Ørret tilpasser seg genetisk til vanntemperatur Av Trygve Gjedrem Professor emeritus, Akvaforsk Norge
Ørretyngel fra fire danske elver har nylig fått oppmerksomhet i forbindelse med den pågående debatten om klimaforandringer. Forskningen viser at fiskene genetisk tilpasser seg den vanntemperatur de lever i. Det er professor Michael Møller Hansen fra DTU Aqua, som sammen med sine medarbeidere, har vist at ørret, selv innenfor geografisk små områder, er genetisk tilpasset til forskjellige temperaturforhold. Undersøkelsen som er utført i Danmark, er meget interessant. Den har vist at naturlig utvalg tilpasser ørret til ulike vanntemperatur i elvene. Resultatet forklarer en av årsakene til det store mangfoldet i Guds store og mektige skaperverk. Det fletter seg inn i rekken av mange eksempler på mulighetene for det naturlige utvalget. Jeg vil nevne to andre eksempler fra fisk. Den afrikanske tropiske fiskearten Tilapia er i nyere tid blitt en viktig oppdrettsfisk, men den tåler ikke lave temperaturer i vannet. Den dør ved 8 – 11o C. Mange ønsker å oppdrette den i områder med så lave vintertemperaturer. Da reiser spørsmålet seg om det er genetisk variasjon for å kunne tåle lavere temperaturer enn det som er vanlig. I en undersøkelse av Charo-Karisa og medarbeidere (2005) viste det seg at det er betydelig variasjon for toleranse for lave vanntemperaturer hos Tilapia. Den genetiske variasjonen utgjorde 9 prosent av den totale variasjonen. Det er også andre arbeider som viser om lag (red.: omtrent) samme resultat. Det vil nå bli gjort uvalg for at Tilapia skal tåle lavere vanntemperaturer. På 1960- og 1970-tallet kom det store mengder sur nedbør inn over Sør-Norge, noe som førte til forsurning av vannene. På kort tid resulterte det i en dramatisk fiskedød. Hundrevis av innsjøer, elver og bekker ble fisketomme. Hva hadde skjedd? Virket ikke det naturlige utvalget? Var det ingen genetisk variasjon i toleranse for lav pH i vannet? Vi gjennomførte en omfat-
4
tende undersøkelse for å studere om det var genetisk variasjon i toleranse for surt vann, og for å finne fram til stammer som tålte surt vann. Over tre år samlet vi inn rogn og melke fra 201 stammer av ørret fordelt på mange familier. Rogna ble holdt på både pH 4,7 og 5,2 fra befruktning og fram til plommesekken var absorbert. Det viste seg at 7,6 % av familiene overlevde på pH 4,7 og 24,1 % på pH 5,2. Den genetiske variasjonen utgjorde fra 0,09 til 0,27 % av den totale variasjonen (Gjedrem, 1976). Det var altså betydelig genetisk variasjon i toleranse for surt vann, men forsurningen av vannene hadde skjedd så fort at det naturlige utvalget ikke rakk å tilpasse fisken til det nye, sure miljøet. Dette ble også understreket av professor Hansen at forandringene må skje sakte dersom det naturlige utvalget skal fungere. Nå ser vi at fisken vender tilbake når pH stiger. Disse tre eksemplene viser at det er genetiske variasjoner hos fisk for en rekke egenskaper, og at naturlig utvalg vil tilpasse dem til forandringer i miljøet dersom de skjer sakte. Det naturlige utvalget er en naturlov som gjør at mangfoldet i naturen opprettholdes dersom vi ikke forstyrrer den. Men så kommer enkelte journalister på banen og påstår at ørret-eksemplet fra Danmark er evolusjon hos større dyr, og at det vil føre til nye arter av ørret. Det er grunn til å spørre om det kan dokumenteres et eneste eksempel på at det naturlige utvalget har skapt en ny art? Det nytter ikke å komme med Darwins finker på Galapagos, for de tilhører fremdeles samme art siden de ved kryssing kan gi fruktbart avkom. For dyr og planter er det over mange generasjoner gjennomført intense utvalg for å få dem mer produktive, og forandringene er i mange tilfelle dramatisk store, men jeg har aldri hørt om at det utvikles nye arter. Dette er og blir, etter min vurdering, ren spekulasjon.
ORIGO 110
