«EN STRÅLENDE KRIM» BTJ
dødens dans
Tina FrennsTedT
dødens dans
COLd Case 5
Oversatt av Anlaug Lia
Originaltittel: Cold Case: Dödens klackar
Copyright © originalutgave Tina Frennstedt 2024
Copyright © norsk utgave: Vigmostad & Bjørke AS 2026
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign: Wil Immink Design
Forsidebilde: Wil Immink Design/Istock
Sats: Haakonsen Tekst og ombrekking
Papir: 60 g Creamy 2,0
Boken er satt med Adobe Garamond Pro 12/15 pkt.
Oversatt av Anlaug Lia 1. opplag 2026
isbn: 978-82-419-6776-4
Spørsmål om denne boken kan rettes til
Vigmostad & Bjørke as Kanalveien 51 5068 Bergen
Telefon 55 38 88 00
Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke as er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
We’re all born naked – and the rest is drag RuPaul
regnskyene henger Tunge på nattehimmelen, og Mia tenker at det er merkelig mørkt og høstlig ute til å være i mai. Som om vårvarmen har snudd, trukket seg tilbake akkurat idet den festet grepet rundt Skåne. Mens regnet drypper fra takrennene utenfor vinduet, vinkler hun persiennene så uværet stenges ute. En svak motorlyd kan høres fra gaten, og hun blir stående og lytte, åpner persiennene igjen. Gjennom den vaiende syrinbusken prøver hun å se om hun kan få øye på en drosje. Men bortsett fra et svakt skjær fra gatelykten er det svart og øde der ute. Hun går fra vinduet tilbake til senga og slukker lyset.
Et par timer senere blir hun vekket av knirkingen fra den trege døra til soverommet. Hun klapper et par ganger på teppet bak seg.
Madrassen synker ned da sønnen Julian kryper opp i senga, og snart kjenner hun varmen hans mot ryggen. Hun venter på å få høre de dype, regelmessige åndedragene. Da de ikke kommer, strekker hun hånden ut mot ham og registrerer at han ikke engang har tatt dynen over seg. Hun klapper litt på de myke pyjamasbeina med Batman-mønster.
«Nå må du sove, vennen.»
Hun snur på hodet og ser at Julian sitter lent mot sengegavlen og stirrer rett fremfor seg.
«Hvorfor står det en dukke i stua?»
Mia stønner av den livlige fantasien til fireåringen. Hun er selvfølgelig klar over hvem han har fått den fra, og vanligvis oppmuntrer hun den. Men ikke her og nå, midt på natten. Hun legger hånden mot den varme pannen hans, stryker ham over håret.
«Den skal stå der, men den er ikke farlig», sier hun og forsøker samtidig se for seg hva som kan ha fått tankene hans til å fare av gårde akkurat nå.
En plante? tenker hun. Støvsugeren? Eller kanskje, og det er sikkert mer sannsynlig, Lasse-Maja-filmen Kameleonens hevn som han så i går kveld. Og som hun, litt for sent, skjønte at han var litt for liten for.
«Sov nå.»
«Men mamma, det er sant, dukken står der nede. Hvem er det?»
Mia famler med hånden over nattbordet, får tak i mobilen. Fem over tre. Hvor er Johan? Hun sa riktignok til ham at han ikke trengte å skynde seg hjem fra vårfesten på jobben, men så sent som dette pleier han aldri å bli. Hun sjekker meldingene, men det har ikke kommet noen nye.
«Du har hatt mareritt igjen», sier hun og gjesper.
Søvnen har munnen på vidt gap og forsøker å lokke henne inn.
Julian mumler noe utydelig og gjesper. Til slutt går han med på å krype ned under dynen. Mia ligger og lytter
til pusten igjen. Teller minuttene til hun er sikker på at han har sovnet. Så slår hun dyna til side og setter seg på sengekanten. De er blitt enige om at han skal sove i sin egen seng. Og den eneste veien dit er tålmodighet og mye bæring. Takk og lov at han ikke er særlig tung ennå, hun løfter ham opp i armene og går ut av rommet. Tregulvet kjennes kjølig mot føttene. Julian legger armene rundt halsen på henne og borer hodet inn mot brystet hennes.
Mia tar tak i rekkverket med den ene hånden da hun går opp trappa, forsøker å unngå at den skal knirke for mye. Det var nettopp det at de skulle sove i forskjellige etasjer, som hun var skeptisk til da de kjøpte huset, tenker hun mens hun legger den sovende sønnen ned i senga. Noen sekunder blir hun stående i døråpningen og se på ham før hun går.
Halvveis ned i trappa oppdager hun at kjellerdøra står åpen.
Hun stopper og ser på den.
Det er som om det rektangulære, svarte hullet mellom dørkarmene løfter seg opp mot henne. Hun var riktignok ganske lenge på vaskerommet i går, men at hun skulle ha glemt å stenge døra etter seg, var ekstremt ulikt henne.
Hadde Johan kommet hjem likevel? Men hvorfor skulle han bruke kjellerinngangen, i så fall?
Mia går mot døra. Ved trappa lener hun seg fram og kikker ned mot det skittengrå lyset, trekker inn den kjølige kjellerlufta.
«Johan», roper hun forsiktig og famler på veggen etter lysbryteren. «Er du der?»
Hun finner bryteren, men lyset kommer ikke på. Overrasket trykker hun igjen. Fram og tilbake, men ingenting skjer. Hun hører en svak klikkelyd da hun skyver døra igjen.
Ved sofabordet, på gulvet foran TV-en i stua, står fortsatt ridderborgen til Julian. Et par greiner fra det blomstrende kirsebærtreet utenfor kaster lange, vaiende skygger over den. Hun går bort til sofaen for å tenne den hvite gulvlampen. Men rommet er like mørkt som før. Da hun ser seg rundt, oppfatter hun at også den lille, svarte kjøkkenlampen i vinduskarmen som alltid lyser om natten, er slukket. Hun går videre ut på kjøkkenet, selv kjøleskapet er stille. Det må ha gått en sikring eller to. Kanskje er det på grunn av vinden, tenker hun og sukker. Hun kan selvfølgelig skifte dem, men det er ikke så enkelt å famle seg fram i mørket og lete etter sikringer midt på natten.
Det alderdommelige sikringsskapet er plassert ute i gangen. Hun åpner døra, ser lommelykten som ligger der, og tenner den, lyser inn på sikringene, men kan ikke se at den røde prikken har poppet ut på noen av dem. Til sin overraskelse oppdager hun i stedet at jordfeilbryteren har løst seg ut. Det må ha vært en overbelastning av et eller annet slag. Da Mia skyver den lille spaken opp, sprer det svake lyset fra kjøkkenlampen seg over oppvaskbenken, og kjøleskapet begynner å gå igjen.
Strømmen kan jeg ordne i morgen, tenker hun og går tilbake til soverommet.
Litt senere, døsig og fortsatt halvt inne i drømmen, våkner hun av den knirkende soveromsdøra igjen. Da
madrassen synker ned bak henne, sukker hun søvnig og strekker seg etter sønnen. Men stoffet i pyjamasen er altfor grovt, og beina under stoffet for harde. Hun blir klarere i hjernen. Johan, tenker hun og åpner det ene øyet.
«Så sen du ...»
Dragshow-stjernen David «Deevine De Lux» Lundström ble i 2012 funnet brutalt drept. Nå, tolv år senere, blir den uløste saken åpnet på nytt.
Sammen med kollegaen Marie Erling begynner Tess Hjelmarsson å nøste opp nye spor som leder dem inn i dragverdenens glamorøse, men nådeløse miljø.
Hvorfor ble David drept? Og kan det være den samme gjerningspersonen som står bak angrepet på journalisten Mia Bennett – som nettopp hadde begynt å grave i Davids sak?
Når Tess og Marie dykker dypere ned i Davids siste dager og i nettverket av hemmeligheter han hadde viklet seg inn i, forstår de at den hensynsløse gjerningspersonen langt fra er ferdig. En ny trussel vokser frem – og snart innser Tess at livet hennes står på spill …
Dødens dans er en sterk spenningshistorie fra et fargerikt miljø og femte bok i Frennstedts populære Cold Case-serie. For første bok i serien vant hun Crimetime Award for beste debut.
«En virkelig lesverdig tekst hele veien fram til en både intelligent og dramatisk avslutning.»
Kapprakt
ISBN 978-82-419-6776-4