Issuu

Advent tradisjoner fra tysk kulturimport til kjøpefest J ventetiden i en irakisk gisselcelle

Illustrasjon: Øivind Hovland

verden majonesbasert salatkalender J hanne hukkelberg nettfri adventstid

vårt land

fredag 1. desember 2017

2 Advent

Fra eske til krybbe

sken fra familiens nyinnkjøpte støvsuger passet perfekt. Den kunne bli stallen de måtte ha, de nye, blanke porselensfigurene av Maria, Josef og jesusbarnet. Dekketmed aluminiumsfolie, gikk e sken fra å være prosaisk stykke papp, til å bli noe annet, noe mer. Når jeg tenker på advent, kommer dette barndomsminnet om en skinnende stall i sølv. Hvert år kom esken Vi trenger frem igjen, sølvpapiret mer og mer fillete, bruddet men for meg var det med vår egen ikke lenger en eske. hverdag, Det var stallen jeg selv laget, seks år gammel. det som sier ventetid, noe Dagens adventspynt er tilpasset øvrige inte- fantastisk skal riørtrender i gull, sort snart skje. og hvitt. Våre hjem er jo pyntet hele året, så adventen må passe inn. Når jeg blir syttitallsnostalgisk, er det fordi jeg savner bruddet. Bruddet mellom hverdag og fest, det bruddet som hjelper oss å huske på at vi feirer noe som er større enn oss selv. Vi har hatt mange år med velferdsøkning. Mange år der familier har gledet seg over å kjøpe nytt. Nå kommer ønsket om å lage selv igjen tilbake. En ny generasjon sylter, salter, baker og safter. Vi vil ha tenkepausene. Vi vil ha ventetiden. Og det ønsker vi i en hverdag som krever at vi gjør alt effektivt og raskt.Der tiden aldri strekker til. Vi trenger bruddet, det som sier ventetid, noe fantastisk skal snart skje. Nytt kjøper vi hele året. Å lage bryter med vår livsstil, markerer forventning om noe annet og mer. Hvordan forberede til fest, når hverdagen har blitt en fest? Det er som om adventen ikke helt finner sin plass når vi har alt, absolutt alt. I årets adventsbilag leter vi etter røttene. Vi spør hvor den kommer fra, denne tiden som er satt av til forberedelsene til den virkelig store festen, til juledagens store fest. En fest for det helt nye som bryter inn og forandrer, skaper håp om noe annet. Kanskje finner du det bruddet du søker. Det som hjelper til å huske hvorfor vi forbereder oss til noe stort. God lesning!

Denne flettede juletrekurven ble laget på juleverksted av Edvard Munch og hans søsken Sofie, Edvard og Andreas. Noen blev laget i 1877 da Sofie lå syk, hun døde i 1878, og noen blev laget noen få år senere.

Foto: Haakon Harris/ Norsk Folkemuseum

Advent før og nå

Åshild Mathisen sjefredaktør

Innhold 04 Adventsalmen «Gjør døren høy» er en Davidssalme 06 Adv Politisk fri og uavhengig kristen dagsavis – Grunnlagt 1945 Sjefredaktør/administrerende direktør åshild mathisen ashild.mathisen@vl.no

Illustrasjon forside: Øivind Hovland / Presentasjon: Sverre Egner Bruun

16 Salmen som rørte Mette-Marit til tårer. 19 Hanne Hukkelberg 24 På reise inn i advent 26 Fange i Bagdad 30 Adventsalmen 38 Trampeland

42 Selburosen 44 Advents

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 3

FANTASTISKE

Solgården i Spania Hjem fra søndagsskolen I skogkanten kaster  veien av seg lyset  ormeskinn og råtten bark grønnsvarte graner trenger seg på søndagsskolens gylne porter

1. Søndag i advent

Jan Erik Rekdals dikt er hentet fra antologien Bibeldikt (Verbum 2014) og er skrevet med utgangspunktet i en av bibeltekstene for 1. søndag i advent: Salme 24,1-10

pennalet lager lyder  nok til å skremme bjørnen, tro rød ransel rimer ikke  på bjørn bak neste busk ingen lys før Pålsbråten nå, mørket kaster seg i byks nedover liene  maurtuene vokser seg lodne  som bjørnekropper under våt snø

Julegavetips til deg selv - eller en du er glad i!

løft dere, grantrær, løft dere opp av den rustne mosen, slipp lysstrimer ned i den mørknende skogen for små føtter og store

Enkelt og behagelig Solgården er et tradisjonsrikt feriested på Costa Blanca, mellom Alicante og Benidorm. Vi tilbyr reiser gjennom hele året og har egne charterfly. Avslappende dager med fred og ro, sol, aktiviteter, underholdning, fellesskap og god mat.

Jan Erik Rekdal

Bli begeistret av Solgården du også!

23.01.18 06.02.18 20.02.18 06.03.18

2 uker 2 uker 2 uker 2 uker

Oslo Oslo Oslo Oslo

20.03.18 3 uker Oslo via Stavanger 10.04.18 2 uker Oslo

Ønsker du lengre ferie? Ring oss for pris.

Dette er inkludert i reisen til Solgården: • • • • • • •

Trygg og tilrettelagt ferieopplevelse fra avreise til hjemkomst Unik bagasjeservice. Direkte fra avreiseflyplass til ditt rom Eget charterfly med helsepersonell som reiseledere Helpensjon. Delikate buffeter 24 timers vakt med norsk helsepersonell Flotte turmuligheter tilrettelagt for alle Tilrettelagt for rullestolbrukere

*Uten enkeltromstillegg

enttidens historie: Fra fråtseri til faste 14 Anglikansk advent ønsker å dra ut nettforbindelseni adventstida 22 Dikt Jon Fosse fra Portveien 32 Dikt Marit Kaldhol 36 Gunnar Gunnarsson quiz

For mer informasjon og bestilling:

solgarden.no Bestill tur i dag 24 14 66 60 (man - fre kl. 08.30 - 21.00) Facebook “f ” Logo

Følg oss på

CMYK / .eps

Facebook “f ” Logo

CMYK / .eps

vårt land

fredag 1. desember 2017

4 Advent

Illustrasjon: Wikipedia Commons

Gjør døren høy, gjør porten vid Tekst av Georg Weissel (1623), oversatt til norsk av Holm og Landstad (1829/1861), og til nynorsk ved Elias Blix (1873). Melodi av Louis Bourgeois fra Genève (1551). Nr. 5 i Norsk Salmebok.

Gjør døren høy, gjør porten vid! Gjør døren høy, gjør porten vid! Se, ærens konge kommer hit! Han hersker over alle land og er all verdens Frelser sann Den israelittiske kong David spiller harpe sammen med musikere og en skriver, framstilt i et bokmaleri fra den østerrikske poeten Rudolf von Ems’ Weltkronik i en versjon fra ca. 1340. David har ifølge tradisjonen skrevet nesten halvparten av salmene i Salmenes bok i Bibelen. «Gjør døren høy, gjør porten vid» er en gjendikting av Salme 24 – en av Davidssalmene.

Hilser ærens konge Få adventsalmer har vært sunget like lenge som «Gjør døren høy». Heidi Marie Lindekleiv heidiml@vl.no

en er blant de eldste salmene i kirkens salme bok, men har røtter som går tilbake til førkristen tid. Når vi synger salme 5 i norsk salme bok, «Gjør døren høy, gjør por ten vid», synger vi en gjendik ting av en av Davidssalmene: Løft hodet, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn! (Salme 24) Ærens konge. «Hvem er denne ærens konge?» spør den bibelske teksten. Den tidligere kirken grep raskt tak i salmen. De tolket Kristus

som ærens konge, og ventet hans gjenkomst ved å rope «Gjør døren høy, gjør porten vid». Man antar at Davidssalmen hørte til den israelittiske litur gien, og trolig ble den sunget når man feiret paktkistens inntog i templet. Inderlig. I norske salme bøker er «Gjør døren høy» salme for advent, en tid der man venter at Gud skal komme til jorden. Salmen trekker inn også tekster fra Sakarja og Matteus evangeliet, men er samtidig mer inderlig enn sitt bibel ske utgangspunkt: Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg, heter det for eksempel i sjuende vers av salmen i N. J. Holm og Land

stads norske språkdrakt. Salmen kom opprinnelig til oss fra tysk språkrom. Den ble skrevet av presten Georg Weis sel fra Königsberg i forbindelse med en kirkeinnvielse 2. søndag i advent 1623. Kirkevei. En legende sier at en Herr Sturgis skal ha sperret av en vei som ble brukt som kirkevei for de som bodde på fattighuset i nærhe ten, men som gikk over Herr Sturgis eiendom. En dag han hørte han Weis sel synge Gjør døren høy, og landeieren skal ha blitt så beveget at han der og da bestemte seg for å låse opp den lukkede porten og gjøre veien åpen for fri ferdsel.

Rettferdig kommer han her ned og briner salighet og fred, saktmodig fremmer han sin akt og herske vil med miskunns makt. Han roper ut et nådens år, vår nød ved ham en ende får, derfor av lengselsfulles tall en gledesang ham møte skal. Å, vel det land, det hus, den gård hvor denne mann for styret står! Å, vel det hjerte, sjel og sinn hvor denne konge drager inn! Han er den rette gledesol som lyser fra Guds nådestol. Ved ham, Guds Sønn, det lysne må i våre hjerters mørke vrå. Gjør døren høy, riv stengsel ned, i hjertet rom for ham bered, så kommer ærens konge sterk og fremmer i deg alt Guds verk. Mitt hjertes dør jeg åpner deg, og Jesus, kom hit inn til meg, og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se. Ja, ved din Hellig Ånd det gjør vi daglig åpner deg vår dør, og deg oss kun til frelse vet, velsignet i all evighet!

Illustrasjon: Øivind Hovland

fredag 1. desember 2017

vårt land

12 ÅR OG GIFT

Sara er ikke den eneste. En av fire jenter står barnebrud. Dette må ta slutt! Hjelp jenter som Sara og støtt kampen mot barneekteskap. SMS Jente til 2302 (200kr) eller Vipps til 96009 (Like Mye Verdt) Kontonr.: 1503 02 13537 (merk Like Mye Verdt)

www.likemyeverdt.no

vĂĽrt land

6 Advent

S...

fredag 1. desember 2017

Trusler... tvang... vold... Ikke den julefe du hadde sett for deg? Marita Women hjelp ut av prostitusjon og menneskehan

GI DEM TRYGGHET I JULEG

SMS maritawomen til 2160 og gi 100 kro

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 7

I sportsboden til Synnøve og Trond Dokka henger selvlagd pinnekjøtt og fenalår.

Fra fastetid til fråtseri Adventstida er en salig blanding av tysk kulturimport, forventning, forberedelser og kjøpefest. Ventetidas budskap er også et destillat av Bibelens store fortelling. Pål Buset pal.buset@vl.no

lefeiringen jelper kvinner handel.

EGAVE.

kroner.

www.marita.no

Foto: Henriette Lien Pedersen

Foto: Haakon Harris/Norsk Folkemuseum

Synnøve og Trond Dokka er opptatt av å gjøre mest mulig av juleforberedelsene selv. I stor grad dreier det seg om mat, men Synnøve, som er strikkedesigner, tar seg også av pynten. I begynnelsen av desember deltar hun fast på Norsk Folkemuseums julemarked på Bygdøy.

ald vintersol faller inn på en lilla duk. Den er nylig folda ut og lagt varsomt over et spisestuebord i et atriumhus på Bekkelaget. Det eneste som avslører at det hele er lureri, at det slett ikke er desember, men et stykke ut i november, er stearinlyset Synnøve Dokka skal til å sette på bordet. Det er hvitt og slett ikke lilla. Og det er ett, slett ikke fire. Men tar du en kikk i boden innafor soverommet, der temperaturen er passelig lav og anorakkene venter på skiføre, vil du se at ekteparet Dokka er godt i gang med juleforberedelsene: Der henger en lammeside og jobber med å bli pinnekjøtt; et

vårt land

fredag 1. desember 2017

Neste år begynner vi arbeid i Sierra Leone.

For å finansiere vårt arbeid i oppstartsåret trenger vi

171 faddere

Daniel er fadder nr. 1 i Sierra Leone

– Det gjør meg godt å tenke på at jeg er med på å brøyte vei for mennesker i et krigsherjet land. Det at mitt lille bidrag til Misjonsalliansen hjelper så mange, er faktisk rørende. Det gjør at det for meg ligger glede og stolthet i hver eneste dag, uavhengig av alt annet. Det er nice!

Har DU hjerterom for én til? NORGE

Dette skal viAntlanterhavet gjøre:

Oslo

Når vi i Misjonsalliansen går inn i et nytt land, er det for å arbeide langsiktig og for å skape varig endring for menneskene som bor der. I Sierra Leone betyr det å støtte opp om forsoningsarbeidet og gi folk tilgang til helt grunnleggende ting som rent vann, bedre sanitærforhold og skolegang. Bryne

TURKMENISTAN

• 60 prosent er under 25 år NIGER • Barnedødeligheten er blant de høyeste BURKINA i verden FASO

SENEGAL

MALI Mamaka Rochen Sayllu Joya

Lungi

Atlanterhavet Monrovia

NORGE Antlanterhavet Oslo

CANADA

Bryne

LIB ER IA

• Bare 7 avNIGERIA 100 på landsbygda har tilgang til forsvarlige sanitæranlegga KAMMERUN GHANA

BENIN TOGO

Freetown

SIERRA LEONE

ELFENBENKYSTEN

GU INE A

GRØNLAND

LIBYA

• Befolkning: 6,1 millioner

MAURITANIA

GUINEA BISSAU

TAJIKISTAN

Misjonsalliansen trenger 171 faddere/fastgivere for AFGHANISTAN å finansiere planene for Sierra IRAN Leone i oppstartsåret.

ALGERIE Fakta

GAMBIA

KYRGYZXTAN

PAKISTAN

VESTSAHARA

NEPAL

send til

Fadder 21 60 … så er du garantert med på å brøyte vei og gi tilgang til rent vann, sanitæranlegg og skolegang.

INDIA

BANGLADE

Indiske hav

SRI LANKA

RUSSLAND

Joryah

KAZAKSTAN

• Bare 5 av 100 er tilknyttet Stillehavet elektrisitetsnettet MONGOLIA

UZBEKISTAN

USA

TURKMENISTAN

KYRGYZXTAN TAJIKISTAN

AFGHANISTAN IRAN

MAROCCO

Antlanterhavet

LIBYA

BANGLADESH

Guayaquil Guayas

Taipei

Kunming Yunnanprovinsen

TAIWAN

Longchuan county

Kaohsiung

Hanoi

THAILAND Indiske hav

BURKINA FASO

GHANA

Joryah

Quito

LIB ER IA

ELFENBENKYSTEN

Monrovia

BENIN TOGO

Lungi

Atlanterhavet

SURINAME FR. GUIANA

NIGERIA

Buenavista fylke

Stillehavet

Yook Marinduque

Ho Chi Minh City

Tian aiang

FILIPPINENE

MALAYSIA

PAPUA NY GUINEA

BRASIL

Indiske hav

Beni

RU PE

Rio

Rio Mamor

And

• Det er gjennomgående Indiske hav mye feilernæring og svært begrenset tilgang til helsetjenester Vihn Long

KAMMERUN

Pulo

Manila

KAMBODSJA VIETNAM

Phnom Penh Konpong-Speu-provinsen

SRI LANKA

INDONESIA

ECUADOR PERU

Stillehavet

Mamaka Rochen Sayllu Joya

SIERRA LEONE GUAYANA

COLOMBIA Ekvator

GU INE A

Freetown

VENEZUELA

Stillehavet

Guiang

LAOS

NIGER

MALI

GUINEA BISSAU

TRINIDAD & TOBABO

PANAMA

Panzhihua

Lingcang

SENEGAL

GAMBIA

NICARAGUA

COSTA RICA

Tokyo

Yanyuan

MYANMAR

MAURITANIA

HAITI DOMENIC. REP. PUERTO RICO

JAMAICA

BHUTAN

Chengdu Chongoning

mek ong

EL SALVADOR

Nagano

Haramura

JAPAN

INDIA

CUBA

BELIZE GUATEMALA HONDURAS

S. KOREA

Xichang

NEPAL

ALGERIE

N. KOREA

Bejing

KINA

Sichuanprovinsen

PAKISTAN

VESTSAHARA

MEXICO

BRASIL

Caranavi Sorata/Combaya

Arequipa

La Paz

El Alto

Titicaca

Stillehavet

Sucre Salar du Uyuni

BOLIVIA

Antlanterhavet

Brasilia

Campo Grande

CHILE

AY GU RA PA

Antlanterhavet

nieiro

UZBEKISTAN

MAROCCO

havet

ehavet

KAZAKSTAN

Sao Pãulo Valle do riberia

Curitiba

Joinville

ARGENTINA

URUGUAY

Rio de Janieiro

AUSTRALIA

Helse Vann og Jordbruk Mikrokreditt Utviklingsinstituttet Skole og Utdanning Kirke Fotball Krysser Grenser

NEW ZEALAND

Indiske hav

Sammen gir vi livet en sjanse!

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 9

Y lammelår med å bli fenalår. Høsten og førjulstida har i uminnelige tider handla om å høste og slakte, å salte og bake – kort sagt gjøre seg klar til vinteren og ikke minst til jul. Upper class. Det har gått 16 år siden professor, nå emeritus, ved Det teologisk fakultet, Trond Dokka, og ektefelle SynnøveDokka som driver med strikkedesign, ga ut kokeboka Deilig er... kokebok for advent og jul. En bok som skulle lære oss å lage vår egen mat i førjuls- og adventstida – ikke bare kjøpe, kjøpe, kjøpe.Boka er i tillegg til oppskrifter utstyrt med små tekster som dveler ved tradisjon og tro. Nå har Vårt Lands sendebud fått r ollen som en slags ordstyrer. Herr og fru Dokkaavbryter hverandre i ett sett. – Vi er sånne som prøver å lage mest mulig selv. Vi kjøper et halvt lam og salterog henger det. Vi har alltid bakt masse sammen med barna i førjuls tida. Nå i helgalagde vi Christmas pudding med barn og barnebarn. Mange i vår generasjon har kjøpt absolutt alt, jeg tror en del representanter for den yngre generasjon ønsker å gjøre mer selv, sier

Synnøve Dokka, og blir avbrutt av ektemannen. – Nei, nei, det tror jeg ikke ... Men lenger ut i resonnementet kommer han ikke. – Ja, men jeg er ikke ferdig. Jeg tror både vår og våre barns generasjon kommer fram til at de vil gjøre noen selv – salte eller bake eller sylte. – Og det der tror jeg går i bølger. At til noen tider vil vi få tilsendt kataloger og bestille fra varehus i Paris. Det gjorde mine oldeforeldre oppe i Finnmark, fortsetter Trond Dokka. Kona skyter inn: – Men de var upper class.  – Ja, men likevel: det var Finnmark. Ikke det vi forbinder med overflod. U ansett tror jeg vi til ulike tider investererulikt. Noen bruker penger på å bestille dyre varer fra utlandet. Andre investerer tid i å gjøre noen av forberedelsene, lage noe av maten selv. Fiskefaste. Men hvor kommer denne tida fra – disse 30 dagene som er satt av til forberedelse til den virkelig store festen, til juledagenes fråtsing? Pulten til Geir Thomas Risåsen, kunst-

W Fisk var fastemat i adventstiden. Den gode baksten, ølet som ble satt og den feite maten som ble forberedt, skulle spares til jul. På bildet bakes det.

Foto: Gustav Borgen/Norsk folkemuseum

Y I samlingen til Norsk Folkemuseum finnes fire flettede juletrekurver, lagd på juleverksted av Edvard Munch og hans søsken. De ankom samlingen med følgende beskjed: «Disse flag og kurve er laget av Sofie, Edvard og Andreas (Munch). Noen blev laget i 1877 da Sofie lå syk, hun døde i 1878, og noen blev laget noen får år efter, omtrent for 60 år siden. Disse er blitt omhyggelig tatt vare på av tante.»

Foto: Haakon Harris/Norsk Folkemuseum

historiker og konservator ved Norsk folkemuseum, bærer preg av mannen som sitter foran den. Den er ikke direkte uryddig, men selv om kalenderen sier november, tripper et titalls påskekyllinger rundt på overflata. En annen forsker, som deler kontor med Risåsen, peker på en umiskjennelig nettbretteske som t itter minimalistisk og hvit fram fra under pulten. – Har du fått deg Ipad, du som har

Advent Betegner dagene fra den fjerde søndagen før jul og fram til julaften. Kommer av adventus christi eller adventus domini – frelserens ankomst. I ortodoks og katolsk sammenheng er adventen en henholdsvis 40 og 30 dager lang fastetid, og motsatsen til fasten før påske. I norsk sammenheng etter reformasjonen har adventstida gjerne vært en tid for juleforberedelser. Fasten har levd videre gjennom at et moderat kosthold og generell nøysomhet har blitt forbundet med adventstida.

vårt land

fredag 1. desember 2017

10 Advent

Geir Thomas Risåsen er konservator ved Norsk folkemuseum og får lov til å snuse på gamle juletradisjoner når han forbereder julemarked- og utstilling for museet. Selv ligger han i konflikt med Renovasjonsetaten som ikke vil hente juletreet hans seinere enn trettende dag jul. Y

Foto: Henriette Lien Pedersen

en forhistorisk mobiltelefon? spør hun, ikke uten spor av ironi i stemmen. – Nei, men jeg fant den, og den er jo praktisk, sier Risåsen og feier den muntre påskegjengen ned i Apple-boksen, før han klapper den sammen. Snart går vi ut i restene av etter middagslys på jakt etter god, gammeldags bondekultur. Her, i de lafta, gamle gårdshusa var det våre forfedre levde, hverdag og helligdag, også i adventstida og julestria. – Advent har beholdt en god del av det katolske i seg. Fasten var ikke like uttalt, men forble viktig

også etter reformasjonen og helt opp til for noen generasjoner siden. Fisk var fastemat, og nettopp fiske mat var viktig i disse ukene. Den gode baksten, ølet som ble satt og den feite maten som ble forberedt, skulle spares til jul. I mine besteforeldres barndom, på begynnelsen av forrige århundre, kom siste rest av faste til uttrykk ved at de spiste to hovedretter på julaften – den første var lutefisk. Slik markerte de slutten på den nøysomme førjulstida, og kunne gå fullt og helt inn i julas ribbe og pølse, sier Risåsen. Tidligere var det vanlig å trappe ned rasjonene før jul. Med

Klemetsmesse den 23. november skulle maten klemmes sammen, et fenomen kjent som Klemment Klyp i Fu, forklarer forfatter Birger Sivertsen på telefon fra Trondheim. Han har skrevet flere bøker om våre juletradisjoner, og leda fra 2002 kampanjen «Ta julen tilbake». I 2008 sendte han ut en pressemelding der han vedgikk at handelsstanden hadde vunnet – den tradisjonelle feiringa sto ikke lenger til å redde. Feit mat ekstra god. – Ved å spise litt enklere mat under advent ble den feite julematen ekstra god.

Fra Klemetsmesse av var det vanlig å kutte ned på antall pålegg på frokostbordet. Vi praktiserte det noen år da døtrene våre var små, og de syntes det var spennende. Sivertsen mener adventstidas opprinnelige formål går tapt i møte med den uhemma fråtsinga som har overtatt førjulstida. Elementer ved feiringa som tradisjonelt hørte til romjula har forflytta seg til ukene før. Der de fire søndagene før julaften, med tilhørende hverdager, dreide seg om nøkternhet, forberedelser og forventing, ruller vi oss nå i ribbefett og glitter fra første desember.

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 11

OSLO INTERNASJONALE

KIRKEMUSIKKFESTIVAL

2.–11. MARS 2018

JORDI SAVALL & HESPÈRION XXI LES ROUTES DE L’ESCLAVAGE LES TALENS LYRIQUES & CHRISTOPHE ROUSSET REQUIEM AV A. CAMPRA ACCADEMIA BIZANTINA & DET NORSKE SOLISTKOR ISRAEL I EGYPT AV G.F. HÄNDEL IL SUONAR PARLANTE THE FREEDOM OF THE SOUL STAATS- UND DOMCHOR BERLIN WAS IST EIN MENSCH? MATS EILERTSEN TRIO & TRIO MEDIÆVAL MEMORABILIA URFREMFØRING: MESSE FOR LIVETS KONTRASTER AV FRØY AAGRE

Se hele programmet på www.kirkemusikkfestivalen.no

ør f i

lte a tiv

s Fe – Nå blåser vi av alt kruttet før jula egentlig begynner. Når julebrus og adventskalendere står klar i butikk hyllene fra oktober, tar det livet av noe av spenningen og forventningen. Da døtrene våre, som er i midten av tjueåra nå, vokste opp, kom pakkeka lenderen for a lvor på banen. En klasse kamerat fikk en Nintendo i den første luka. Hvordan skal dét kunne toppes på juleaften? spør Sivertsen retorisk. Med vemod i stemmen forteller for fatteren en annen betegnende historie: I oktober i fjor så han, med vantro i blikket, en liten gutt kjøpe en advents kalender på butikken. Etterpå støtte han på ham på fortauet utafor: Gutten

n og

er v la

r te g r se dra ser

n e es Ko For Høym

reiv opp den vergeløse kalenderen og dytta sjokoladen begjærlig inn i det lille gapet. Hvem skal hente treet? Også Geir Thomas Risåsen hisser seg opp over adventstidas forflatning. Han blir nem lig diskriminert av Renovasjonsetaten. Søppelbilene kommer stadig tidli gere for å gnage i seg grankadaver fra byggefelt og borettslag. – I min barndom var det utenkelig å ta inn juletreet før lille julaften. I dag ser vi at stadig flere både henter treet, pynter det og tenner lysene allerede til første advent. De er allerede lei av jule treet på julaften, og jeg registrerer at

GI EN OPPLEVELSE I JULEGAVE!

Kjøp festivalpass i desember for kun kr. 1290,(ordinær pris kr. 1390,-)

www.ticketmaster.no 815 33 133

Billetter og festivalpass i salg: ticketmaster.no /// 815 33 133 /// Følg oss på Facebook

vårt land

fredag 1. desember 2017

12 Advent

Synnøve Dokka er sjef for juledukene i hjemmet på Bekkelaget. – For meg er det stor forskjell på faste før jul og før påske, mener hun. – Fasten før påske som mer alvorsFoto: Henriette Lien Pedersen tung.

trærne hoper seg opp fra både første og andre dag jul. Jeg forholder meg til de gamle reglene – treet og pynten skal stå til trettende eller, som i mitt tilfelle, tjuende dag, forklarer Risåsen. I fjor satte Renovasjonsetaten i Oslo siste frist for henting til 13. dag jul, og anså da jobben som gjort. Hvem skulle hente Risåsens tre? Med adventsstjerna forholder det seg motsatt. – Jeg insisterer på å si adventsstjerne, men det er betegnende at stadig flere bruker julestjerne. Selv om treet blir kastet ut tidlig, får stjernen henge ut i februar. Dessuten byttes juletrefest ut med julegrantenning før jul. Julebord holdes i november og desember. Og så har vi altså refrenget Birger Sivertsen nevnte: Bladene har knapt falt av bjørka før marsipangrisene stikker trynene fram i butikkhyllene. – Julen er kanskje den mest hevdbundne og etablerte høytiden vi har, men den er hele tiden i sterk endring. Vår ubeflekkede herre. Tilbake på Bekkelaget går praten om bot og faste. – For meg er det stor forskjell på faste før jul og før påske, mener Synnøve Dokka. – Jeg opplever fasten før påske

Fra Budal i Trøndelag i 1910. Da var juletrærne på full vei inn i norske hus og hytter, men virkelig allemannseie ble ikke grana før i mellomkrigstida.

Foto: Amund Alstad/ Sverresborg Trøndelag folkemuseum

som mer alvorstung. Ektemannen nikker bifallende: – Så er jo også symbolikken en annen. Påske forbinder vi med korsfestelse og lidelse, mens jula dreier seg om nytt liv, om fødsel. Julaften som kristen høytid er først dokumentert i Roma år 336 – noen tiår før kristendommen ble statsreligion i riket. I 350 utropte

pave Julius den første 25. desember til Jesu fødselsdag, det til tross for at tidligkristne teologer knivet om hvorvidt en slik dag burde spikres. Noen, slik som Sankt Clemens av Alexandria, mente teologer burde holde seg for gode til å spekulere i slikt, og Origenes gikk så langt som til å si at bare syndere feirer Jesu fødselsdag. Men fødselsdag ble det, og et århundre seinere argumenterte en annen teolog, Maksimus av Tours, for at også jula burde få sitt tilsvar til påskens faste – det som skulle bli adventstida. Her gjengitt fra biskop Eivind Berggravs bok Tekster og tider fra 1947: «Når denne verdens barn med slik glans feirer sin jordiske k onges fødselsdag, hvor må ikke da vi med omhu feire vår evige konges! La oss flere dager i forveien rense våre hjerter, klare vår samvittighet, gjøre vår ånd i stand, så vi med glans og uten flekker kan gå i møte med vår kommende ubeflekkede Herre.» Fortelling i miniatyr. Adventsog julefeiringa slik den foregår i vår kollektive, kulturelle bevissthet, er en suppe kokt på tyske tradisjoner, katolske helgener, bibelske tekststeder og folketro. Juleforberedelsene vi er vant med i dag, er ganske nye. Først rundt 1930 var juletreet blitt allemannseie, etter å

ha blitt importert fra det tyske borgerskapet. På samme måte kom mye av det vi i dag anser som nødvendige juleingredienser sørfra. Også adventskalenderen kom for alvor i mellomkrigstida. Den viste seg første gang i Sverige i 1932, til inntekt for jentespeidere. Lussinatta og Luciadagen var viktige i norsk folketro, og hadde en klar tilknyttet til de førkristne lysfestene, men luciatoget slik vi kjenner det, var et PR-stunt i regi av Nordiska Kompaniet i Stockholm. En slags mindre grotesk parallell til Coca Colas adoptering av julenissen. Men adventens tematikk har ligget fast i lang tid. De første liturgiske bøkene med tekster til adventsgudstjenestene dukka opp på 600-tallet. Selv om tekstutvalget stadig blir revidert, har tekster som omhandler Jesus gjenkomst og fortellinger om Johannes døperen alltid stått i sentrum. Ifølge Trond Dokka er søndagene i advent prega av tekster som forbereder eller peker fram mot Frelserens fødsel. – Advent var fra begynnelsen en forberedelsestid for Kristi komme. Selvfølgelig Kristi kommesom et barn, men også Kristi komme ved tidenes ende. De profetiske tekstene peker på at Jesus kom i tidens fylde, og rommer slik Bibelensstore fortelling i miniatyr, forklarer Trond Dokka.

Annonse Illustrasjonsfoto: Tina Liland Heller. Engelen er laget av jenter på Nådehjemmet.

30 år

med NÅDE:

Nådehjemmet i Bangkok gir hjerterom og husrom til unge, gravide jenter som ikke har noe sted å gjøre av seg. Her møter de kjærlighet og omsorg uansett forhistorie. Her får de også bo til de har funnet en god vei videre for seg og barnet. Nådehjemmet drives av kirken NMS samarbeider med i Thailand og kan i desember feire at de gjennom 30 år har hjulpet over 900 jenter da de trengte det som mest.

Kjærligheten seirer, selv om utgangspunktet ofte er dårlig.

Plutselig fant hun seg selv gråtende på gata i Bangkok Hun var bare 13 år og gravid. Aldri før hadde hun vært så redd, så alene. Hvor skulle hun gå? Hvor kunne hun bo? Hvem kunne hjelpe? Hun greide ikke holde tårene tilbake. Alt hun hadde var seg selv og et barn i magen!

ette er historien til den yngste jenta som, midt i sitt mørkeste mareritt, har fått hjelp på Nådehjemmet. Der fikk hun det hun lengtet etter mest av alt; voksne mennesker, med snille øyne, som kunne holde rundt henne og si: «Dette skal vi hjelpe deg å klare.» 16 år gamle On er en annen jente som nylig banket på døra til Nådehjemmet, og dette er hennes historie: – Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne la meg lure. Men han var rik og kjøpte vakre ting til meg. Jeg er ikke vant til å få mine ønsker opp-

ALT HUN HADDE VAR SEG SELV OG ET BARN I MAGEN. fylt og ble et lett bytte. Så oppdaget jeg at jeg var gravid. Først ble jeg veldig glad. Jeg skulle få barn med mannen jeg elsket. Så kom den store overraskelsen. Han hadde kone og barn fra før, og ville ikke ha noe mer med meg å gjøre. Jeg var så skamfull at jeg ikke klarte å si noe til foreldrene mine. Der og da tenkte jeg at det beste ville være å dø.

– Det var de ansatte på Nådehjemmet som ga meg nytt håp. De fikk meg til å se at jeg er verdifull, at jeg har en fremtid sammen med barnet mitt. De fortalte meg at de brydde seg og at jeg er elsket av både Gud og mennesker. Det var også de som oppfordret meg til å våge å ta kontakt med foreldrene mine igjen. Jeg er så glad for det. Det gikk jo bra. Nå bor jeg hjemme, og besteforeldrene mine passer barnet mitt når jeg er på skolen.

ER DET NOEN SOM ER GLAD I MEG? De som jobber ved Nådehjemmet kommer tett på jentene, får høre deres historier og involverer seg i deres liv. Jentene har mange ting til felles. De trenger trygghet rundt graviditet og fødsel. Noen trenger også hjelp med å finne et sted å bo, andre ordner seg selv. Men det aller viktigste, er det store spørsmålet: «Er noen glad i meg?». Ved Nådehjemmet får de svaret ved at trygge voksne omfavner dem både bokstavelig og ved å gi dem praktisk veiledning. Mange av jentene vet også at det er mennesker i Norge som bryr seg om dem og bidrar til at de får den omsorg og kjærlighet de trenger. Hver dag Nådehjemmet holder dørene åpne får de unge jentene bekreftelsen de lengter etter.

Hver gang en jente drar fra Nådehjemmet til et trygt sted med sin nyfødte baby, er det en ny som banker på. Hvilken historie har hun å fortelle? Hvilken smerte bærer hun?

Vil du være med å holde døren åpen?

> Bruk kontonummer 8220 02 85057 og merk med GLAD I DEG > Send NMS GLAD I DEG til 2490 og gi 200 kroner

www.nms.no

vårt land

fredag 1. desember 2017

14 Advent

LAURD. 2/12 DALE KYRKJE KL. 19.00 SUND. 3/12 NAIN (VOSS) KL. 19.00 m. Dale Mannskor, dir. Lars Ragnvaldsen og pianist: Vidar Eldholm TYSD. 5/12 FØRDE KYRKJE KL. 19.00 ONSD. 6/12 BYGSTAD KYRKJE KL. 19.00 med pianist: Terje Kleppe og Samarbeidskor: Song i fjordane. Billetter v/døren eller på www.hoopla.no gebyr kr. 20,-

Voksne kr. 200,- Barn kr. 100,-

Innsamling til MISJON UTEN GRENSERs God Jul i Øst-aksjon

Annonse VL.indd 1

x o b e Juk une Larsen R & n e s e r d Tor En olt ESTT GUES SP IALL GU ECIA SPEC

h Katrine Mo o BILLE T I SAL TER G NÅ!

søndag 4. mars tirsdag 6. mars onsdag 7. mars torsdag 8. mars fredag 9. mars onsdag 14. mars torsdag 15. mars fredag 16. mars lørdag 17. mars søndag 18. mars torsdag 12. april lørdag 14. april søndag 15. april tirsdag 17. april onsdag 18. april torsdag 19. april fredag 20. april lørdag 21. april søndag 22. april

Oslo - Chat Noir Ski - Rådhusteatret Drammen - Drammens teater Hønefoss - BYSCENEN Fredrikdstad - Blå grotte Bjugn - Kulturhuset Namsos - Kulturhuset Mandal - Buen Flekkefjord - Spira Stavanger - Kuppelhallen Os - Oseana Kristiansand - Q42 Haugesund - Festiviteten Florø - Flora Samfunnshus Førde - Førdehuset Nordfjord - Operahuset Åndalsnes - Rauma Kulturhus Ulsteinvik - Sjøborg Trondheim - Olavshallen

Billetter: www.stageway.no/jukebox eller se spillestedes hjemmeside

10.11.2017 12:58

Julefortellinga som appelsin I den anglikanske kirke lever advent videre. I USA dreier det seg mer om Thanksgiving. I Russland telles det ned til majonesbaserte salater til nyttår. Pål Buset pal.buset@vl.no

irik Duerr vokste opp med norsk mor i Alabama, og dermed i en slags adventsdrakamp mellom Norge og USA. – Vi tok inn juletreet en dag eller to før jul og lot det stå til et stykke ut i januar. For de fleste amerikanere kom nok treet inn i begynnelsen av adventstiden. Vi hadde også adventskrans, det tror jeg ikke er særlig utbredt i USA. Duerr flytta til Norge i voksen alder, og er nå kirkevergei den anglikanske kirken i Bergen. – Folk er generelt mer opptatt av kristendom i USA. De tror mer enn her i Norge. Men Thanksgiving er nok en mer samlende høytid enn jul. Der dreierdet seg om «one nation under God». Advent er ikke så synlig, annet i slike figurer i opptog – Josef, Maria, Jesus i krybben, vismenn. Men de fi nner du ikke utenfor kirken. Jan Espen Kruse som har vært korrespondent i både Russland og USA for NRK, bekrefter Duerrs tese om at førjul og advent ikke er spesieltsynlig i USA. – De er veldig påpasselig med å si happy holidays og ikke blande inn Christmas. Det er liksom et for ekskluderende begrep. Skal du finne faktisk advent i USA, må du inn i kirkerommet. Jeg tror advent er forbeholdt spesielt interesserte, sier Kruse. Piske pudding. Prest i Den anglikanske kirken i Stavanger, Peter Hogarth, er brite, men vokste opp litt her og der på kloden, konstant på flyttefot med en far som jobba i det m ilitære. Første tegn på jul var da mora lagde Christmas pudding fire-fem uker før jul. Den britiske julepuddingen skal helst stå noen uker for å bli tilstrekkelig karakteristisk. På samme tid som puddingen lages, holdes den siste gudstjenesten i kirkeåret: «Christ the King» som innevarsler adventstida, en tid da troende anglikanere skal

«piske opp kjærligheten til Jesus i sine hjerter», slik Hogarth forklarer det. – Men kvinnene i kirken så ut til å tolke det som et klarsignal for å piske sammen en Christmas pudding, ler Hogarth. Folkegudstjeneste. De siste hundre åra eller så, har The Service of Nine Lessons and Carrols vokst fram som selve folkegudstjenesten i Storbritannia. Den ble først innført av en prest i kapellet ved Kings College i Cambridge for å få litt mer fart i kirken ved juletider. – Der er boten mindre framtredende enn i andre adventsgudstjenester. I The Service dreier det seg først og fremst om å lese noen evangeliefortellinger og å synge julesanger. I likhet med julegudstjenesten i Den norske kirke, er dette gudstjenesten som trekker flest til kirken. I tillegg har de i anglikansk tradisjon noe som heter Christingle, som også er av nyere dato. Opprinnelig kom tradisjonen til de britiske øyer med den herrnhutiske kirke (Brødremenigheten) og har levd videre blant baptister. Christingle ble på et tidspunkt adoptert av en veldedighetsorganisasjon i Church of England som jobber spesielt mot barn, og vokste gjennom det fram som den store barneg udstjenesten før jul. – Der pynter vi en appelsin. Den representerer jorda, og får rød tape rundt ekvator. Tapen symboliserer Jesu blod. Deretter skjærer vi et hull i toppen, dytter ned et hvitt lys og tenner det. Det skal representere den rene, nyfødte Jesus. Så stikker vi fire pinner i den, og de skal ha noe søtt på seg. De representerer de fire årstidene,men også alt det gode som vokser på jorda. Slik får barna hele julefortellingen presentert som et spiselig objekt. Adventsstaken er også del av anglikansk tradisjon, men med én kuriøs forskjell. – Vi har fem, ikke fire lys. Det siste skal tennes på juledagen, for jomfru Maria, sier Hogarth.

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 15 Christingle

Adventstradisjon av nyere dato i den anglikanske kirke blant annet i Storbritannia. Opprinnelig kom tradisjonen til de britiske øyer med den herrnhutiske kirke (Brødremenigheten) og har levd videre blant baptister. Christingle ble på et tidspunkt adoptert av en veldedighetsorganisasjon i Church of England som jobber spesielt mot barn. Benyttet ofte på barnegudstjenester før jul. Det hvite lyset i toppen representerer den rene, nyfødte Jesus. Appelsinen representerer jorda

De fire pinnene med noe søtt representerer de fire årstidene – men også alt det gode som vokser på jorda.

Den røde tapen som surres rundt ekvator symboliserer Jesu blod.

Foto: Dreamstime

Mystisk majones. I tillegg til å ha vært korrespondent i Russland, er Jan Espen Kruse gift med en hviterusser. Så hvilke spor av advent finner vi blant slaviske naboer i nord og øst? – Kommunismen forsøkte å kvitte seg med alt som kunne lukte av jul og religion. Og de lyktes ganske godt med å gjøre nyttårsaften til den store feiringen. Etter Sovjetunionens fall har jula gradvis kommet tilbake, både den ortodokse jula som faller på sjette og sjuende januar, men også en tilnærming til 24. og 25. desember, når vi feirer i store deler av resten av verden. Men skal vi finne en antydning til advent, må vi langt inn i kirkens skjegg, skal vi tro den tidligere korrespondenten. – Advent tror jeg ikke det er særlig bevissthet om blant russere flest. Ikke forbereder de seg nevneverdig til jul heller. Det er nyttår det dreier seg om, og da har de nyttårstre, nyttårsgaver og det hele.

Når Kruse feirer nyttår med svigerfamilien i Minsk, finner de fram nyttårstreet et stykke ut i vår romjul. – Det er nok mulig å finne en og a nnen tørr grankvist, men svigerforeldrene mine sverger til det gode, gamle sovjetiske plasttreet. NRK-journalisten forklarer at de heller ikke har like fastlåste mattradisjoner som oss. Hovedrettene varierer, men én ting står alltid på bordet – noen særegne, majonesbaserte salater. – Russere går og gleder seg til dem i dagevis, og det er et mysterium for meg. Store deler av nyttårsdagen går med til å forberede disse salatene. Hele familien settes i sving. Ellers består en nyttårsmiddag av en rekke kaldretter, inkludert de omtalte salatene, som man spiser seg ganske mett på, før noe varm mat, gjerne kjøtt, kommer på bordet. Det hele nytes gjerne med et nyttårsshow som ruller over TV-skjermen i bakgrunnen.

9. desember kl. 18 10. desember kl. 15 & 18 Billetter på checkin.no

St. Olavs gate 24 - Oslo

vårt land

fredag 1. desember 2017

16 Advent

No viser du deg med eitt i natta

Foto: Haakon Harris/Norsk folkemuseum

med slike mørke landskap utan veg men det skin så rart der borte og eg går inn i dei mørke orda som lyser eg seier eg er uroleg

du svarar  dit går vegen til Fars hus

Ga lyd til lysene

og saman med deg går eg inn i det lysande mørket

Først etter krigen ble det vanlig med adventskranser i Norge. Svein Ellingsen hjalp oss til å synge inn tradisjonen.

eg seier det er ute med meg

Oskar Stein Bjørlykke

Heidi Marie Lindekleiv heidiml@vl.no

2. Søndag i advent

Oskar Stein Bjørlykke sitt dikt er frå antologien Bibeldikt (Verbum 2014) og er skrive med utgangspunkt i ein av tekstane for 2. søndag i advent: Joh 14,1-4

dventskransen er ingen urgammel tradisjon i Norge. At den er blitt vanlig inventar i hjem, barnehager og kirker før jul, er ikke minst takket være både en husmor og skribent, og en salmedikter. – Adventskransen hadde vært en lite påaktet tradisjon i Norge. Jeg var opptatt av dette, og ikke minst at vi hadde for få adventssalmer i Norge, sier salmedikter Svein Ellingsen til Vårt Land. Dansk salme. Ellingsen har skrevet både Mens frost og vintermørke rår og Nå tenner vi vår adventskrans. De står begge i Den norske kirkes nye salmebok, og synges gjerne i forbindelse med at man tenner lysene på adventskransen. Sistnevnte oversatte han fra danske Holger Lissners «Vi hænger op en adventskrans». Mens den før-

ste skrev han allerede i 1957, med utgangspunkt i en gammel svensk salme. – Da barna var små, sang vi alltid denne hjemme. Mens på gudstjenestene sang vi Nå tenner vi vår adventskrans. Den er en typisk sang for kirken og spesielt familiegudstjenestene, sier Ellingsen. At salmen har danske røtter, er ikke tilfeldig. I Danmark finnes en rekke salmer som er diktet med tanke på å tenne kransen, som opprinnelig kommer fra Tyskland. Politisk krans. Adventskransen ble innført i Sønder-Jylland på starten av 1900-tallet. På denne tiden var området del av Preussen, og jyllenderne brukte dekorasjonen med de fire lysene i en aldri så liten selvstendighetskamp. Kransen pyntet de med hvite og røde bånd, og slik markerte de ønsket om løsrivelse fra Preussen. Dens gjennombrudd kom under første verdenskrig,

der kransen ble til et symbol på frihet og håp, og i 1918 ble skikken også plukket opp av det danske kongehuset. Men i årene som fulgte, var ikke danskene alene om å gjøre adventskransen til sin. Kransen er faktisk et godt eksempel på «kulturell appropriasjon», et fenomen som har vært heftig debattert det siste året, og som går ut på at noen «stjeler» et kulturuttrykk og samtidig river det opp fra røttene. I Tyskland gjorde nemlig nasjonalsosialistene adventskransen om til en Solhverv-krans, eller lyskrans. Denne hadde også egne sanger, som understreket at de fire lysene ble forstått som tegn på de fire årstidene, og ikke skulle ha et kristent innhold. Oppfinneren. Det var på 1930-tallet at adventskransen så smått ble tatt i bruk i Norge, men da med et innhold mer i tråd med intensjonen til adventskransens «oppfinner», Johan Hinrich Wichern (1808–1881).

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 17 Nå tenner vi vår adventskrans Salmen er skrevet av Svein Ellingsen, norsk salmedikter, født i 1929. Han har også skrevet adventssalmen «Mens frost og vintermørke rår». Ellingsen er den salmedikteren som har flest salmer i Den norske kirkes gjeldende salmebok.

Nå tenner vi vår adventskrans, adventskrans. Vi gleder oss i lysets glans, lysets glans. Den sier oss at Gud har brakt, Gud har brakt det lys som bryter mørkets makt, mørkets makt. Hvert adventslys skal skinne klart, skinne klart og si at Jesus kommer snart, kommer snart. Hvert lys vi tenner, bringe bud, bringer bud: Når Jesus kommer, ser vi Gud, ser vi Gud. RØRT: Kronprinsparet har brukt salmer av Svein Ellingsen både i bryllupet sitt og ved andre begivenheter. Tidligere i år ble det et rørende møte mellom Mette-Marit og 88 år gamle Ellingsen. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix/arkiv

Nyheter fra Verbum HALVOR MOXNES

Historien om Jesus Moxnes følger opp suksessen med Historien om Det nye testamentet. Hvordan blir Jesus presentert i Bibelen? Og hvordan er de bibelske tekstene blitt lest og brukt fram til i dag? I denne boken gir Moxnes oss også et innblikk i Jesusbruken i nyere norsk kunst og kulturliv, som i kapitlet «Jesus i Norge. Fra Arne Garborg til Bjørn Eidsvåg». Kr 349,-

TOMM KRISTIANSEN

Gudsord for tvilere Tomm Kristiansen forteller bl.a. om Nelson Mandela som vår tids Moses. Bibelfortellingen om Moses blir gjengitt etter andaktsteksten, og fungerer som et bibelsk ekko. Boka er basert på morgenandaktene hans i NRK. Kr 298,-

Han var den tyske indremisjonens grunnlegger, som tok seg av gate barn og etter hvert startet et fattighus i Hamburg. Barna pleide alltid å spørre ham hvor lenge det var til jul, og i 1839 bestemte Wichern seg for å lage en ka lender. Han tok et gammelt vognhjul, og laget plass til tjue røde og fire hvite stearinlys. For hver dag tente barna et nytt lys, som en nedtelling til julaften. Men var Wicherns krans virkelig den første adventskransen? Forskere har pekt på at en gammel dekorasjon fra Bayern/Østerrike, Paradeisl, har lignede trekk. Den består av fire epler plassert i en pyramideform, med ett lys stukket ned i hvert eple. Dekorasjonen ble hengt over krybben, derav navnet som kommer av ordet paradis. Husmødrene. Et søk hos Nasjonal biblioteket viser at de første sporene av skikken i norsk litteratur, er å finne i husmorbøker fra mellomkrigstiden. Og i en bok fra like etter krigen, Juleboka: håndbok for alle hjem, står det en klar oppfordring til «å gjøre adventskransen like selvfølgelig som juletreet». Den som likevel har mye av æren for at tradisjonen festet seg, var Vera Mol land. Hun skrev bøker, artikler i uke blader og deltok i fjernsynsprogram der hun snakket om tradisjoner og hvordan man kunne markere ulike høytider. I bøkene hennes finnes oppskrifter på både hvordan man kan lage sin egen ad

ventskrans, og hvordan den kan brukes. Svein Ellingsen forteller at han var svært inspirert av Molland da han skrev salmer til både kirke og hjem. – Vi synger jo mye julemusikk også i adventstiden: Hva er det adventsalmene gir som julesalmene ikke gir? – Det er vanskelig å svare på. Jeg opplever at de utfyller hverandre. Men adventssalmene skal ha forventningen i seg, mener Ellingsen. – Hvilke er du spesielt glad i selv? Ellingsen finner frem salmeboken, og begynner å bla opp. Synges av alle. – Landstads salmer og Jochen Kleppers «Det langt på natt mun vera» er jeg veldig glad i. Også Ey vind Skeies «Tenn lys». Den er blitt vår a lles adventsalme. Det er først i det sis te verset at det kristne budskapet kom mer frem, ellers er den skrevet slik at den kan synges av alle, selv om de ikke skulle være veldig «innenfor». Blant hans egne salmer har «Mens frost og vintermørke rår», som i år f yller 60 år, en spesiell plass i salme dikterens hjerte. – Kanskje fordi den har en enkelhet, men samtidig en dybde, sier Ellingsen ettertenksomt. Kilder: Hermann Bausinger, Der Adventskranz – Ein methodisches Beispiel (Tübingen, 1980). Judith Breuer og Rita Breuer, Von wegen Heilige Nacht – Das Weihnachtsfest in der Politischen Propaganda (Mülheim an der Ruhr, 2000). Dorte Thoresen, «Hvor kommer adventskransen fra?», artikkel på Kristendom.dk Illustrasjon: Øivind Hovland

HANS JOHAN SAGRUSTEN

Aslak Bolts bibel En spennende historie om en vakker bibel fra middelalderen. Aslak Bolts bibel er et mysterium. Hvor kommer den fra? Hvordan havnet den i Nidaros? Og hvem murte den inn i kirkeveggen for 500 år siden? Kr 349,-

Bøkene kjøpes i din lokale bokhandel eller på www.verbumforlag.no

vĂĽrt land

fredag 1. desember 2017

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 19

Hanne Hukkelberg har for første gang laget en plate med et tema, om hvordan internett og sosiale medier påvirker menneskeligheten og identiteten Foto: Henriette Lien Pedersen hennes. Hun tenker med glede tilbake til barndomsårene i bygda Ål i Hallingdal.

Nettfri advent Fra femårsalderen sang Hanne Hukkelberg i kirkene hvor faren var organist og moren korleder. Nå er popartisten som bruker teknologien for alt den er verdt, redd vi skal miste oss selv til internett og sosiale medier. Olav Solvang olav.solvang@vl.no

un er blitt kalt norsk pops storesøster. I tillegg til egne album, som har fått engelske Guardian og en rekke andre internasjonale medier til å grave dypt i superlativbunken, har Hanne Hukkelberg både inspirert og jobbet med Emilie Nicolas, Jaga Jazzist, Bernhoft og Wilco. Hun har også laget musikk for Disney-konsernet.

Hanne Hukkelberg er travel, men sa straks ja til et intervju i Vårt Lands adventsbilag. Advent vekker gode minner i henne: Minner fylt med ro og tilstedeværelse, lek med andre unger i hjembygda Ål i Hallingdal. – Det blir stadig vanskeligere å gjenskape det gode fra den tiden. Verden er blitt så helt annerledes. Jeg tenner i lys i stua, og åpner adventskalender sammen med barna, så jeg prøver i det minste å trekkeut kontakten, til en verden hvor mye handler om å dele med, og bli likt av,

ndre. Tenker vi egentlig over hva intera nett gjør med oss? spør 38-åringen. Paradigmeskifte. I den fem år lange pausen etter det forrige albumet, Featherbrain (2012), har hun sett stadig flere faresignaler ved å bare la seg lede med strømmen: Den vi plugger oss inn på i datamaskinverdenen, og den som så mange mennesker tilsynelatende ukritisk og skruppelløst lar seg drive med av. På de forrige albumene har hun skrevet tekster om litt av hvert, tidløse temaer.

vårt land

fredag 1. desember 2017

20 Advent

Ofte med utgangspunkt i hvor hun har befunnet seg på det aktuelle tidspunktet: For eksempel i Berlin, på det andre albumet Rykestrasse 68 fra 2006. På det nye albumet, Trust, er temaet for første gang tydelig og tidfast. – Albumet er basert på egne erfaringer og observasjoner rundt vår nye, digitale virkelighet. Den er kommet for å bli, likevel kan den virke skremmende, nesten umenneskelig. Jeg opplever at det er et paradigmeskifte; mellom mennesket og maskinen, naturen og teknologien, min egen barndom og internett. Bare barne-TV. Hanne Hukkelberg estiller en stor kopp te. Det er en grå, b litt trist, og fremdeles snøfri formiddag i november på Stortorvets gjestgiveri i Oslo. Varmen fra innholdet i koppen, og lunheten fra de over 100 år gamle treveggene i lokalet, frisker muligens opp hukommelsen fra en tid hvor hun husker folk var mer opptatt av øyekontakt enn skjermkontakt. De første minnene hennes fra adventst iden handler om moren Liv, faren Sigurd, søsteren og broren, og henne selv – omgitt av tente lys, hjemmebakst og sang og musikk. Internett hadde ikke invadert noens liv, hverken i Hallingdal eller andre steder. – Den eneste skjermen jeg husker jeg så på, var barne-TV. Det er rart å tenke på, sier a rtisten som i artistyrket nå bruker elektronikken for alt den er verdt, – at jeg tilhører den siste generasjonen som har fått vokse opp uten internett og sosiale medier. Identitet har forandret seg fra å være noe vi blir født med, til å bli noe man kan forme selv, online. Jeg tror ikke utviklingen lar seg stoppe, og jeg ser også fordelene med den. Men er jeg ikke oppmerksom på farene ved å la nettet fange meg, kan jeg miste meg selv. – Hvordan da? – Ved at det øynene mine til enhver tid fordyper seg i på skjermene, griper stadig dypereinn i viljen og personligheten min. Kontrasten mellom å være seg selv, og alene, og en intravenøs tilgang til alt mulig, døgnet rundt, blir enorm. Skjermes. Allerede halvveis nede i tekoppen, forteller vår stadig mer internasjonalt kjentepopartist at hun egentlig er en kaffedrikker. Likevel te, altså: Hjemme i Ål på 1980-tallet, var det te foreldrene hennes drakk, særlig i ukene før jul. Nå er hun selv voksen, med minner fra en a nnen tid; da skjermene man i dag stirrer seg tårevåte på, ikke styrte livskursen til noen. – Vi må skjerme oss selv, særlig barna

våre, mot overdreven skjermbruk. Prøve å finne et balansepunkt mellom teknologi og menneskelighet. Hvis ikke, er jeg redd vi kan miste noe helt grunnleggende i oss selv, som gjør at vi bli brutt ned til motstandsløse forbrukerobjekter. – Det jeg har lest at skjer, fortsetter Hanne Hukkelberg, – er at vi for eksempel ved å like ting på Facebook gir fra oss informasjon om oss selv til markedskreftene. Om vi ikke er bevisste på hva dette er; om vi står inne for det, om vi bruker overdreven tid på sosialemedier, så får i hvert fall jeg får følelsen av at jeg mister meg selv. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Trygg i kirken. Utenfor er juletilbudene på plass i forretningenes utstillingsvinduer. På alle skjermene i de tusen hjem er tilbudene langt flere. Hanne Hukkelberg kan ikke huske at det ikke var noe gave stress da familien bodde i Hallingdal. – Det viktigste var å få det rent og pyntet i huset til julaften. Vi tilbrakte dessuten så mye tid i kirken, der pappa var organist og mamma dirigerte kor, at det ikke ble tid til så mye annet. I kirken fikk jeg synge solo fra femårsalderen. Både pappa, mamma og vi tre søsknene sang. Sang vi ikke i kirken, sang vi på gamlehjem eller på kulturhus. Familien Hukkelberg var s ynonymt med sang og musikk, smiler hun. Da de flyttet til Kongsberg i 1987, fortsatte faren som organist i den storslagne kirken i den gamle gruvebyen. Moren ble musikklærer på en videregående skole. Fram til ungdomsskolealder regnet Hanne Hukkelberg seg som kristen. Hun hadde jo kristne foreldre, hun var «vokst opp i kirken». – Selv om jeg ikke lenger er kristen, er jeg glad for min kristne bakgrunn, sier hun nå. Fremdeles har hun glede av å høre på CD-en med pikekoret i Kongsberg, hvor hun er solist på «Mitt hjerte alltid vanker». – Musikktilbudene i kirken var helt avgjørende for veien min videre i livet. Det gjorde at jeg tidlig ble trygg på meg selv. Det var jo ikke farlig å stå foran et publikum. Det var ikke noe jeg skulle prestere, det føltes helt naturlig. Grenseløs kilde. Det hun alltid har vært skråsikker på, er at hun skulle satse på musikken. Da hun var ti år, foreslo moren en dag at hun skrive ned hva yrkesdrømmen hennes var, så kunne hun sjekke om hun mente det samme om noen år. Det gjorde hun: Hun ønsket fremdeles å bli popa rtist. Men hun ble ingen norsk Britney Spears, som ville jakte hit-listene. Hanne

Hanne Hukkelberg YY38 år, artist, bor i Oslo. YYAlbumdebuterte med Little Things (2004), så kom Rykestrasse 68 (2006) som fikk Spellemannprisen. Fulgte opp med Blood From A Stone (2009) og Featherbrain (2012). YYAktuell med albumet Trust.

Hukkelberg bestemte tidlig at hun ikke ville binde seg opp i bestemte musikksjangere. – Jeg ville øse fritt fra en grenseløs musikk- og lydkilde. Kilden har rommet mye mer enn pensumet fra musikklinja på Nesbyen videregående, hvor hun gikk ett år, og St. Hallvard videregående i Lier, hvor hun fullførtede to siste årene. De to årene på Norges Musikkhøgskole ga henne også bare litt av den ballasten hun i dag benytterseg av som musiker. En periode i tenårene sang hun i et metallband. Like etterpå startet hun en standardjazz-duo sammen med jazzmusikeren Ola Calmeyer. Hun var 17, han var 70. – Det fungerte veldig bra! Vi hadde ukentlige opptredener på utestedene Greven og Theatercafeen i Drammen. Stjeler. På albumene hun senere ga ut under eget navn, dekorerte hun lydbildet med samplinger av metalrock, Johann Sebastian Bach, Michael Jackson, lyder fra naturen; måkeskrik og bølgeskvulp, og lyder fra gjenstander. På «Alone Together» fra Trust-albumet, benytter hun et eldre opptak av faren som spiller kirkeorgel. – Når jeg lager musikk, stjeler jeg fra alt og alle. Ofte tar jeg bare det jeg har for hånden. Hanne Hukkelberg griper fløtekanna på bordet, og slår på den med en teskje: – Dette kan godt være en lyd jeg trenger, sier hun. – Vil det ikke nå være naturlig å følge opp Trust med en strømløs og skjermløs plate, bare gitt ut på LP, til nød også CD? – Det kan hende jeg gjør det en gang. Jeg begynner alltid med et akustisk råmateriale; piano eller gitar, og min egen stemme. Men så byr elektrisiteten og teknologien på så mange andre spennende muligheter også. Jeg prøver å finne en balanse.

Hanne Hukkelberg er blitt kalt norsk pops storesøster, fordi hun har gått foran når det gjelder å utforske musikkens mange muligheter. Her under VG-lista Topp 20-konserten på Rådhusplassen i Oslo i 2010.

Foto: Kyrre Lien/NTB scanpix/arkiv

fredag 1. desember 2017

vĂĽrt land

Advent 21

vårt land

fredag 1. desember 2017

22 Advent Foto: Haakon Harris/Norsk Folkemuseum

Der ingenting er Det kjem ein vind han tek og tek og tek deg Han tek deg dit  til dit du alltid var det kjem ein vind  som veit og alltid visste og du er der der du alltid var Du er der du var der før du føddest Du er der der du ein gong skal  det er i deg  eit lys som aldri aldri føddest det er i deg eit lys som aldri aldri døyr

Det er ei glede glede som deg fyller som er ei visse  stor stor som alt som er du er der no i det du alltid alltid søkte du er der no i bølgjers jamne ro

Jon Fosse sitt dikt er frå antologien Bibeldikt (Verbum 2014) og er skrive med utgangspunkt i ein av tekstane til 3. søndag i advent: Jesaja 35,1-10.

For du veit at inne inst der inne er det same  som ytst ytst der ute er det er det same inst der i ditt hjarta som ytst ytst der ute er

Søndag i advent

heilt utan ord  ei visse bølgjar bølgjar og er av himmel  og er av jord  for det  for det er sjølve Ordet  og det er stein og det er vind og vatn og det er mørker mørker utan tid og det er lys  lys utan rom og er ein vind som blæs si tause liding  og er til  i og attom attom  alt som er Du ser det no du ser og ser og ser det og er til stades  der ingenting er Jon Fosse

GI JULEHÅPET VINGER! Akkurat nå kan du bli med å redde liv og bringe håp til mennesker i nød i de mest avsidesliggende plassene i verden. En 20-minutter flytur erstatter 12-timers biltur på dårlig vei.

Send SMS «JULEGAVEN» til 2474 (kr 200,-) | VIPPS til 77777 | Julegavekonto 7058.63.60610

www.maf.no

Når vi lander og leverer mat, medisiner og godhet, vet vi at vi er på rett sted til rett tid.

vårt land

fredag 1. desember 2017

Langtidsferie - Costa

del Sol

4**** HOTELL

Når solen skinner fra en skyfri himmel, og man hører havets bølger slå rytmisk inn mot land, forstår en godt hvorfor Torremolinos er populært. Ett hyggelig, behagelig og solrikt avbrekk med avlappende opplevelser, bort fra mørketiden i Norge. Bli med til Spanias Solkyst med over 300 årlige solskinnsdager, lange strender og rolig tempo. Avreise fra Oslo 27. februar 2018

22 dager fra kun kr

14.995,-

Alt dette er inkludert: • • • • • • • • • • •

Fly Oslo / Málaga t/r Transfer flyplass-hotell t/r Alle skatter og avgifter 21 netter på Hotel Aloha 21 x frokost 21 x middag Orienteringstur i lokalområdet Utflukt til Málaga Utflukt til Mijas Utflukt til Gibraltar Norsktalende reiseleder

Les mer og bestill på www.vitusreiser.no eller ring 915 09215 (mandag-fredag kl. 8.30-15.30) Medlem av RGF dk

INKL. HALVPENSJON

vårt land

fredag 1. desember 2017

24 Advent

Illustrasjon: Istockphoto

Når er vi framme? Sist sommer dro jeg og familien på interrail gjennom Øst-Europa. Tre uker med tog og buss fra land til land og by til by. Kjetil Gilberg kultur@vl.no

pørsmålet ble stilt så mange ganger at vi stadig måtte minne hverandre på at vi allerede var framme, også de lengste togturene var selve ferien. Det er vondt å vente. Det er vondt å vente på å komme fram, på barnebursdager eller at kjæresten skal komme på besøk. Det er kanskje enda verre å vente på noe vondt. De som venter på svar fra UDI eller brev i posten med resultatet fra en utredning, vet hva jeg

snakker om. Amerikanske forskere utsatte trettito frivillige forsøkspersoner for elektriske støt. For mange av dem ble ventetiden så vanskelig at de ba om å bli utsatt for sterkere strøm med det samme, hvis de slapp å vente. Den store stjernen. «Skal vi dra videre, eller vente på at den dukkeropp igjen?» På sin lange ferd må de hellige tre konger ha mistet synet av den store stjernen. Selv ikke de, kan vi tenke oss, ble spart for opplevelsen av hvor vondt det er å vente. Tidligere hadde de oppdaget en stjerne ingen hadde

sett før. Noe var så viktig at selv himmelen forandret seg. Lengselen etter å finne ut av det, fikk dem til å pakke sine sekker og sale opp kamelene. Håpet om at stjernen skulle lede dem til verdens frelser må ha oppstått allerede her, for de tok med sine kosteligste gaver: Gull, røkelse og myrra. Så dro de. Vi vet ikke hvor ferden startet. Noen påstår Iran eller Irak, andre India eller Kina. Ingen vet

om de kjente hverandre fra før eller om de møttes underveis. Det vi vet er at de dro fra Østen, gjennom ørkenlandskap og over elver og fjell. De må ha overnattet i byenes

Vi vet ikke hvor ferden startet. Noen påstår Iran eller Irak, andre India eller Kina, skriver Kjetil Gilberg. Y

Foto: Gregory Bull/AP Photo/NTB scanpix/arkiv

Jeg var uten klær, og dere kledde meg, jeg var syk, og dere så til meg; Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg (Matteus 25,36)

Vi besøker fengslede nordmenn i utlandet Storgata 38 – 0182 Oslo – www.kifa.no – epost: post@kifa.no Støtt vårt arbeid: Bankkonto: 1600 13 52524

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 25

Ventingen kan være en velsignelse! Venting er uløselig knyttet til håp og lengsel.

herberger og i landsbyenes gjestfrie hjem. Sannsynligvis oftest under åpen himmel. Hele tiden med blikket festet på stjernen som gikk foran dem for å vise vei. Det gikk en uke. To. Kanskje en måned. Så mistet de synet av stjernen. Hva skjedde? Ble det uvær? Sannsynligvis blåste det opp til storm med tunge skyer som skjulte stjernen. En annen mulighet er at stjernen ble borte da de gikk gjennom en by, at de ble blendet av alle storbyens lyder og lys og inntrykk. Det var på dette tidspunktet en av dem må ha stilt spørsmålet: «Skal vi dra v idere, eller vente på at den dukker opp igjen?» Fornuft som kompass. Utålmodig dro de videre uten å ha noe a nnet enn sine egne vurderinger og sin egen fornuft som kart og kompass. Hvor skulle de dra?

onger fødes oftest der det er K maktpersoner og palass, slik som i Jerusalem. Selvsagt. Maktens høyborg lå ikke langt unna, og de ble fort enige om at det var dit de skulle dra. Etter ytterligere vandring sto de foran Herodes og spurte etter jødenes konge som hadde blitt født: «Er vi framme?» De tre vise menn hadde kommet feil. Nå sto de der forvirrede og usikre, nær ved å miste håpet og lengselen som fikk dem til å starte reisen. Og de angret på at de ikke hadde ventet, stjernen ville selvsagt dukket opp igjen og vist dem riktig vei. Men det var ikke over, de fikk en ny sjanse. Etter hemmelig rådslaging med sine egne vismenn, sendte Herodes de tre vise menn til Betlehem. «Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet

der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.» Adventstiden er en tid der kirken oppfordrer oss til å vente på noe som allerede har skjedd: At Jesus ble født som et sårbart barn i en stall. Er det noe å vente på? De fleste venter nok med større lengsel etter ferie, julemat, presanger og tid med familien. Tiden før jul utfordrer alle oss som tar opp smarttelefonen hver gang vi venter på bussen eller står i kø foran kassa på Rema. Adventstidens ideal om faste er vanskelig å imøtekomme i en kultur der vi ikke lenger venter på å bli gift, men flytter sammen etter tre uker. Der vi fyller livet med konstante reiser og opplevelser, og dekker våre materielle behov lenge før vi er sultne eller fryser. De fleste tar også jula på forskudd. Vi spiser marsipan og pinnekjøtt i månedsvis, og lar

Forsvarets stabsmusikkorps

barna åpne minst én julegave før Sølvguttene synger julen inn. Ventingen kan være en velsignelse! Venting er uløselig knyttet til håp og lengsel. Hva lengter vi etter, og håper på, når vi umiddelbart får dekket våre behov? Lengselen og håpet forteller oss hvor vi helst vil være, derfor er det en forutsetning å vente for å kunne finne ut hvor vi skal. Barnet i krybben. Advent er t iden for å oppleve det samme som de tre vise menn: Jublende glede over å oppdage det som er skjult. Oppdage at Gud skjuler seg i det lille barnet i krybben, slik at vi kan være trygge på at vi beveger oss i riktig retning. For den som bevegerseg i retning av Jesus, er også r eisen en del av målet. Dette er tiden for å juble i glede over at vi allerede er framme.

Fre. 12. jan. Tirs. 16. jan. Ons. 17. jan. Tors. 18. jan. Fre. 19. jan.

Norges største profesjonelle blåseorkester sammen med den folkekjære artisten

Sigvart Dagsland

Nyttårskonserter FORSVARET

Gi en opplevelse i gave!

Ridehuset, Oslo Åmot kulturhus, Rena Rådhus-teatret, Kongsvinger Hamar kulturhus Sarpsborg Scene Alle konserter starter kl. 19.00 www.ticketmaster.no www.amotkulturhus.no www.radhusteatret.no www.hamar-kulturhus.no www.sarpsborgscene.no

vårt land

fredag 1. desember 2017

26 Advent

Etter hvert som fangenskapet fortsatte gled den akutte, hjertebankende frykten fra de første dagene over i kjedsomheten, skriver James Loney. For tolv år siden var han gissel i Bagdad. Illustrasjon: Øivind Hovland

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 27

En klassiker fra Strek

Bakgrunn I 2005 ble flere aktivister fra Christian Peacemaker Teams (CPT) kidnappet ved Umm al-Qura-moskeen i Bagdad. Gisseltakerne var jihadister fra gruppen «Brigaden av det rettferdige sverd». Bare tre av dem overlevde de påfølgende 118 dagene i fangenskap, blant dem James Loney, som har skrevet denne artikkelen. Tom Fox ble ført bort etter åtte dagers fangenskap og siden funnet drept i en av Bagdads forsteder. I løpet av de fire månedene gissel aksjonen varte, vokste det frem et bredt, internasjonalt nettverk av krefter som bad for gislenes liv: Kirkeledere, politikere, palestinske skolebarn, lederfigurer innen politisk

islam. 23. mars 2006 ble de tre overlevende satt fri. Loney har vært medlem av Christian Peacemaker Team siden 2000. Han har også tjenestegjort i CPT-prosjekter i Palestina og flere steder i Canada. Han bor i Ontario. CPT er en internasjonal pasifistorganisasjon som aktivt oppsøker konfliktområder. Hensikten er å bidra til å løse konflikter med ikkevoldelige midler, og å «ta passiv ut av ordet pasifisme», som Loney selv har sagt. Y Denne teksten er oversatt og bearbeidet av Andreas Chernus, for magasinet Strek, 2/2007. Opprinnelig skrevet for det amerikanske kirkemagasinet Sojourners.

De fire fredsaktivistene som ble kidnappet. Fra venstre øverst: Tom Fox, (USA, 54), Norman Kember, (Storbritannia, 74), James Loney, (Canada, 41) og Harmeet Singh Sooden (Canada, 32.

Adventstid i fangenskap Hvordan klinger adventsbudskapet i en gisselcelle? James L oney overlevde et gisseldrama for tolv år siden. Her er hans fortelling. James Loney kultur@vl.no

i ble tatt, en etter en. Med en kidnapper ved hver arm ble vi ført inn i en stue og dyttet ned på en sofa. Først Tom Fox, 55 år, amerikansk fulltidsmedlem av Christian Peacemaker Team (CPT) med 14 måneders fartstid i prosjektet i Irak. Deretter Harmeet Singh Sooden, 33, kanadisk statsborger bosatt i New Zealand og en korttids CPT-delegat. Så meg, 41, kanadisk programkoordinator og leder for en CPT-delegasjon fra Canada. Til slutt Norman Kember, 72 år, en pensjonert, britisk f ysikkprofessor – også han på

korttidsengasjement. Fra en døgnåpen, religiøs TV-kanal tonet det koransang, illustrert med bilder av rennende vann, grønne landskap, blå himmel, skyer. På veggen hang et bilde av en mann med dådyrøyne, langt hår og skjegg og med fingrene pekende mot hjertet; det skinte frem gjennom mannens bølgende kjortel. Jeg skar en grimase. Å bli kidnappet, ransaket, fratatt passene og få påsatt håndjern og bind for øynene – alt under bønnesangen fra Koranen – det var en surrealistisk opplevelse. Men geværene, hunden som gneldret i et annet rom, den irakiske mannen som ble båret forbi døren ut

Se alle tilbudene og bestill abonnement på www.vl.no/julegave Illustrasjon: Kristin Roskifte

vårt land

fredag 1. desember 2017

28 Advent

Ville vi bli drept, torturert, løslatt i morgen, holdt fanget i årevis eller forsvinne for alltid?

av huset, hans angstskrik dempet av munnbindet – alt var forferdelig og ugjenkallelig virkelig. 1.000-dollarspørsmålet hang hele tiden over oss: Ville vi bli drept, torturert, løslatt i morgen, holdt fanget i årevis eller forsvinne for alltid? Bønnepust. Den første dagen vendte jeg meg instinktivt og blindt til bønn. Jeg fingret meg gjennom rosenkransen. Jeg ba Jesus-bønnen om og om igjen, inntil den ble en selvstendig del av åndedrettet mitt. Jeg tenkte på hver enkelt person jeg kjente, holdt dem frem i lyset, takket Gud for livene deres. Jeg ba spesielt for de som måtte bære byrden av vårt fangenskap: familiene og våre kjære, de andre CPT-medlemmene i Bagdad og de ansatte ved kontorene i Chicago og Toronto. Jeg ba lange bønner til Jesu Hellige Hjerte: «O aller helligste Hellige Hjerte» sammen med «Frels meg ... Befri meg ... Beskytt meg». Jeg kjente ikke Guds vilje. Jeg visste ikke hva jeg kunne bli bedt om å ofre. Jeg fryktet jeg ville være for svak og egoistisk til å gjøre det. Etter hvert som fangenskapet fortsatte ble den akutte, hjerteban-

kende frykten fra de første d agene gradvis faset ut i en kronisk hvit støy – kjedsomheten. Jeg var fortapt i et grått univers. Det grå invaderte og lammet hver fiber i kroppen min. Lenkene som bønnekrans. Tom Fox ble vår profet for Det inneværende øyeblikket: «Alt vi har er nået. Fortiden er fiksjon og fremtiden eksisterer ikke,» sa han. Tom formidlet meditasjonsopplevelsene sine, hvordan han mottok og sendteGuds lys med hvert åndedrett mens han lot lenkene som bandt ham gli mellom fingrene sine. Han strevde med hele seg for å gi slipp på alt – til og med håpet om å slippe fri, og bare være til stede der og da. Den første følelsen av å bli utfordret og inspirert vek etter hvert for teologisk irritasjon. Sånt er greit nok under normale omstendigheter, tenkte jeg, men ikke når man der og da bebor et levende og uutslettelig helvete. Jeg ble selvsentrert, jeg irriterte meg over alt mulig: måten Harmeet rørte på tærne på, måten Norman rapte på, måten Tom tygde maten på, og t imene med hjelpeløst småprat. Jeg turte ikke å fortelle de andre om det. Hver dag, hver time, hvert minutt ble jeg konfrontert med et valg: å trekke meg tilbake, knytte hjertet til en neve for å bevare min enkeskjerv av emosjonell energi eller åpne hjertet, leve i øyeblikket og være sjenerøs, akseptere, konversere og lytte.

Noen ganger oppløste misæren seg såpass at vi orket å dele livene våre med hverandre. Vi spilte lykkehjul, fortalte gåter, diskuterte dårlige filmer eller strategier for å bli kvitt vår egen rasisme. Jeg så for meg at vårt daglige arbeid var å bygge et Palass over Nået, en tilflukt fra vårt dystre og slitne rom på 10,5 kvadratmeter. Fri til jul? Jeg begynte å forstå at dette var å bli født på ny. Det inneværende øyeblikket var inkarnasjonens fødselskanal. Vi ble tidlig forespeilet muligheten for løslatelse. Til å begynne med sa kidnapperne at vi ville bli løslatt om noen dager som en propagandaerklæring: «For å vise verden at vi ikke er som al-Qaida». Senere skulle vi slippes fri før det irakiske valget midt i desember. Valget kom og gikk, og de sa vi skulle slippes fri om en uke. Rett før jul, tenkte vi, et realt PR-kupp for opprørerne. Vi begynte å fantasere om familiegjenforening til jul. Da dagen nærmet seg var det Norman som først skiftet fokus til hvordan julen skulle takles i håndjern og lenker. Jeg var den siste til å gi opp det håpet, og holdt fortvilelsen unna ved å gjenfortelle Dr. Seuss' fortelling om Grinchen som stjal julen. Norman ledet oss gjennom en gudstjeneste på julaften, og ved hjelp av hans klisterhjerne sang vi 36 julesanger. Tom leste juleevangeliet fra Lukas etter minnet. Jeg måtte holde tårene tilbake da han

sa ordene «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket! ... Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker som har Guds velbehag.» Dagen etter, sa vi til oss selv, var en helt vanlig dag. Vi forsøkte å ikke se for oss familiene våre som slet seg gjennom julen uten oss. Middagen besto av pitabrød fylt med hvit ris. Den 28. desember kom kidnapperne våre med en kake dekorert med et tykt lag krem, grønne palmetrær og uleselig, rosa skrift. De sang «Happy Birthday to You» til ære for Jesu fødsel, og vi sang «Glade Jul». Kidnapperen vi kalte «Onkel» skar og fordelte kaken med en pappbit. Så lo han hjertelig mens han tok en stor nevefull og skuffet den inn i munnen. Selvmordsangrep på gang. Dagen etter fortalte kidnapperen vi kalte «Junior» at han skulle på et selvmordstokt. Han mimet at han kjørte en bil fylt med eksplosiver bort til en amerikansk Humvee, og BOOM! Han pekte først på seg selv og så mot himmelen, himlet ydmykt med øynene og sa «Jenna [Himmelen]. Med mor, far og forloveden min.» De, sammen med hans beste venn og en søster, ble drept da USA bombet huset hans i Fallujah. Deretter pekte han mot bakken, spyttet og sa «Amerika». Jeg spurte ham hva han ville gjort dersom USA ikke hadde invadert landet. Han trakk på

COLOURS OF ST. PAUL Colours – farger – beskriver virksomheten Orgelklubben Ferdinand og aktiviteten på og rundt Casavantorgelet i St. Paul kirke i Bergen. Dobbel CD med orgelverker presentert av elevene og lærere i Orgelklubben Ferdinand. Kr 199,–

TIDEBØNNBOK Ny og aktuell Tidebønn. Endelig finner vi aktuelle tidebønner for dagens ulike tider og kirkeårets viktigste fester basert på Bibel 2011, med gregorianske melodier og kvadratnotasjon.

En glede å gi – en gave for livet! NORSK SALMEBOK

Pocket Kr 246,– Min første salmebok Kr 304,– Praktutgave i kassett Kr 510,– APP Kr 21,– per måned

Kr 299 299,–

www.norsksalmebok.no

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 29

skuldrene.«Hjulpet faren min på markedet.» Junior var 25 år gammel, hadde seks års skolegang. Hans plan om å bruke den unge kroppen sin som et våpen rystet meg kraftig. Jeg tenkte så hardt jeg kunne for å finne en måte å bryte gjennom denne bombesikre, gudsvelsignede, nekrofile logikken på. Jeg ville han skulle føle på kroppen hvor god og vakker han var, og hvor høyt Gud elsket ham. På nyttårsaften, mens Junior styrte trenings- og toalettrutinene våre, hentet jeg en stol, pekte på den og deretter på skuldrene hans og mimet at jeg ville massere dem. Han klaget ofte på skulder- og nakkesmerter. Med store, overraskede øyne satte han seg. Tomlene og fingrene mine lette gjennom nettverket av forknytte muskler som hadde samlet seg i nakken hans. Jeg kunne føle at han smeltet hen i stolen. Noe fortalte meg at han aldri hadde blitt berørt på denne måten før. Fryktet det verste. Det var dag nummer 117. Håndjernene ble tatt av oss og vi fikk gå på toalettet, én etter én, før vi skulle sove; Harmeet,Norman og meg. Vi haddeblitt skilt fra Tom 39 dager tidligere. Selv om vi fryktet det verste, måtte vi leve med uroen på samme måte som med håndjernene, lenkene og det vedvarende tyveriet av livene våre. Junior holdt frem høyrearmen og tagg: «Kom igjen, Jim. Massasje. Massasje.» Jeg satt på sengen som

Gislene Harmeet Singh Sooden (t.v.) og James Loney begge fra Canada, vises fram på TV-kanalen Al-Jazeera 2. desember 2005. Loney ble kidnappet 26. november. 23. mars året etter ble han og to andre gisler satt fri.

Foto: Internet via Al Jazeera/AP Photo/NTB scanpix/arkiv

jeg delte med mine medfanger og Junior satt med bena i kors foran meg. Motvillig gjorde jeg som han ba om. Det er vanskelig å si nei til en kidnapper. Mens jeg knadde underarmen hans, slapp han løs en flom av klager: ingen mor, ingen far, ikke hus, barn eller jobb. Ikke engang penger til å fikse clutchen på bilen. Han forklarte med kroppsspråk at smerten i a rmen stammet fra jobben hans: han brukte en kraftig automatrifle til å skyte på amerikanske soldater. Det virket som om han var på randen av sammenbrudd. «Hva sier dere i Canada om selvmord? Er det greit eller ikke?»

spurte Junior. «Det er haram [forbudt],» svarte jeg, «ifølge Isah [Jesus].» «Bra,» sa han. «Akkurat som islam.» Han så på meg, satte fingeren mot brystet sitt, og sa: «Jeg ikke selvmord. Selvmord ikke bra – haram. Jeg gifte meg. Jeg bli far.» Junior låste oss inne, slukket lyset og forlot rommet. Det var siste gang jeg så ham. Morgenen etter kom britiske spesialtropper oss til unnsetning. Junior og en annen kidnapper flyktet før de ankom. Vi ble satt fri på samme vis som vi var blitt kidnappet: i løpet av tiden det tar en general å knipse med fingrene. Nå, i ettertid, lurer jeg ofte på

hva som har skjedd med Junior og de andre, hvilken kurs livene deres har tatt. Jeg a ntar at ingen av oss noen gang helt vil bli den samme. Jeg vet jeg ikke er den samme, uten at jeg klarer å beskrive hvordan. Det handler om et eksistensielt avtrykk etter Tom (kjære Tom!), Harmeet og Norman, våre kidnappere, vår 118-dagers reise gjennom fangenskapets sorte hull. Og selvmotsigelsen i å kjenne på takknemligheten over å bli satt fri av de bevæpnede soldatene vi i PCT ønsket å avvæpne. Jeg tror det er dette jeg har lært, selv om jeg ikke påstår at jeg klarer å leve etter det: Vi er født for å bli født, igjen og igjen, hver dag, hvert øyeblikk i ethvert valg, stort eller lite, uansett hvor vi er eller hva som skjer med oss. Vi ble født for å føde, og hver kropp er hellig. Den vanskeligste fødselen er døden. Veene vil gripe oss og vi har ingen kontroll over tid eller sted. Vår oppgave er å la Gud puste gjennom oss, sammen, i inkarnasjonens mysterium. Og freden – fødselsretten, krybben og svøpen for ethvert menneske, bekjent av englestemmer som sier «Frykt ikke!» – har jeg begynt å verdsette som det kjæreste og viktigste av alle ting. Mer enn livet selv. Geværet, bomben, den militær-industrielle kontorstolen, ordene som teppebomber hagen Gud ga oss på deling: Disse er i sannhet anti-kristne, like mye anti-inkarnasjon som Juniors dødelige desperasjon.

”En sånn engel hadde mormor da jeg var liten” Den gamle gode julestemningen finner du i våre hyller! MILJØ

MØTEPL ASS

MISJON

50 butikker i Norge www.nmsgjenbruk.no

vårt land

fredag 1. desember 2017

30 Advent

Salmer fra barne-TV

Tenn lys Tekst av Eyvind Skeie, melodi av Sigvald Tveit. Adventsalmen ble skrevet i 1988 til TV-serien Portveien 2

Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord, den blanke himmelstjerne der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Sanger skrevet for barne-TV er blitt blant de mest kjente og kjære adventssalmene. Heidi Marie Lindekleiv heidiml@vl.no

et skjedde i de dager, i telefaksens tid, at salmedikteren Eyvind Skeie måtte fakse en sang fra NRKs kontorer og ut til barnehager over hele

Norge. Sangen det gjaldt, var selvsagt «Tenn lys». Den var skrevet til barne-TV-serien Portveien 2, som gikk sin seiersgang på 1980-tallet. – Den har hatt en litt rar vandring, for vi tenker jo gjerne at salmene våre har gått fra salmeboken og til folket. Men «Tenn lys» gikk fra TV, via barnehager og skoler og inn i salmeboken – og viser at det i praksis er like mye omvendt: At salmene går fra folket og inn i salmeboken, sier Eyvind Skeie. Omdiskutert. Presten og salmedikteren var manusforfatter for Portveien 2. «Tenn lys» ble skrevet til en julekalender i Portveien, der Eli Rygg, sjiraffen Raffen og de andre skulle tenne adventskransen. – Kristne innslag i allmennkulturen var veldig omdiskutert, og vi hadde mange diskusjoner om dette i barne- og ungdomsavdelingen i NRK. Men det var enighet om at vi måtte ha med den kristne fortellingen, og at salmen som jeg skrev, skulle berøre julens kristne innhold på en forsiktig måte, forteller Skeie. Dermed fikk salmen den formen vi kjenner: Fire vers, der det første uttrykker et ønske, nemlig «Må jord og himmel møtes», mens det siste avslutter med at ønsket oppfylles: «Nå møtes jord og himmel, i barnet lagt på strå». – De to versene blir som en bue over de andre versene, som har et litt annet preg. Vers to handler om flyktninger og fanger som får sin frihet, mens vers tre handler

om kampen for rettferdighet. Dette mer allmenne budskapet rammes slik inn av det som skjer i julen ved at himmelkongen blir født, forteller Skeie. Slo rot. Han tror salmen kunne slå rot hos folk, nettopp fordi teksten lå i grensefeltet mellom det allmenne og det kristne. – Og fordi den er veldig god å synge, legger han til, og mener komponisten, Sigvald Tveit, skapte en melodi med «majestetisk enkelhet». – Det som skjedde var at alle barnehager og skoler i både øst og vest begynte å bruke den. Den ble en del av følelsesmønsteret for veldig mange barn, barn som nå er blitt voksne og gir den videre til sine egne barn, sier Skeie. Djervhet. Også en annen sang fra fjernsynsskjermen har fått plass som adventssalme i salmeboken. Dette er «Velsigna du dag over fjordan», også kjent som «Nordnorsk julesalme». Den er blitt uhyre populær siden Trygve Hoff skrev den i 1985 til barne-TV-serien Lyset i Mørketida. – Den har en veldig flott melodi. Også tror jeg noe av populariten handler om at vi de siste årene har sett en sterk oppblomstring av salmer fra Nord-Norge de siste årene, salmer som bærer stoltheten om landsdelen og folket. Det er djerv heten i det nordnorske gudsbildet vi m øter i «Nordnorsk julesalme», et gudsbilde som nok er forankret i folkesjelen vel så mye som i Bibelen. Den bærer fram dette litt romantiske bildet av Nord-Norge. Men dette tror jeg har hjulpet den, slik er den bittelitt i slekt med salmene til Petter Dass, sier Eyvind Skeie. Mistet preg. Salmedikteren mener det er interessant å se på hvilke salmer som regnes som adventssalmer i vår tid. – Før var man nøye med å skille tidene

Tenn lys! To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem. Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må slåss for rettferd og for frihet. De trenger hjelp fra oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett Tenn lys! Nå stråler alle de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så! Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå!

– «Tenn lys» har hatt en litt rar vandring inn i salmeboken. Den gikk fra TV, via barnehager og skoler, sier Eyvind Skeie.

Foto: Erlend Berge/arkiv

i kirkeåret fra hverandre, og adventst iden var en helt spesifikk tid med sitt eget preg. Det var egentlig en forberedelsestid, en fastetid. Nå har julens symboler overtatt adventstiden, slik at den dessverre har mistet mye av preget sitt. Og adventssalmene skiller seg heller ikke lenger like mye ut fra julesalmene. Men at vi fortsatt har noen egne adventssalmer, er kulturmessig viktig, i hvert fall for kirken, mener Skeie. Illustrasjon: Øivind Hovland

Gled en som gruer seg til jul

... gi 2 middager til en i gatemiljøene

sms glede til 2490 (80,–)

kirkensbymisjon.no

mangler du Julekrybbe? Skaff deg en håndlaget julekrybbe fra Betlehem!

Snart kan vi på ny feire at Fredsfyrsten fra Betlehem ble født! Nå kan du få tak i en vakker, håndlaget julekrybbe i oliventre fra Jesu fødeby, Betlehem. Den vil minne deg om julens budskap. Samtidig støtter du Den Norske Israelsmisjons forsoningsarbeid gjennom BridgeBuilders. Skaff deg en unik julegave, enten til deg selv eller noen du er glad i, og vær samtidig med å bidra til at jøder og arabere, israelere og palestinere, får møte Fredsfyrsten!

Pris: Kr 2.599,- + frakt Krybben har bredde 39 cm, dybde 21 cm og høyde 27 cm.

Bestill på tabita.no

For mer info om forsoningsarbeidet sjekk www.israelsmisjonen.no/prosjekt/bridgebuilders

Foto: Kristoffer Eknes

vårt land

fredag 1. desember 2017

vårt land

fredag 1. desember 2017

32 Advent

Sju søner sju søner har eg født den første sparka i magen min eg lova Gud og sa: Isais rotskot skal kome og løfte opp dei låge guten vaks til og gjekk inn i Jerusalem der spikra dei han på ein kross og spytta på han to røvarar blei avretta saman med han, ein på kvar side eg høyrer orda hans: min Gud, min Gud

4. Søndag i advent

Marit Kaldhol sitt dikt er frå antologien Bibeldikt (Verbum 2014) og er skrive med utgangspunkt i ein av tekstane til 4. søndag i advent: Lukas 1,46-55

den andre sparka i magen min eg lova Gud og sa: eg er velsigna guten vaks opp og køyrde inn i Kabul kledd i ein vest tung av sprengladningar sytten personar følgde han i døden den dagen eg høyrer ropet hans: Allahu akbar den tredje sparka i magen min eg lova Gud og sa: eg har fått nåde guten vaks opp og blei skoten av soldatar medan han braut nattverdsbrødet i eit kapell i San Salvador eg høyrer orda hans: dette er Kristi kropp den fjerde sparka i magen min eg lova Gud og sa: vi som er sterke skal bere veikskapen til dei svake guten vaks opp og blei geriljasoldat i Rwanda han drap og blei drepen i lag med 800.000 andre eg høyrer skriket hans, svart av blod

den femte sparka i magen min eg lova Gud og sa: Gud gløymer ikkje tenestekvinna si guten vaks opp, flaug inn over Vietnam og sleppte napalm mot menneskehud. brennande barn sprang omkring millionar døydde eg høyrer stilla i cockpiten etterpå: mission complete den sjette sparka i magen min eg lova Gud og sa: frå slekt til slekt varer hans miskunn guten vaks opp og sprengde ei bombe i Oslo skaut med rifle på Utøya syttisju personar mista livet den dagen eg høyrer ropet hans: de skal døy, kulturmarxistar den sjuande sparka i magen min eg lova Gud og sa: ingenting er umogleg for krafta frå Den høgste guten er enno eit barn på fanget mitt, han leikar med ein glødetråd i håret mitt han gir meg nytt livsmot han skal mette dei fattige og dei tørste skal han gi vatn eg høyrer orda dine, Gud: ver ikkje redd sju menneskesøner har eg født bødlar offer drøymarar, sju gonger sytti gonger sju eg lovar Gud og seier: du ser meg, Gud eg sit her i dette bildet med barnet på fanget eg har sete for lenge no reiser eg meg, går ut av bildet, inn i verda der barna mine er, der du er Marit Kaldhol

Illustrasjon: Øivind Hovland

ETTÅRSBIBELEN

– en opplagt julegave! Stivbind

298,-

Norsk Bibel

Ettårsbibelen er laget som en andaktsbok hvor hele Bibelens tekst er delt opp i 365 dager. Hver dag inneholder et avsnitt fra Det Gamle og Det Nye Testamente sammen med noen vers fra Ordspråkene og fra Salmenes Bok. Du vil bruke ca. 15 minutter i gjennomsnitt på å lese tekstene hver dag. EN FANTASTISK GAVE Innbundet - både til deg selv og til andre! 230,-

Norsk Bibel har bibler for alle formål og anledninger. Stor, liten, bokmål, nynorsk, skinn, mykbind, stivbind med mere. Priser fra 79,- til 1095,Vi ordner navnetrykk og innskåret register.

Kjøp i raskt og enkelt i vår nettbutikk: norsk-bibel.no

BIBELEN RESSURS

er den største ettbinds studiebibel på norsk. En berikelse for enhver leser av Stivbind Guds ord.

1095,-

Stivbind

595,-

Lys på veien

En annerledes andaktsbok der all tekst er hentet fra Bibelen. Nytt tema hver dag som belyses av ulike skriftsteder. Til daglig styrke, inpirasjon og oppmuntring. Perfekt gaveidé!

Norsk Data-Bibel

Et verktøy med mange muligheter for alle som ønsker å studere Bibelen. Grunnpakke kr 545,Utvidet pakke kr 945,Prøv gratis i 3 uker! Versjon 3.1

Norsk Bibel

Fra

545,post@norsk-bibel.no • 22 00 73 06 – 47 48 44 30

vårt land

fredag 1. desember 2017

J U L E N AT T A S P R E S E N T E R E R

JULEKONSERT MED REIDUN SÆTHER, GAUTE ORMÅSEN OG CHRISTIAN INGEBRIGTSEN MUSIKERE: FRØYDIS GRORUD OG TROND LIEN Nedre Eiker kirke Vestfossen kirke Nøtterøy kirke Horten kirke Søndre Høland kirke Askim kirke Sarpsborg kirke Moss kirke Norderhov kirke Jevnaker kirke Brumunddal kirke Brumunddal kirke Vang kirke Stange kirke Elverum kirke UTSOLGT Elverum kirke EKSTRA

Man 27. nov Man 27. nov Tir 28. nov Tir 28. nov Ons 29. nov Ons 29. nov Tor 30. nov Tor 30. nov Fre 01. des Fre 01. des Lør 02. des Lør 02. des Søn 03. des Søn 03. des Man 04. des Man 04. des

Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.00 Kl 21.30 Kl 17.00 Kl 20.00 Kl 17.00 Kl 21.00 Kl 18.00 Kl 21.00

Lillehammer kirke Gjøvik kirke Riska kirke Frøyland og Orstad kyrkje Hana kirke St. Petri kirke Ålgård kirke Nærbø kyrkje Vanse kirke Lyngdal kirke Lund kirke Kr.sand Lillesand kirke Tvedestrand kirke Risør kirke Skedsmo kirke FÅ BILL Ullensaker kirke

TICKETMASTER.NO • TELEFON: 815 33 133

Tir 05. des Tir 05. des Fre 08. des Fre 08. des Lør 09. des Lør 09. des Søn 10. des Søn 10. des Man 11. des Man 11. des Tir 12. des Tir 12. des Ons 13. des Ons 13. des Fre 15. des Fre 15. des

Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.00 Kl 21.30 Kl 17.00 Kl 21.00 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30

Vinger kirke UTSOLGT Vinger kirke EKSTRA Rotnes kirke Fagerborg kirke Sandar kirke Stokke kirke Bragernes kirke Høvik kirke Larvik kirke Bamble kirke Skien kirke Stridsklev kirke Nordstrand kirke FÅ BILL Nordstrand kirke EKSTRA

facebook.com/julenatt

Lør 16. des Lør 16. des Søn 17. des Søn 17. des Man 18. des Man 18. des Tir 19. des Tir 19. des Ons 20. des Ons 20. des Tor 21. des Tor 21. des Fre 22. des Fre 22. des

Kl 17.00 Kl 20.00 Kl 17.00 Kl 21.00 Kl 17.30 Kl 21.00 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 21.30 Kl 17.30 Kl 20.30

www.julenatt.org

vårt land

fredag 1. desember 2017

34 Advent

Martin Luthers juleførebuingar – Faste skulle ikkje vere eit middel for å oppnå nåde frå Gud. Det var ei førebuing på Jesu komme, seier den tyske historikaren Elke Strauchenbruch om Martin Luthers advent. Runa Kvalsund runa.kvalsund@vl.no

Elke Strauchenbruch

ør reformasjonen byrja adventsfasta etter Martinsmessa 11. november og varte til 6. januar, heilagtrekongarsdag, med opphald på søndagar, ved sjølve julefeiringa 25. desember og ved nyttår, fortel den tyske historikaren Elke Strauchenbruch til Vårt Land. I boka Luthers Weihnachten («Luthers jul») skriv ho om korleis fasta før reformasjonen skulle peikefram mot julefeiringa og auke forventingane til julefesten. Advent var også ei tid for å gjere bot. – I Luthers barndom fasta dei ganske strengt, og åt korkje kjøt, egg eller mjølkeprodukt. Til bestemte tider skulle ein ikkje ete i det heile, fortel ho. Vektlegginga av bøn og faste var viktig for Luther. For sjølv om fasta etter kvart forsvann med reformasjonen, var det ifølgje Strauchenbruch mange, inkludert Luther- familien, som heldt fram med denne gamle tradisjonen lenge.

YYElke Strauchenbruch (fødd 1956) er ein tysk reformasjonshistorikar og byguide i Wittenberg, heimbyen til Luther.

‘F

Martin Luther ville at julefeiringa også skulle vere ei familiefest. Y

Illustrasjon: Wikipedia Commons

Helgenar og overtru. Før reformasjonenvar helgendagane i a dventstida sentrale, og Strauchenbruch skriv i boka til dømesom Andreasnatt, natt til 30. november, som var spesielt eigna

YYHo har skrive fleire bøker om Martin Luthers liv og lære, mellom anna om familien og barna, høgtider og tradisjonar. YYLuthers Weihnachten vart utgitt første gong i 2011, og er no ute i ny utgåve på Evangelische Verlagsanstalt Leipzig. YYBakarst i boka finn vi fleire oppskrifterpå julemat frå gamle kokebøker som var vanleg i borgarlege heimar på Luthers tid, inkludert det som skal ha vore Luther sin livrett: stekt sild med erter.

til å finne sin framtidige ektemake. St. Andreas er nemleg skytshelgen til dei gifte eller elskande. – Den 6. desember, på St. Nikolasdag, fekk barna og tenarskapet gåver – vel å merke om dei hadde førebudd seg godt nok med bøn og faste, seier ho. Elles venta visst nok ris og hestelort, skriv Strauchenbruch i boka, og her kan det verke som folketru har blanda seg inn i legenda om den svært gåvmilde heilage Nikolas, biskop av Myra, som vart barnas

Ly d b o k h a n d e l . n o

skytshelgen og opphavet til førestillinga om julenissen. – Og på minnedagen for den heilage Barbara den 4. desember skar ein av greiner frå kirsebærtreet og tok dei med inn så dei blomstra til jul. Det symboliserte naturens og livets gang, og skulle på årets mørkaste dagar minne om at våren ville kome att. Elles var det mykje som skulle gjerast; på denne tida av året starta slaktinga, dyra kunne ikkje lenger stå ute, og ein hadde ikkje nok fôr. Kjøt vart konservert og brød vart baka. – Fastetida skulle førebu folk på dei store festdagane, og ein åt stort sett vegetarisk. Men i velståande heimar fann dei på ein måte å halde kaloriinntaket oppe på, sjølv om dei åt mindre: Dei byrja brygge sterkøl. Gåvebringaren Jesus. Det var ikkje slik at Luther ville endre desse tradisjonane eller avskaffe helgendagane, meiner Strauchenbruch, men han ville sette Jesu fødsel i sentrum for heile julefeiringa. – Luther preika særleg ofte ved juledagane. Fordi han sette Jesus og evangelia i sentrum for si lære, vart jo nødvendigvis både jul og påske enda viktigare, og merkedagane for helgenane fekk mindre betyding. Men han ville møte folk med tolmod og gi dei tid til å gløyme det gamle og omfamne det nye, understrekar Strauchenbruch.

Derfor søkte han no måtar å formidle gleda over Jesus-barnet på, ikkje minst til barna – og han starta med sine eigne fem. – Han var på jakt etter ein måte å få til det på. Så bestemte han seg for å flytte gåvedagen frå 6. til 25. desember, og gjere Jesus-barnet til gåvebringar i staden for St. Nikolas, fortel ho. Slik Luther formidla det, var det no Kristus sjølv som for over hustaka og kasta gåver ned gjennom skorsteinen. – Eg synest det er rørande korleis Luther fortalde at gåvene kom ned gjennom pipa eller det opne

KABB 69 81 69 81

Forfatteren forteller om sin uventede reise fra islam til kristen tro.

Boken gir gode refleksjoner rundt sorg og vektlegger betydningen av å gripe dagen.

Om Martin Luthers liv, og bakgrunnen for at kirken i den vestlige verden ble forandret.

Lydbok på CD kr 275,- + porto

Lydbok på CD kr 250,- + porto

Lydbok på CD kr 275,- + porto

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 35

Martin Luther og familien i 1536, utskjering i stål, avbilda i Sartain’s Magazine, cirka 1860. Bilde som dette førte til ei oppfatning av at det var Luther som innførte juletreet, sjølv om vi ikkje finn noko i kjeldene som tyder på det. Foto: Wikimedia Commons

svarte kjøkkenet til barna. Ikkje ulikt slik vi kjenner den amerikan ske tradisjonen i dag. Gåvene skulle ikkje vere løn fordi dei hadde førebudd seg godt. Og det venta dei heller ingen straff om dei ikkje hadde vore flinke nok. Gåvene fekk dei fordi Jesus elska dei. – Han ville at også barna skulle faste. Men faste skulle ikkje vere eit middel for å oppnå nåde frå Gud. Det var ei førebuing på Jesu komme. Familiefest. – Det var først med Martin Luther at julefeiringa

v erkeleg vart ei høgtid for familien, skriv du i boka. Korleis? – I mellomalderen føregjekk ein stor del av julefeiringa i kalde og mørke kyrkjer, der ein lytta til preika og tok del i julespelet, som kunne vare ganske lenge. Luther forsterka familiefesten ved å legge vekt på at ein saman skulle feire Kristi fødsel med mat, song og gå veutdeling. Og med songen «Frå høge himmel kjem eg ned» flytta han også julespelet frå kyrkje rommet og inn i heimen. I preikene sine oppmoda han ifølgje Strauchenbruch også fedrane til å engasjere seg i barne

oppsedinga og vere kjærlege mot barna sine. – Men både når det gjeld jul og advent, må vi hugse at familien til Luther var velståande. Med gåver, lys og god mat, kunne dei nok ha ei anna feiring enn mange andre. Tre eller grein? Det finst fleire kunstnariske attgivingar av Luther og familien samla rundt eit juletre, og Strauchenbruch skriv: «I jule treet smeltar gamle tradisjonar sa man med Luther si førestilling om at Jesus-barnet skulle stå i sentrum for julegudstenesta og feiringa i heimen. Det grøne treet er eit sym

bol på det evige liv, gitt oss av den heilage ande.». Førestillinga om at Luther innfør te juletreet, er ikkje riktig, men ikkje desto mindre er det lada med Luther sin bodskap for denne feiringa. – Juletreet vart ikkje mote før på 1800-talet. På Luthers tid var det vanleg å strø sand og duftande urter og høy på golvet. Truleg var også Luther og familienute og samla greiner i adventstida, som skulle blomstre til jul. – Vi finn ikkje noko i kjeldene om at det skulle vere annleis hos Luther.

Sindre skal bli prest Gi noen du er glad i en gave!

Støtt fattigdomsbekjempelse i Himalayaregionen!

Gjør begge deler hos oss!

www.deljuladi.no

“Jeg ser fram til å forkynne Guds ord og følge menneskers trosliv. MF er helt avgjørende på veien frem til prestetjeneste. Her får jeg faglig tyngde, blir sett og møtt.” Sindre G. Eikje

Takk for at du støtter MFs arbeid Kontonummer: 3000 17 41841 Vipps til 89000 Merkes med “Gave”

vårt land

fredag 1. desember 2017

Julefred

og 8 andre fengende sanger med levende barn, CD og notehefte!

tuse

nvis

øyeb

lik

TEH

EFT

Husk også BomChickaBom og Dirridam, klassikere innen Babyog småbarnssang

Stille natt Stille natt

F R E L S E SA R ME E N S T E R R ITOR IAL E HOR NOR KE ST E R Seksjon for musikk

Perler på norsk

DET

ert i forbindelse med TV-aksjonen i 1995. Det har r hatt en betydelig turnevirksomhet, først og fremst mmelstrøk som Sør-Afrika, Australia, Bali, Singapore, g Sverige. s musikalske drivkraft. Han leder både koret og rrangert det aller meste. bandet svært bredt. Rock og viser, gospel og jazzige ret. Det er et ﬂott live-kor og trives godt med l, der kontakten med tilhørerne blir umiddelbar og

ng av kristne sangperler sunget på norsk av har lært å bli glade i deres sang.

mannssambandet

36 Advent

Juletoner med Frelsesarmeens territoriale hornorkester. Arrangementene er samlet i et hefte og kan bestilles fra fa-handel.no

Da kan Gud komm

- Navnet Jesus - Å Herre, til - hvem - Trygg i hans hånd - Dyreste Jesus - Stor er din trofasthet og mange andre evangeliske sanger med

En gang var advent fastetid. Vi skulle gi avkall på noe, for å få øye på noe annet – som kommer. Men det er lenge siden, veldig lenge siden.

MANSSSAMBANDET

www.fa-handel.no

Julekonserter

Kommentar Olav Egil Aune olav.egil.aune@vl.no

Håp under broene EN JULEKONSERT

6. DESEMBER på byscenen i Sandvika, kl. 19.00 7. DESEMBER i Stoltenbergparken i Tønsberg, kl. 19.00 8. DESEMBER under Kirkegatebrua i Lillehammer, kl. 19.00 9. DESEMBER på Egertorget i Oslo kl. 14.00 og ved Vaterlands bru i Oslo kl. 19.00

Tekstleser: PER

CHRISTIAN ELLEFSEN • Solist: ELINE SMITH RYDNINGEN

Kapellmester: THOR-ERIK FJELLVANG • Dans: AMY PENDER • Tekster: HILDE DAGFINRUD VALEN

Bibelutvalg: MARIT SKARTVEIT • Tekstbearbeidelse: PER CHRISTIAN ELLEFSEN • Idé: JAN HARALD HAGEN Arrangør: FRELSESARMEEN ved: Jobben, Frelsesarmeens rusomsorg, Krigsropet, Frelsesarmeens fengselsabeid og Seksjon for musikk

W Benedikt har et selvpålagt oppdrag før jul, han leter etter bortkomne sauer som er blitt igjen i snøkavet etter at de andre er i hus. Ikke hans sauer, men naboenes. Islandske Gunnar Gunnarssons lille roman Advent er et lite mesterverk, skriver Olav Egil Foto: Istockphoto Aune.

omanen Advent er en fortelling som aldri tetner til, konturene rundt den blir aldri urene. Den er skrevet av islendingen Gunnar Gunnarsson, den er hans mesterverk. «Når det lid mot jul», slik åpner den. Det høres juleevangelisk ut. Tidlig i advent, helst på adventsøndagen, drar Benedikt til fjells, «rikeleg rusta med niste, sokkeombyte, nygjorde sko…» Han har et selvpålagt oppdrag, han leter e tter bortkomne sauer som er blitt igjen i snøkavet etter at de andre er i hus. Ikke hans sauer, men naboenes. Dette har han gjort i 27 år. Sitt store hjerte og t uren deler han med to venner – væren Knasten og hunden Leo, som er klokere enn mennesker, som han sier. Slik ser B enedikt det. Det er ikke lett å skjønne hvor Benedikt skulle kunne dyttes inn i en

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 37

ADVENT OG JUL I OSLO DOMKIRKE Adventstiden Gudstjenester

Høymesser kl. 11.00 på de tre søndagene i advent, hver onsdag kl. 12.00 er det onsdagsmesse og hver fredag kl. 16.30 fredagsmesse

Konserter

Oslo Domkor med solister og Barokkanerne fremfører Händels Messias helgen 2. og 3. desember under ledelse av domkantor Vivianne Sydnes

mme adventliturgi. Han gikk neppe med liturgisk, fiolett lys, der ute i der ute i isfrosten. Han fant mange s auer, han så kanskje noen engler, også. Gjesten med stor G.Advent er for mange, de fleste, uroens tid. Vi vasker og pakker og stresser og lakker og pynter til gjestene kommer. Eller kanskje er det Gjesten? – som ligger begravd i oss som en hildrende hukommelse vi ikke helt vet hva er, men som er, uansett hva vi fortrenger. Det er Gudsbarnets fødsel i fysisk skikkelse, som igjen følges av Jesusbarnets fødsel i oss. Slik snakket de gamle. Lærte på skolen. Det skulle bare mangle om ikke de beste, fineste, mest smakfulle rettene skulle på bordet, og hybelkaninene jages på dør. Advent er en slitesterk tid. Den ser ut til å tåle alt – selv handelsstanden som skriker i ørene på oss, klarer ikke å støye vekk ordet «advent». Selv om det er flere enn noen gang som ikke helt vet hva som kommer, eller hvem. For noen år siden lærte vi om det på skolen, og hjemme ble det fulgt opp, uansett hva som lå i bunnen. Advent er å se så langt at vi ser Han som kommer, Jesu første fødsel, som de gamle snakket om. Den andre fødselen er at Jesus fødes i oss. Og den tredje – ved livets slutt. Slakere tømmer. Advent har fulgt oss lenge. Fra når, vet ingen. Den første referansen vi har for at det var noe spesielt med ukene før jul, er konsilet i Saragossa i 318, som bestemte at alle – alle – skulle gå i kirken de siste 20 dagene før jul. 150 år senere er kildene sikrere, synoden i Lerida fastslo at advent var starten på kirkeåret. Etter hvert kom også adventsfasten. I dag er det så som så med den slags. Men Den ortodokse kirke gjennomfører for en stor del vinterfasten og Den katolske kirke holder fast ved det gamle, selv om tømmene er slakere enn de var. Vi tenner lys og stjerner – ad-

For advent er «nå», akkurat som alle ting er «nå». Det er stedet hvor den forpinte følelsen av at «tiden rinner», «det går så fort», «tid forsvinner» ikke tar tak.

Domkirkens julekonserter Klinge skal et jubelkor, der alle domkirkens kor deltar, er i år lørdag 9. og søndag 10. desember Norske folketoner og orgelkoraler av J. S. Bach blir å høre med Sinikka Langeland og Kåre Nordstoga lørdag 16. desember Consortium Vocale Oslo, Kåre Nordstoga, Norwegian Cornett & Sackbuts og Terje Kvam fremfører Luther-julesalmer torsdag 21. desember

Julehøytiden ventsstaken har overvintret i selv de a rgeste julefienders hjem. Fire lys i en adventskrans, sirkelen står for helhet i flere kulturer – verden er én og den er dynamisk. Og så er det vi, vi bryter sirkelen og setter lysene etter hverandrei en lysestake. Jeg liker å tenke at det er de tre vise menn pluss én, som gjerne kan være meg. Julestjernen er med hele advent igjennom, stjernen som skal lede oss. En overlevering forteller om en tysk kvinne, som laget en kalender til den funksjonshemmede sønnen sin – han gledet seg sånn til jul. Der startet julekalenderen, nedtellingskalenderen. Tyskerne er uslåelige på adventskalendere, den ene mer snøtung juleglede enn den andre. Tiden går. Vi har mye rart i hjertet – ambisjoner, grådighet, retthaveri, selviskhet, egenrådighet, streben, hensynsløshet, ingen er uskyldig. Advent er ikke akkurat for slike. I advent tar vi det vi får og holder fred med resten. Mange av dagene går med til å øke lystfølelsen og å unngå ulyst. Det er ikke ugreit i seg selv – men stresser vi, romsterer det så mye at adventstillheten ikke får tak i oss. For advent er «nå», akkurat som alle ting er «nå». Det er stedet hvor den forpinte følelsen av at «tiden rinner», «det går så fort», «tid forsvinner» ikke tar tak. Skal vi klemme til og si at advent er en spire til å elske livet slik det er, dets omveier, villveier og de små fuglenes kileformede fotspor i nystrødd snø. Da kan Gud komme. Et par sauer til. Så var det Benedikt – det går mot slutten av Advent, den vesle romanen: «Vidare må det forteljast at då han ville ta strake vegen ned i bygda og freiste nå heim til jul, gjekk han seg på endå eit par sauar som han ikkje kunne gå ifrå, i alle fall ikkje utan tilsyn av Knasten. Og då det var ordna, var det ende på kreftene den dagen, så han prisa seg lykkeleg for å finne attende til jordhola si».

julaften

Gudstjenester kl. 08.15, kl. 13.00 med Sølvguttene, 15.00 med Oslo Domkirkes Guttekor og julenattsmesse kl. 23.00

juledaG

Høytidsgudstjeneste kl. 11.00 med Oslos nye biskop Kari Veiteberg, domkirkens prester og diakon, sangere fra Oslo Domkor, Vivianne Sydnes og Kåre Nordstoga

romjulen

Høymesse 2. juledag kl. 11, fredagsmesse 29. desember kl. 16.30 og høymesse 31. desember kl. 11

Nyttår nyttårsaften

Midnattsmesse kl. 23.00 med Messe de minuit av Charpentier fremført av sangere fra Oslo Domkor og Barokkanerne dirigert av Vivianne Sydnes

nyttårsdaG

Høymesse kl. 11.00 Se www.oslodomkirke.no for fullstendig program

vĂĽrt land

38 Advent

fredag 1. desember 2017

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 39

Det er ikke over før vi kommer til trampeland Du veit når du tror at noe er over – og så er det ikke over? For første gang på 26 år er det igjen juletrefest i Fosen Alle foto: Erlend Berge bedehus utenfor Haugesund.

vårt land

fredag 1. desember 2017

40 Advent

Fosen bedehus

Juletrefest på bedehuset – for første gang på 26 år Y For første gang på 26 år er det igjen lys på juletreet på Fosen bedehus utenfor Haugesund. Ungdommer fra hele Haugalandet har tatt turen for å oppleve juletrefesten slik den en gang var vanlig overalt i landet. Den unge ildsjelen Svein Helge Bergfjord i Ytre Karmøy lokalhistoriske forening har omskapt bedehuset til Haugalandet bedehusmuseum. Mange bedehus er solgt og nedlagt de siste årene, og foreningen samler inn bedehushistorie fra hele distriktet for at historien ikke skal bli glemt. Men Bergfjord ønsker ikke å vise fram tomme lokaler – for ham er bedehuskulturen først og fremst det yrende livet. Sist romjul arrangerte vennegjengen i foreningen derfor juletrefest på Fosen bedeFoto: Erlend Berge hus.

Luciatoget i barnehagen har ikke samkjørt rute tabellen med lucia toget på skolen. Vi forsøker å hoppe av i fart for å rekke begge.

Denne artikkelen er en smakebit fra julemagasinetHellig jul 2017 (Vårt Land Forlag)

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 41

Christian Nicolai Bjørke kultur@vl.no

enk deg at du er ute og går i fjel let. Hele veien opp har du sett mot toppen. Men når du kom mer fram, oppdager du at det er en luretopp. Det er fortsatt noen hundre høydemeter igjen. Eller når du på skolen hadde svart på alle mattestykk ene. Så snur du arket og ser at det er elleve spørsmål til. Eller når presten preker og sier «og til slutt», men hun har flere tettskrevne avsnitt igjen. Den samme følelsen har jeg på vei til en juletrefest i januar. Jeg mener, er det ikke egentlig over nå? Vi har holdt på i evigheter. Vi starter allerede lenge før vi tenner det første lyset. Det er så greit å ta juleavslutningene litt tidlig så det ikke havner helt oppi jula. Pepperkakeboksen på jobben er halvtom før desember og vi har ikke engang kommet inn i julemåneden før det begynner å renne inn julelenker, papir engler og tegninger av romraketter med nisseluer. Fra 1. desember går alt bare fortere og fortere. Hver eneste dag ligger papiret fra julekalenderen strødd som Hans og Gre tes brødsmuler fra barnerommet til ytter gangen. Luciatoget i barnehagen har ikke samkjørt rutetabellen med luciatoget på skolen. Vi forsøker å hoppe av i fart for å rekke begge. Men det går ikke alltid et tog, og det innser vi først når vi står i døråpninga og dattera står med nedbrente lys i håret, en halv lussekatt i hånda og stirrer med disse tomme, tomme øynene. Men hei, alt går over og nå er det julebord med jobben, som h eldigvis er lagt til en hverdag, for på

lørdag er det jo den årlige julesamlinga med gutta hjemmefra – det ble bestemt i august, for vi vet jo hvor lett dagene fylles før jul – og så står vi der med en stjerne i hånda lille julaften på en litt for lav krakk og bøyer oss nærmere juletreet – nærmere, nærmere, for nært. Vi faller inn i Den Store Dagen med pinne kjøtt, pakker, preken og prat, før romjulsda gene loffer inn med en blanding av familie, fett, fester og feberfantasier og året slutter med et smell nyttårsaften. Det er lett å tenke at nå er jula over. Hver dagen sniker seg raskt inn. Lekser, pro sjektmøter, sur kaffe og nitten skiver som skal smøres og pakkes i fem matpakker. Og g leden av å spise helt vanlig tomatsuppe. Men så dukker den plutselig opp. Jule trefesten. På en helt vanlig januardag, og gjernei regi av skolen. Og den lokker med nisse, gang rundt juletreet, mandarin tunge godteposer og det blir klappeland og hoppeland og noen av de aller morsomste barna kommer sikkert til å synge at de hører hjemme i prompeland. Men vi er motvillige. Og kanskje hvisker vi: «Det er ikke deg, juletrefest, det er oss». Det er vi som ikke klarer å vente og starter å knaske julemarsipan og høre julemusikk seks uker før barnet blir født i en stall. Vi er rett og slett litt lei. Og du er ikke alene, jule trefest. Helligtrekongersdag orker vi ikke å tenke på. Eller tjuende dag jul. Tjuende? Mange av oss ville på denne tiden vært oppe i sekstiende dag jul. Men juletrefesten blunker ikke en gang. Den bare hvisker tilbake: «Det er ikke sant. Det er ikke over før vi kommer til trampeland.»

vårt land

fredag 1. desember 2017

42 Advent

Den lange veien til Selbu Trådene som binder verden sammen.

Une Bratberg une.bratberg@vl.no

Denne artikkelen er en smakebit fra julemagasinetHellig jul 2017 (Vårt Land Forlag)

n vinterdag i 1857 sto 16 år gamle Marit Gullsettbrua sammen med søstrene sine på kirkebakken i Selbu i Sør-Trøndelag. Det var kaldt, og vottene som varmet hendene deres, vakte oppsikt. De var strikket med totrådsbinding, i svart og hvitt, og hovedmotivet var ei skjennrose – en åttebladet stjernerose. Vottene var så vakre, så uvanlige. Den åttekantede stjerna ble etter hvert kjent som selburosen. Leser du en engelsk strikkeoppskrift, kan det stå Norwegian Star, eller Selbu Star – så sterkt er rosen blitt knyttet til Norge. Før strømbryternes tid lette formødrene våre etter beskyttelse mot det som var utenfor i det svarte mørket. Natta og vinteren var vond og lang, naturkreftene var mat til frykt og fantasi. Her levde den synlige og usynlige verden side om side, det samme gjorde folketro og kristendom. Før folk kunne skrive og lese, var symbolene redskaper. Bilder var et åndelig tilbehør i dagliglivet. Tegn og symboler ble vevd, strikket og sydd og skåret. De inneholdt energi og magi, og hadde en mytologisk kraft. Ikke bare for å ha kontroll over det underjordiske, men for

kjærlighet, velstand, giftemål og barnefødsler. Hodelin. Hvordan kom Marit på tanken om å lage akkurat en stjerne med åtte kanter, i Selbu, for 150 år siden? Kanskje hun ble inspirert av broderiene på storbrurplagget, et hodelin som brudene hadde under krona, nærmest som et brudeslør. Det var visstnok moren til Marit som hadde brodert små stjerner i åttebladsmønster på storbrurplagget i bygda. Åttebladstjerna var ikke bare vakker. Den skulle også gi beskyttelse og vise fromhet, gudstro og gudsfrykt. I kristendommen, som «arvet» symboler fra folketroa, ble stjerna et symbol for Jesus, den klare morgenstjerne. Og ikke minst for Maria. Hun var et forbilde og beskytter for kvinner. Fødende brukte skjorter med stjerna brodert inn, for at fødselen skulle gå bra. Den var ofte skåret inn i sengestolper for at fødende og sovende skulle være trygge. Stjerna var en bønn til Maria, som hadde nøkkelen til himmelen. Ikke så rart, da, at stjerna også ble kalt Mariastjerna. Klærne var språk. Stjerna ble som en bønn om nåde i livet etter dette. I dag beundrer vi de vakre mønstrene,men før var symbolene språk. Klærne var i seg selv en amu-

lett. De skulle ikke bare beskytte deg mot vær og vind, men også kommunisere med høyere makter. Livet var en avmålt, begrenset tid. Som en avklipt tråd, en forberedelse til det som kom etterpå. Da var det viktig å oppnå gunst hos gudene. Symbolene var en måte å henvende seg til dem på. Det er kanskje derfor at åttekantstjerner ble brodert på plagg konfirmanten fikk da han skulle dra hjemmefra, velsignet før han for ut på ukjente stier. Selburosen er selve symbolet på urnorsk strikkekunst og kultur. Men åttebladsstjerna finnes over hele verden: På strømper og strikket undertøy i Spania, på nattskjorter i Danmark, i mønsterbøker fra Europa fra 1500-tallet, i klostersøm, på keramisk dekor fra Sør-Amerika. Stjerna er funnet i stein- og perlemormosaikker i sumerisk kultur fra så langt tilbake som 3.000–4.000 år før Kristus. Latvia har stjerna som nasjonalsymbol. Du finner den i fanakoften og hardangerbunaden. Det er ikke mange symboler som er verdensomspennende. Men stjerna med åtte spisse blader eller kanter, finnes overalt. Åtte kanter. I kristen tro fikk t allet åtte betydning av at Jesus møttedisiplene på den åttende dag etter oppstandelsen. Mange kirker har åttekantet grunnflate, døpefonter er gjerne åttekantede, og rose-

vårt land

fredag 1. desember 2017

Advent 43

Før strømbryternes tid U lette formødrene våre etter beskyttelse mot det som var utenfor i det svarte mørket.

vinduer i store katedraler har ofte åtte blader. Også i islamsk kultur finner vi ofte mønstre basert på åttekanter. Ungjenta Marit gikk på setra og gjette dyrene om sommeren. Hun kom fra en husflidsfamilie i Selbu og kunne veve fra hun var ganske lita. Hun var nok kreativ, som kom på å strikke med to tråder i ulike farger – totrådbinding. Men åttebladrosa, den har reist fra fjerne land, sikkert på handelsskip lastet med eksotiske varer og tekstiler. Og i en eller annen form ble den med på handelsveier fra kontinentet,kramkarer fra Europa, via Østersjøen, gjennom Jämtland og Härjedalen til handelsstedet Røros, ikke så langt fra Selbu. Og i den lille innlandsbygda strikket Marit det samme mønsteret som vi finner igjen i koptisk, islamsk og bysantinsk tekstilkunst. To ulltråder som binder verden sammen. Kilder: Annemor Sundsbøs bøker Usynlege trådar i strikkekunsten og Spelsau og samspill, Anne Baardsgaard, Birgitta Odén

Z Åttebladrosa har reist fra fjerne land, sikkert på handelsskip lastet med eksotiske varer og tekstiler. I en eller annen form ble den med på handelsveier fra kontinentet, kramkarer fra Europa, via Østersjøen, gjennom Jämtland og Härjedalen til handelsstedet Røros, ikke så langt fra Selbu.

Foto: Evelyn Pecori

vårt land

fredag 1. desember 2017

44 Advent

Kjøp miljøvennlige julegaver! GALLERI DRAMMEN

i Nedre Storgate 11 Tlf. 452 13 794 Åpent tirsdag – lørdag

GALLERI GJØVIK

Mattisrudsvingen 21 Tlf. 474 58 175 Åpent onsdag og lørdag

GALLERI ASKØY

Strusshamn senter Tlf. 452 13 775 Åpent mandag – lørdag

GALLERI IVELAND

Frigstadveien 22 Tlf. 404 48 848 Åpent lørdag og etter avtale

GALLERI SANDNES

St.Olavsgate 25 Tlf. 488 69 174 Åpent mandag – lørdag

GALLERI AKSDAL

Aksdal senter Tlf. 488 69 175 Åpent tirsdag – lørdag

GALLERI SØRUMSAND Villaveien 2 Tlf. 452 13 732 Åpent tirsdag – lørdag

GALLERI KLÆR OSLO

Pilestredet 41 Tlf. 408 02 560 Åpent tirsdag – lørdag

GALLERI OSLO

Tullinsgate 6 Tlf. 452 13 572 Åpent mandag – lørdag

GALLERI ÅL

Evjens Minne, Torget 4 Tlf. 408 02 562 Åpent torsdag – lørdag

Adventsquiz 1.

Hvorfor måtte Maria og Josef til Betlehem for å telles?

Hvem var konge i Israel da Jesus ble født?

I hvilket område av Israel ligger Nasaret?

Hvilken farge er knyttet til kirkens markering av advent?

Vi selger gavekort! Besøk oss også på www.gallerinormisjon.no

vårt land

www.stefanus.no

fredag 1. desember 2017

ER TIL STEDE Alle illustrasjoner: Øivind Hovland

Bjarte Botnen er quizmaster.

... for de aller minste

Hva kalles populært tredje søndag i advent i den katolske kirke?

I Kairos slumområder gir Mama Maggie og hennes tallrike medhjelpere fattige barn trygghet, selvrespekt og tro på framtiden.

Hvem var det som traff en herrens engel ute på Betlehemsmarken?

Hjelp oss å være til å være til stede

Hvem ble Romerrikets første keiser?

for Stefanusbarna og for kristne som for følges for sin tro mange steder i verden

Send SMS

Hvem var på dette tidspunkt landshøvding i Syria?

Neste side Y

Mer quiz

TILSTEDE til 2377

Kr 250,- pr melding

#19013 Stefanusalliansen Konto nr 3000 16 60000

VIPPSkonto

Merk innbetalingen med: Til stede

vårt land

fredag 1. desember 2017

46 Advent

JULEKONSERT

MOSAIC vår sjeleskatt

Den tidligkristne misjonær Paulus hadde også et jødisk navn, hvilket?

10.

Fre. 1. des. kl. 20

Når begynte kirken å markere adventstiden med spesielle kalendere?

ULSTEIN KYRKJE, ULSTEINVIK

Lør. 2. des. kl. 20

11.

MISJONSSALEN, ÅLESUND

Og når ble det bestemt at kirkeåret skulle innledes med adventstiden?

Fre. 8. des. kl. 20 M E D V I R K E N D E PÅ

STORSALENS JULEKONSERT, OSLO

12.

Man. 11. des. kl. 19

Hvem er egentlig julenissen?

M E D V I R K E N D E PÅ

NOBELS FREDSPRISKONSERT TELENOR ARENA

13.

Hvem har skrevet Det lyser i stille grender?

Ons. 13. des. kl. 19.30 GARNESS JULEKONSERT, GJEST: MOSAIC PINSEKIRKEN BETANIA, TØNSBERG

14.

Tor. 14. des. kl. 18 & 21

Hva betyr egentlig ordet marsipan?

GARNESS, MOSAIC & MATHIAS EICK KULTURKIRKEN JAKOB, OSLO

15.

Fre. 15. des. kl. 19.30

Og hva er en juleglede og hva er en julefakkel?

GARNESS JULEKONSERT, GJEST: MOSAIC 3:16 / RØDE MØLLE, FREDRIKSTAD

Søn. 17. des. kl. 19 ÆLVESPEILET, PORSGRUNN

SJO

AMBAS

NSALL

EN MOSAI

Svar

Mer info på vår facebookside: https://www.facebook.com/koretmosaic/

17. John Calcutt Horsley 18. Siste søndag før jul – da var det tillatt å arbeide 19. Knold og Tott 20. Julemanden 21. Henki Kolstad 22. Santa Lucia 23. Håkon den Gode 24. Forbud mot all jakt mellom julaften og nyttårsaften, begge dager medregnet

ticketmaster.no

10. På 1800-tallet 11. På 1000-tallet 12. Julenissen skal være en kristen helgen som het St. Nikolaus. Han levde i Lilleasia, og var snill og uvanlig glad i barn og ga dem gaver. 13. Jakob Sande 14. Marsipan betyr Markus brød på italiensk 15. Det er to populære juleblomster 16. Juleevangeliet

ticketco.no

1. Fordi Josef var av kong Davids hus og ætt 2. Herodes den store 3. Galilea 4. Fiolett 5. Gled dere søndagen, og den liturgiske fargen er rosa 6. Noen gjetere som voktet sin flokk 7. Augustus 8. Kvirinius 9. Saul

Billettsalg:

ØRER FOR

vårt land

fredag 1. desember 2017

Hellig jul Kr 149,90 Hellig jul er inspirert av de klassiske litterære juleheftene, hvor glemte perler og nye bidrag kretser rundt julens kristne budskap. Legender, salmer, noveller, faktatekster, intervjuer og kunst innbyr til høytlesning, refleksjon og julestemning.

16.

Foto: Erlend Berge

Hva tenker du på når du hører Luk 2, 1 – 20?

17.

Hvem laget i 1843 det første julekortet?

18.

Hvilken dag er det som kalles skitnesøndag?

19.

Alf van der Hagen

En helt særegen norsk skikk er egne julehefter for tegneserier og hvilken serie var først ute?

20.

Håpet er hellig Kr 349 Gjennom samtaler inviteres vi inn i en sjelden åpenhet, dybde og innsikt. Alf van der Hagens samtalepartnere er Trond Berg Eriksen, Shabana Rehman, Ole Paus, Lily Bandehy, Kjell Arild Pollestad, Kristin Gunleiksrud, Kristian Lundberg, Bushra Ishaq, Levi Henriksen og Edvard Hoem.

Hva heter Julenissen på dansk?

21.

Hvem spilte den barnekjære skomakeren Jens Petrus Andersen i NRK-serien Jul i Skomakergaten fra 1979?

22.

Og hva heter helgenen som sterkere enn noen andre er knyttet til selve lyset…?

23.

Hva het den første kristne norske konge?

24.

I Norge har vi julefredning, hva går den ut på?

Tomas Sjödin

Den som finner sin plass, tar ingen annens Kr 299 Sjödin formidler en håpefull fortelling om tvil og overbevisning, om retten til å stille spørsmål, om å lete etter sitt livs ja – og om til slutt å finne sin egen plass.

Bøkene kan kjøpes i bokhandelen eller på vlforlag.no

JENTA MED DEN RØDE LUA ”JEG GLEMMER HENNE ALDRI” Barndomshjemmet hennes var et skur. Lappet sammen så godt som mulig for å holde den kommende vinterkulda ute. Deler av taket innendørs hadde løsnet, nå hang det nærmest ned i hodet på meg. Trekken smøg seg innimellom vinduer og sprekker. Går det virkelig an å vokse opp her, tenkte jeg i mitt stille sinn. Hun satt trygt og godt på mammas arm, uvitende om familiens utfordringer. Bare ett år gammel og alt for liten til å forstå. Så vidt i gang med livet, i slike omgivelser. Det gjorde inntrykk.

Det nærmer seg jul. Tankene mine går ofte til jenta med den røde lua og familien hennes. Alt for mange barn i Øst-Europa vokser opp under fattige og vanskelige forhold. Mange går sultne til sengs og julefeiring er noe de bare kan drømme om.

Du kan være med å oppfylle den drømmen. For 250 kroner gir du en eske mat til en familie. Nesten like viktig som maten er det å vite at noen tenker på dem i julen.

Takk for at du bryr deg!

Thrine-Lise Arnesen Heap Fadderansvarlig, Misjon Uten Grenser

SMS

Kodeord: PAKKE til 2300 (250,-)

Vil du gi mat til en familie som strever i julen? MISJON UTEN GRENSER Helside OCL Dagen 2017.indd 1

VIPPS 126833

(trykk "kjøp" og velg God Jul i Øst-pakke).

| Konto.: 2601 16 12880 | Tlf. 35 56 91 10 | www.mug.no 10.11.2017 13:00