Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren
En dag i desember
Hva skjer når kjærligheten nekter å gi slipp – selv etter døden? Når de nye eierne av Maplemead Castle vil bli kvitt slottets spøkelsesaktige beboere, tilkaller de Melody Bittersweet og byrået hennes. Melody finner raskt ut hvem som står bak mesteparten av bråket: Britannia Lovell, en blendende vakker trapesartist som styrtet i døden for hundre år siden. Men var det en tragisk ulykke – eller lå det noe langt mørkere bak? For å løse mysteriet må Melody slå seg sammen med sin sjarmerende, men upålitelige eks Leo Dark – og den irriterende, men tiltrekkende journalisten Fletcher Gunn. Med et slott fullt av spøkelser og et hjerte som trekkes i to retninger, står Melody overfor sin vanskeligste sak hittil. Kooky, Spooky Love er andre bok om Melody Bittersweet og en varm, humoristisk og romantisk historie om kjærlighet.
ISBN 978-82-419-6866-2
kooky, spooky love
JOSIE SILVER
KOOKY , SPOOKY LOVE andre bok om melody bittersweet Oversatt fra engelsk av Åsfrid Hegdal
Originaltittel: Kooky, Spooky Love Copyright © originalutgave Kitty French 2017 Copyright © originalutgave Josie Silver 2025 Først utgitt i Storbritannia som e-bok med tittelen The Mystery at Maplemead Castle av Kitty French på Bookouture, et imprint i Hachette UK, i 2017. Denne reviderte utgaven utkom først på engelsk i 2025 på Dell, et imprint i Penguin Random House LLC. Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke AS 2026 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Alexis Flynn Sats: Haakonsen tekst og ombrekking Papir: 52 g Holmen Book Bulky 2,3 Boken er satt med Adobe Garamond Pro 12/15 pkt. 1. opplag 2026 ISBN 978-82-419-6866-2 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke as Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
FSC Norwegian C021394 New MIX Paper Landscape BlackOnWhite
Til Kim Nash: Takk for at du har vært Melodys trofaste støttespiller og min gode venn i så mange år – vi synes begge at du er helt fantastisk.
KAPITTEL EN Det hender at folk forteller meg hvor heldig jeg er som kan se spøkelser. Da må jeg praktisk talt sitte på hendene mine så jeg ikke slår til dem ved et uhell. For å være ærlig skjønner jeg at det kan virke interessant sett fra utsiden, kanskje til og med gøy, men hvis jeg kunne bytte plass med en helt vanlig person, ville jeg gjort det uten å nøle. Det er ikke bare jeg som har dette spøkelsessynet; jeg kommer fra en lang rekke Bittersweet-kvinner som ser døde mennesker. Vi blir i det store og hele akseptert i Chapelwick fordi vi har vært her lenger enn noen levende kan huske, og driver familiebedriften vår i den sjarmerende, falleferdige middelalderske butikken på High Street. Jeg sier «familiebedriften vår». Det vil si, moren og bestemoren min formidler beskjeder mellom de levende og de døde hos Blithe Spirits, mens jeg nylig har gått min egen vei og begynt å frigjøre spøkelser som sitter fast her, i stedet for å fungere som et astralt postbud. Det er fortsatt tidlig. Veldig tidlig, faktisk, med tanke på at vi nå skal i gang med vår andre sak. «Hei, Bittersweet.» Jeg ser opp idet Marina kaster et sammenkrøllet tyggis papir mot hodet mitt for å få oppmerksomheten min. 7
«Det er tredje gang jeg roper navnet ditt. Hva tenker du på?» Jeg trekker på skuldrene. «Tenker bare på møtet på Maplemead senere i dag. Jeg kan ikke huske sist gang jeg var inne i et ekte slott.» Jeg unngår steder som er gjennomsyret av historie, for de er vanligvis også gjennomsyret av spøkelser som potensielt kan plage livet av meg, men dette er i jobbsammenheng, så jeg er tvunget til å bryte mine egne regler. Senere i dag skal vi møte et amerikansk par som nylig har flyttet med alt de eier, til England etter å ha kjøpt Maplemead Castle på internett. Jeg vet det. Hvem gjør sånt? «Må vi kjøpe hatter å ta av?» spør Marina med et lurt glimt i de mørke øynene. Hun har aldri vært typen til å ta ting alvorlig, med mindre noen irriterer henne eller truer oss – i så fall vil du ikke være den hun har i sikte. Det er den sicilianske arven hennes som gjør det. Heldigvis for oss har hun også en siciliansk nonna som er en utrolig god kokk. Derfor har Marina stort sett noe fantastisk med seg i den vintage kjeksboksen hver gang hun kommer på jobb. «Et raskt rykk i panneluggen burde holde», sier jeg og drar forgjeves i panneluggen min. Vi ser begge opp da assistenten vår, Artie, kommer inn døra med lange bein og store, nervøse øyne. Jeg hadde ikke tenkt å ansette en assistent før Arties nylig avdøde far presset meg opp i et hjørne med lua i hånden og sønnens beste i tankene. Han kunne ikke forlate denne verden uten å vite at hans eneste, ensomme gutt ville klare seg uten ham, og når sant skal sies, har Artie Elliott vist seg å være en sann superstjerne. 8
«God morgen.» Han smiler bredt og setter seg på huk for å hilse på Lestat, min totalt usiviliserte mops. En hund sto heller ikke på ønskelisten min, før jeg fortalte noen at jeg hadde, en og deretter måtte skaffe meg en for ikke å fremstå som en løgner. Det sier ubehagelig mye om meg at jeg gikk så langt som å faktisk skaffe meg en hund i stedet for å innrømme sannheten, men sånn er det. Noen – moren min og alle andre som kjenner meg – ville kalt meg sta, men jeg foretrekker å se på meg selv som en viljesterk kvinne som holder ord. Uansett har Lestat allerede potene godt plantet under bordet mitt, rumpa i sengen min og det pelskledde, flate ansiktet nedi Nonnas kjeksboks også, dersom han klarer å komme seg til den uten å bli sett. Han er en ninja når det gjelder mat, men det kreves en raskere mops enn ham for å klare å stå mellom meg og min neste sukkerfiks. Jeg er ikke en jente med så mange laster, men sukker er definitivt nær toppen av avhengighetslisten min. «Når skal vi være på slottet?» spør Marina. Glenda Jackson, deltidssekretæren vår, trommer enden av blyanten mot kalenderen som ligger åpen på skrive bordet hennes. «Dere skal være på Maplemead Castle klokka to.» Hun kaster et blikk på klokka. «Det vil ta dere omtrent førti minutter å komme dit før rushtiden, så dere må dra rett etter lunsj.» Hun løfter ikke engang blikket mens hun opplyser oss om dette, for fingrene flyr så fort over tastaturet at det er et under at hendene ikke svever. Hun har jobbet for familien min i over ti år, og nå jobber hun et par timer hver morgen her på byrået før hun går tilbake til sin vanlige jobb hos moren og bestemoren min på Blithe Spirits. Noen ville kanskje synes det var vanskelig 9
å administrere to virksomheter samtidig, men ikke Glenda Jackson. Mandag til fredag dekker hun formene sine i businessdress, setter opp de rødgylne krøllene og styrer deretter begge Bittersweet-skipene mens hun løser kryptiske kryssord mellom slagene. Vi er en uvanlig gjeng på alle måter. Glenda Jackson, også kjent som superkvinnen i sexy dress. Artie, slange temmer, tedrikker og spøkelsesjeger under opplæring. Marina, min vittige, lojale høyre hånd helt siden vi var barn med skrubbsår på knærne; en tyggegummi-tyggende, temperamentsfull, siciliansk skjønnhetsdronning. Og så er det meg. Den lave, eksentriske jenta i jeans og Converse som ser døde mennesker, fantaserer om superhelter og foretrekker sukker fremfor sex. Egentlig er det en stor løgn. Jeg foretrekker ikke sukker fremfor sex, men jeg får ikke stort av det ene, så jeg overdriver med det andre. Herregud, tenk om jeg kunne kombinert dem. Et øyeblikk lar jeg tankene vandre til sexy Fletcher Gunn igjen – den lokale stjernereporteren som jeg har et av-og-på-forhold med, preget av både kjærlighet og hat – mens jeg spiser en Snickers, og det er så jævla fantastisk at jeg kjenner kinnene mine bli varme, og lurer på om de andre merker at jeg plutselig er på randen av en sukkerinspirert orgasme. Jeg lukker øynene og prøver å ikke tenke på den ufattelige orgasmen jeg fikk i passasjersetet i bilen til Fletch for et par uker siden. En sen kveldstur til butikken for å kjøpe noe søtt endte opp med en svært uventet halvtime med skitten sex i Fletchs sexy bil. Jeg unngår Marinas blikk, jeg har ikke rukket å fortelle henne den delen ennå. 10
«Sett på vannkokeren, Artie», sier jeg, idet synet av at han trekker en liten Ziplock-pose opp av lommen og legger ukens teposer på brettet ved siden av kaffen, minner meg på koffeinbehovet mitt. Vår Artie er sær på aller beste vis. Ved første øyekast virker han klønete og keitete, og det er han faktisk også, men det er så mye mer ved ham. Han har en egen spesiell måte å se verden på: pragmatisk i tiende potens og en evne til å påpeke det åpenbare på en måte som får meg til å le meg i hjel. Det slår meg plutselig at Marina ennå ikke har hentet frem Nonna Malones spesielle kjeksboks fra vesken sin, og jeg blir iskald av frykt. Vær så snill, la ikke dette være dagen Nonna Malone har bestemt seg for at vi ikke trenger godsakene hennes for å gjøre oss klare til spøkelsesjakt, for om jeg får bestemme, vil den dagen aldri komme. «Kaffe, Marina?» spør jeg, i håp om å friske opp hukommelsen hennes uten å måtte spørre direkte. Hvis hun ikke tar hintet, skal jeg stupe med hodet først ned i den enorme semskede vesken hennes og bruke den som hatt til jeg får snust meg frem til de kjeksene. Hun nikker og ser kjølig på meg. «Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette på en skånsom måte, så jeg gjør det raskt og direkte. Stålsett deg. Nonna har dratt til Sicilia og skal bli der i en uke. Det er ingen kjeks.» Jeg svelger og stirrer på henne med vidåpne øyne, fylt av forferdelse. «Du må ha visst at hun skulle dra», hvisker jeg hest. «Du kunne advart meg.» Hun ser på meg og trekker hjelpeløst på skuldrene, noe som muligens kan bety at Nonnas reise skyldes en 11
familiekrise, men som mest sannsynlig betyr at hun var for feig til å fortelle meg det. Artie slenger lunsjboksen sin på skrivebordet mitt og åpner den. «Du kan få eggesmørbrødet mitt hvis du vil», sier han. Jeg setter pris på gesten. Han føler det samme for morens eggesmørbrød som jeg gjør for Nonnas kjeks. «Nå kommer jeg til å gråte», sier jeg. «Livet mitt er ødelagt.» Jeg kaster et mørkt blikk på Marina. «Glenda, avbestill avtalen på Maplemead. Jeg må ligge i sengen i en uke. Vekk meg når Nonna Malone kommer hjem.» Glenda følger mitt sukkerfrie sammenbrudd med et rolig dådyrblikk, før hun stille strekker hånden inn i skrivebordet sitt og rekker meg en uåpnet pakke med smørkjeks. Den er i grunn ganske fancy, en skotsk godbit dyppet i hvit sjokolade. Jeg kjenner blodsukkeret stige i forventning og beslutter at jeg kanskje ikke trenger å krype under dyna likevel. Skjønner du hva jeg mener med Glenda Jackson? Hun er Wonder Woman uten spandex. Lestat stormer over rommet idet jeg åpner kjekspakken, og blikkene våre møtes mens han stuper under skrivebordet mitt, bremser opp og plasserer den ene, korte forlabben på kneet mitt. «Ikke tale om, kompis», knurrer jeg, like beskyttende overfor smørkjeksen som en tigermamma med en nyfødt unge. «Gå og finn ditt eget bytte.» Jeg føler absolutt ingen skyldfølelse når han lunter gjennom kontoret til sengen sin og sender meg knivskarpe blikk mens han tramper rundt i stadig mindre sirkler for å finne en behagelig stilling. 12
«Jeg har skrevet ut de siste salgsopplysningene om Maplemead Castle.» Jeg tar en pause for å dele ut k opiene jeg skrev ut tidligere. «Det er lurt at vi tar oss litt tid til å sette oss inn i dem. Det er også en kortfattet historie vedlagt bakerst, selv om vi kommer til å måtte gå dypere inn i saken etter en innledende vurdering i ettermiddag.» «Det er litt av et sted, er det ikke? Jeg håpet alltid at de skulle åpne det for besøkende, men familien var veldig tilbakeholden», mumler Glenda og beundrer vollgraven og den flotte fasaden. Hun tar ikke feil, det er en vakker sandsteinsbygning som har blitt vedlikeholdt og ombygd gjennom årene for å kunne brukes til ulike formål, og de mange sprossevinduene glitrer i sollyset bortenfor de storslåtte steintrappene som fører opp til inngangen. Marina blar videre fra det første bildet av slottet og plystrer mens hun leser detaljene. «Sytten soverom!» I tillegg til de mange soverommene har slottet et bibliotek, et biljardrom, ulike loft, kjellere og et uhyggelig fangehull. «Jeg stemmer for at vi ikke setter fot i fangehullet», sier jeg. Jeg er ikke den modigste når det gjelder mørket. «Lois og Barty Letterman har bodd på Maplemead i omtrent en måned nå, og i løpet av den tiden har de vært vitne til en rekke paranormale hendelser – gjenstander som blir flyttet, kastet og slike ting – som de tilskriver spøkelser», sier Glenda mens hun leser gjennom notatene sine fra bestillingssamtalen. «De synes det blir stadig vanskeligere å leve med, men enda mer presserende er det at de får besøk av et filmteam neste uke, og hovedrollen har allerede gjort det klart at hun nekter å sette sin fot 13
på slottet så lenge det er så mye som det minste tegn til spøkelser og ånder der.» Etter det jeg har forstått, planlegger Letterman-paret å drive slottet som en virksomhet ved å leie det ut som festlokale og filmsett. Personlig håper jeg at den første filmen som spilles inn på Maplemead, har en tydelig superhelthandling. Det er ikke avgjørende at den har med Robert Downey jr. som Iron Man, men det ville da fått ting på glid. Eller? Jeg er ikke sikker på om jeg ville fått gjort så mye, da, hovedsakelig fordi jeg ville fotfulgt ham i håp om å få ta på hjelmen hans. Det er ikke en eufemisme engang. Jeg liker faktisk hjelmen. Alt det magiske utstyret får meg til å bli som Gwyneth Paltrow med et intenst ønske om å være hans høyre hånd. Eller kanskje bare kjæresten hans. Uansett, du skjønner poenget. Men det er ikke bare Iron Man jeg liker, jeg er en superheltjunkie og ville blitt like glad hvis Tor eller Spidey dukket opp ved porten til Maplemead. Ikke døm meg. Superhelter fører med seg trygghet. I motsetning til eksen min, Leo Dark, som overhodet ikke var noen helt, kommer neppe superheltene til å trampe hjertet mitt ned i søla så fort noe bedre byr seg. Jeg ble blendet av Leos skinnende hår og av at han også ser spøkelser, og så ble han blendet av utsiktene til en strålende TV-karriere og dumpet meg så fort at jeg var heldig som overlevde fallet. Mens jeg skribler notater, kremter jeg og går raskt gjennom de andre detaljene vi allerede vet om Maplemead, for det meste bare en grunnleggende tidslinje for middelalderslottet som vi har funnet på nettet. Det er ikke mye å gå på så langt, vi må rett og slett dra dit og prøve å finne ut 14
hva som foregår der om natten, før Hollywood kommer og helvete bryter løs. Glenda tegner en pen strek i kalenderen for å avslutte morgenmøtet, og mens vi langsomt flytter oss tilbake til våre respektive plasser, lener Marina seg over skulderen min, leser skribleriet i notatblokken og himler med øynene. Kjøp Snickers.
15
Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren
En dag i desember
Hva skjer når kjærligheten nekter å gi slipp – selv etter døden? Når de nye eierne av Maplemead Castle vil bli kvitt slottets spøkelsesaktige beboere, tilkaller de Melody Bittersweet og byrået hennes. Melody finner raskt ut hvem som står bak mesteparten av bråket: Britannia Lovell, en blendende vakker trapesartist som styrtet i døden for hundre år siden. Men var det en tragisk ulykke – eller lå det noe langt mørkere bak? For å løse mysteriet må Melody slå seg sammen med sin sjarmerende, men upålitelige eks Leo Dark – og den irriterende, men tiltrekkende journalisten Fletcher Gunn. Med et slott fullt av spøkelser og et hjerte som trekkes i to retninger, står Melody overfor sin vanskeligste sak hittil. Kooky, Spooky Love er andre bok om Melody Bittersweet og en varm, humoristisk og romantisk historie om kjærlighet.
ISBN 978-82-419-6866-2