Issuu

E S P E N S K ARP H AGE N

I Mine fineste planter inviterer Espen Skarphagen deg inn i et levd planteliv med jord under neglene. Her har frø, stiklinger og deling skapt en plantesamling full av historier, minner og mangfold. I denne boken får du kunnskapen som tidligere gikk i arv, som satt i hendene, i rytmen av årstidene og i evnen til å lese en plante som ber om litt mer lys, vann eller næring. Du lærer hvordan du kan dyrke planter helt fra bunnen av, ta stiklinger, dele gamle favoritter og bygge opp en spennende plantesamling uten at det trenger å koste mye. Espen deler raust av erfaringene sine og viser hvordan du kan forstå hva plantene trenger, spille på lag med naturen og gjøre små justeringer som kan snu fiasko til suksess.

fineste planter MI NE

DYRKING FRA FRØ, STIKLINGER OG DELING

Mine fineste planter

I en tid der bærekraft, beredskap og selvforsyning blir stadig viktigere, viser boken hvordan dyrking kan være både en ressurs og en livsstil. Her får du inspirasjon til å ta vare på gamle sorter, dele med andre og dyrke egen mat og egne planter på en måte som gir mening, trygghet og glede. Du får inspirasjon til å samle egne frø, bytte planter med andre og dyrke både til glede og nytte i vinduskarmen, på balkongen og i hagen.

Dette er ikke en bok som skal stå pent i hyllen. Den skal brukes, få jordflekker, notater og eselører og følge deg gjennom mange grønne sesonger. Espen Skarphagen er utdannet blomsterdekoratør og har vært lidenskapelig opptatt av planter og dyrking siden han var seks år. Han er en engasjert formidler av plantekunnskap, blant annet gjennom Grøntpodden, i God morgen Norge, som hageekspert i Sommerhytta på tv2, som foredragsholder og gjennom flere tidsskrifter. I 2023 debuterte han som forfatter med Skarp i hagen på Gyldendal, og i 2026 ble han kåret til Årets hageambassadør.

ESPEN SKARPH AG E N V I G M O STA D BJ O R K E . NO ISBN 978-82-419-6915-7

@SKARPIHAGEN.NO

fineste planter MINE

– DYRKING FRA FRØ, STIKLINGER OG DELING

E S P E N SK ARP HAGEN

Innhold Forord

FRØ Naturens magi

Frø – livets minste mirakel

Frø – en liten gavepakke

Lag en plan med frøene dine

Finn din egen frømiks

Såmetoder – ulike veier til suksess

Såjord

Det spirer – hva nå?

Prikling og ompotting

Klargjøring for utelivet

104

Skatten i frøkapselen – kunsten å samle og ta vare på liv

127

115

STIKLINGER Stiklinger – veien til nye planter, en bit om gangen

128

Stikling eller avlegger – hva er forskjellen?

137

Fordelen med stiklinger og avleggere

142

Hvilken type stikling?

149

På tide å slå rot

169

Vann eller jord?

174

Å klippe i rett øyeblikk

181

Utstyr – hva trenger vi egentlig?

188

Slik tar jeg stiklinger – steg for steg

192

Klar for nytt hjem

201

Plantesamling på budsjett – favoritter som roter seg lett

213

207

DELING AV PLANTER Deling av planter – en levende arv

214

Fra én til flere – naturens egne kopier

220

Riktig tidspunkt for deling

225

Vår- og høstblomstrende – tidspunktet har betydning

230

To knoller med stor plass i mitt hjerte

238

En kunnskap som lever videre

246

Takk

248

252

FORORD

En bok som viser tegn på levd liv

Denne boken springer ut av et levd liv med jord under neglene, med planter som følgesvenner, med generasjoner av kunnskap som får leve videre gjennom frø, stiklinger og deling. Mange av plantene i samlingen min bærer historier – fra mormor, foreldre, venner, reiser og tilfeldige møter. Det finnes en type kunnskap som ikke bare læres, men arves. Den sitter i hendene, i årstidenes rytme, i måten man kjenner igjen en spire som har det godt, eller en plante som ber om litt mer lys eller næring. I en tid der vi snakker mer om bærekraft, beredskap og selvberging, blir frø og planter noe langt mer enn hobby. De er kulturarv, matsikkerhet, mangfold og muligheten til å skape noe nytt med egne hender. Frø er livets minste mirakel – små pakker med potensial, som kan gi både mat, skjønnhet, pollinatorvennlige hager og robuste planter som kan følge oss i tiår. Denne boken er ikke ment å være en blank, urørt gjenstand i bokhyllen. Den skal brukes. Den skal få jordflekker, fingermerker, notater

i margen og et frø eller to som faller ut når du blar. Den skal være en arbeidsbok og følgesvenn i hverdagen med dyrking – et sted du kan vende tilbake til når du trenger inspirasjon, kunnskap eller bare et lite dytt for å prøve igjen. For det er nettopp det dyrking handler om: å prøve, feile, justere og lykkes. Det er de små detaljene som kan snu fiasko til suksess. Jeg håper denne boken kan bidra til å styrke delingskulturen – at vi gir videre frø, stiklinger og historier. At vi tar vare på gamle plantesorter som ikke lenger finnes i handelen. At vi dyrker litt mer selv, både for gleden, mangfoldet og for beredskapen. Mest av alt håper jeg at du som leser, vil kjenne den samme spenningen som jeg gjør når de første frøbladene titter opp av jorden. At du vil fylle sidene med dine egne erfaringer, dine egne små mirakler, og la denne boken bli en del av ditt grønne liv. God reise videre – med litt grønnere fingre, nysgjerrighet i blikket og naturens magi som ledsager.

[FORORD?]

Frøene på en og samme ringblomst kan ha svært ulikt utseende.

del 1

Frø

Naturens magi

Jeg har alltid vært fascinert av naturen og dens små og store underverk så langt tilbake jeg kan huske. Men da jeg sådde mine første frø i blomsterbedet jeg fikk som seksåring ble jeg for alvor fanget, og jeg kjenner faktisk på den samme spenningen når jeg sår frø den dag i dag! Å se de tørre små kornene spire og bli til de vakreste skapninger, er jo i seg selv et lite mirakel. Jeg husker fortsatt hvordan det nesten glitret i de første bladene til ringblomsten og mykheten på de litt hårete gråaktige bladene til kornblomstene som tittet opp i vårsolen, eller forventningen om hvor høy årets solsikke kunne bli. I blomsterbedet, på min egen bittelille del av jorden, og i små potter i vinduskarmen, eksperimenterte jeg med ulike vekster fra frø og stiklinger jeg fikk fra mormor og mine foreldre. Her ble jeg godt kjent med hvordan de alle så ut fra start, hvilke behov de hadde og

ikke minst hvordan de oppførte seg gjennom sesongen. Noen var ekstra frempå med hurtig vekst og ga skygge til andre. På den måten fikk jeg naturlige små soner med mikroklima og ulike lysforhold i mitt lille blomsterbed, noe som naturligvis påvirket de andre plantenes utvikling. Det samme skjedde i vinduskarmen på gutterommet, som etter hvert minnet mer om en jungel. Når høsten kom tok jeg vare på frø til neste års blomstring. Allerede på dette tidspunktet ble jeg bevisst på årstider og sirkulær tankegang for å lykkes med dyrkingen. Lite visste jeg at dyrking fra frø og stiklinger skulle følge meg hele livet, og faktisk være grunnlaget for en stor del av plantesamlingen min i voksen alder. I dag er jeg mer ivrig enn noen gang, og håper flere vil oppleve gleden med dyrking fra bunnen og hvilket mangfold av vekster vi kan glede oss over.

Hjemmedyrket barbadoslykt får en smak som ikke kan sammenlignes med dem man kjøper i butikken. En eneste frukt gir frø til alle neste års planter.

01. Mais spirer i løpet av få dager og er enkelt å dyrke for store og små. 02. Maisplantene vokser hurtig og kan med fordel sås i separate potter.

ERFARING OG LÆRINGSKURVE Siden jeg begynte å dyrke i så ung alder, har jeg fått utforsket mange av mulighetene det har gitt meg til å fylle vinduskarmer i hele huset og uterommet. Interesse for alt som spirer og gror er naturligvis en god drivkraft til å fortsette reisen med dyrking, men å oppleve mestring gir en lykkefølelse som slår det aller meste.

Nå kan det høres ut som alt gikk på skinner, men det kan jeg love at det ikke gjorde. En god del vekster klarte seg naturlig nok ikke. Feil plassering, altfor tett planting, lite lys i skyggen av mer breiale sorter og antagelig dårlig vanning går ofte galt. Jeg lærte mye av mine feil – i alle fall noen av dem. Med så mange års erfaring som jeg nå har opparbeidet meg har jeg nok flere planteliv på samvittigheten enn de fleste, men jeg forsøker stadig å forbedre meg. Helt fra starten av har jeg vært nysgjerrig på hva som gikk galt hvis jeg ikke lykkes, og jeg forsøker gjerne igjen opptil flere ganger med både frø og stiklinger. Enkelte ganger kan vi gjøre alt helt riktig, men det er bare ikke liv laget. Så lenge vi holder på med levende organismer, kan det være individuelle faktorer som vi ikke råder over. Det vi derimot kan gjøre, er å forsøke igjen! Med tidligere erfaringer kan vi legge til rette for optimale betingelser, slik at veksten kan foregå så enkelt som mulig for frø og stiklinger. Til dags dato, helt fra mitt første blomsterbed og min første lille potteplante, forsøker jeg å legge merke til sammenhenger mellom dyrkingsprosessen og graden av suksess. Å notere seg hva som skjer i naturen og finne koblinger mellom vekstforhold og resultat, er kanskje det viktigste jeg har tatt med meg gjennom alle år med dyrking. Da handler det i stor grad om å se de små nyansene, som i farge eller spenst og matthet i bladverk og nye skudd, avstand mellom blader og utvikling generelt. Mye er generelt og kan overføres til ulike vekster, men noe er mer plantespesifikt.

Elefantfoten sådde jeg på gutterommet for over 40 år siden, og den er i dag en del av plantesamlingen som har stor affeksjonsverdi.

LIVSLANGE VENNSKAP OG PLANTEMINNER Jeg har ikke tall på hvor mange planter jeg har inne og ute, og vet heller ikke hvor jeg skal begynne tellingen. Men det jeg vet, er at en stor del av dem har en historie og bakgrunn. Mange av plantene mine er knyttet til mormor som var en viktig inspirasjonskilde for meg gjennom mange år, men også fra mine foreldre. Her i huset er det gamle stauder og potteplanter som har vært delt fra morplanter hos mormor eller hjemme i Kragerø.

13 Et enkelt eksempel er en hvit silkepeon som opprinnelig er fra min oldemors hage, og har vært i familien i over 100 år. Andre planter og mer sjeldne skatter som jeg har fått fra bekjente, samlere, fra ferieturer og kjøpt på planteloppemarkeder fyller vinduskarmene og uterommet om sommeren. Når jeg går en runde og titter på plantene, kan jeg minnes alle disse menneskene og stedene som fortsatt er med på å berike livet mitt ved å være her gjennom vekstene. Mange kjenner meg som en hagefyr, men min store interesse for inneplanter er ikke like allment kjent – noen av mine eldste vekster er faktisk potteplanter som har vært med meg store deler av livet. Jeg har vært innom de fleste «dillene» og samlet på ulike vekster fra de fleste kontinentene, fra stort til smått. Alt fra alminnelige, grønne, tropiske bladvekster til orkideer, kjøttetende planter, Begonia, Pelargonium, Fuchsia og til gøyale sukkulenter og alt innimellom. Når man stadig oppdager nye vekster, er det vanskelig å begrense seg, og ønskelisten fylles stadig opp. Mange plantesorter finnes ikke i kommersiell dyrking og må derfor skaffes nettopp gjennom stiklinger eller dyrkes fra frø som kjøpes i inn- og utland.

Å dele ulike vekster med andre er som å putte penger i banken. Skulle vi være uheldige og miste våre egne planter, vil det alltid være noen å spørre om å få frø eller stiklinger tilbake!

01. Dioscorea elephantipes kalles elefantfot på norsk, og har et lagringsorgan som kalles caudex. Den hører hjemme i tørre deler av Sør-Afrika og når vekstforholdene blir dårlige går den i dvale og kan overleve på opplagsnæringen. 02. Stapelia leendertziae f. cristata er en av mange spennende sukkulenter fra Sør-Afrika. Den vridde korall aktige vekstformen har oppstått gjennom en mutasjon og finnes ikke i naturen. Vekstformen overføres ikke gjennom frø på denne planten.

«GAMLE VENNER» Noen planter kommer, og noen går, men det er alltid noen som bare blir med videre i livet. Jeg har krukkevekster fra ferieturer, venner og bekjente i tillegg til de jeg har fått av familie. Mitt gamle pengetre, som mamma satte som stikling da jeg var baby, er nok det jeg verdsetter høyest i plantesamlingen. Det fikk seg en knekk i forbindelse med angrep av ullus i vinter, men etter en omfattende redningsaksjon er det fortsatt i god behold, og klart for en frisk start. Jeg går langt for å redde plantene mine, og da handler det i stor grad om å kjenne dem godt, la dem være en del av hverdagen min og følge med på utviklingen. Oppfører de seg unormalt, er det greit å sjekke nærmere. I samlingen av sukkulenter har jeg også sorter som Dioscorea og Sinningia, som jeg sådde i 2001. De vokser langsomt, og først i dag begynner de endelig å få patinaen og utseendet som kjennetegner et levd liv. Nylig fikk jeg også tilbake en elefantfot – Baucarnea recurvata – fra mamma. Hun fikk den av meg for ca. 40 år siden, da den kun var en liten tust i en potte på fem cm.

På midten av 80-tallet kjøpte jeg nemlig en frøpose med «palmemiks» som jeg sådde på gutterommet, og denne fantastiske sukkulenten er resultatet. Jeg husker at jeg pakket potten med de nysådde frøene inn i en plastpose for å holde jevn fuktighet. Deretter plasserte jeg den oppå akvarielampen, som skulle gi undervarme og fremme spiringen – det hadde jeg hørt at skulle være smart! Jeg tenkte vel aldri tanken at denne planten skulle stå i min egen stue i dag, mer enn 40 år senere. Jeg føler meg privilegert og heldig som har fått lov til å holde på så lenge med frø, planter og stiklinger, og anser mange av plantene som gode følgesvenner gjennom livet.

Med fokus på de små detaljene kan justeringer gjøres i tide, og på den måten kunne jeg snu fiasko til suksess. Bortsett fra egen erfaring er kanskje den viktigste læringen å se på naturen og gjenskape den i størst mulig grad. Hvordan er vekstbetingelsene på en naturlig vokseplass for akkurat den planten du vil dyrke? Naturen vet nemlig best selv!

Sukkulenter

Sukkulent er en samlebetegnelse på en rekke vekster som har evnen til å samle og lagre væske og næring, slik at de kan klare seg under krevende forhold. Dette er gjerne tilpasset naturlig vokseplass og årsrytme. Vann og næring lagres i en fortykket del av rot, stilk eller blader. Crassula ovata (pengetre) er en velkjent sukkulent. Kaktuser er en egen gruppe av sukkulenter og kjennetegnes ved at de har areoler. Det vil si små puter der kaktusene danner pigger. Med andre ord er alle kaktuser sukkulenter, men ikke alle sukkulenter er kaktuser!

01. At et mikroskopisk frø inneholder alt som trengs for å bli et stort tre er nesten magisk! 02. De store hårete bladene til keisertreet gir et eksotisk uttrykk og er et spennende blikkfang. 03. Keisertreet Paulownia tomentosa plantet jeg hjemme i hagen hos mine foreldre i Kragerø hvor det er bedre plass.

DELINGSKULTUR OG ØKT MANGFOLD

I hverdagen tar vi mye av naturen rundt oss, og plantene vi kjøper i butikken, som en selvfølge. Samtidig blir utvalget av ferdige vekster stadig større. Det er mye takket være norske gartnere og planteskoler, som gjør en formidabel jobb. Mange av plantene vi kjøper er dømt til et kort liv for å pynte opp, og gjøre det litt grønnere i hjemmet. Det behøver ikke være slik! Går vi litt tilbake i tid, var det ikke et tilsvarende planteutvalg. Mange vekster fikk man som stiklinger eller frø fra venner og familie. Vi skal naturligvis fortsette å handle planter av de fantastiske produsentene, men jeg håper at vi kommer enda mer tilbake til delingskulturen med frø og planter. At vi bytter frø og planter, er med på å bygge opp under mangfoldet vi kan ha i vinduskarm og uterom. Ikke minst er dette en måte å videreføre gamle planter på, slike som ikke lenger produseres kommersielt. Dette gjelder kulturarvsplanter og andre gøyale rariteter. I fjor fikk jeg tak i en nydelig dronningtåre fra en planteglad dame som hadde delt morplanten i flere deler – gjett om jeg ble glad for den ene biten!

PLANTER SOM LIVSSTIL Med jevne mellomrom blir jeg spurt om hvor mye tid jeg bruker på plantestell. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke teller timene, og det ville ikke vært mulig å gi et ordentlig svar. Når dagene er veldig hektiske, er plantene ukompliserte og tilbyr et fristed hvor jeg kan senke skuldrene etter jobb. At stressnivået minsker når man er omgitt av planter og stikker fingrene i jorden, er ingen hemmelighet. Blant vekstene er det rom til å pusle med små og store oppgaver som er konkrete og praktiske. Hodet mitt tømmes, og sammen med plantene føler jeg at jeg eksisterer uten for mange krav. I tillegg er det godt å være en del av en sirkulær tankegang og spille på lag med naturen.

En enkelt kastanjenøtt kan bli hjem for et helt univers av insekter og fugler.

Frø – livets minste mirakel

Helt siden mennesket begynte å dyrke jord, har frø vært vår viktigste ressurs. I små, tørre skall har vi båret med oss livsgrunnlaget på reiser over kontinenter, gjennom århundrer og i generasjoner. Tenk bare på kornet – hvete, bygg og rug – som har vært bærebjelken i europeisk kosthold, eller ris som har mettet milliarder i Asia, og mais som var selve grunnlaget for sivilisasjonene i Sørog Mellom-Amerika. Uten frø, ingen kultur, ingen mat på bordet, og i bunn og grunn ingen av de samfunnene vi kjenner i dag. Men frø handler ikke bare om overlevelse. Det er også nøkkelen til mangfold og variasjon til pryd og nytte. Fra en håndfull bitte små korn kan vi dyrke frem alt fra robuste matvekster i nord til eksotiske krydderurter på en solrik balkong, eller et tre som kan stå i 100 år! Det fascinerer meg hvordan det samme prinsippet gjelder, enten vi snakker om å mette et helt tettsted eller bare å så en

liten potte med basilikum på kjøkkenbenken. På Svalbard har vi faktisk et globalt frøhvelv med plass til 4,5 millioner frøprøver. Dette er etablert for å sikre nyttevekster fra hele verden i tilfelle det skulle oppstå en katastrofe lokalt eller globalt. Frøene i hvelvet blir oppbevart tørt og kaldt med en temperatur på –18 grader for best mulig holdbarhet. I en tid med økt oppmerksomhet rundt selvforsyning og det å være forberedt har også beredskapshagen fått ny aktualitet. Med et eget lager av frø kan vi dyrke mat ved behov, og samtidig la pryd og nytte gå hånd i hånd. Noen ganger gir frø oss ureist mat på bordet, andre ganger er det blomster som pryder hagen med farger og duft eller lokker til seg insekter som finner næring. Vi kan dyrke sorter fra verdens kontinenter – chili fra Mexico, sukkulenter fra Afrika – eller holde oss til kulturarvplanter i form av stauder og

01. Paeonia obovata var. alba har eterisk vakre blomster som varer kun noen dager. 02. Frøkapselen minner meg om narrelue og er ganske anonym mens frøene utvikler seg. 03. Når tiden er inne åpner kapselen seg og ser ut som en liten skattekiste fylt med juveler.

grønnsaker som trives i vårt eget klima. Uansett hva vi sår, er det litt magi i å følge prosessen fra frø til fullvoksen plante. Jeg har selv sådd frø i rundt femti år, og en stor del av dagens plantesamling og vekster inne og ute stammer fra de små miraklene jeg har sådd selv.

For meg er frø både en matkilde, en kulturskatt og en kilde til lek og eksperimentering året rundt. De gir oss muligheten til å være selvforsynte, til å utforske nye smaker og til å skape et personlig inne- og uterom med kontinuerlig vekst, blomstring og stort biologisk mangfold. At stadig flere dyrker selv fra frø, handler kanskje om at vi i en urolig tid tar et skritt tilbake og nærmer oss naturen igjen. Det er i dag forskning som viser at stresset i kroppen minsker når vi dyrker. Det at vi i stadig større grad ønsker å omgi oss med grønt er godt for kropp og sjel. Jeg tør å påstå at det å pusle med plantene er mentalhygiene. Ved å dyrke selv fra frø kan vi også få et mangfold av planter som går langt utenpå det som dyrkes kommersielt og er tilgjengelig i vanlig handel. Dette gjør at vi kan bevare tradisjonelle vekster og videreføre robuste, spennende arter. Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg kjøper alle de forskjellige rare og uvanlige plantene jeg har – svaret er at jeg leter tålmodig etter frø. Da kan jeg dyrke opp selv det jeg ikke finner som stiklinger eller ferdige planter.

Det er denne balansen mellom det livs nødvendige og det gøyale som gjør frøsåing til en av de mest givende aktivitetene jeg vet om! Min drøm er at flere skal få oppleve spenningen med jakten på de gøyale sortene, og gleden ved å se de første frøbladene titte opp av jorden. Hvordan å lykkes med de små plantebabyene er en helt annen sak. I denne prosessen er det viktig å notere seg erfaringer, men også tillate seg selv å feile. Med kun små justeringer i lys og temperatur vil resultatet bli totalt annerledes.

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2026 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Foto: Espen Skarphagen Fagkonsulent: Veronika N. Steinsholt Papir: Amber Graphic 130 g Boken er satt med Calluna Regular 11/14 Trykt i Latvia 1. opplag 2026 ISBN: 978-82-419-6915-7 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Takk

248

Til slutt vil jeg få takke de fine menneskene som har vært med meg på denne grønne reisen. Bidrag av stiklinger, frø, spennende møter og kunnskap jeg har fått gjennom mange år har vært uvurderlig for min egen dyrking og erfaring. En evig takk til mine foreldre som ga meg muligheten til å dyrke fra tidlig alder og lot nysgjerrigheten få vokse. Jeg er også så takknemlig for den tiden jeg fikk med mormor som var en stor mentor. Mange av plantene jeg har i dag bærer fortsatt spor av henne, og kunnskapen hun delte lever videre i mye av det jeg gjør. Takk til Marianne, min kompanjong i Grøntpodden, for sparring, innspill og gode samtaler som har hjulpet meg å forme både innhold og oppbygning av denne boken. Tusen takk for inspirerende samtaler og supre faglige innspill og tro på temaet

Veronika, det har vært uvurderlig. Miriam – ditt skarpe blikk for detaljer er alltid kjærkomment og hjertelig takk for bildet du tok av meg en nydelig vårdag utenfor drivhuset. Jeg vil også takke Vigmostad & Bjørke for å ta meg imot med åpne armer. Det har vært en glede å jobbe med det dyktige teamet – og spesielt med min redaktør Gunn, som har vært en trygg og stødig støtte gjennom hele prosessen. Og til Frode, min samboer – takk for friheten til å jobbe, for tålmodigheten når jeg har forsvunnet inn i den grønne bobla, og for støtten som har gjort det mulig å fullføre dette prosjektet. Du heier alltid på meg og er med meg hele veien. Ser frem til å kunne være litt mer til stede og sosial i tiden fremover. Iallfall til neste grønne prosjekt:-) Hjertelig takk!

E S P E N S K ARP H AGE N

fineste planter MI NE

DYRKING FRA FRØ, STIKLINGER OG DELING

Mine fineste planter

ESPEN SKARPH AG E N V I G M O STA D BJ O R K E . NO ISBN 978-82-419-6915-7

@SKARPIHAGEN.NO