye merry, gentlemen» finner vi mange likheter. Viktige tekster har ofte blitt knyttet til flere ulike folketoner. Petter Dass sin salme «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» er en tekst som i Norge har flere titalls melodivarianter. Vi vet ikke hvilken melodi som opprinnelig var knyttet til Petter Dass sin tekst. På Island, i Danmark og på Færøyene synges denne teksten til en egen færøysk folketone, noe som også bekrefter at melodier kan oppstå etter lokale ønsker.
Vår salmetradisjon starter nemlig ikke med reformasjonsårene. Den er også påvirket av oldkirkelige hymner. Sammen med sekvenser ligner disse mest den evangeliske koralen, som ble et av Martin Luthers formidlingsverktøy. Slike melodier, med sitt opphav i klosterlivet, ble angivelig formalisert under Pave Gregor den Stores tid (ca. 540-604). Vi vet svært lite om disse melodiene selv om enkelte har trekk fra tradisjonell jødisk musikk fra før Kristus. De gregorianske melodier som er kjent i vår kirke har ofte et trinnvis bevegelsesmønster, et metrisk skjema og jevn flyt. I enkelte tilfeller med årenes løp ble noen tilpasset et fast taktskjema, som vi ser i salmen «Folkefrelsar, til oss kom». Denne melodien, som er en av mange gregorianske melodier til Ambrosius’ tekst, er av ukjent årstall. Det er mulig at den ble til i forfatterens egen tid. Luthers melodiform fra salmeåret 1524 ble gjort syllabisk (hvor hver stavelse synges på bare en tone), og flere andre grep gjør seg gjeldende: viktige ord plasseres ved de høyeste tonene. Den første og fjerde frase er gjort identiske og ikke minst: frase to og tre kan synges baklengs uten at melodien endrer seg stort!
Egil Hovland
Egil Hovland (1924-2013) var en norsk kirkemusiker og komponist. Han var født i Mysen. Som fireåring flyttet familien hans til Fredrikstad hvor han senere hadde sitt livs virke som organist og korleder ved Glemmen kirke fra 1949-1994. Han gikk først i pølsemakerlære i familiebedriften, men hans far var også kordirigent, og slik fikk han sine første musikalske impulser. Hovland studerte i Oslo og København, og hos noen av verdens da mest anerkjente modernistiske komponister, blant andre Aaron Copland, Karl-Heinz Stockhausen og Luigi Dallapiccola. Hovland er kjent for en stor og særdeles variert produksjon av orgel- og kirkemusikk. Han er en av etterkrigstidens mest innflytelsesrike komponister fra Norden. Hans verk for symfoniske ensembler, kammerensembler og operascenen vitner om en søkende komponist med et stort stilistisk register som rommer både nasjonalromantikk, gregorianikk, nyklassisisme og nysaklighet, tolvtonemelodier samt aleatoriske og serielle verk. Hans salmekomposisjoner er blant hans mest kjente arbeid. Her er også spennvidden
stor, og inkluderer tolvtonemelodier («For alle helgner», N13: 268b), melodier i folketonestil («En dag skal Herrens skaperdrømmer», N13: 511b) samt enklere, nesten intuitive melodier som hans tonesetting av Britt Hallqvists «Måne og sol» (N13: 240).
Ludvig Mathias Lindeman
Ludvig Mathias Lindeman (1812-1887) var en norsk organist, komponist, pedagog og folkemusikksamler. Han hørte til en familie som ble toneangivende i norsk kirkemusikkliv i over et helt århundre, med bred innflytelse på folketoneinnsamlinger, koralbokarbeider, orgelbygging, pedagogikk, komposisjon og allmenn musisering. Han ble født i Trondheim, der faren Ole Andreas Lindeman var organist i Vår Frue kirke. Han fikk sin musikkutdanning fra sin far som hadde studert i København hos Israel Gottlieb Wernicke. Wernicke selv studerte hos Bach-eleven J.P. Kirnberger i Berlin. Slik representerte L.M. Lindeman en forbindelse med den tyske tradisjonen i nasjonsbyggingsårene. Lindeman dro til Kristiania i 1833 for å studere teologi, men ga seg etter noen år. I 1839 tok han over som organist i Vår Frelsers kirke etter sin eldre bror. Han ble værende i denne stillingen i 47 år. Lindeman samlet inn over 2 000 folketoner, først fra Valdres, og senere fra andre landsdeler. Gjennom dette arbeidet ble han kjent med salmedikteren og teologen Magnus Brostrup Landstad. Sammen med Olea Styhr Crøgers tidligere arbeid utga Landstad og Lindeman folkefortellinger og folkevise- og salmesamlinger på 1850-tallet. I årene 1853–1867 ble Lindemans «Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte i tre bind» utgitt. I original opptegnelsene noterte Lindeman både mikrotoner og ulike rytmiske detaljer. I 1870 fikk han oppdraget med å revidere sin fars koralbok fra 1838 med tanke på den nye autoriserte salmebok av Landstad fra samme året. Av de 191 melodier som finnes i denne koralboken er hele 61 komponert av Lindeman selv. 31 av disse har vi med oss i dag i N13. De kjennetegnes av både sangbarhet og slitestyrke. Som organist var han anerkjent i sin tid og regnet som landets fremste kirkemusiker, sidestilt med Bergens Ferdinand Vogel. Vogels pionérarbeider i Bergen inspirerte Lindeman til å starte en orgelskole med sin sønn Peter i 1883 i Kristiania. Det ble senere til Musikkonservatoriet i Oslo, som i dag heter Norges musikkhøgskole.
«Å, kor djup er Herrens nåde»
En katolsk sangbok fra Paderborn i Tyskland ved navnet Catholisch-Paderbornisches Gesang-Buch fra 1765 angis som kilde for denne livlige melodien. Det er likevel flere andre og tidligere kilder for melodiens opphav (bl.a kalles den en folketone fra Tyrol). Å forske på hva som er den egentlige kilde for et så allment melodiforløp som veksler mellom tonika og dominant er uansett problematisk. Melodien har kommet inn i skandinaviske salmebøker via England. Den er nemlig å finne i Oratory hymns (1854) med teksten «Daily, daily sing to Mary», en oversettelse av «Omni die dic Mariae», skrevet av Bernhard av Cluny på 1100-tallet. Frederick Faber må ha kjent til melodien da nettopp hans salmetekst er med i Oratory hymns. Likevel er det hovedsakelig John Stainers «Cross of Jesus» som er i bruk i engelskspråklige salmebøker. Norge og Sverige er alene om å benytte denne melodien til Fabers tekst, som melodien forløser på en sjelden positiv måte.
Anfinn Øien
Anfinn Hans August Øien (1922-2018) var en norsk kirkemusiker, musikkteoretiker og pedagog. Han tok organisteksamen i Oslo i 1943. Store deler av livet viet han til pedagogisk virksomhet ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han var rektor 1969-1973, ved Universitet i Oslo, og fra 19731990 ved Norges musikkhøgskole. Han var blant de som stiftet Musica Sacra i 1952 og komponerte kirkemusikk etter enkle, nysaklige prinsipper i tråd med daværende kirkemusikalske idealer. Hans bok Harmonilære: Funksjonell harmonikk i homofon sats fra 1975 var pensumlitteratur i flere tiår ved Musikkhøgskolen. Øien var medlem i Liturgikommisjonen og satt også i redaksjon for Norsk koralbok fra 1986. Han er representert med fem melodier og en Kyrie-sats i N13.
J.J. Rousseau
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) var en fransk forfatter, filosof og komponist født i Genève i Sveits. Hans innflytelse på mange områder kjennes fremdeles i dag. Han skrev viktige tekster om barneoppdragelse, politisk teori, makt, religion og menneskesyn. Hans tanker var av stor betydning for den franske revolusjon. Vår egen demokratiske grunnlov er også påvirket av hans tanker: den øverste makten skal alltid være hos folket. Han komponerte flere operaer; en av disse, Le Devin du village (1752) er kilden til vår melodi til «Milde Jesus». C.E.F. Weyse
Christoph Ernst Friedrich Weyse (1774-1842) var født i Altona, Tyskland, og var organist, pedagog og komponist. Han skrev sanger, romanser og kantater i wienerklassisk stil. Han bosatte seg i Danmark som 15-åring og ble værende i Danmark resten av sitt liv. Han ble organist ved Reformert kirke i København i 1794, og ble senere professor, og komponist til Det danske hoffet. Han er mest kjent i dag for tonesettinger av tekster til Grundtvig og Ingemann.
R.H. Prichard
Rowland Huw Prichard (1811-1887) var en walisisk musiker og komponist. Han var kjent som korleder og kirkesanger og utga i 1844 en sangbok til bruk i søndagsskolen. Til tross for dette arbeidet han nesten hele yrkeslivet sitt ved en tekstilfabrikk i Holywell. I dag er han kun kjent for hans melodi HYFRYDOL, (Rop det ut) som knyttet til en rekke tekster, har enorm utbredelse over hele kloden.
