Issuu

Forfatteren av bøkene om Isadora Måneblomst

Til deg, kjære leser. Jeg

håper

du

får

det fint i Småttlingskogen! ♡

Originaltittel: The Diary of Wiska Wildflower. The New School Text copyright © Harriet Muncaster 2025 Illustrations copyright © Harriet Muncaster 2025 This translation is published by arrangement with Oxford University Press.

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Papir: 120 g Amber Graphic Boken er satt med Than

1. opplag 2026

ISBN: 978-82-419-6789-4

Oversatt av Hilde Matre Larsen, MNO Oversetter vil takke Andrea Elisabeth Fagerheim for verdifull konsulenthjelp.

Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen

Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Den nye skolen

v lma villbl mst

oversatt av hilde matre larsen, mno

Dagbok

Denne boka tilhører:

Vilma Villblomst

(Vel, Vilhelmine Villblomst hvis jeg er i trøbbel.)

Fødselskrystall:

Glitteritt! Det er en klar krystall med sølvtråder i.

(Derfor fikk jeg noen tråder med naturlig glitter i håret mitt, og det elsker jeg!)

Høyde:

Akkurat nå: ni og en halv centimeter.

Hobbyer:

Å tegne og male og lage ting.

Favoritter:

Kakao med regnbuedryss.

Stjerner, glitter, blomster, solskinn, draglingen min Sølje, vennene mine.

Utgang

Stjernestad Eikely

Frukthagen

Krystallgrotten

Inngang

Trollbekk

Velkommen til Småttlingskogen

av Vilma Villblomst

Trollbekk

Et middels stort område i Småttlingskogen, kjent for sine vakre strender rett ved elva.

Eikely

Et litt større område i Småttlingskogen. Det er der det vokser flest eiketrær.

Stjernestad

Hovedstaden i Småttlingskogen og det største området. Alle de stilige og dyre butikkene ligger der – og slottet.

Grensemuren

Småttlingskogen er et magisk sted som ligger skjult inne i menneskenes verden. Grensemuren beskytter Småttlingskogen mot mennesker og dyr.

Toglinjen

Den mest behagelige og raskeste måten småttlinger kommer seg rundt på hvis de skal langt.

Frukthagen

Her dyrkes det masse mat som fordeles med godstoget rundt i Småttlingskogen.

Inngang og utgang

Det hender at oppdagere forlater Småttlingskogen for å besøke menneskenes verden.

Krystallgrotten

Det finnes bare én krystallgrotte i Småttlingskogen, og det er der småttlingene blir født – fra krystaller!

Elver

Den største elva renner gjennom hele skogen og får selskap av Bablebekken, som kommer ned fra Småttlingfjellet.

Litt om småttlinger av Vilma Villblomst

Småttlinger blir klekket fra krystaller fra den eneste krystallgrotten i Småttlingskogen.

Krystallen begynner som en ørliten flekk på huleveggen, og det tar omtrent elleve måneder før den når full størrelse, og da sprekker den endelig.

Babyene blir i

Krystallgrotten til foreldrene kommer og henter dem.

Krystallvokter

Glitteritt

Småttlinger blir født fra mange forskjellige slags krystaller, og småttlingkrystaller er annerledes enn dem som finnes i menneskenes verden.

Duskeopal Smaragd

Sitrin Gnistritt

Noen fødselskrystaller er sjeldnere enn andre, men det har ingenting å si hvilken krystall du blir født fra – med mindre det er en ekstremt sjelden diamant.

Flammeopal

Kirsebærkvarts

Krystallvokter

Blinkelitt Rubin

Diamantbabyer er kongelige

Krystallvokterens jobb:

Holde oversikt over nye krystaller, registrere dem i den offisielle boka.

Ta seg av babyene til foreldrene kan hente dem.

Ta ansvar for adopsjonslisten. Småttlinger som står øverst på listen, adopterer den neste babyen som blir født.

Fødselskrystaller er veldig viktige for småttlinger, og så snart de klekkes fra krystallen sin, blir splintene sendt til forvaring i hvelvene.

Småttlinger kan bare utøve magi med sin egen fødselskrystall.

Man kan også lage pulver av fødselskrystaller og ha det i trylledrikker.

Den blir brukt til å lage tryllestaven deres.

Småttlinger kan fly rundt på blomster (knoppelimer) eller gli på løv (løvsurfing).

Småttlinger blir født med ørsmå biter av fødselskrystall ytterst på følehornene. Det er derfor følehornene ofte gnistrer når de har sterke følelser.

Noen småttlinger har tråder av naturlig «glitter» i håret.

Alle føflekker, fregner og skjønnhetsflekker er av fødselskrystall.

Småttlinger kan bli 160 år gamle.

Småttlinger har ikke øyenfarge sånn som mennesker har: Øynene er svarte.

Småttlinger har svart nesetipp.

Spisse ører.

Småttlingjenter blir født med superlange øyenvipper.

Småttlinger har blått blod.

Småttlinger kan bli rundt tolv centimeter høye. (Ikke medregnet følehornene!)

Mange av plantene og blomstene småttlingene spiser, finnes bare i Småttlingskogen.

Blomstermelk fra engletrompet er veldig bra for småttlingbabyer.

Stjerneblomstkronblader er dekket av sukkerkrystaller.

De fleste småttlinger elsker naturen og lever i harmoni med den.

Mange av trærne i Småttlingskogen er hule, sånn at småttlinger kan bo inni dem. Småttlinger bygger dessuten hus og butikker mellom trærne.

Motedesignere lager av og til klær av ekte kronblader. De får lov til å lære seg anti-visne-trylleformelen for å bevare kronbladene.

Kjære Vilhelmine Villblomst,

BLEKKSOPP

vi har den glede å kunne tilby deg en plass ved Blekksopp skole fra den 2. september.

Vennligst signer og returner vedlagte blankett for å bekrefte plassen. Uniformen til Blekksopp skole kan kjøpes hos Krokus klær og skolesaker i Storgata i Trollbekk.

Vennlig hilsen,

Petunia Pryd

Rektor

Navn ....................................................................

�

Vilhelmine Villblomst

Jeg aksepterer plassen på Blekksopp skole fra 2. september.

Jeg kan ikke gå på Blekksopp skole likevel.

Vilma

Signatur ..........................................................................

Stjernedag 31. august

Kl. 10.01. Det nye rommet mitt

Én dag igjen til jeg begynner på den nye skolen.

Hjeeelp!

Den heter Blekksopp skole og ligger i Trollbekk.

Trollbekk! Nå bor jeg i den helt andre enden av

Småttlingskogen fra Eikely, der den gamle skolen min var, og enda viktigere: der vennene mine var.

Mamma og pappa vet at jeg er lei meg for at vi

flyttet, så de kjøpte denne nye skisseboka til meg. Å tegne og male er det absolutt beste jeg vet, og jeg har alltid ønsket meg en sånn spesiell skissebok som dette – med tjukt, kremfarget papir som du faktisk kan male på, og plass

til å skrive også! Omslaget

er innsatt med gnistrende

edelsteiner, og den har til og

med hengelås! Jeg elsker å

endelig ha et ordentlig sted til alle tankene og tegningene mine, i stedet for tilfeldige ark som har det

med å forsvinne på det rotete rommet mitt.

Vi flyttet til Trollbekk i forrige uke. Det verste

var å ta farvel med bestevennen min, Luna. Vi har kjent

hverandre siden vi var knøttsmå småttlingbabyer, og vi har

alltid gjort alle ting sammen. Til og med bursdagsfestene!

Vi klekket faktisk ut av krystallen vår på samme dag.

Mamma og moren til Luna elsker å fortelle historien om

den første gangen de møttes utenfor Krystallgrotten mens

de ventet på å hente oss. Krystallvokteren kom først med

Luna, som fortsatt glitret av krystallstøv, og så kom hun

Dagbok

med meg ti minutter senere! Luna ble

født fra en veldig sjelden krystall –

en flammeopal. Den har en nydelig

dyp og mørk rosafarge og er spettet

med flammefnugg, og det er bare noen få

sånne som gror i Krystallgrotten hvert år. Luna er ganske

glad i å skryte av det. Jeg må alltid minne henne om at alle

fødselskrystaller er likeverdige.

Naturen

BESTEVENNER

Det var skikkelig fælt å måtte

ta farvel med Luna. Hun er

nesten som en søster, og jeg er vant til å treffe henne hver dag!

Jeg har ikke noen ekte søster (eller bror), siden mamma og pappa aldri

adopterte en baby til. Men jeg har i det minste Sølje. Sølje

er den lille kjæledraglingen min. Hun er verdens skjønneste,

med spiss snute og grønne, glinsende skjell. Jeg er så glad

i henne. Når hun er glad, pruster hun ut små glitrende

hun skal sove. Jeg har prøvd å lære

Sølje noen triks, men hun er ikke

særlig interessert i å bli dressert til å gjøre noe som helst. Yndlings-

«trikset» hennes er å stikke

snuten ned i kjekskrukka når

ingen følger med …

Kjeks

gnister, og hun elsker å krølle seg sammen på puta mi når

Draglinger

* De er de eneste dyrene i Småttlingskogen.

* De kan bli opptil to centimeter lange.

* Det finnes MASSEVIS av arter:

Spissnutedragling

Plissert vanndragling

Stjernetitterdragling

Månetitterdragling

Rundsnutedragling

Dette er bare noen av dem:

Løvvinge-dragling

Fjærtjafsdragling

Sukkulentvanndragling

Stjerneryggdragling

Løvøredragling

Paraplyvingedragling

Rundsnutet duskedragling

Svømmeklovanndragling

Trompetsnutet blomsterdragling

Soppøredragling

Draglinger klekkes ut av egg:

Mange draglinger er ville. Men noen er kjæledyr.

De elsker blomsternektar, og noen draglinger hjelper faktisk til med å pollinere blomstene i Småttlingskogen.

Draglinger kan blåse glitrende gnister fra neseborene.

Draglinger ser etter trygge, varme steder å gjemme eggene på. Noen ganger legger de dem inni lukkede blomsterknopper eller i hulrom i trær.

Uansett. Som jeg fortalte, er Sølje og jeg blitt dratt

opp med rota og flyttet til Trollbekk fordi mamma og

pappa har kjøpt en butikk der. Begge har alltid drømt

om å bli knoppebindere, å selge knoppelimer og løv som

småttlinger kan fly på. De har ventet på den perfekte

muligheten i evigheter. Innerst inne håpet jeg at det aldri skulle skje, eller at hvis det gjorde det, ville det i det minste

være i Eikely. Men så, en morgen for noen måneder siden, dunket pappa fingeren i avisen og utbrøt: «Se!»

TIL SALGS

Fullt utstyrt knoppelimebutikk søker nye eiere som kan overta og fornye.

Mamma sa at hun syntes det så ut som en super anledning fordi vi kunne bo i leiligheten over butikken.

Pappa foreslo at vi endret navnet til Villblomst

knoppelimer . Begge ble veldig begeistret.

Jeg var ikke begeistret.

I stedet begynte jeg å få en sånn vrengefølelse

i magen, for hvis vi flyttet til Trollbekk, kom det til å bety:

1. At jeg var skikkelig langt unna Luna.

2. At jeg måtte bytte skole!!

Mamma og pappa fikk selvfølgelig viljen sin. De er to, og

jeg er bare én. Men jeg synes fortsatt det er urettferdig at

jeg er blitt revet bort fra alt og alle jeg kjenner, for å begynne

på nytt et sted der jeg ikke kjenner noen . Mamma sa at

det hjelper å konsentrere seg om fordelene, så jeg prøvde skikkelig hardt å skrive en liste. Jeg kom bare på tre ting:

1. Det er en snøkrembar her som heter Månestøv snøkrem, der de selger den beste isen jeg noen gang har smakt! I går prøvde jeg karamell med krem og regnbuedryss.

Det er drøssevis av smaker jeg har lyst til å teste, som hasselnøtt og grønske-aroma.

2. Nå bor vi mye nærmere den store elva

som renner gjennom Småttlingskogen. Det finnes noen nydelige hvite sandstrender i Trollbekk, med sandbanker som er dekket med villblomster. Jeg får vel innrømme at jeg er ganske glad for at jeg kan dra oftere på stranda. Hvis jeg vil, kan jeg svømme hver dag!

3. Kanskje, bare kanskje, blir det bitte litt spennende

å begynne på en ny skole? Jeg vet ikke så veldig mye

om Blekksopp skole, men mamma sier at de har en god kunst og håndverk-avdeling!

Men det er ingen av fordelene som veier opp for ulempene ved å gå på en annen skole enn bestevennen min. Jeg vet at jeg aldri igjen kommer til å møte noen som er så spesiell som Luna. Noen gang!! Vi

bare skjønner hverandre på en måte ingen andre gjør. Vi har til og med funnet på en helt egen verden sammen!

Det hele begynte fordi faren til Luna har vært oppdagelsesreisende og blitt sendt ut på oppdrag i menneskenes verden. Luna og jeg syntes alltid det var så spennende å høre

om eventyrene hans.

Faren til Luna er klar til å dra ut på oppdrag

Ting jeg vet om mennesker:

* De er veldig store. De kan knuse en småttling med et eneste tramp!

* De vet ingenting om oss! (Det er veldig viktig at småttlinger holder seg skjult når de besøker menneskenes verden.)

* Det finnes andre dyr enn draglinger i menneskenes verden. Noen av dem ser ganske skumle ut. Jeg så et bilde av en edderkopp i en bok en gang. *Grøss*

Grunner til at oppdagelsesreisende drar til menneskenes verden:

* De er på oppdrag for småttlingmyndighetene. Kanskje samler de ingredienser som ikke vokser i Småttlingskogen (kanel eller kakao, for eksempel), eller kanskje de forsker på noe.

* De er nysgjerrige og vil oppdage nye ting / oppleve et eventyr!

«Kanskje det finnes ørsmå skapninger i Småttlingskogen», sa jeg til Luna. «Som skjuler seg for oss sånn som

vi skjuler oss for mennesker!» Og det var da ideen om knøttlinger falt ned i hodet på meg, fiks ferdig.

Knøttlinger er min og Lunas spesialoppfinnelse (selv om det var jeg som fikk ideen først). De er ørsmå skapninger som vokser på trær helt ytterst på tuppen

av de minste greinene, nesten som kvister. Og når de er fullvoksne, flagrer de av sted på ørsmå vinger av løv!

Vi skapte karakterer – min heter Sinnia og hennes

heter Tulippa – og så laget vi allslags eventyr for dem.

Å lage knøttling-verdenen føltes … magisk! Hver gang

Luna og jeg holdt på med den, sprudlet og sprakte det

inni meg. Vi ble så oppslukt av det at moren til Luna skar ut noen små knøttling-dukker til oss. En til hver. Vi tok

dem med ut på ekte eventyr og sydde ørsmå klær til dem og fikk dem til å skrive miniatyrbrev til hverandre.