Frihetens vind av Eyvind Skeie by Musikkforlagene

Eyvind Skeie Frihetens vind

20 salmer og

sanger

om lengsel og vår

FRIHETENS VIND

20 salmer og sanger om lengsel og vår

Eyvind Skeie

1. utgave 2025 / 1. opplag 2025

ISMN: 979-0-065-18048-9 (trykt utgave)

ISMN: 979-0-065-18049-6 (digital utgave)

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Grafisk design: Sora Valentin Omslagsdesign: Norsk Musikkforlag

Spørsmål om denne utgivelse kan rettes til: Norsk Musikkforlag

Konows gate 67B 0196 Oslo

Tlf.: 23 03 95 55

E-post: post@musikkforlagene.no www.norskmusikkforlag.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Salmeordene blir til i spenningen mellom våre menneskelige ord og det guddommelige budskap som kommer utenfra, gjennom mottakelsen av Guds ord i skrift og tale.

Våre menneskelige ord uttrykker alt det menneskehjertet rommer av følelser og erfaring, lengsel, tro og håp. Slike ord utgjør den poetiske substans i salmespråket.

Det guddommelige budskap taler inn i den menneskelige sfære, der det tolker og forklarer, trøster, formaner og gir håp. Sentralt i dette er tilbedelsen av Den treenige Gud.

Ordene i dette salmeheftet står på lengselens side. Mange av tekstene er blitt til som forsøk på å si noe allment og alminnelig om våre menneskelige livsvilkår og løfte denne erkjennelsen inn i det guddommelige lyset, som påkallelse, bønn og lovsang. Flere av tekstene bærer i seg en stillhet. I stillheten kan det spire noe som varsler vår, blomstring og forløsning.

Jeg håper at salmeordene, når de leses eller synges, kan tjene sin doble funksjon ved å si noe gjenkjennbart om det liv vi alle deler, og hjelpe oss til å se oss selv som Guds skapninger, i Jesu navn.

Så er det fremdeles fritt frem til å synge ut, i lengsel, håp og tro!

Kolbotn i juni 2025

Eyvind Skeie

DEMO

Alltid var sangen der

Disse fire versene uttrykker nokså presist hva en salme er, eller kan være. I de to første versene blir sangen plassert i opphavet, hos Gud. Alle de salmer vi synger, her i vår jordiske eksistens, er bleke gjenklanger av den evige lovsang som klinger for Guds trone. Denne sangen er gåtefull. Den rommer hele gudsmysteriet, ukjent for oss mennesker, men likevel gjort kjent i Jesus Kristus. Det tredje verset sier noe om vår menneskelige erfaring. Drømmen vi bærer i hjertet, kan den komme fra det tapte paradis? Kan denne drømmen vi bærer, som en gråt, innerst i hjertet, være det som gir oss evnen til å lengte og eie håp?

I det siste verset knyttes det en ny forbindelse mellom himmel og jord, menneske og Gud. Det skjer i Jesu navn. Han er Kristus, den salvede Messias. I ham blir alt gitt oss tilbake.

Melodien har noe av lengselen i seg, samtidig som den også har lovsangens tonespråk.

DEMO

Alltid var sangen der

1. Alltid var sangen der, sangen som englene kjente, toner, eldre enn jorden, klangen som bærer alt.

2. Alltid var Gud i lys, lyset var guddommens vesen, gåten englene kjente, flammen som var i alt.

3. Alltid var drømmen der, bilder fra paradislandet, gråten, innerst i hjertet, håpet som er i alt.

4. Jesus, vårt lys, vårt håp, gi oss den evige lovsang! Dødens makt er beseiret. Kristus, du samler alt.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS.

Tekst: Eyvind Skeie

Musikk: Eyvind Skeie

Frihetens vind

Teksten er formet som en bønn til Den hellige ånd. Ordet «frihet» er sentralt i teksten, beskrevet som «frihetens vind» og «frihetens sang».

«Frihetens vind» henspiller på Den hellige ånd, slik vi møter Ånden allerede i det andre verset i Bibelen: «Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.»

«Frihetens sang» handler både om sangen i alt det skapte og om den kristne menighets lovsang til Gud.

I det tredje verset forenes de to språkbildene. Frihetens vind forløser sangen og skaper et rom for menneskets lovsang. Dette rommet kan godt være et kirkerom. Men det kan også være naturens store rom. Vår forsoner er Jesus Kristus. I ham blir vi født på ny og satt fri til tro og tjeneste. Salmens refreng henspiller på ordene fra Salme 104 vers 30: «Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, du gjør jorden ny.»

Melodien beveger seg på en gjentakende måte mot refrenget, som melodisk avslutter bønneformen.

Frihetens vind PARAKLETOS

1. Frihetensvind, Allegro

Tekst: Eyvind Skeie

Musikk: Trond H.F. Kverno 1987

DEMO

1. Frihetens vind, skapelsens røst, jorden er tom og øde.

Uten ditt Ord, uten din kraft, da var vi alle døde.

Gud, når du ånder blir jorden fornyet.

Hør oss, vi lengter og ber: Gi oss ører som hører, øyne som ser.

2. Frihetens sang, urgammel, ny, bud fra den jord vi tapte. Tenn våre håp! Vis oss den venn som har forløst det skapte.

Gud, når du ånder blir jorden fornyet.

Hør oss, vi lengter og ber: Gi oss ører som hører, øyne som ser.

3. Frihetens vind, skapende ord, rom, der vår lovsang toner, fød oss på ny, sett du oss fri, bær oss til vår Forsoner!

Gud, når du ånder blir jorden fornyet.

Hør oss, vi lengter og ber: Gi oss ører som hører, øyne som ser.

Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke

Gjensidighetens gåte

Orden «gjensidighet» er et sentralt ord i psykologi, etikk og pedagogikk. Det forteller oss at vi er avhengige av å speile oss i andre for å bli oss selv. Den gjensidige speilingen vekker vårt ansvar for andre. Vi trenger dem. De trenger oss. Under pandemien fikk vi en ekstra påminnelse om dette, på godt og vondt. Isolasjonen var krevende. Men det var også utfordrende å komme nær andre. Vi kunne bli smittet, og påføre andre smitte.

Teksten gir uttrykk for denne kompleksiteten og setter den inn i det kristne trosperspektivet. Gjennom inkarnasjonen blir Gud menneske i Jesus Kristus.

Himmelens Gud er dermed like nær oss som vårt medmenneske er. Som salmen sier det: «Mitt ansikts lys er skjult i jordens mørke». Slik kan inkarnasjonens mysterium uttrykkes.

Melodien får frem tekstens teologiske refleksjon, samtidig som den har hymnisk løft.

DEMO

Gjensidighetens gåte

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Gisle Kverndokk

1. Et menneske er ingenting alene. Vi bærer andres liv i våre hender. Men vi er også båret av de andre. Gjensidighet er livets store gåte.

2. Den hånd som rekkes ut i åpen tillit, kan også være den som bringer døden. I denne dobbelthet må livet leves. Det er et vilkår ingen kan fornekte.

DEMO

3. Da sier Gud: «Min dyrebare skapning, selv i din svakhet bærer du mitt bilde. Jeg er hos deg. Jeg deler dine dager, som barn og bror og menneske i tiden.»

4. Vi ser deg, Gud! Du er der i vår neste, men òg i ham som bryter dødens sirkel. Du tenner håpets lys i verdens mørke. Slik løser du gjensidighetens gåte.

5. «Mitt menneske, min elskede på jorden, min nådes nærvær er hos dem som gråter. Berør min kropp med hender som helbreder, berør min sjel med dine tause bønner.

6. Mitt ansikts lys er skjult i jordens smerte, berør det mildt i brødet og i vinen. Berør min kropp i alle dem som lider, så håp kan bli forløsende erfaring!»

Han kom fra et land langt av sted

På 1960-tallet oppstod det en fornyet interesse for salmesang og salmediktning i mange kirkesamfunn over hele verden. Den moderne visebølgen ble en viktig inspirasjonskilde for det som også ble kalt «salmebølgen» eller «The hymn revolution». Salmespråket ble enklere og mer folkelig. Salmedikterne lot seg påvirke av visesangere og trubadurer. Samtidig ble man opptatt av salmens forhold til bibelfortellingene, både i Det gamle og Det nye testamente. Å gjenfortelle historier fra Bibelen i viseform ble en viktig del av salmediktningen.

I Skandinavia var Anders Frostenson (1906–2006) en av de fremste i den nye salmebølgen. Salmetekstene hans spenner vidt, fra ytre engasjement til inderlig bønnespråk. I denne salmeteksten gjenforteller han Jesu lignelse om den bortkomne sønnen og den ventende faren. I salmens siste strofer løfter Frostenson frem lignelsens bilde av Gud på en aktuell måte, for oss som synger disse ordene i dag.

Trond Kvernos visepregede melodi fremhever det fortellende i teksten, og tar vare på appellen i refrenget.

Han kom fra et land langt av sted

Tekst: Anders Frostenson/Eyvind Skeie Musikk: Trond H.F. Kverno 1974

DEMO

vendesegbort,kjente

spill ogtil

dans.

1. Han kom fra et land langt av sted, hadde mistet seg selv og sin fred, møtte ikke et blikk, ville vende seg bort, kjente ikke tilgivelsens kraft.

Sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter, byd sammen til fest, til spill og til dans.

2. Han ser alt han en gang forlot. Noen springer ham hurtig imot. Han får høre sitt navn, blir tatt inn i en favn, og han er ikke utenfor mer.

Sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter, byd sammen til fest, til spill og til dans.

3. Den byrde han bar løftes av. Han står opp av fordømmelsens grav. Han kom hjem, han er med der Guds skaperverk skjer og alt splittet blir samlet igjen.

Sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter, byd sammen til fest, til spill og til dans.

4. En vidåpen, ventende favn, og en stemme som hvisker hans navn, et tilgivelsens ord til det barn som kom bort, og vi er ikke utestengt mer.

Sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter, byd sammen til fest, til spill og til dans.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS.

Hjelp meg Gud å tåle sinnets spenning

Ikke sjelden kjennes det fremmed å synge salmer som et blitt til i andre tider og århundrer. Det har gjerne å gjøre med livsfølelsen i disse salmene. Måten menneskelivet er skildret på passer ikke med vår egen opplevelse av det å være menneske i tiden.

Denne salmeteksten anvender ordet «sinnets spenning» til å skildre menneskelivets utfordrende kontraster. Det kan oppleves vanskelig å fastholde sitt eget «jeg» i en verden hvor mye av det som er omkring oss synes å være i flyt eller fritt fall.

I salmen er troens trygghet erstattet av menneskets famlende spørsmål. Gudsbegrepet er uklart og usikkert.

I salmens to siste vers skjer det noe. En annen stemme overtar salmeordene. Det kommer et budskap fra den andre siden, fra Gud. I det siste verset er det Jesus som fører ordet. Kallet når oss om å bli forsonet med vår egen smerte og med Gud.

DEMO

Hjelp meg Gud å tåle sinnets spenning

Tekst: Eyvind Skeie 2020

Musikk: Carl-Andreas Næss 2025

Gud,åtålesinnets

DEMO

1. Hjelp meg, Gud, å tåle sinnets spenning mellom lys og mørke, fred og angst. Du som skapte ved å sette grenser, gi ditt barn den samme skaperkraft!

2. Gud, for deg er natten klar som dagen, gjennomstrål mitt mørke med ditt lys, bær meg gjennom disse dunkle timer, bli hos meg til dagen langsomt gryr.

3. Si meg, Gud, hvor lenge må jeg bære jordens smerte og mitt eget savn?

Finnes du et sted bak alle gåter, de som ennå ikke har fått navn?

4. «Menneske, min elskede på jorden, aldri kan jeg gi deg bare fred. Midt i gleden vil du alltid kjenne det som tynger og som drar deg ned.

5. Jeg er Jesus, jeg er han som elsker! Dette er min trøst, mitt ord og bud: Løft ditt blikk mot meg og bli forsonet med din egen smerte og med Gud.»

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS.

Hør når vi ber gjennom menneskelarmen

Salmeteksten er inspirert av den italienske forfatteren Carlo Caretto. Han levde mange år i Saharas ørken, i bønn og stillhet. I Hong Kong ble han utfordret av noen studenter. Hvordan kunne de finne ørkenstillheten, midt i en støyende storby?

Caretto skrev senere dette, på bakgrunn av en togreise i Hong Kong: “De forelskede par, som var med toget, hvisket jo også sammen i fullstendig harmoni og brydde seg ikke i det hele tatt med det som foregikk rundt omkring dem. Jeg hvisket med min Gud, som jeg hadde funnet. “Pustinia”. Ørkenen mitt i hurumheiet. Min togkupe ble til et meditasjonsrom, og min bys gater til stier i mitt ideale kloster.”

Ordet «pustinia» betyr ørken, eller meditasjonssted. Carlo Caretto skrev boken «Ørkenstillhet i storbyen». Inspirasjon fra Carettos tanker førte til at denne salmeteksten fikk se dagens lys. Melodien har et visepreg. Høydepunktet ligger i den midterste delen, og understreker tekstens bønn og hengivelse.

vi ber gjennom menneskelarmen

Tekst: Eyvind Skeie

Musikk: Eyvind Skeie

1. Hør, når vi ber gjennom menneskelarmen, før oss til stillheten innenfor alt.

Herre, forny og forvandle oss sakte.

Gjør oss til brennende lys og til salt.

Hjelp oss å bli i den skapende taushet, du som i ørkenen fant dine ord.

Lær oss å elske det nedbrutte livet, du som er frelser og hjelper og bror.

2. Gjør våre byer til fruktbare hager, steder hvor fred og barmhjertighet gror.

La våre hus stå med åpnede dører, åpne ditt hjerte i alle som tror.

Ansikter flimrer forbi oss langs gaten, lær oss å se dem og gjenkjenne deg. Vis oss at frihetens lov er å tjene. Led oss på kjærlighets hellige vei.

3. Innerst i mennesket finnes det rommet der du, vår Herre og Mester, vil bo. Innred ditt tempel i menneskehjertet, rens og forny oss, gi tillit og tro. Jesus, vi ber deg i menneskebyen, stå frem på torget og vis hvem du er!

La oss bli lest som et brev om den frihet du i din nåde vil gi til enhver.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

Hvem puster med slik tyngde

Det finnes en stillhet som kan romme menneskets ordløse søken etter svar på tilværelsens gåter. Salmeteksten har ord, men er likevel en del av den ordløse søken.

I vår tid er mange mennesker opptatt av å søke innover i seg selv. Det skjer ofte i meditativ stillhet, uten ord. En slik form for indre søken er ikke fremmed i kristen tro og spiritualitet. Den finnes spesielt i klosterbevegelsen, både i østlig og vestlig tradisjon.

En del av denne meditasjonen knytter seg til menneskets åndedrett. Ved å puste inn og ut i en sammenhengende bevegelse kan den mediterende nå et annet bevissthetsnivå, hvor sinnets dyp åpner seg. Salmens fire første vers har spørsmålets form. I det femte verset kommer svaret, i form av en gudshenvendelse. Denne henvendelsen er rettet mot «Du puls i alt som lever, du hjerte, nåde, flamme». Ordene er fremdeles åpne, men kan også romme den kristne troserfaringen. Salmens siste ord, om livets kilde, er en gjenklang av ordene i Salme 36: «For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.»

Melodien er avdempet og rolig, med åndedrettets rytme og puls.

DEMO

Hvem puster med slik tyngde

Tekst: Eyvind Skeie 2021 Musikk: Harald Herresthal 2021

DEMO

1. Hvem puster med slik tyngde i dette store mørke, og bærer jordens hjerte i denne dunkle natt?

2. Hvem samler alle tårer i disse øde timer, når kjærlighet har druknet i tidens mørke elv?

3. Hvor finnes hjelp og rettferd for alle dem som lider, hvor renner livets kilde med lindring og med trøst?

4. Hvem tenner håpets flamme i alle trette sjeler, og åpner stengte dører til nådens lyse rom?

5. Du, puls i alt som lever, du hjerte, nåde, flamme, hos deg er livets kilde, mot lyset går vår vei.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

I liljens bilde

Salmeord har alltid en forbindelse til ordene i Bibelen, både fra Det gamle og Det nye testamente. Salmeteksten tar oss til Jesu Bergpreken, hvor han talte om liljene på marken og fuglene under himmelen.

I salmens første vers er vi sammen med dem som hørte Jesu tale for aller første gang. Kan vi se for oss at de fikk noe mer enn Jesu ytre ord? Hva var det så de mottok, som de kanskje ikke før hadde sett?

Salmens svar er at de fikk «Guds jord tilbake». De forstod med ett at de tilhørte en ny helhet, en sammenheng som hadde noe av paradisets lufting over seg. Det var sødme i Jesu ord. De rørte ved menneskenes aller dypeste lengsel.

Salmens andre vers fører inn et helt motsatt perspektiv. Det handler om korset og om Jesu offer, «den frukten som modnet i Guds hjerte».

I de to siste linjene føres motivene sammen. Liljen, som står for renhet, forenes med tanken på Åndens hvite due, den som svevet over Jesus i dåpen, og som etter pinsedag er alle troendes gave og eiendom.

I liljens bilde så vi

1. I liljens bilde så vi den jord vår Fader skapte, og alle himlens fugler sang om det land vi tapte, den korte stund da Sønnen gav oss Guds jord tilbake i Ordets søte frukter som Jesus lot oss smake.

2. Så hang han selv på korset de øyeblikk av smerte, da jorden bar den frukten som modnet i Guds hjerte. Det var forløsningsstunden! Da fikk vi atter skue den første rene lilje og Åndens hvite due.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Marcus Paus 2025

I troen er du favnet

Salmen inneholder to ord som det er verd å fremheve.

Det er ordene «favnet» og «ømhet». Hver for seg og sammen sier disse to ordene noe sentralt og viktig om det gudsbildet som er gitt oss gjennom Jesu liv og gjerning.

De to første versene har et uendelig perspektiv på frelsen i Kristus. Det er samtidig et langt og dypt perspektiv på kristen tro som fenomen og tilstand. Å være favnet er å være omgitt av en nåde som kommer utenfra, fra «verdens første opphav». Det er skapelsesguden som omfavner oss i Jesus Kristus. I ham er alle grenser opphevet. I troen er vi favnet av ham som var og som er og som kommer. Men hvordan vet vi dette?

I tredje vers blir dette forkynt for oss, som evangelium, et godt budskap. Selv om vi ikke ser og erfarer det her og nå, kan vi likevel være favnet med ømhet av frelsens Gud i Jesus Kristus.

Det fjerde verset tar utgangspunkt i menneskelivets yttergrense. Det handler om å dø. Når vi dør, faller vi ikke ut av alt, men inn mot den guddommelige favnen. Det er vår trøst og vårt håp.

Når dette er forkynt, åpner lovsangen seg. Den uendelige gåten har fått skikkelse. Vi er omgitt av ømhet, vi lever og dør i Jesu navn.

DEMO

I troen er du favnet

Tekst: Eyvind Skeie 2023

Musikk: Trond Akerø-Kleven 2023

DEMO

1. I troen er du favnet. Fra tidens første opphav har nåden vært på vei. Guds hjerte slår for deg.

2. Det finnes ingen grenser, for den som er i Kristus, Guds seierrike lam. Du eier alt i ham.

3. Han omgir med sin ømhet ditt liv og dine gåter. Du ser det ikke nå, men da skal du forstå.

4. Å dø er meget enkelt. Det er, ved tidens grense, å falle mot en favn hos en som vet ditt navn.

5. Uendelige gåte, du omgir med din ømhet vår tro, vårt liv, vår død. Bli hos oss, i vår nød.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

Jeg er i dalen og jeg er på fjellet

Noen salmer har ikke på seg søndagsdressen, men går i hverdagsklær. Slik er det med disse salmeordene. De er ord underveis, for alle som vandrer gjennom døgnets tider. Formmessig og språklig er salmen i slekt med tekster som vi kan møte hos artister som Hank Williams og Johnny Cash. Men det er likevel en avgjørende forskjell. Salmens «jeg» er ikke den som vandrer, men en annen. Denne andre er en usynlig skikkelse som vandrer sammen med den som er underveis. Møter man salmens ord på denne måten, blir salmen en skjult trosbekjennelse, eller et evangelium. Vi har en som går med oss gjennom livet, en som både er venn og fremmed, som er der alle dager, både i glede og i sorg. Motivet i salmen er Jesu nærvær hos sine troende. Det er inkarnasjonen som gjør denne teksten mulig. Vi tror ikke på en Gud som er fjern og ufølsom, men på en Gud som er en nærværende medvandrer. I sine levedager vandret Jesus omkring med sine venner. I våre levedager vandrer han med oss, usynlig, men nær, for den som ser med troens øyne.

dalen

jeg er på

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Jon Kleveland

DEMO

1. Jeg er i dalen og jeg er på fjellet, og der du vandrer, er jeg i ditt spor. Jeg er usynlig, og jeg er til stede, i den som tviler og i den som tror.

2. Jeg er i mørket og jeg er i lyset, i dagens klarhet og den dype natt. Jeg er i gleden, som dens friske kilde. Jeg er i sorgen, som dens skjulte skatt.

3. Jeg er den ukjente som er fortrolig. Jeg er den fremmede som ble en venn. Jeg ser ditt tap og hvisker når du sørger, at den du mistet, skal du få igjen.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

DEMO

Jeg kan ikke be for meg selv

Av og til er det vanskelig å be. Det kan være noe som stenger for bønnens ord, noe i oss selv, vår livsfølelse og erfaring. Salmens «jeg» opplever det slik, men har funnet en vei som fører videre.

Veien videre innebærer å endre bønnens fokus. Om jeg ikke klarer å be for meg selv, kan jeg be for en annen. For å kunne gjøre dette, behøver jeg ikke store mengder med tro. Det eneste jeg behøver, er å be for en som trenger denne bønnen: «Men hør når jeg ber for en annen: Å, Jesus, la godheten skje!»

Ved å be for andre på denne måten, får vi langsomt vendt blikket bort fra oss selv. Vi lærer å sette andre først. Det kan også hjelpe oss til å åpne bønnens kanal på nytt i våre egne liv.

Bønn for andre kan hjelpe oss til å fornye vårt eget bønneliv og tenke stort om bønnen. I salmens siste vers settes det hele på spissen: «Jeg ber uten tro, men jeg ber for alle som ikke kan be.»

Slik kan også en bønn formuleres!

Melodien har en viseform, som tar vare på enkelheten i teksten.

Jeg kan ikke be for meg selv

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Wolfgang Plagge

1. Jeg kan ikke be for meg selv. Jeg har ikke tro nok til det. Men hør når jeg ber for en annen: Å, Jesus, la godheten skje!

2. Jeg ber om at det som er tapt, må finnes et hemmelig sted, hvor lyset er større enn mørket, og uro blir byttet med fred.

3. Jeg ber uten tro, men jeg ber for alle som ikke kan be: Må de som er knust, finne mening, og det som de håper på, skje.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

Jesus, ditt er riket

Salmen har tre vers. Hvert av versene innledes med utsagn som henspiller på avslutningen av Herrens bønn, Fadervår: «For riket er ditt og makten og æren i all evighet.»

Teksten ble opprinnelig skrevet til et bibelspill for barn, med musikk av Egil Hovland. Bibelspillets fortelling var hentet fra avslutningen av evangelienes beretninger om Jesu oppstandelse og himmelfart, og befalingen om å gå ut i all verden med det glade budskap.

I første vers skildres en disippelvandring som ikke ender før vi «møtes i lys hos deg».

I andre vers kommer misjonsbefalingen frem, men også disiplenes fellesskap i verden: «Gjør oss til disipler som følger deg, bind oss til hverandre på troens vei.»

I det tredje verset vender det lange perspektivet tilbake. Misjonens endepunkt er hos Jesus i en ny verden, hvor vi samles i glede rundt Livets tre. På denne måten blir salmen en liten katekisme, hvor slutten av Herrens bønn settes inn i et misjonsperspektiv og livsperspektiv, for store og små.

Melodien er formulert som en klassisk salmemelodi, med letthet og styrke.

Tekst: Eyvind Skeie 1981 Musikk: Egil Hovland 1981

1. Jesus,ditter Dm

Dineløfter

riket.

Allevåre

1. Jesus, ditt er riket. Det står fast. Dine løfter holder. Våre brast. Alle våre dager er du vår vei til vi engang møtes i lys hos deg.

2. Jesus, din er makten. Ved ditt ord drar du til deg alle folk på jord, Gjør oss til disipler som følger deg, bind oss til hverandre på troens vei.

3. Jesus, din er æren. Du har sagt at vi skal forkynne om din makt, til hvert folk, hver stamme kan bøye kne i en ring av glede rundt Livets tre.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

Maria, Jesu mor, send hjelpere til jord

I sin store lovsang uttalte Maria at alle slekter skulle prise henne salig. I katolsk og ortodoks spiritualitet ble dette utgangspunkt for sterk konsentrasjon omkring Maria, Jesu mor. På protestantisk side var, og er, man mer tilbakeholdne med hva man sier om Maria. Å rette bønner direkte til Maria vil mange protestantiske kristne føle fremmed og kanskje også feil.

På den annen side har det, også innenfor protestantismen, blitt mer aktuelt å trekke frem de himmelske hærskarer, slik det skjer i nattverdliturgien. Noen av oss skimter også kvinner og menn blant de hellige skarer for Guds trone. Maria, Jesu mor, er blant dem. Salmeordene har en slik bakgrunn. I det første verset finnes det en formulering som er verd å merke seg. De hjelperne vi ber om, er ikke engler men «mennesker som ser den lidelse som finnes der vold og urett skjer.»

På denne måten blir salmen ikke en himmelvendt salme, men tvert imot. Den blir en salme som rettes mot oss synger. Det er vi som må stå opp og ta vårt ansvar for barn i alle land.

Salmen blir da ikke en salme med en betoning av den himmelske Maria, men en bønn om at vi som lever i verden må være til stede for dem som trenger det, her og nå.

Melodien ligger nærmere koralen, med et visst folketonepreg.

Maria, Jesu mor, send hjelpere til jord

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Wolfgang Plagge

jord, far, kinn, her og med A

sjel

1. Maria, Jesu mor, send hjelpere til jord, her er så mange mødre, og nøden er så stor. Vi ber ikke om engler, men mennesker som ser den lidelse som finnes der vold og urett skjer.

2. Her er så mange barn som mangler mor og far, og kanskje ber de bønner, men sjelden får de svar. Maria i Guds himmel, vi trenger her og nå at mennesker på jorden tar vare på de små.

3. Maria, du som stod med tårer på ditt kinn, med sverdet i ditt hjerte og såret sjel og sinn: Berør vår tro og tanke, send mennesker som kan stå opp og ta sitt ansvar for barn i alle land.

DEMO

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

979-0-065-18049-6

DEMO

Møt meg, Jesus, i det skjulte

Salmeordene beveger seg fra menneskets dunkle lengsel til troens skinnende lys. Vendepunktet kommer i det midterste av de tre versene, hvor en annen stemme overtar. Den andre stemmen kommer ikke innefra, men utenfra, fra Jesus selv.

Det er et kjennetegn på kristen spiritualitet at den uklare bønnen fra et menneskes hjertedyp blir møtt av stemmen utenfra, fra Frelseren selv.

I salmepoesien må begge disse stemmene være tydelig til stede. Hører vi bare menneskets stemme, blir salmen nedjustert til menneskets samtale med seg selv. Hører vi bare den guddommelige røsten, blir evangeliet kun utvendige ord. Menneskesinnet kan være preget av storm og uro. Stormens øye er det vindstille punktet midt i en orkan. I salmen brukes dette begrepet som et bilde på den fred som overgår all forstand, der troens og tankens grenser er overskredet.

Over tidens mørke landskap stråler morgenstjernen klar!

Salmemelodien er inspirert av den keltiske tradisjonen. At melodien ikke avsluttes på grunntonen, tilfører melodiforløpet en ekstra dimensjon.

Møt meg, Jesus, i det skjulte

2. «Klump 3. Se, 1. Møtmeg, av jeg

Je jord spren sus, og ger i støv al det og le

leng els tan sel ket keog bli slik til du din C m F m6/C

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Håvard Sveås

skjul stjer gren te, ner, ser la du for min er din C

/D--

bønn. er! tro! Dra Jeg I meg var den

kraft ti øy felt, der, e du, men er den nå et E

+ G 7/D

se ver Je deg den sus, slik

inn skjult vil i i le nå lan stor dens ge mens F

Sønn. nær. ro. La Fra Kom meg en til G

ven tyn bøn ner ne ner her ti har på dens fått F m B

1. Møt meg, Jesus, i det skjulte, la min lengsel bli til bønn. Dra meg inn i nådens kraftfelt, du, den hellige, Guds Sønn. La meg se deg slik de så deg, dine venner her på jord, med sitt hjertes åpne øye, mens de hørte dine ord!

2. «Klump av jord og støv og stjerner, du er elsket slik du er! Jeg var skjult i lange tider, men nå har jeg kommet nær. Fra en verden du kan ane bak det tynne tidens slør, er du sett av gode øyne. Du skal leve, om du dør!

3. Se, jeg sprenger alle grenser for din tanke og din tro! I den ville stormens øye er et punkt av stille ro. Du er gjenkjent, sett og elsket! Dine bønner har fått svar. Over tidens mørke landskap stråler morgenstjernen klar!»

DEMO

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

979-0-065-18049-6

DEMO

Når den første tåre smelter

Sigbjørn Obstfelder regnes som en tidlig modernist på lyrikkens område. Hans impresjonistiske tekster har særlig vist seg å ha tiltrekning på unge lesere. De kjenner seg gjerne igjen i den undring og rastløse uro som preger Obstfelders poesi.

De tre versene i salmen er blitt til ved en varsom redigering av et av forfatterens mest kjente dikt. Det handler om tårenes forløsende kraft, og spesielt den første tåren, som lar frosne følelser løse seg opp og komme til syne.

Salmens tredje vers har en bønneform. Ordene lar oss møte et menneske som ber Gud om å gi henne eller ham den første tåre. Det minner om Jesu ord: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. (Matteus 11,29–30)»

Det er godt når sorgen brister og et menneske endelig får gråte. I bønnen om den første tåre skjuler det seg noe mer. Et lyshav venter. Guds øye våker over den som er i sorg.

Melodien veksler mellom noe dvelende og sterkt og løfterikt. Kanskje dette er en salme som kan synges flere ganger etter hverandre, som en vandring mot lys.

DEMO

1. Nården

første tåre smelter

Tekst: Eyvind Skeie 2013 etter motiver av Sigbjørn Obstfelder (1866-1900) Musikk: Jon Kleveland

Gud,

1. Når den første tåre smelter, da brister sorgen.

Men hos meg er tåren frosset i verdens kulde.

2. Se, min sorg er isens rose, mitt hjerte fryser.

Jeg vil smelte i din flamme, mens jorden dirrer.

3. Gi meg, Gud, den første tåre, la sorgen briste!

Jeg vil bade i ditt lyshav og se ditt øye.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

Omsluttet av ditt nærvær

Det er godt å være omsluttet av godhet. Det kan skje rent konkret ved et medmenneske som kommer nær. Men det går også an å kjenne seg omsluttet av Guds nærvær, uten at det er synlig for andre enn den det gjelder. Det å være omsluttet representerer også utfordring. Den kommer særlig frem i salmens andre vers. Er jeg omsluttet, må jeg også omslutte andre og ta dem inn i varmen. Det handler ikke om å se andre som en neste, men heller om å opptre slik at andre ser meg som en neste. Dette blikket utenfra er det egentlige budskapet i fortellingen om den barmhjertige samaritan. «Den neste» i lignelsen er ikke mannen som lå i grøften, men han som stanset og viste barmhjertighet. I salmen formuleres det slik: «Lær meg å bli en neste, vis meg den gode vei.»

Forstått på denne måten blir teksten en diakonal salme, samtidig som den viser vei inn til troens sentrum, Jesus og hans barmhjertighet, som omslutter våre liv.

Melodien beveger seg mellom tonearter, noe som tilfører spenning og fremdrift.

Omsluttet

av ditt nærvær

3. Om 2. Lær 1. Omslut meg slutt tet å meg av bli med ditt en din D D/F

ov La slik er meg at gitt spre min til lys nes din i te

nær nes nå vær te, de, G

lev vis vær er meg meg jeg den u dag go syn for de lig E

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Jon Kleveland

DEMO

Bår Hjelp Gud, et meg la av å meg ster til vi ke gi se

Nå send at de meg jeg er med er alt håp din ditt til di D 11 D 7

hend and and er re, re

gå Jes mi med us, ne et hvor ned ord god er fra du

Gud. het, ord

 E m7 E m7/A  bud. het. bror. D--

ves ver sip en, den, pel,

kjær tro du lig og som het rett er fer venn ditt dig og

1. Omsluttet av ditt nærvær lever jeg dag for dag, overgitt til din nåde i mine nederlag. Båret av sterke hender er jeg ditt barn, min Gud. Nåde er alt ditt vesen, kjærlighet er ditt bud.

2. Lær meg å bli en neste, vis meg den gode vei. La meg spre lys i mørket, gå med et ord fra deg. Hjelp meg å tilgi andre, gi meg tålmodighet, send meg med håp til verden, tro og rettferdighet.

3. Omslutt meg med din nåde, vær meg usynlig nær, slik at min neste aner, Jesus, hvor god du er! Hjelp meg å vise andre, uten de store ord, at jeg er din disippel, du som venn og bror.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

Skapt til å speile himmel og jord

Salmen ble skrevet for en av våre diakonale institusjoner. Den skulle si noe om diakoniens vesen og være til refleksjon og inspirasjon. Salmens første vers har ordet «speile» som sitt nøkkelord. Dette ordet har Eyvind Skeie også brukt i andre salmetekster. Når vi speiler oss i et annet menneske, blir vårt eget selvbilde styrket. Men også bildet av “den andre” trer mer tydelig frem. Speiling handler om gjensidighet. Vi trenger å speile oss i vårt medmenneske, og vårt medmenneske har behov for å speile seg i oss. Salmeordene sier det slik: «møte en annen, motta og gi, være en neste, bundet, men fri».

De to midterste versene utvikler den diakonale tanken i salmen. Avslutningen av det tredje verset kunne være et motto for en kirkelig diakonal virksomhet: «Kom, la oss styrke, dag etter dag, hjertenes varme, kunnskap og fag.» Ordet «fag» forekommer ikke ellers i salmenes verden. Men her hører det med! Salmens siste vers fører inn igjen ordet «skapt». Denne gangen gjelder det at mennesket er skapt i Guds bilde. Mysteriet er dette: Den som speiler seg i et annet menneske, eller i naturens under, speiler seg også i Gud, skaperen av himmel og jord.

Melodien egner seg godt til fellessang, med et gjenkjennbart og enkelt forløp.

DEMO

Tekst: Eyvind Skeie 2018

Musikk: Vidar Eldholm 2018

DEMO

1. Skapt til å speile himmel og jord, blande vår sang med skapelsens kor, møte en annen, motta og gi, være en neste, bundet, men fri.

2. Bundet til andre, fri når vi går ut for å lege menneskers sår, løfte den svake, kjempe mot nød, tjene med glede, dele vårt brød.

3. Mennesker lengter, håper og tror, vis dem at nåden finnes på jord! Kom, la oss styrke, dag etter dag, hjertenes varme, kunnskap og fag.

4. Dette er målet og vårt motiv: trygghet for alle, retten til liv. Skapt i Guds bilde ser vi enhver, skapt til å elske og være nær.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

Stillhetens gave

Ordparet «stillhetens gave» hører til i pilegrimstradisjonen. Når en pilegrimsgruppe er på vei mot målet, kan de som er i gruppen velge å gi hverandre stillhetens gave under deler av vandringen. Det betyr at de vandrer videre sammen, men respekterer hverandres indre tanker og følelser underveis. De er sammen i landskapet, samtidig som de får anledning til å være i sin egen verden. Salmens sted er ikke bare vandringen underveis. Lengselens sted kan være i kirkerommet, i det private hjem eller hvor som helst to eller tre er samlet i Jesu navn. Det er stedet for drømmer, anelser og tanker, for tårer og taushet og fred. Kunne vi bli enda flinkere til å gi hverandre stillhetens gave?

Salmens andre vers er en gudshenvendelse. Gud gis et spesielt navn i denne teksten, «Evige hjerte». Det kan handle om den treenige Gud, men kanskje også Jesus Kristus, vår Frelser, som har et hjerte for alle jordens barn. Det tredje verset inneholder oppmuntringen om å vente i ordløshet, lengsel og tro. I dette verset omtales Gud som «Den ene». Det er slik det er. Den treenige Gud er én. I denne enes navn holdes verden sammen. Veien til helhet finnes. Gud er lengselens svar. Melodien går i en molltoneart som tar vare på stillheten i teksten. Den beveger seg over en oktav, med høydepunkt riktig plassert ved begynnelsen av tredje linje.

Tekst: Eyvind Skeie 2023

Musikk: Trond Akerø-Kleven 2023

1. Stillhetensgave

DEMO

1. Stillhetens gave gir vi hverandre når vi er samlet på lengselens sted, stedet for drømmer, anelser, tanker, stedet for tårer og taushet og fred.

2. Evige hjerte, puls i det skapte, før oss til kilden med levende vann, vannet som renser, svaler og trøster, vannet som lindrer når alt står i brann.

3. Kom, la oss alle søke Den Ene, vente i ordløshet, lengsel og tro! Stillhetens gave åpner sin rikdom, gir oss sin glede, sin trygghet og ro.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

Å, Gud som gav oss drømmen

Teksten ble skrevet på bakgrunn av tunge og vanskelige enkelthendelser i vår egen tid. Vi har vært vitne til hvordan mennesker, i en forskrudd form for idealisme, har utgjort en trussel mot andre, noen ganger med dødelig utgang. Salmens to første vers forsøker å sette ord på dette: «men lar sin drøm bli vendt til handlinger som sprer fortvilelse og smerte fordi de ikke ser».

Salmen bruker ordet «lengselskraften» om det som driver oss mennesker til å handle, enten våre handlinger er gode eller onde. Vi går oss ofte vill i vår menneskelige tilværelse. I et kristent trosperspektiv er det noe som står fast: Vi er skapt i Guds bilde. Vi er kalt til å tjene vårt medmenneske.

Nådens kraftfelt er sterkere enn de krefter som virker i oss og mellom oss, og som får oss til å velge det onde fremfor det gode. Det finnes tilgivelse og håp når vi trekkes inn i nådens kraftfelt.

Med sitt mollpreg ligger melodien nærmere syndsbekjennelsen enn lovsangen, lavmælt og ettertenksom.

Å Gud, som gav oss drømmen

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Joanne C. Dalene

DEMO

1. Å Gud, som gav oss drømmen, vi ber for alle dem som mistet livets klarhet og ikke finner frem, men lar sin drøm bli vendt til handlinger som sprer fortvilelse og smerte, fordi de ikke ser.

2. Du gav oss lengselskraften som driver oss omkring på leting etter lyset, selv om vi går i ring. Men mørket er for stort. Vi går oss ofte vill, og spør i våre hjerter om du kan være til.

3. Å, du som gav oss jorden, da den var ny og hel og preget inn ditt bilde i dypet av vår sjel, vi ber for alle dem som søker egen prakt, og bruker vold og trusler for penger eller makt.

4. Å, Jesus, du har vist oss at den er aller størst som lever for å tjene og setter andre først. Hjelp oss å se enhver som søster og som bror. La nådens kraftfelt omgi din kristenhet på jord!

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

Å, gåtefulle hus

Salmens språkbilder befinner seg i et skapende felt mellom mennesker og Gud. Vi som skriver salmetekster må forsøke å la vårt språk og våre bilder vende seg i to retninger, både mot det synlige og det usynlige. Det synlige må komme først. Det er i det synlige at ordene finnes. Og så må vi prøve å finne ord som lar det usynlige tre frem, i bilder som er hentet fra den synlige verden som vi er en del av.

Salmeteksten er skrevet i bønnens tiltale. Den er en påkallelse av Gud. Men ordbildene i denne salmen er forskjellige fra ordene vi møter i mange andre salmer. Disse ordene er forsiktige og åpne. De springer ut av anelse mer enn av tydelig og klar bekjennelse.

Noen ganger trenger vi slike ord. Vi har bruk for språkbilder som kan gjøre den synlige verden gjennomsiktig og la oss ane det som er på den andre siden av det synlige og ytre.

Av og til kjenner vi at det er altfor mange ord i den kristendom som presenteres for oss. Vi får lyst til å trekke oss tilbake. Om noen kan finne hvile i disse salmeordene, har denne teksten oppfylt sin hensikt.

Syng gjerne salmen flere ganger, i dens rolige tempo. Å synge er å puste. Guds pust kan fylle oss, hemmelig, men nær.

DEMO

Tekst: Eyvind Skeie Musikk: Åshild Watne 11.12.2014

DEMO

1. Å, gåtefulle hus, som finnes der hvor intet annet er.

Å, disse rom av lys, som alltid står og venter på oss der.

Å, denne dør som lukkes opp når vi skal miste kropp og navn, og falle mot de store dyp som kanskje er en favn.

2. Uendelige Du, som fyller alt som er og ikke er.

Berør oss med din pust, og fyll vårt fravær, hemmelig, men nær. Vis oss ditt hus med mange rom, og hold oss, trøst oss, led oss frem, så vandringen mot døden blir en vei som tar oss hjem.

3. Å, ansiktsløse Gud, vi søkte deg i angst og sorg og nød. Å, denne dype fred hos ham som tok oss inn og gav oss brød. Å, Fader vår, du hus av håp, å, hjerte med ditt lys, din sang, hold du oss fast til alle rom er fylt av samme klang.

Norsk Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke AS. ISMN 979-0-065-18048-9

DEMO

Foto: Erlend Berge

Eyvind Skeie (f 1947) har i mange tiår vært en sentral bidragsyter til fornyelse av den norske salmetradisjonen. Han har også skrevet sanger og viser for voksne og barn.

Med Salmebiblioteket vil Norsk Musikkforlag bidra til en samlet utgivelse av dette omfattende sangmaterialet. Det vil skje gjennom en serie salmehefter med 20 salmer i hvert hefte, med melodilinje og besifring. Etter hvert til det også utkomme versjoner for solosang og kor. Til hver salme og sang vil det være en kort tekst til bruk ved salmekvelder og andre presentasjoner.

Salmebiblioteket er en ressurs til inspirasjon og glede for alle som er glade i kirkens salmeskatt, enten de arbeider i kirke og menighet, eller spiller og synger i egen stue. Hvert hefte er lagt opp tematisk og kan danne utgangspunkt for en salmekveld. Et bredt utvalg komponister har tonesatt tekster av Eyvind Skeie. Norsk Musikkforlag er stolt over å kunne presentere disse verkene i Salmebiblioteket!

Vi tilrettelegger for gode musikkopplevelser