Issuu

mørk motstand

V I G M O STA D BJ O R K E . NO ISBN 978-82-419-6590-6

Kjell ola dahl

I Kjell Ola Dahls bok om den myteomspunne motstandsmannen Andreas Aubert, tegnes et nytt og nyansert portrett av de mer skyggelagte og dramatiske sidene av Norges kamp mot den tyske okkupasjonsmakten. Aubert var ikke bare en del av kompani Linge og den berømte Oslogjengen, men han deltok også i flere spektakulære og tabubelagte sabotasjeaksjoner. Som såkalt rottejeger, tok han livet av angivere og NS-medlemmer, blant annet for å forhindre at unge norske menn ble sendt til Østfronten. Aubert og hans medsoldater ofret mye for at andre skulle få oppleve et fritt land, men i ettertid ble det tydelig hva krigen hadde påført flere av dem som deltok aktivt i motstandskampen. Aubert måtte betale en høy pris for sin innsats.

Om det har lagt seg en patina av nostalgi over det norske motstandsarbeidet under andre verdenskrig, er denne boka et effektivt motmiddel. – harald høiback, oberstløyntnant

Kjell ola dahl

mørk motstand Historien om Andreas Aubert, Oslogjengens mest gåtefulle sabotør

Kjell Ola Dahl er født på Gjøvik i 1958 og er en kritikerrost krimforfatter. Han har blitt tildelt Rivertonprisen to ganger og Brageprisen i 2015. Dette er hans andre sakprosabok hos Vigmostad & Bjørke.

MØRK MOTSTAND

MØRK MOTSTAND AV K J E L L O L A DA H L

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2026 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: ved forlaget Omslagsillustrasjon: NTB Papir: 70 g Holmen 2,0 Boken er satt med Adobe Garamond Pro 11,5/15 pkt. 1. opplag 2026 ISBN: 978-82-419-6590-6 Boken er gitt ut med støtte fra stiftelsen Fritt ord og Det faglitterære fond Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

INNHOLD APRIL 1944. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

PROFILEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

TIL SVERIGE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

FAMILIEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SOLDATEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SØRKEDALSGJENGEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KUREREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

BROREN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

LINGE-SOLDATEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

OPERASJON CARHAMPTON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

BAKGRUNNEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

FØRSTE FASE – TO MANN REISER TIL NORGE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

OPERASJONEN STARTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

TO MANN PÅ VEI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

TRE VEIER UT. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPRING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

102

ETTERSPILL. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

107

ØRKENVANDRING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

114

OPERASJON BUZZARD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

119

TILBAKE TIL NORGE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121

VALGET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

133

HVEM GJORDE DET?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

140

OPPDRAGET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145

ØSTFRONTEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

158

SVEKKE FIENDENS SLAGKRAFT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

170

PANSER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

180

LIKVIDASJON OG LIKVIDERING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

182

TO SYKLISTER I KIRKEVEIEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

188

KOMMUNIKASJON OG PROPAGANDA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

191

TIDSKLEMME. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

197

PAUSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

199

UNDER ANGREP. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

203

MOTOFFENSIV. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

210

ET LYSGLIMT FRA FORTIDEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

214

ET DUGELIG VÅPEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

216

LIST OF TARGETS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

222

AKSJON OG REAKSJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

227

LAVA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

239

DEN FJERDE AV FIRE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

245

DOKUMENTASJON. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

248

KRIG OG FRED. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

251

NY TID. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

253

RUNDT LEIRBÅLET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

258

SISTE KAPITTEL. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

262

EPILOG. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

273

KILDER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

277

LITTERATURLISTE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

279

PERSONREGISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

284

Da Winston Churchill besøkte Norge i 1948, var han ikke lenger statsminister, men leder av opposisjonen i det britiske underhuset. Allikevel ble Churchill mottatt av kong Haakon og kronprins Olav som om han skulle være statsleder. Det er ikke underlig. Churchills navn var ensbetydende med fred etter fem år med okkupasjon, og kong Haakon hadde fulgt de alliertes kamp mot den tyske krigsmakten fra sitt eksil i London. Den tidligere britiske statsministeren, som med sin kløkt, utholdenhet og usvikelige seiersvilje hadde ledet de alliertes kamp til seier over den tyske krigsmaskinen, var svært stolt av sine spesialstyrker. Når han allikevel var i Norge, ville han gjerne treffe karene fra kompani Linge. Dette var en styrke som sto under britisk kommando da krigen pågikk. Kong Haakon inviterte derfor flere av sabotørene med til middagen på slottet. En av dem var Andreas Aubert. Et land og et folk trenger helter, forbilder, og Norge hadde vært under tysk jernhæl i fem lange år. Til å dyrke heltene trengtes fortellinger. To av heltene som forsto dette godt, var Max Manus og Gunnar Sønsteby. De skrev bøker om sine bragder, Manus flagget sin skjebne under begrepet flaks. Tittelen på hans første bok var Det vil helst gå godt. Gunnar Sønsteby ventet lenge med å skrive, men da boken kom, framsto han som soldaten som dro veksler på sin karakter og styrke. Boken Rapport fra «Nr. 24» åpner med en Gunnar Sønsteby som er irritert på de tyske bombe flyene som herjer med Oslo den 9. april 1940. Sønsteby er irritert fordi han ikke får spise sitt frokostegg i ro og fred. Slik starter

Norges-historiens høyest dekorerte soldat sin beretning. Ingen skal tvile på at den mannen var sikker på seier fra første dag. Det Manus og Sønsteby begge oppnådde med sine bøker, var å servere fortellingene som mytene ble hektet på. De endeløse øyeblikkene, situasjonene med de små marginene. Som den om Roy Nielsen som skled på glatta og gikk på ræva og slik fikk tyske soldater til å gapskratte idet han og Max, forkledd som arbeidere og med bomber i verktøykassene, var på vei inn på havna for å senke slaveskipet Donau.1 Eller Sønsteby som for anledningen kamuflert med solbriller kunne stå i døren på arbeidskontoret på St. Olavs plass i Oslo og rope: «Kom dere ut, huset går i lufta om to minutter!»2 De to forfatterne var også rause mot sine kamerater i Oslogjengen. For eksempel ble Gregers Gram og Edvard Tallaksen som begge falt det siste krigsåret, lovprist både for personlige egenskaper og for militær gjennomføringskraft. Hva skilte Andreas Aubert fra de ovennevnte? Han skrev aldri bok. Han var en som de to andre skrev om. Sønsteby skrev for eksempel om hvordan Aubert deltok i sabotasjehandlinger.3 Men visse deler av Auberts motstandsarbeid ble det aldri skrevet om. Det er tegn som tyder på at konflikter herjet i Auberts indre da verdenskrigen var over, at han måtte kjempe mot en mørk malstrøm som gjorde at livet hans endte i tragedie. Hvilke hendelser var det som kunne utløse krefter som trakk så hardt nedover? For å lete etter svar på det spørsmålet må vi starte lenge før Churchill valgte å reise til Norge for å ta ham i hånden.

1 2 3

Manus, Det blir alvor Sønsteby, Rapport fra «Nr. 24» Ibid.

APRIL 1944

De allierte har stor framgang denne våren. Den røde hærs forsering vestover presser tyskerne tilbake. Churchill planlegger invasjonen på strendene i Normandie. Samtidig er det soldater under britisk kommando som opererer bak fiendens linjer. I London har oberst John Skinner Wilson tatt en krevende beslutning. Han har gått med på å sende Andreas Aubert på et nytt oppdrag. Wilsons egne folk har karakterisert denne mannen som totalt ubrukelig. Wilson vet de har rett. Men han vet også at de tar feil, for mannen kan være briljant hvis han vil. Det er sjansen Wilson tar. Han har diskutert med Leif Tronstad i Forsvarets overkommando. Wilson har brukt sine underordnedes argumenter og tatt til motmæle, men også lyttet til Tronstads argumenter. Han har veid for og imot. Til slutt har han valgt å stole på egen magefølelse istedenfor skussmål fra underordnede. Wilson har tatt sjansen på at når Andreas Aubert om kort tid lander i fallskjerm i Norge, vil han stå fram som den enestående soldaten han kan være. Denne aprildagen sitter Andreas Aubert på en stol i et værelse. Lyset faller inn gjennom vinduet bak ham. Værelset er ett av mange i herskapshuset Gaynes Hall – også kalt stasjon 61, en bygning som en gang var hjemmet til Oliver Cromwell.4 Huset har et 4

Bascomb, Vinterfortet: Historien om tungtvannet og kampen mot Hitlers atombombe

parkanlegg av en hage. Gaynes Hall ligger ikke langt fra flyplassen Tampsford utenfor Cambridge, en flyplass som brukes av britene til å sende folk, våpen og utstyr inn bak fiendens linjer. Det er her, på stasjon 61, konteinerne som skal til for eksempel norske motstadsgrupper, pakkes.5 Her, på stasjon 61, bor soldater mens de venter på flytransport inn bak fiendens linjer.6 Agentene skal alle ut på livsfarlige oppdrag, polakker, franskmenn, nordmenn. Når de ikke får oppdekning av de ansatte, fordriver de tiden nervøst. De oljer og setter sammen våpen for å holde rutinen i fingrene. De gjør gymnastikk, leser i en bok uten å få innholdet med seg. For de er alle spente, oppspilte, og vet at de muligens ikke vil vende levende tilbake. De vet at de antakelig aldri vil se hverandre igjen. Men nå har tilværelsen igjen fått mening. De skal hjem og kjempe for det de tror på. Aubert har det kanskje litt annerledes enn de andre. I over ett år har han gått uvirksom. Fjorten måneder uten nærkontakt med fienden. Isteden har han måttet holde ut rykter og baksnakking. Han har vært i gjentatte konflikter med offiserer og medsoldater. Han har gang på gang måttet se kamerater bli valgt ut for å bli sendt til målrettet, meningsfull trening og påfølgende oppdrag, mens han selv har måttet stå tilbake som den tullingen ingen vil være på lag med i gymsalen. De andre er blitt sendt for å slåss. Han har måttet slite ned skolebenker. Bare for å få tiden til å gå. Aubert kom tidlig skjevt ut med britene.7 Bare for å slippe å uttale navnet hans, døpte de ham The Redhaired A.A.8 5 6 7 8

Gregory, Built to resist Gaynes Hall og området omkring er i dag ombygget til et fengsel, HMP Littlehey. Gregory, Built to resist National Archives, mappe Andreas Aubert Ibid.

Andreas Aubert vet at andre soldater er redd ham, at enkelte offiserer hater ham og kanskje også frykter ham. Han har i dager vært spent på værmeldingen. For å komme av sted må det være godt vær, både her, over Nordsjøen og over Norge. Men for få timer siden kom ordren: You are on.9 Øyeblikket er inne. Han begynner å ta på seg hopperdrakten. På det ene benet er det festet en liten veske med matrasjoner, kart, kompass, pistol, reservemagasiner, morfinsprøyter og giftpiller samt en liten, hendig lerke med hans eget valg av brennevin. På det andre benet er det festet en liten spade. I en lomme på venstre arm ligger en kniv. På golvet ligger den pakkede fallskjermen. På bordet ligger gummihjelmen og hanskene han skal ha på seg i flyet. De venter han med. Isteden graver han i lommen på benet. Henter opp og studerer den såkalte L-pillen. Den inneholder possium-cyanid. Skallet skal være uoppløselig. Hvis den blir svelget hel, vil den gli uskadd gjennom kroppen og ut. Biter han over den, vil han dø i løpet av sekunder. Når kan det være aktuelt å gjøre det? Hvor desperat må situasjonen være? Hvor redd må man være for alternativet, for å velge døden? Det er ikke siste gang Andreas Aubert skal stille seg det spørsmålet. Broren Kristian hadde ingen slik ampulle da han ble tatt. Nazistene brukte nesten to uker på å torturere ham i hjel.10 De la ham i lenker og brukte kjettinger, køller, skrustikker, negletenger, 9 10

Framstillingen av agentens forberedelser bygger på Sandvik, Krigsår: Med Kompani Linge i trening og kamp, s. 128–129 Njølstad, Professor Tronstads krig

glødende varme og benklemmer. Natt og dag, inntil Kristians hjerte stanset å slå. Når sluttet Kristian å føle smerte? Når begynte Kristian å be til Gud om å få slippe? Oppdraget Andreas skal ut på denne gangen, er ganske enkelt. Han skal reise til Norge for å drepe. Rett og slett jakte dem ned, skadedyrene. Slike som fikk lagt Kristian i lenker. Hvordan vil det kjennes? Spørsmålet er vel hvor mange han vil klare å legge ned før han selv faller. Han legger pillen tilbake i lommen, reiser seg og ser ut. Her i England er det varmt i været og framskreden vår i april. I hjemlandet må han antakelig vasse til knes i snø etter å ha landet i fallskjerm. Her har de første staudene allerede har begynt å blomstre, og bak blomsterbedene er det bølgende grasmark, mektige trær med lysegrønt løv som leker i fønvind og solskinn. Der ute, ved jeepen, står de to andre som skal være med flyet. Henrik allerede i full mundur. Han venter. Andreas liker Henriks flegma, den uforstyrrelige Henrik som ikke lar seg vippe av pinnen, som ikke protesterte da han fikk vite hvem han skulle jobbe sammen med. * Flyduren er så støyende at det er utelukket å snakke sammen. Andreas har fordrevet tiden med å sove, spise og se ut. Henrik peker. De kan se norskekysten. Fastlandet reiser seg av sjøen. Hjemlandet. Tankene er mange. Det er mer enn et år siden sist Andreas Aubert var på oppdrag i Norge. Det er to og et halvt år siden 12

han forlot kona si, Ellen, for å bli britisk soldat og slåss. To og et halvt år. Tretti måneder. Ni hundre dager, ni hundre netter, ni hundre lange lengsler og enda flere fristelser. Så roper navigatøren: «Gjør dere klare, om tjue minutter er vi der.» Det blåser hardt idet luka slås opp. Aubert sjekker våpen og oppakning før han finner festet i åpningen. Mørket er totalt. Så glimter det lys fra bålene der nede. Han er ventet. Da nøler han ikke, men kaster seg ut.

mørk motstand

V I G M O STA D BJ O R K E . NO ISBN 978-82-419-6590-6

Kjell ola dahl

Om det har lagt seg en patina av nostalgi over det norske motstandsarbeidet under andre verdenskrig, er denne boka et effektivt motmiddel. – harald høiback, oberstløyntnant

Kjell ola dahl

mørk motstand Historien om Andreas Aubert, Oslogjengens mest gåtefulle sabotør