13 svenske Luciasanger
med norsk oversettelse
Tittel: 13 svenske Luciasanger med norsk oversettelse
Utgitt av Cantando Musikkforlag 2017 ISMN 979-0-2612-4311-7
Telefon: 51 86 90 00
E-post: order@cantando.com
Internett: www.musikkforlaget.no
Nedlasting: www.cantando.com
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cantando Musikkforlag er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings-ansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Forord
Lucia vekker følelser. Om man leser om Luciatog i aviser og på nett, er det nesten alltid med krangel som fortegn. Noen barn får ikke være med, andre vil ikke. Andre igjen må ha med godkjenning fra foreldre. Noen mener at Lucia må være blond, andre at det går like greit med nisselue. Og kanskje noen mener at det ikke er så nøye med Lucia, og at man heller burde feire noe mer nøytralt, som alle kan være med på.
For oss to, med et bein hver både i Sverige og Norge, kan konfliktnivået kring Lucia av og til framstå som noe absurd. Vi har vokst opp i Luciatog med både terner, julenisser og pepperkakemenn, av og til pent og pyntelig, av og til i totalt kaos, av og til i store konsertsaler, av og til i trange barnehageganger. Men alltid med glede, og - med unntak av de gangene noen besvimer av å ha holdt lyset for nært ansiktet, eller lukten av svidd hår - med stor stemning blant barn og voksne. Noe vi gjerne vil at våre egne barn skal få oppleve også i framtiden her i Norge.
I Ung i Kor arbeider vi til daglig med barn og sang, og vi synes det er mest synd at samtalen om Lucia så sjelden får lov til å handle om det som er viktigst som oss: barn og unge som synger. Å gi ut dette noteheftet er i så måte ikke ment som en politisk handling – vi venter oss ikke å snu debatten bare med noen noter. Men om vi får lov til å ønske oss en ting, er det er det at Lucia i høyere grad skal få lov til å handle om sang og musikk, at flere skal få lov til å være med, og at det skal finnes god musikk å tilgå for unge stemmer. Det er i alle fall den tanken som ligger bak 13 svenske Luciasanger.
Om du som voksen leser dette, og lurer litt på hvordan du skal organisere Luciatoget der du bor, har vi også lagt inn en side med tips mot slutten av heftet.
Lykke til – og god Luciafeiring!
Victoria Liedbergius og Daniel Z. von Gertten
Ung i Kor
Om Lucia- og Staffanstradisjonene
En av de kanskje største misforståelsene rundt Luciafeiringen er kanskje at den aller mest skulle handle om en italiensk helgen. Det er ingen hemmelighet at den norske Luciatradisjonen har lånt mye fra Sverige, og den svenske tradisjonen står i sin tur på mange bein, med ulik bakgrunn gjennom mange hundreår.
Nøyaktig hvordan ting har blitt slik de ser ut i dag kan man ikke vite sikkert, men historikere og forskere har pekt på mange ulike mulige inspirasjonskilder. Aller viktigst er kanskje den gamle kalenderen, den julianske, som var i bruk i Sverige og Norge til 1700-tallet. I den tidsregningen var 13. desember årets mørkeste natt.
Historisk sett har natten til 13. desember vært årets mørkeste natt - i den gamle, julianske kalenderen, som var i bruk i Norge til 1700, var det også natta for vintersolverv. I folketroen betydde det at det var en natt da alle jordens overnaturlige krefter var aktive, blant annet var det kvinnelige trollet Lussi ut på ferd med selskapet sitt. Man har koblet navnet Lussi både til helgenen Lucia og til Lucifer. Ved midvinter, akkurat som ved midtsommer, var det tradisjon for å våke gjennom natta. Den tradisjonen og tenkemåten satt lenge igjen i samfunnet, også etter at datoen for vintersolverv ble flyttet til 22. desember, med den gregorianske kalenderen.
På den katolske tiden var den 13. desember også begynnelsen av fasten fram til jul, og derfor ble det vanlig å lade opp feire dagen før, med festmat fram til daggry. Selv om fasten har blitt mindre viktig, har mye av festen blitt igjen - ikke ulikt historien bak fastelavensbollen. Og visst er det fremdeles vanlig å innlede dagen med å spise lussekatter før solen har står opp.
En fjerde inspirasjonskilde mange har pekt på er den protestantiske "Kinkenjes"-tradisjonen. Skikken skal ha oppstått som en reaksjon mot den katolske helgenen Sankt Nikolaus, som kom med gaver til barna ved jul. I den protestantiske versjonen var det i stedet det lille Jesusbarnet som kom med gavene. På noen steder ble det vanlig at noen - ofte en jente - kledde seg ut som Jesus - i lang, hvit drakt, og gjerne med lys på hodet, som gloria.
Og på toppen av dette har vi altså hellige Lucia, som døde martyrdøden år 304, og som i den katolske verdenen har nettopp den 13. desember som festdag.
Feiringen av Staffan er også sammensatt av mange ulike skikker. Sankte Staffan, eller Stefanus, er akkurat som Lucia kjent som helgen og martyr, og har tradisjonelt blitt feiret den 26. desember. I folkelig tradisjon, særlig i Skandinavia, har han vært omtalt som stallkar hos kongen Herodes ved Kristi fødsel, og skal også ha vært den første som såg stjernen over Betlehem. Han er i dag også helgen for mange ting - blant dem hester, kusker og stallkarer. Nettopp det, og hentydningene til den "lyse stjernen", er også noe vi ser mye av i folkevisene om Staffan. Til tradisjonene på Staffansdagen hørte også ulike former for kappridninger rundt mellom gårdene, der unge menn sang, levde røver og tigget om mat. Noen mener også at dette har å gjøre med en lokal, svensk helgen, en "Stenfinn", som i folketradisjon har blitt sammenblandet med den andre Staffan. Denne Stenfinn skal også ha vært en stalledreng, før han ble biskop, og døde ifølge kildene i det han prøvde å kristne Hälsingland.
Den svenske Staffansfeiringen har i sin tur også blitt påvirket av tradisjonen med Stjernespill på trettendedagen. Stjernespillene var et mysteriespill om Jesu fødsel og de tre vise menn, og det var i tider vanlig å reise rundt fra gård til gård og framføre spillet, mot litt betaling i form av penger eller litt mat og drikke. I Sverige pleide man da å synge ulike Staffansviser mens man gikk rundt, som en del av fortellingen om Jesu fødsel. Fra den tradisjonen, er i dag også Staffansvisene blitt en del av luciatog rundt om i landet.
Med tidens gang har så både stjernespill, Staffansfeiring og en luthersk gavebringer blitt del av en gammel skandinavisk midvinterfest, som tilfeldigvis inntraff på festdagen til en italiensk helgen. I moderne tid har luciatoget, i tillegg til alt dette, også blitt utvidet med alt fra pepperkaker til julenisser, også det ut fra ulike sanger som har blitt populære å synge. Dette er tross alt en natt om året da alle slags ting, naturlige og overnaturlige, kunne være ute.
Om sangene
I dagens luciatog er det over hele Skandinavia en sang som går igjen, men merkelig nok er dette en sang som, ironisk nok, opprinnelig ikke har særlig mye med hverken Lucia eller noen av de andre tradisjonene å gjøre. “Santa Lucia”, Luciasangen, er en napolitansk barcarole, der originalteksten handler om å kjøre båt i bukten utenfor Napoli, og då se bydelen Santa Lucia. Melodien ble hentet til Sverige i midten på 1800-tallet, og fikk sine moderne Luciatekster en tid etter det igjen. Ved siden av Luciasangen blir ofte julesanger brukt i Luciatog i Norge i dag, og derfor har et mål med sammensetningen av heftet vært å prøve å utvide den norske luciatradisjonen med noen sanger, som kanskje er mer typisk for en svensk tradisjon, men som aldri helt har tatt seg over grensen.
De tretten sangene vi har valgt til dette heftet har altså noen ting til felles: Alle er svenske av opprinnelse, alle er lette å lære for unge sangere, og – ikke minst – alle kommer her i nye oversettelser til norsk. Bortsett fra det er mange ulike korbesetninger representert, men de fleste av sangene går også å gjøre enstemt.
I “God morgen, mitt herskap” møter vi den gode Lucia med frokostbrikken, som byr herskapet i huset på mat før sola står opp. Sangen er opprinnelig skrevet av Alice Tegnér, med tittelen Svensk Luciavisa. Både den, og “God morgen i denne sal” er hilsningssanger, og gjør seg veldig fint som åpningssang.
De to hilsningssangene i Staffanstradisjonen er beslektet. “Trettendedagsvise” og “For redelige menn” begynner begge to med “God aften”, som kanskje sier noe om hvilken tid på døgnet det var vanlig å synge dem. Vi kan spore dem i stjernespilltradisjonen, og i Staffansrytterne, som red fra gård til gård for å tigge om mat og drikke. I versene vi har valgt ut hører vi både bønnen om å få komme inn – og trusselen om å gå, om de ikke blir godt tatt imot.
“Lusse lelle” (lille Lucia) er en enkel folketone, som også egentlig fungerer godt både i begynnelsen og slutten av toget. Også der finner vi en hilsen til herr og fru i huset.
De tre neste sangene, “Lucia”, ”Vakn opp no, og gle dykk” og “Stig inn, Lucia” er litt forskjellige fra de andre. Alle tre er nye, diktede tekster, som på ulike måter tar faste på Lucia som religiøs figur, og lysets kamp mot mørket.
De ulike Staffansvisene er her, med unntak av en med ukjent opphav, døpte etter opphavssted. Tradisjonene er mange og forskjellige, og vi har her prøvd å velge ut vers som speiler de ulike rollene Staffan har hatt i folketroen. “Staffansvise” tar faste på myten om Staffan som jeger, som feller bjørn og ulv, “Staffansvise fra Småland” handler om Staffan som nettopp hestkar, og i “Staffansvise fra Pargas” er det selve helgenen Staffan som trer fram. I “Staffansvise fra Norrland” er det en løssluppen Staffan, som nok henger litt sammen med tiggerne i for eksempel Trettendagsvise.
Den siste sangen, “Himlen henger jernsvart”, knytter sammen flere av temaene i heftet. På den ene siden er de små vandrende lussesvennene noen som spiller, narrer og tigger, men samtidig har de også fått bli et symbol på noen som bringer håp i den mørkeste tiden.
Om oversettelsene
Vi vil også si noen ord om oversettelsene. Alle oversettelser er gjort som et samarbeidsprosjekt, og vi har i størst mulig utstrekning prøvd å speile originaltekstenes stemning i valget av stil. Derfor er både radikale og konservative former tatt med, på begge målformer, selv om det naturlig nok er litt fokus på det folkelige. I valget mellom direkte oversettelser og gjendiktninger har vi oftere valgt å legge oss tettere opp mot originalen, stemningsmessig og tematisk. En del av det svenske preget vil således være igjen på mange av tekstene.
Når det er snakk om å prøve å oversette et folkelig idiom har vi heller ikke hatt lyst til å legge altfor sterke føringer. Vi mener at det er lov å leke seg videre med tekstene, akkurat som vi har gjort. Hvordan høres det ut på din dialekt?
Vil du ha mer?
På hjemmesiden vår, ungikor.no/prosjekt/lucia, kan du i dag finne mer informasjon og flere vers på noen av sangene. Har du lyst til å oversette andre vers og sende dem til oss? Har du andre arrangement du ønsker å tipse om? Ta kontakt på info@ungikor.no.
