Røde Kors-magasinet_Vestfold-digitalt_1-26

Vestfold Røde Kors magasinet

1. utgave 2026

Hjelpekorpsene i vinterberedskap

RØDE KORS-PRINSIPPENE

Humanitet

Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe hjelp til de sårede på slagmarken. Både i sitt internasjonale og nasjonale arbeid streber Røde Kors etter å forebygge og lindre menneskelig lidelse. Organisasjonens formål er å beskytte liv og helse, og sikre respekt for enkeltmennesket. Røde Kors arbeider for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid og varig fred mellom alle folk.

Upartiskhet

Røde Kors yter hjelp uten hensyn til nasjonalitet, etnisitet, trosbekjennelse, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Røde Kors streber utelukkende etter å lindre nød og komme hurtig til hjelp der nøden er størst.

Nøytralitet

For å kunne bevare alles tillit, skal Røde Kors ved konflikter ikke ta parti, eller på noe tidspunkt la seg engasjere i uoverensstemmelser av politisk, etnisk, religiøs eller ideologisk karakter.

Uavhengighet

Røde Kors er uavhengig. Selv om det nasjonale Røde Kors skal bistå myndighetene under krig og i nødssituasjoner og er underlagt landets lover, må Røde Kors alltid opprettholde sin selvstendighet for til enhver tid å kunne handle i overensstemmelse med Røde Kors-prinsippene.

Frivillighet

Røde Kors er en humanitær hjelpeorganisasjon basert på frivillig deltakelse, og er ikke på noen måte tilskyndet av ønske om økonomiske fordeler.

Enhet

I hvert land kan det bare være én nasjonalforening. Den må være åpen for alle og utføre sin humanitære virksomhet over hele landet.

Universalitet

Røde Kors er en verdensomspennende bevegelse hvor nasjonalforeningene har samme status og deler samme ansvar og plikt til å hjelpe hverandre.

Røde Kors i Totalforsvarsåret

Styrker beredskapen

Vi går inn i 2026 i en tid der vår verden kjennes mer uforutsigbar enn på lenge. Rundt oss ser vi uro, krig, konflikt og mennesker som mister tryggheten i livene sine. Verdier og regler som skal beskytte sivile og sårbare er under press. Samtidig kuttes det i humanitær støtte nå når behovet er som størst. I dette magasinet vil vi peke på lyspunkter i en krevende tid.

TEKST: BJØRN HJALMAR ANDERSEN FOTO: RØDE KORS

Her hjemme merker vi endringene tydelig. Økte beredskapsbehov knyttet til samfunnssikkerhet, konsekvensene av klimaendringer og en aldrende befolkning gir fellesskapet vårt nye utfordringer. For mange mennesker handler ikke dette om politikk eller systemer, men om hverdagen: om trygghet, tilhørighet og verdighet.

I denne nye virkeligheten har Røde Kors, både i Norge og internasjonalt, et humanitært oppdrag som er viktigere enn noen gang. Vi er til stede der mennesker bor, når kriser rammer og når livet blir vanskelig. Vår lokale forankring, våre mange frivillige og vårt globale humanitære fellesskap gjør at vi kan nå mennesker der de er og når de trenger hjelp og støtte.

Forventningene til oss er store. Det er berettiget – og det forplikter. Når behovene vokser raskere enn ressursene, må vi gjøre kloke og modige valg.

Vi skal alltid nå de mest sårbare, og humanitet skal styre innsatsen vår. Vi må prioritere innsatsen tydeligere fremover. Røde Kors-prinsippene og Røde Kors-vurderingen er vårt kompass i dette arbeidet.

Vi må styrke oss som beredskapsog samarbeidsorganisasjon

2026 er utpekt som Totalforsvarsåret. For Røde Kors betyr det at vi må videreutvikle vår helhetlige beredskap i organisasjonen slik at vi bruker kreftene våre på best mulig måte og i samspill med resten av samfunnet.

Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom har ulike roller og oppgaver, men må fungere som én felles beredskapsorganisasjon, som ett samlet Røde Kors. Et risikobilde i endring stiller sterkere krav til Røde Kors som beredskapsorganisasjon. Behovet for samhand-

ling med myndighetene og andre aktører vil øke, og vi trenger å styrke beredskapskulturen med tydelige avtaler med kommunene og en sterkere intern samhandling mellom nasjonalkontor, distriktsforeninger og de lokale leddene der de frivillige hører til og aktiviteten utøves.

Vi må sikre klare roller og ansvar, tydelige rutiner og sørge for at både våre frivillige ressurser og midlene vi forvalter brukes så effektivt som mulig.

Vi må styrke frivilligheten –hjertet i Røde Kors

Frivilligheten er drivkraften i alt vi gjør. Det er frivilligheten, med lokal kunnskap, kompetanse og tilgang, som driver det humanitære arbeidet vårt. Vil du bli med og være en del av dette? Ta kontakt med oss.

Den internasjonale Røde Kors-komiteens biler ved en bombet bygning i Gaza, hvor organisasjonen driver humanitært arbeid.

Røde Kors, fyrtårnet i krigens skygge

Fra Solferino til Gaza har Røde Kors kjempet for å beskytte de som lever innesperret i krigens lukkede rom, og sikre verdighet i konfliktens mørke.

Hvert jubileum som markeres er med på å lyse opp Røde Kors’ humanitære innsats for samfunnet. I fjor feiret Norges Røde Kors’ 160-års-jubileum, mens Nøtterøy Røde Kors feiret sine 100 år. I år markerer Tønsberg Røde Kors 110 år, og Sandefjord Røde Kors fyller 80 år. Dette gir god anledning til å reflektere over organisasjonens historiske linjer. Røde Kors’ opprinnelige rolle var å være en humanitær aktør ved væpnede konflikter. Røde Kors’ spede begynnelse var en mo -

treaksjon på tilfeldige observasjoner av krigens brutalitet.

I etterkant av Henry Dunants skildringer fra slagmarken i Solferino i 1859, oppstod et imponerende engasjement for å kartlegge nødvendige behov hos soldater i krig. Genève-konvensjonen står i dag som en bærebjelke for å sikre rettferdighet midt i krigens lovløse natur. Folkeretten gir Røde Kors et hovedoppdrag, både i krig og

fred; å forebygge og lindre menneskelig lidelse, beskytte liv og helse og sikre respekt for mennesket. Dette er den samme drivkraften som har blitt til den humanitære stemmen som Røde Kors har i dag.

Nå som krig og konflikt igjen preger verden og mediebildet, settes den enkelte av oss på prøve. Om vi skal engasjere oss eller ikke. Og hva skal vi i så fall engasjere oss for? Våre mange fri-

villige har tatt et tydelig valg om at de ønsker å bidra. I dag står Røde Kors støtt som en av de humanitære organisasjonene som nyter høyest tillit i samfunnet. Denne posisjonen høster alle vi som er ansatte og frivillige i Røde Kors goder av i dag. Samtidig gir dette et stort ansvar. Vi må forvalte denne tilliten på vegne av de som har engasjert seg før oss.

Det som kjennetegner oss i Røde Kors er at vi ønsker å gjøre en forskjell for andre i hverdagen. Vårt viktigste mål er at folk skal bli sett, hørt og få muligheten til å utvikle seg. I enhver krig og konflikt mister tusenvis av mennesker denne friheten vi i vår travle hverdag gjerne tar for gitt. For Røde Kors er det avgjørende å få være til stede hvor ingen andre slipper til.

Allerede i 1929 ble Konvensjonen om behandling av krigsfanger (POW) vedtatt på en internasjonal diplomatisk konferanse i Genève, etter initiativ fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Krigens folkerett er ment å gi beskyttelse av soldater i fangenskap. Det juridiske rammeverket for krigsfangene gir Røde Kors et solid mandat. ICRC er i dag den eneste organisasjonen som kan kreve adgang til alle fangeleirer ved væpnede konflikter. Ved å støtte Røde Kors’ internasjonale arbeid i krig, bidrar du direkte til at vi har tilstrekkelige ressurser for å sikre humanitær bistand i fengslene.

Røde Kors har siden begge verdenskriger spilt en nøkkelrolle i å kartlegge inhumane forhold, følge

opp innsatte, besøke fangeleirer, dokumentere forhold i leirene og tilrettelegge for fangeutveksling eller frigjøring. Vi er den viktigste garantisten for at alt dette skjer i tråd med folkeretten. Røde Kors har for eksempel rett til å inspisere hele fangeleiren og møte fangene uten vitner til stede. Dette gir gode muligheter for å avdekke tortur, overgrep og manglende helsehjelp.

Vi sørger for at fanger kan sende livstegn hjem, og fører registre over alle fanger og savnede, for å sikre at ingen forsvinner i krigens kaos. En stor del av dette arbeidet foregår i stillhet. Når Den internasjonale Røde Kors-komitéen finner brudd på folkeretten, rapporteres dette direkte og konfidensielt til statene. Det er her våre prinsipper om nøytralitet og uavhengighet kommer aller tydeligst frem.

I fjor var det 70 år siden frigjøringen fra tysk okkupasjon. Etter andre verdenskrig, i mai-dagene i 1945, fikk Røde Kors for første gang tilgang til fangeleirene som hadde vært isolert under fem års okkupasjon. I vårt fylke var Berg utenfor Tønsberg ett av flere fengsler som ble opprettet av Quislings krigsregjering. Selv om forholdene ved Berg fangeleir ikke var blant de verste i regionen, kunne hverdagen til de mange fangene der være utfordrende nok.

I kjelleren under messebygget fantes små, mørke arrestceller, som ble brukt til disiplinære avstraffelser. Fangene som ble plassert her ble ofte satt på vann og brød, og holdt isolert uten mulighet

for sosial kontakt. Cellene var trange, uten naturlig lys, med rå og fuktig betong som både gjorde oppholdet fysisk smertefullt og mentalt svært belastende. Røde Kors-komiteen avdekket de inhumanitære forholdene krigsfangene hadde levd under i løpet av okkupasjonsårene; de dokumenterte opphold, helse og levekår og bidro til koordinering ved tilbakeføring eller utveksling av fanger.

I Gaza, Ukraina og en rekke glemte konfliktområder i Afrika og verden ellers gjør Røde Kors en tapper innsats, innenfor krevende rammer. Arbeidet foregår ofte i en hverdag hvor helsesystemene har brutt sammen, kommunikasjon brytes, og hvor alle de verktøy man har for beredskap i fredstid ikke lenger er tilgjengelig. Røde Kors bidrar her med klinisk og psykososialt arbeid, fangeutveksling og dialog med de stridende parter. Målet vårt må alltid være å forsøke å skape en trygg humanitær tilgang for de som trenger oss mest.

Uavhengighet, nøytralitet og humanitet danner grunnlaget for alt arbeid Røde Kors gjør, men det er særlig i krig at humanitære oppdrag blir utfordret og satt på spissen. Der mennesker mister sin frihet, må noen være til stede for å bære frem deres historie og retten til verdighet. Vi kan se tilbake på historien med stolthet og som en kilde til inspirasjon for arbeidet som ligger foran oss. Historien om Røde Kors kan være et kompass som viser veien videre.

Fra Solferino til Færder

Gjennom et langt engasjement har Nøtterøy Røde Kors fylt lokalsamfunnet med aktivitet og fellesskap. Frivillige har stått i front for omsorgsaktiviteter, og fortsetter å gjøre en forskjell i lokalsamfunnet.

TEKST: ERIK ARNESEN, LEDER AV NØTTERØY RØDE KORS

I 2025 markerte vi et helt spesielt jubileum: over hundre år med frivillig innsats i Nøtterøy Røde Kors. Hundre år med møter rundt kjøkkenbord, dugnader i regn og sol, stille samtaler og avgjørende øyeblikk. Hundre år med medmenneskelighet i praksis.

Historien vår starter med de samme idealene som vokste frem etter slaget ved Solferino i 1859; at mennesker har et ansvar for å hjelpe hverandre, uavhengig av bakgrunn, livssituasjon og religiøs eller politisk overbevisning. Disse idealene fant tidlig grobunn også her hos oss.

I år er det også verdt å feire Nøtterøy Røde Kors. Det er 110 år siden vår lokalforening i 1916 ble etablert som en underavdeling av Tønsberg Røde Kors. I et lite og nøkternt lokalsamfunn tok kvinner som Sofie Johnson, Charlotte Bull og Eli Berg ansvar. Aktivitetene hadde den gang ikke faste lokaler, men likevel en tydelig retning. Møtene ble holdt i private hjem, forsamlingshus og menighetslokaler. Det som bandt dem sammen, var viljen til å stille opp for andre.

I 1925 ble Nøtterøy Røde Kors formelt etablert med Urban Hansen som leder. Gjennom 1920- og 30-tallet vokste arbeidet i takt med behovene. En arbeidskomité med representanter fra skole, kirke og lokalsamfunn ble etablert,

og Røde Kors ble en naturlig del av hverdagen for mange familier. Lenge før det offentlige kunne tilby tilsvarende tjenester, var frivillige fra Røde Kors der. Som banebryter i omsorgsarbeidet bidro de til å forme det fellesskapet vi i dag tar som en selvfølge i et sterkt velferdssamfunn.

På 1960-tallet ble drømmen om et eget hus virkelig. Kommunen stilte tomt til disposisjon i Herstadveien, og i 1967 sto treningsinstituttet ferdig. Her ble over 3000 pasienter behandlet i løpet av 25 år. For noen var det veien tilbake til arbeidslivet, for andre starten på videre medisinsk oppfølging. Ansatte, frivillige og pasienter delte hverdager i kantine, verksteder og peisestue, og bygget ble et levende eksempel på hvordan rehabilitering og fellesskap hører sammen.

Da attføringsarbeidet senere ble overtatt av fylkeskommunen, gikk foreningen inn i en ny fase. Aktivitetene samlet seg i Lysakerveien, som etter hvert utviklet seg til et pulserende frivillighetshus. Loppemarkeder, kurs, møter, dugnader og sosiale treff gjorde huset til et naturlig samlingspunkt. Etter totalrenoveringen i 2018 står det fortsatt som et synlig bevis på hva frivillighet betyr for lokalsamfunnet.

Gjennom årene har omsorgen hatt mange ansikter. Besøkstjenesten, etablert i 1953, har

gitt ensomme eldre selskap, verdighet og glede. Barnehjelpen, som startet i 1977, la til rette for at barn med funksjonsnedsettelser og sosiale utfordringer skulle få gode opplevelser –gjennom leir, teater, turer og trygg voksenkontakt. Migrasjonsarbeidet har ønsket mennesker på flukt velkommen, fra Vietnam til Ukraina, med språk, integrering og respekt i sentrum. Tiltak som Et annerledes juletre og Digital Senior viser hvordan frivilligheten stadig finner nye former for å møte dagens behov.

Etter kommunesammenslåingen i 2018 har vi i år rukket å legge 8 år bak oss i nye Færder kommune. Det rødhvite fyrtårnet i Oslofjorden har blitt et samlende symbol for en moderne kystkommune i utvikling. De lokale Røde Kors-foreningene på Nøtterøy og Tjøme har likevel beholdt sin organisering. Vi fortsetter den lokale forankringen i vårt arbeid.

Det nyeste tilbudet er våketjenesten, etablert i 2024 – en aktivitet som skjer i det stille, men som allikevel er vårt sterkeste tilbud. Frivillige sitter hos mennesker i livets siste fase, og minner oss om at omsorg ikke bare handler om å hjelpe i kriser, men også om å være til stede når livet går mot slutten.

Bak alt dette står mennesker. I løpet av hundre år har vi hatt 19 ledere, men historien vår handler først og fremst om fellesskapet. Om

dugnadsånd, kontinuitet og viljen til å bidra litt – og noen ganger mye – for andre.

Denne arven så vi også tydelig i ungdomsarbeidet. Ungdommens Røde Kors Føynland vokste frem fra et fakkeltog og et behov for tilhørighet. Det som startet som en protest mot mangel på møteplasser, ble et levende ungdomsmiljø preget av friluftsliv, førstehjelp, inkludering og ansvar. Hundrevis av unge fikk her sin første erfaring med frivillighet og humanitære verdier – en ballast de bar med seg videre i livet.

Når vi ser tilbake på disse hundre årene, ser vi ikke bare historiske milepæler. Vi ser mennesker som har valgt å bry seg. Som har brukt tid, kompetanse og hjerte for andre. Det er dette som er Nøtterøy Røde Kors. Som leder i dag er jeg både stolt og ydmyk. Stolt over det vi har fått til sammen, og ydmyk overfor oppgaven vi fortsatt har. For behovene forsvinner ikke i Færder kommune, de endrer seg bare.

Derfor vil jeg avslutte med en invitasjon: Til deg som allerede er frivillig i vår kommune, takk for innsatsen, og takk for at du er en del av dette fellesskapet. Til deg som vurderer å engasjere deg – du er hjertelig velkommen. Hos oss er det plass til alle som ønsker å bidra, litt eller mye. Sammen skriver vi de neste hundre årene med frivillighet ved Nøtterøy Røde Kors.

På innsiden av feltsykehuset

Når hvert sekund teller

Midt i krigens kaos blir Røde Kors en livsnerve. I internasjonale team jobber krigskirurger under konstant press, der hvert valg må tas raskt når liv står på spill.

Hver dag rammes mennesker av krig og væpnede konflikter. Lokalsamfunn legges i ruiner, helsevesenet bryter sammen og familier drives på flukt. Når det skjer, er Røde Kors ofte til stede før andre rekker å reetablere seg. Der feltsykehusene bygges opp, tilbys livreddende kirurgi, konsultasjoner og fødselsomsorg i områder der pasienter ellers ville vært uten hjelp.

– Som Røde Kors-kirurg handler alt om å hjelpe de som trenger det mest. Vi er upartiske, nøytrale og følger humanitære prinsipper. Alle mennesker har rett til hjelp, uansett hvor de befinner seg og hvilken side de tilhører.

Krigskirurgen Bjarte Tidemann Andersen fra Tønsberg har sett dette på nært hold. Han er spesialist i gastrokirurgi (mage- og tarmkirurgi), og har mer enn 20 års erfaring med kirurgi i lavinntektsland. Hundrevis av pasienter med ulike lidelser og skader har blitt operert av ham gjennom arbeidet for blant annet Stiftelsen Tesfa i Etiopia og Rwanda, og de siste årene over 300 krigsskadde pasienter for Røde Kors i Sør-Sudan, Kongo og Gaza.

TEKST: ANDREAS K. HVITSTEIN FOTO: RØDE KORS

I Sør-Øst-Asia har krigskirurgen undervist helsepersonell i prehospital traumebehandling. Mange i helsestaben hadde praktisk erfaring fra førstehjelp under krigsangrep, men lite formell kompetanse på området. Brukte griseskrotter ble benyttet til øvelsene, siden anatomi og vev ligner menneskets organer. Opplæringen omfattet også innsetting av brystdren ved lungekollaps.

– Røde Kors har kompetanse og ressurser som gjør det mulig å operere der behovet er størst. Feltsykehusene gir livreddende behandling når lokale helsetjenester er ødelagt. Uten Røde Kors hadde mange pasienter ikke fått behandling i tide. Den kompetansen vi har, gjør en forskjell. Vi kan redde liv og lindre lidelse der behovet er størst, sier han.

– Kjenner du deg alltid trygg i konfliktområder?

– Den internasjonale Røde Kors-komitéen har egne sikkerhetseksperter som gjør grundige vurderinger på forhånd. Lokale sikkerhetsansvarlige bestemmer hvor vi kan bevege oss, når vi må holde oss inne og når vi må søke dekning. Informasjonen de gir, gjør at jeg føler meg trygg. Man må stole på dem, svarer han.

Operasjonsteamet består av internasjonale kolleger. Andersen opererer i team med asiatiske, amerikanske, europeiske, russiske og ukrainske kolleger. Muslimer, kristne, buddhister og hinduister jobber sammen i Røde Kors med humanitet som retningsgivende prinsipp. Hver beslutning må tas raskt. Hvert sekund kan bety forskjellen mellom liv og død. Teamet vurderer kontinuerlig hvem som kan reddes her og nå, og hvem som må vente, selv om dette aldri er enkelt å avgjøre. Pasientene som ankommer feltsykehuset, har ofte reist gjennom farlige områder uten medisinsk oppfølging i dager eller uker. Logistikk, tilfeldigheter og transportforhold bestemmer hvem som når sykehuset i live.

– Sist jeg var i Sør-Sudan kom det gjerne 10–11 pasienter på én gang. Da må noen vente, og vi tar først dem som haster mest. Vi prioriterer dem som har størst nytte av operasjonen. Sykehuset prioriterer pasientene rent medisinsk, uavhengig av hvilken side de stridende tilhører, eller om de er sivile eller soldater.

Noen pasienter kommer samme dag som skaden inntreffer, men ofte tar det dager eller uker å nå sykehuset. Mange steder er det lange transport-

avstander, og pasientene er da selektert. Pasienter med de mest alvorlige skadene, som skader i brystkasse og buk, dør som regel før de når sykehuset. De fleste pasientene har skudd- eller splintskader i armer og bein. Dette kan virke mindre akutt der og da, men blir livstruende over tid. Andre steder, som for eksempel på Gazastripen, er det kortere transportavstander. Da får sykehuset inn flere overlevende pasienter med alvorlige skader i hode, brystkasse og mageregionen.

En viktig del av krigskirurgi er ballistikk – hva som skjer når prosjektiler treffer kroppen. Krigskirurgen opplever nå færre rene skuddskader enn tidligere, men flere splintskader fra eksplosiver. Høyhastighetsprosjektiler gir skader som ikke alltid er synlige utenpå kroppen. Man får en trykkbølge, et permanent hulrom og et midlertidig hulrom. Dette midlertidige hulrommet kan ødelegge vev langt fra sårkanalen. Prosjektiler fragmenterer og gir omfattende vevsskader. Ved å kjenne til skademekanismen kan legene forstå hva som faktisk har skjedd inne i kroppen.

– Vi opererer i hodet, hjernen, lungene og magen, men disse pasientene er færre. Likevel kan mange reddes, selv med skader som vanligvis ville krevd avansert teknologi. Vi ser pasienter som overlever store lungeskader eller tarmskader etter at de blir operert av oss. For tiden ser vi flest skader fra droner og bomber, som gir splintskader i armer og bein. Vi bruker standardisert utstyr, og kirurgene må forholde seg til det som finnes tilgjengelig. Enkelte typer operasjoner lar seg rett og slett ikke gjennomføre under slike forhold, forklarer han.

Som krigskirurg må man hele tiden kunne jobbe utenfor komfortsonen. Andersen opererer både armer, bein, hode og lunger. I felt må man kunne operere i alle organsystemer, siden kuler og prosjektiler kan treffe hvor som helst. Den norske utviklingen med sterk spesialisering, står i kontrast til behovene i felt. Arbeidet krever at kirurgene beveger seg fra spesialisering til en mer generalisert rolle.

– Det er mange lidelser, men det som virkelig er bra, er at jeg kan bruke erfaringen min for å hjelpe mennesker. Å se noen overleve og få en ny sjanse, gjør alt arbeidet verdt det. Røde Kors gjør en uvurderlig innsats. Uten organisasjonen kunne mange mennesker ikke fått hjelpen de trenger. Det er derfor vi er til stede der krigen rammer hardest, forteller den engasjerte Røde Korskirurgen.

I skrivende stund er Bjarte Andersen hjemme i Tønsberg, og forbereder ny utreise i mars. Han har holdt foredrag om sitt legevirke hos Vestfold Røde Kors og på Tønsberg og Færder bibliotek.

Fellesverket styrker kontakten med næringslivet

Et sted å lande, et springbrett videre

Fellesverket er ikke bare et ungdomshus etter skoletid, men et sted man får mulighet til å bygge erfaring. Gjennom samarbeid med lokale bedrifter kan veien til jobb gjøres litt lettere for de unge.

TEKST:

– Det er viktig at Fellesverket blir gjort kjent i lokalsamfunnet. Det må gjøres en innsats for å engasjere byen. Halvparten av midlene som trengs for å holde Fellesverket i gang må skaffes på andre måter enn gjennom Røde Kors-systemet, sier Jon Erik Sjøblom, ansatt ved Fellesverket i Tønsberg.

Fellesverket har siden 2016 ivaretatt ungdommer fra hele fylket. Fra 2024 i nye lokaler i Nedre Langgate i Tønsberg, og fra 2019 ved Dag Solstads plass i Sandefjord. Samarbeid med næringslivet er nå avgjørende for å videreutvikle tilbudet. Fellesverket oppfordrer lokale bedrifter til å bidra med økonomisk støtte eller tilby arbeidsmuligheter for unge.

– Bedrifter har ikke bare ansvar for egen drift, men også for å bidra i lokalmiljøet, noe flere bør gjøre. Jeg har full forståelse for at bedrifter i første omgang må tenke på egen drift og bærekraftige resultater, men det er også viktig å bidra i lokalsamfunnet. Ungdommene her er vår framtid, bedriftenes fremtidige arbeidstakere –derfor må det også investeres i den menneskelige kapitalen, sier Sjøblom.

I første omgang handler det om å få på plass økonomisk støtte til huset, men det er også behov for produkter av ulike slag, som matvarer og annet utstyr, for å holde driften i gang. Det er også behov for flere frivillige for å kunne holde begge etasjer i ungdomshuset åpent på en forsvarlig måte. Og ikke minst handler det om å sette i gang nye aktiviteter og tilbud. Et slikt tilbud er prosjektet «Spikre fremtiden», et nytt arbeidsprosjekt for Fellesverkets ungdommer.

– Dette handler ikke primært om arbeidstrening, men om å gi unge mulighet til å teste ut arbeidslivet, få lønn for innsatsen og oppleve en meningsfull arbeidsdag.

ANDREAS K. HVITSTEIN FOTO: KJERSTI VEEL KRAUSS/RØDE KORS

Etter at midler til prosjektet kom på plass, ble det engasjert et snekkerfirma som tar imot to personer av gangen. Åtte til ti ungdommer har til nå deltatt, og prosjektet har blitt så populært at deltakerne må rullere for å få plass til alle. Ungdommene får lønn i form av gavekort umiddelbart etter timene, noe som fungerer utmerket.

– Samarbeidet med snekkeren fungerer svært godt; han blir beskrevet som tålmodig og dyktig, og gir ungdommene mulighet for å prøve selv. Ungdommene har blant annet pusset opp gamingrommet på Fellesverket med nye vegger, benk og sofa. Og flere prosjekter på huset er under planlegging så lenge prosjektet har midler.

Det er foreløpig ikke inngått samarbeid med flere bedrifter, men kommunikasjonen med næringslivet blir viktig fremover for å finne bedrifter som kan ta imot ungdom. Dette gir de som vil mulighet for å prøve seg i sin første jobb, gjennom kortere og tilpassede arbeidsøkter.

– Oppgavene bør være praktiske, ikke jobber med høye opplæringskrav. Aktuelle bedrifter kan være lager, verksted eller butikk, noe som gir ungdom mulighet til å prøve ulike typer arbeid

med tålmodig veiledning og trygghet fra voksne, sier Sjøblom.

Mange ungdommer ønsker seg en liten jobb ved siden av skolen, men som ferskinger på arbeidsmarkedet er det utfordrende for unge å få en fot innenfor. Det blir ofte nødvendig å ha kontakter og nettverk for å få mulighet til å prøve seg for første gang i arbeidslivet

Gjennom mentorprogrammet blir ungdommer i jobb fulgt opp av frivillige voksne fra Røde Kors med veiledning, noe som gir rom til å prøve, feile og lære, og følge utviklingen tett. Det gir også lavere terskel for å ta opp ting underveis. Prosjektet er på sikt ment å gi ungdommen mulighet til å prøve ut forskjellige jobber, for å finne ut hva de liker.

– Noen oppdager at praktiske oppgaver ikke passer dem, men dette kan likevel fungere som en fin inngangsport til arbeidslivet.

Ønsker du å engasjere bedriften din i lokalsamfunnet, og bidra til muligheter for ungdom? Besøk oss på mittrodekors.no og meld din interesse.

Om Fellesverket:

• Møteplass for ungdom og unge voksne

• Over 16000 ungdommer besøkende i året

• Finnes i mer enn 17 byer i Norge

• Tilbyr fritidsaktiviteter, kurs og leksehjelp

• Engasjerer ungdommer i frivillighet

• Tilbyr sommerjobber til ungdom

• Trygt og inkluderende sosialt miljø

En møteplass med muligheter

Fellesverket bygger bro mellom ungdom og arbeidsliv. Nøkkelen er synlighet i lokalsamfunnet, og løfte frem fordelene ved å gi unge en sjanse.

Høsten 2025 tok Fellesverket Sandefjord et nytt steg da de meldte seg inn i Sandefjord Næringsforening. Dette markerte starten på et målrettet arbeid for å etablere kontakt med lokale bedrifter, både for langsiktige samarbeid og prosjektbaserte tiltak. Nå ønsker Fellesverket å øke sin synlighet og legge til rette for næringslivskontakt som styrker lokalsamfunnet og den enkelte ungdoms fremtidsmuligheter.

– Vi ser et stort potensial i å samarbeide med næringslivet om felles mål knyttet til samfunnsansvar og trygge oppvekstmiljøer. Mange bedrifter deler verdier som fellesskap, inkludering og det å støtte unge i mestring og utvikling, sier senterleder Susann Angell.

Ungdom er den sentrale målgruppen i alt Fellesverkets arbeid. Aktivitetshuset tilbyr gratis møteplass for ungdom og unge voksne, inkludert leksehjelp, arbeidstrening, kurs i konflikthåndtering, kreative verksteder og musikkstudio. Tilbudene er særlig rettet mot ungdom som står i sårbare livssituasjoner eller mangler tilhørighet og nettverk.

TEKST: ANDREAS K. HVITSTEIN FOTO: RØDE KORS

– Ungdommene hos oss får praktisk arbeidstrening og lærer ansvar og struktur i hverdagen. Det kan være oppgaver innen kafédrift, kjøkken, resepsjon, miljøarbeid, markedsføring og gaming. Dette gir verdifull erfaring som kan brukes videre i skole og arbeidsliv, forklarer Angell.

Fellesverket har allerede etablert prosjektbaserte samarbeid med enkelte aktører i lokalsamfunnet, deriblant idrett- og kultursektoren.

– Vi har startet et felles prosjekt med Runar IL, og ser at slike partnerskap gir vinn-vinn-effekter for begge parter. Det er nettopp denne typen allianser vi ønsker mer av, sier hun.

For næringslivet kan samarbeid med Fellesverket gi flere positive gevinster for den enkelte bedrift. Bedrifter kan bidra med kompetanse, praktisk bistand, utstyr eller økonomisk støtte, og samtidig få økt synlighet gjennom logo på sponsorvegg, omtale i brosjyrer og kreditering i sosiale medier. Fellesverket kan også stille sine lokaler til disposisjon når de er ledige, og tilby

– Vi ser et stort potensial i å samarbeide med næringslivet om felles mål knyttet til samfunnsansvar og trygge oppvekstmiljøer. Mange bedrifter deler verdier som fellesskap, inkludering og det å støtte unge i mestring og utvikling, sier senterleder Susann Angell. Foto: Sandefjord Næringsforening

kurs og foredrag gjennom Røde Kors, blant annet innen konflikthåndtering, relasjonsbygging og ungdomsforståelse. Et viktig mål fremover er også å knytte ungdom i arbeidstrening tettere opp mot arbeidslivet.

– Bedrifter som har stillinger som passer for ungdom, kan gjerne bruke oss som bindeledd. Vi kjenner ungdommene godt og kan bidra til å finne gode matcher, sier Angell.

Målet er å utvikle flere partnerskap der ungdom får møte arbeidslivet i trygge rammer, samtidig som lokalt næringsliv blir en tydeligere medspiller i det forebyggende arbeidet.

Ved å støtte Fellesverkets arbeid og delta i samarbeidsprosjekter kan bedrifter styrke sitt omdømme og bidra til et mer inkluderende lokalsamfunn.

– Ungdom får verdifull erfaring og kompetanse, samtidig som bedriftene tar et tydelig samfunnsansvar og investerer i framtidig arbeidskraft. Dette gagner både næringslivet og lokalsamfunnet som helhet, avslutter Susann Angell.

Søker flere instruktører til gatemegling

Trygge voksne i møte med konflikt

Gatemegling gir ungdom verktøy til å løse konflikter før de tar overhånd.

Som kursleder motiverer du unge til å håndtere utfordringer gjennom dialog, samtidig som din egen kompetanse styrkes.

TEKST: ANDREAS K. HVITSTEIN FOTO: RØDE KORS

For Linn Eriksen har gatemegling blitt mer enn et frivillig verv. Gatemegling har endret hennes syn både på seg selv og andre. Hun har vært instruktør i denne aktiviteten i halvannet år.

– Jeg har egentlig lært mest om meg selv, man lærer utrolig mye av ungdommene, det er de man lærer mest av, sier hun, og legger til at møtene på tvers av generasjonene har gitt henne et nytt perspektiv på mennesker og samfunn.

– Man må ikke tro at man vet alt. Samfunnet sier én ting, men i møte med mennesker stemmer ikke dette alltid. Vi møter folk som har utfordringer vi ikke har satt oss inn i, men i gatemegling blir man flinkere til å respektere andre, sier hun.

– Ungdom undervurderes ofte i møte med konflikt. De er flinkere til å akseptere ting og er mer reflekterte enn vi tror. Voksne kan lære mye av ungdom, men vi voksne må bli flinkere til å lytte.

Fakta

om

Gatemegling:

• Konfliktmeglingskurs for ungdom 13-25 år

• Øvelser i å løse konflikter uten vold

• Praktiske øvelser og rollespill

• Nasjonal aktivitet siden 2010

• Veiledning fra erfarne frivillige

• Bidrar til et tryggere nærmiljø

Hva innebærer det å være instruktør innen gatemegling?

– Gatemegling handler først og fremst om å være en trygg voksenperson; dette er selve grunnpilaren i arbeidet. Samtidig er det krevende; man må tørre å stå i det. Det kan være tøft, både for instruktørene og for ungdommene på kurs.

Behovet for flere frivillige er stort, særlig voksne som kan bidra som gatemeglere og kursholdere. Tilbudet brukes blant annet i skole, i Røde Kors-arbeid og i situasjoner der det er behov for nøytral konfliktmegling. Opplæringen består av rundt 36 timer kurs og inneholder flere psykologiske temaer.

– En viktig del er sjiraffspråket, inspirert av Marshall Rosenbergs ikke-voldskommunikasjon. Det handler om å forstå hva som skjer når mennesker føler seg trygge eller truet, og hvordan man kan kommunisere på en måte som ikke eskalerer konflikter. Verktøyene hjelper deltakerne å skille mellom fakta og tolkning, forteller den engasjerte gatemegleren.

Hvem passer til å bli instruktør i gatemegling?

– Det finnes ingen fasit, og ingen bestemte typer personer som passer. Vi ønsker mennesker med ulik bakgrunn, alle som tør å møte ungdom med trygghet og nysgjerrighet kan bidra. Opplæringen gir konkrete verktøy som gjør det lettere å stå i krevende situasjoner og bygge relasjoner.

Frivillige i gatemegling forteller at de får mye igjen for innsatsen de legger ned, dette gir mestringsfølelse og bidrar til relasjonsbygging. Som gatemegler møter man ungdom på en annen måte enn ellers, som trygge voksne som ikke dømmer. Rollen bygger på Røde Kors’ grunnprinsipper; nøytralitet og upartiskhet. Ungdommene opplever en trygghet i at voksne frivillige ikke tar parti ved konflikthåndtering.

– Man blir ikke gatemegler for å redde verden, men fordi man ønsker å gjøre en forskjell. Ikke for anerkjennelse, men fordi man genuint er interessert i å prøve nye utfordringer.

Ønsker du å bli med for å støtte ungdom i konflikthåndtering, og bidra til et tryggere lokalmiljø? Besøk oss på mittrodekors.no for å melde deg som frivillig.

Besøk som gjør livet rikere

Det å ha en venn å få besøk av kan bety mer enn man tror –det vet Einar Feragen alt om. Nå ønsker besøkstjenesten flere frivillige som vil gi av sin tid og skape øyeblikk som virkelig betyr noe for andre.

– Jeg har alltid vært glad i mennesker. Når man får mer tid i livet, kjennes det riktig å bruke noe av den på andre. Man må være villig til å utfordre seg selv og gå litt ut av komfortsonen. Det er åpen dialog og sosialt nærvær med deling av historier, gleder og sorger, sier Einar Feragen, besøksvenn i Tønsberg Røde Kors.

Det sosiale samværet som skjer gjennom besøkstjenesten, handler om langt mer enn en kopp kaffe. Det handler om å lytte, stille spørsmål og ha gode samtaler. Som besøksvenn handler oppgaven først og fremst om å være et medmenneske.

Da barna flyttet hjemmefra, fikk Einar plutselig mer tid og overskudd. For ham ble det naturlig å bruke tiden på noe meningsfylt. Einar tok selv initiativet og meldte seg frivillig som besøksvenn

Illustrasjonsfoto: Røde Kors

TEKST: ANDREAS K. HVITSTEIN FOTO: BJØRN HJALMAR ANDERSEN

etter å ha funnet informasjon på nettet. Selv uten tidligere erfaring fra Røde Kors, opplevde han overgangen som trygg og oversiktlig. I litt over ett år har Feragen fulgt opp én fast besøksvenn ukentlig, som viste seg å være en tidligere lærer fra videregående skole.

– Vi hadde mye å snakke om. Det ga tid til å reflektere over hvordan jeg tenkte den gangen, og hvorfor jeg tok de valgene jeg gjorde. Det har vært positivt å bli kjent med noen som har hatt betydning for meg tidligere. Når man snakker om felles erfaringer og har gode samtaler, utvikler tilliten seg raskere.

Einar beskriver flere positive sider ved besøkstjenesten, men forteller at dette også oppleves gjensidig for begge parter. Avtalene legges opp etter

egne og vennens behov, og når de har anledning til å møtes. Fysisk tilstedeværelse er sentralt, det kan ikke erstattes av en telefonvenn. Samtidig får man verdifull innsikt i andre menneskers livshistorier og opplever generasjonsmøter som åpner opp for nye perspektiver.

Det å være besøksvenn er en fleksibel og meningsfull oppgave. Man bidrar med ekte tilstedeværelse og bygger relasjoner som betyr noe, samtidig som man selv får oppleve berikende møter. Motivasjonen handler også om å møte et reelt samfunnsproblem. Ensomhet rammer mange, og konsekvensene kan være alvorlige. Statistikk viser at ensomhet er en av de store årsakene til selvmord, spesielt blant relativt unge menn. Det å kunne være til stede for noen, betyr mer enn man tror.

– Man kan prøve det. Det er bedre å angre på at man prøvde enn på at man aldri gjorde det. Alle kan bidra, uansett alder. Å være besøksvenn er å gi noen en venn og gjøre en forskjell i livet deres, sier den engasjerte besøksvennen.

Alle frivillige gjennomgår et modulbasert kurs som gir innsikt i rollen, forventninger og etiske rammer. Kurset gir nødvendig kunnskap og trygghet, og det stilles ingen krav til formell kompetanse eller tidligere erfaring. Empati, nysgjerrighet og omsorg er nøkkelen til å lykkes. Nye frivillige må gjennom et startkurs på to timer, i tillegg til selve besøkstjenestekurset, som har tre timers varighet.

Vurderer du å bli besøksvenn eller har spørsmål om besøkstjenesten? Besøk oss på mittrodekors.no for å melde deg som frivillig.

Vurderer du å bli besøksvenn eller har spørsmål om besøkstjenesten? Besøk oss på mittrodekors.no for å melde deg som frivillig.