Forsats_Rune.indd 2
TRE AV mine favoritter,
DA JEG fylte 50 år, fikk jeg
innen tegnekunsten, er Audun Hetland, Carl Barks og Frode Øverli. De har alle sin helt personlige stil. Frode Øverli anser jeg å være et geni innen sjangeren. Det å komme opp med morsomme – noen ganger hysterisk morsomme – striper hver dag i 30 år, er helt utrolig. Ikke bare det å tegne, men også forfatte historiene.
en Øverli-original som gave. Min datter Tonje jobbet som medredaktør av Pondus på den tiden og visste hvor begeistret jeg var for serien. Frode fortalte henne at han var redd for at jeg ville bli fornærmet over stripen, Pondus var nemlig ingen fan av Lollipop. Tonje kunne berolige Frode med at jeg var fan av Pondus og helt sikkert ville se det som en ære. Og det gjorde jeg.
11.08.2026 13:37
Tegning av Frode Øverli og gjengitt med hans tillatelse.
Forsats_Rune.indd 3
11.08.2026 13:37
Forsats_Rune.indd 4
11.08.2026 13:37
En tid for alt_Print_3.indd 1
12.08.2026 15:25
Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2026 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign og sats: Björk Bjarkadottir / Interface Media Papir: Arctic Volume Boken er satt med Dashiell 1. opplag 2026 ISBN: 978-82-419-6909-6 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Forlaget har etter beste evne forsøkt å spore opp og kontakte rettighetshavere. Hvis noen skulle være utelatt, vennligst kontakt forlaget. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikk tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektive artikkel 4. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
En tid for alt_Print_3.indd 2
12.08.2026 15:25
En tid for alt_Print_3.indd 3
12.08.2026 15:25
Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen en tid for å gråte en tid for å le en tid for å danse en tid for å kaste stein Forkynneren
En tid for alt_Print_3.indd 4
12.08.2026 15:25
5
En tid for alt_Print_3.indd 5
DEL 1 | STILLHETEN FØR LYDEN
12.08.2026 15:25
EN TID FOR ALT
6
Forord TRO. På seg selv, på en høyere makt, på egen innsats. HÅP. Om det beste i seg selv, i andre, i resultatet. LIDENSKAP. Til yrket, til musikken, til livet. Dette er tre ord som kan beskrive litt av Rune Larsen. Men bare litt, for det er så mange sider ved denne mannen at det knapt finnes ord som er dekkende nok. Jeg skal likevel gjøre et forsøk: Rune Larsen er først og fremst standhaftig. Jeg kommer tilbake til det. Det er mange som tror de kjenner Rune Larsen. Spesielt de som ikke kjenner ham. De synes å vite hvem han er, og hva han står for. Han er jo så prektig, så da er han ikke troverdig for rockefolket. Og så er han så pågående, og det er plagsomt i et land der janteloven er sterkere enn rausheten. «Det er nok Rune Larsen nå!» Feil. Vi kan aldri få nok av det gode. Vi bor i et lite land med et beskjedent innbyggertall, og da trenger vi artister som fremstår som godheten selv. Vi trenger å bli påminnet om livets gode sider, og der er Rune Larsen en ener. Han har levd i rampelyset siden han var en guttunge. Helt siden han sto på en scene for første gang, har Rune Larsen vært en offentlig person. Han har på en måte aldri hatt et privatliv i ordets rette forstand. Alt han har gjort og foretatt seg, er dokumentert – på plater, på TV, i aviser og blader, og nå også i bokform. For dette er hele historien om artisten Rune Larsen. Det er ikke en skandalebok med dyneløfting og sladder. Rune er ikke sint eller hevngjerrig, han kommer ikke med surmaget kritikk, og – viktigst av alt – han henger ikke ut noen. Han er seg selv, og han forteller historien om livet slik han selv har opplevd det, på godt og vondt. Denne boken gir leseren en større forståelse for hvordan det er å være Rune Larsen, og hvorfor hans karriere har vært så vellykket.
En tid for alt_Print_3.indd 6
12.08.2026 15:25
7
FORORD
Rause Rune. Lure Larsen. To kallenavn som jeg syns passer på en mann som alltid har hatt med seg andre når han har suksess – og alltid har passet på å fremheve akkurat det. For selv om han er raus med ros, er han også lur i laget. Han vet at det er styrke i samhold, hvilket er hvorfor han alltid har passet på å jobbe med de beste. Og han vet at det ikke skader å være snill, hvilket er grunnen til at han alltid passer på å rose andres innsats – uansett hvor de befinner seg i ensemblet. Så tilbake til det ordet jeg mener best beskriver Rune Larsen: standhaftig. Noen vil si sta. Irriterende sta! Rune har alltid visst hvor han vil, og hva han ønsker å oppnå, og som regel har han en klar plan for hvilken vei han skal gå. Men – og dette er avgjørende – han vet at for å nå dit han vil, må han ha ledsagere. Selv fikk jeg erfare dette da jeg hadde gleden av å samarbeide med Rune Larsen i TV-serien «Absolutt norsk». Han brukte lang tid på fellesmøter der ideer ble kastet i luften, og lyttet tålmodig til forslag som lå langt utenfor hans egen komfortsone. Hvorfor han gjorde det, skjønte jeg etter en stund: Dette er hans arbeidsmetode for å lære mer om seg selv, sine muligheter og sine begrensninger. For det var aldri tvil om hvem som hadde det siste ordet – det var alltid Rune Larsen – men det var heller aldri tvil om det sterke ønsket om å samarbeide. Lytte til de rundt seg. Vurdere. Veie frem og tilbake. Han måtte ta runden hver gang, med den ene høylytte diskusjonen etter den andre, før han endelig bestemte seg. Den største egenskapen til Rune Larsen er likevel denne: Han tar ikke et nei for et nei. Det er selve definisjonen på det å være standhaftig. Du tror du kjenner Rune Larsen? Vent med å svare til du har lest denne boken. BÅRD OSE
En tid for alt_Print_3.indd 7
12.08.2026 15:25
Innhold Lollipop skapte folkefest ............................................ 10
DEL 1
STILLHETEN FØR LYDEN.........................................15 Et liv i rampelyset .........................................................16 Lyden av et hjem ..........................................................21 Bergen etter krigen ......................................................37
DEL 2
Å FINNE SIN STEMME............................................. 49 Rock and roll ............................................................50 Debut med mageplask ................................................ 54 No øl, no vin, no platekontrakt ................................. 62 Nederlaget..................................................................... 67 Best når det gjelder ..................................................... 69 Da The Stringers ringte .............................................. 75 Popstjerner....................................................................80 Min egen stemme ........................................................ 98
DEL 3
I RAMPELYSET ..........................................................107 Møte med legender ................................................... 108 Det er publikum som bestemmer ...........................127 Turnéliv.........................................................................134 Den første fylla .......................................................... 140
En tid for alt_Print_3.indd 8
12.08.2026 15:25
Gospel ..........................................................................148 Gammel kjærlighet ruster ikke ............................... 169 Å brenne alle broer ...................................................178 Julekonsertene ........................................................... 180 Motstand og kritikk .................................................. 196
DEL 4
fra scene til skjerm......................................221 Et nytt publikum ........................................................222 Tv-programmene som samlet Norge ..................... 238
DEL 5
Å LØFTE ANDRE ......................................................313 Kunsten å kjenne igjen et talent ..............................314 Hva skaper en artist ..................................................360 Ansvar.......................................................................... 364
DEL 6
STEMMEN BAK STEMMEN ................................... 373 Mellom to liv ...............................................................374 Tro og retning.............................................................390 Mennesker som berører ...........................................403 Epilog ...........................................................................428 Registre........................................................................ 434
En tid for alt_Print_3.indd 9
12.08.2026 15:25
EN TID FOR ALT
10
LOLLIPOP SKAPTE FOLKEFEST DA DET VAR SVART AV FOLK PÅ FESTPLASSEN Mennesker i alle aldre, i alle fasonger, i alle farger og fra alle mulige miljøer. Direktøren og hans charmante frue var møtt opp. Ved siden av sto rufsete rockere og trampet takten. Nybakte foreldre vugget spedbarn i søvn til rytmene fra scenen. Smårollinger løp rundt mens de nynnet uforståelige strofer som – hvis man la godviljen til – hadde fonetiske likheter med det som artidstene sang. Og overalt på den fulle Festplassen: Smilende fjes og varm applaus. Lollipop spilte seg til en sikker hjemmeseier – uten overraskelser, men så var det heller ikke derfor folk hadde møtt opp. Skal du være garantert fullt hus og stormende jubel i Bergen? Hyr Lollipop-ensemblet. Det er bare 17. mai som klarer å få flere folk til å samles på Festplassen. (BÅRD OSE, BA)
↗ Lollipop-bar med musikalsk uteservering. Foto: BA/Fred Ivar Utsi Klemetsen.
← Faksimile fra BA/Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen.
En tid for alt_Print_3.indd 10
12.08.2026 15:25
11
DEL 1 | STILLHETEN FØR LYDEN
For tredje året på rad hadde Lollipop konsert i Bergen sentrum. At vi virkelig hadde en gedigen konsert på Festplassen med flytende scene på «Smålungeren», er ikke noe vi finner på. For det hadde vi faktisk. Året før hadde det vært cirka 20 000 mennesker i øsende regnvær, og dette året sto ikke tilbake i antall oppmøtte. Det var ikke uvanlig at det kom mye folk på utekonsertene våre på den tiden, men det morsomme med denne konserten var at Tor Endresen og jeg lenge trodde at den var en del av «Folkets Festspill». Men det var ikke tilfelle. Det kunne i alle fall ikke dokumenteres, hverken hos Festspillene eller hos Bergen kommune. Her må det ha vært noen som har snakket om muligheten for at Lollipop skulle gi Festspillene et slags folkelig alibi. Hvorfor skulle ellers en av Bergens musikklivs mest fremtredende personligheter, «Engelen», gi den fornøyelige kommentaren: «At Lollipop åpner Festspillene er som om Sputnik åpner Nattjazzen». Men festspill eller ikke festspill: Konserten på Festplassen ble i alle fall en stor fest!
En tid for alt_Print_3.indd 11
12.08.2026 15:25
EN TID FOR ALT
12
⬇⬆ ➡ Lollipop-konsert på Festplassen i 1992. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen/BA.
En tid for alt_Print_3.indd 12
12.08.2026 15:25
13
En tid for alt_Print_4.indd 13
LOLLIPOP SKAPTE FOLKEFEST
14.08.2026 12:20
EN TID FOR ALT
En tid for alt_Print_3.indd 14
14
12.08.2026 15:25
DEL 1
STILLHETEN FØR LYDEN
⬅ Søster Eli og jeg på Festplassen i 1959. Privat foto.
En tid for alt_Print_4.indd 15
14.08.2026 12:21
EN TID FOR ALT
16
ET LIV I RAMPELYSET – introduksjon Jeg lå våken gjennom natten og lyttet til den monotone dunkingen fra toghjulene mot skinnegangen. Lydene fra toget ble iblandet høylytte strupelyder fra de andre sengene i kupeen, i en konstant påminnelse om at jeg ikke var alene. Jeg har alltid vært svært ømfintlig for snorking, noe mine to medpassasjerer ikke tok noe videre hensyn til. Men i den tilstanden jeg befant meg i, hadde jeg sannsynligvis ikke fått sove så mye den natten likevel. 16 år gammel var jeg nemlig på vei til Oslo for å oppleve det store eventyret. Kanskje var jeg nå også på vei i en annen form for reise, fra ett sted til et annet i livet mitt. Jeg skulle opptre i Norsk Rikskringkasting, fjernsynets eneste popprogram, «PopCorn»! Fremtiden så lys ut. Av alle ting jeg senere har fått oppleve i min karriere, er nok denne Oslo-turen kanskje det største. Den førte meg nemlig frem til berømmelsens arnested; fjernsynet! Å komme på TV i 1964 var en opplevelse få var forunt. De 200 som også hadde meldt seg på denne talentmønstringen, hadde helt sikkert den samme drømmen som jeg; å få opptre på TV. Og nå lå jeg altså her, som den ene av to sangere som hadde kommet gjennom nåløyet, Helge Jarl og jeg. Var det rart at det var vanskelig å få sove? Redaksjonen hadde spandert en sovekupé på meg. Men dersom de hadde trodd at dette ville resultere i at en opplagt og uthvilt ung sanger ville innfinne seg til de første prøvene på Centralteatret neste morgen, tok de
En tid for alt_Print_3.indd 16
12.08.2026 15:25
17
DEL 1 | STILLHETEN FØR LYDEN
feil. Jeg var absolutt ikke uthvilt. Til det hadde snorkingen til mine to medpassasjerer vært for inntrengende. Men jeg var likevel ikke trøtt. Heller litt hyper, med tanke på alt jeg hadde i vente! Jeg hadde allerede i mange år sunget for et publikum i diverse amatørkonkurranser i Bergen og omegn. Det var noe som gav mersmak, samtidig som jeg merket at jeg alltid var helt trygg når jeg sto på en scene. Jeg kan faktisk ikke huske at jeg noen gang har vært nervøs før jeg skal opptre. Jeg skulle jo bare synge en sang eller to. Hva var det som var så farlig med det? En ting hadde jeg kjent på siden jeg var ganske liten: Det var ikke noe som ga meg mer glede enn å ha et publikum, enten det var i et klasserom, en gymnastikksal eller på vikingskipet på Festplassen 17. mai. Uansett hvor det var; jeg elsket å opptre. Når jeg ser tilbake på livet mitt, har veien vært en slags «yellow brick road». Jeg kunne identifisere meg med Dorothy, i Judy Garlands skikkelse, som danset av gårde på den gullbelagte veien mot det fantastiske: Trollmannen fra Oz. Visst har det vært noen nedturer på denne «lykkeveien», både for meg og Dorothy. Men da kan jeg si det med Frank Sinatras ord: «I had a few, but then again too few too mention». Da jeg kom frem til Oslo, ble jeg mottatt av NRKs representant, John Andreassen. Han var en hyggelig ung mann som fulgte meg til Centralteatret, der opptakene skulle foregå. Dette var den samme Andreassen som senere skulle bli den mest meritterte produsenten og regissøren i NRKs historie. Men nå var han bare en ærendsgutt. Men en hyggelig sådan. TV-programmet i 1964 ble mitt første møte med det virkelige rampelyset. Dagen etter at programmet hadde gått på luften, ble jeg gjenkjent på gaten. Ukjente mennesker smilte til meg og ville gi komplimenter for innsatsen i programmet. Jeg må være så ærlig å si at jeg nøt denne oppmerksomheten. Men da jeg mange år senere ble mentor for andre artister,
En tid for alt_Print_3.indd 17
12.08.2026 15:25
EN TID FOR ALT
18
var det viktig for meg å få dem til å forstå at sangen og musikken først og fremst handler om å dele den musikalske gleden med andre, og mindre om musikalsk selvnytelse. Jeg har møtt utrolig dyktige sangere som egentlig ikke hadde noen riktig glede av å stå på en scene. De var så opptatt av å være flinke at de glemte at hovedoppgaven var å glede publikum som kom for å høre på dem. Og da må man jo selv være glad. Jeg vet dette kan høres en smule overfladisk ut, men det er i alle fall min filosofi. «Make them happy!» Hvis gleden er rammen for en opptreden, har du også muligheten til å gi dem både alvor og utfordringer i tillegg. Den sangen jeg har fått mest oppmerksomhet for, er ikke «Han er min sang og min glede», som jeg fikk gullplate for, men salmen «Ikke en spurv til jorden». På tilbakemeldinger jeg har fått, har den sangen betydd mye for dem som sliter med sorg eller smerte. Hvis en sang kan gi glede til noen, og trøst til andre, hva mer kan man forlange av en artist? I løpet av de årene jeg har vært aktiv, har underholdningsbransjen gjennomgått en radikal forandring. Fra en eneste TVkanal i svart og hvitt, der hele nasjonen hadde en felles referanse, til et mangfold av underholdningstilbud i farger og stereo. Fra plateinnspillinger med to- og firespors opptaksmaskiner til en uendelighet av muligheter på dagens miksepulter. Det har vært en fantastisk forestilling hvor jeg har vært så privilegert å bli tildelt en svært god plass. I min ungdomstid hadde jeg flyskrekk. Derfor var det som oftest bare tog jeg reiste med. En gang spurte jeg en konduktør om hva som var de beste plassene på toget. Han sa at det avhenger av hva jeg prioriterte, «men generelt gir midterste vogn best komfort og sikkerhet», sa han. Min reise i musikkens verden har vært akkurat slik. Jeg satt aldri fremst, og aldri helt bakerst. «Middle of the road» kaller man
En tid for alt_Print_3.indd 18
12.08.2026 15:25
19
DEL 1 | STILLHETEN FØR LYDEN
gjerne det i det norske musikkmiljøet. At det ikke er et kompliment, lever jeg godt med. Et annet begrep, som heller ikke har noen status, er «familieunderholdning». Det er også noe jeg vedkjenner meg. Den eneste gangen jeg følte at jeg satt i førersetet, var da jeg på 70-tallet viet meg til gospelmusikken. I den grad jeg noen gang har vært nyskapende, må det være min kjærlighet til den afroamerikanske kirkemusikken. Den musikken tiltalte meg faktisk lenge før jeg ble en kristen. Det svingte av gospelmusikken. Jeg hørte på Louis Armstrongs versjon av «When the saints go marching in», Laurie London «He´s got the whole world in his hands» og «Down by the riverside». Kanskje min fascinasjon for gospelmusikken hadde sin årsak i at jeg lenge hadde hatt et avstandsforhold til Jesus og Kirken. Men da jeg, i en alder av 21 år, forsto hva evangeliet egentlig handlet om, omvendte jeg meg nærmest bare i forskrekkelsen. Inntil den dagen hadde jeg trodd at det å være kristelig var en øvelse i å være prektig, og at nattverdbordet var et premiebord for dem som ikke bannet. Nå fikk jeg vite at det, tvert imot, var et gavebord for alle dem som ikke rakk så høyt på prektighetskalaen. For en lettelse! Det var da ordet «nåde» ble det viktigste ordet i min kristendomforståelse. Mens 60-tallet handlet om Elvis, Cliff, Buddy Holly og The Beatles, var jeg på 70-tallet mest opptatt av gospelmusikk. Jeg registrerte at Elton John, Gilbert O’Sullivan og The Eagles lå på hitlistene, men det gjorde også Edwin Hawkins Singers, Andrea Crouch, Love Song og 2nd Chapter of Acts. Og siden jeg dirigerte tre forskjellige gospelkor, var det blant disse artistene jeg hentet repertoar. Det handlet ikke om å ta avstand fra 50- og 60-tallsmusikken, for den har jeg alltid hatt et sterkt forhold til, det handlet bare om å prioritere. Da den amerikanske rockesangeren Larry Norman utbasunerte «Why Should The Devil Have All the Good Music?», traff
En tid for alt_Print_3.indd 19
12.08.2026 15:25
EN TID FOR ALT
20
det meg rett i hjertet. Men det var ikke alle miljøer som var like mottagelige for det budskapet, selv om det var Frelsesarmeen som i sin tid lanserte begrepet. Da jeg mot slutten av dette tiåret kombinerte gospel med rock and roll, var det mange som ble bestyrtet, og som mente jeg sviktet Kristen-Norge. I dag tror jeg ikke det er mange som reagerer på en slik kombinasjon. Selv om jeg har levd et liv i rampelyset i over 60 år, har det gitt meg minst like mye glede å kunne hjelpe folk å komme inn i det samme lyset. Å kunne oppdage og tilrettelegge veien for unge talenter har kanskje vært det mest givende og utfordrende av alt jeg har bedrevet i disse årene. Men etter 10 år som manager og platedirektør lengtet jeg tilbake til scenen. I dag har jeg friheten til å gjøre akkurat det jeg har mest lyst til; og det er å stå på en scene og underholde publikum. For jeg elsker å ha et publikum. Med denne boken ønsker jeg å fortelle om alt jeg har opplevd. 13 år gammel opptrådte jeg sammen med to «legender»; Harry «Drillo» Olsen på trekkspill og Palle Moene på gitar. Privat foto.
En tid for alt_Print_3.indd 20
12.08.2026 15:25