Issuu

3. UTGAVE

ISBN: 978-82-15-02350-2

FOR HELSE- OG SOSIALARBEIDERE

Pål Repstad er dr.philos. og professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder. Han har forsket og undervist i velferdsyrkenes sosiologi i over 30 år. Noen av hans bøker er Julekonserter (2008, med Anne Løvland), hva er SOSIOLOGI (2007), Mellom nærhet og distanse. Kvalitative metoder i samfunnsfag (2007), Dugnadsånd og forsvarsverker – tverretatlig samarbeid i teori og praksis (2004, red.) og Innføring i religionssosiologi (2003, med Inger Furseth). Bøker av Repstad er oversatt til bosnisk, dansk, engelsk, persisk, svensk og tyrkisk. Han er æresdoktor ved Uppsala universitet.

SOSIOLOGISKE PERSPEKTIVER

Sosiologiske perspektiver for helseog sosialarbeidere er en klassiker som har vært i flittig bruk i helseog sosialutdanninger i Norden i snart tjue år. Tredjeutgaven er oppdatert både på endringer i velferdssektoren og på ny teori og forskning. Boka er tilpasset bachelorstudiene i helseog sosialfag, men vil være relevant for alle yrker der en kommer i kontakt med levende mennesker. Boka har forslag til videre lesing, og arbeidsoppgavene er i stor grad utformet med utgangspunkt i at det er morsomt å drive med sosiologi.

PÅL REPSTAD

Denne boka presenterer sosiologiske grunnbegreper og ulike sosiologiske retninger på en lettfattelig, men samtidig faglig presis måte. Det allmenne stoffet knyttes opp mot temaer og situasjoner som helseog sosialarbeidere møter og må forholde seg til. Perspektivene skifter fra den enkelte ansatte eller klient og opp til samfunnsendringer på makroplan, med særlig blikk for samspillet mellom aktører og samfunnsstrukturer. Dermed bidrar boka til en bedre forståelse både av det som skjer i helseog sosialsektoren, og det som skjer med helseog sosialsektoren i samfunnet.

PÅL REPSTAD

SOSIOLOGISKE

PERSPEKTIVER

FOR HELSE- OG SOSIALARBEIDERE 3. UTGAVE

Sosiologiske perspektiver for helseog sosialarbeidere

Sosiologiske perspektiver.indd 1

01.04.14 9.51

Sosiologiske perspektiver.indd 2

28.03.14 11:40

Pål Repstad

Sosiologiske perspektiver for helseog sosialarbeidere 3. utgave

universitetsforlaget

Sosiologiske perspektiver.indd 3

28.03.14 11:40

© Universitetsforlaget 2014 1. utgave 1997 2. utgave 2004 ISBN 978-82-15-02350-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Nina Lykke Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media AS Boken er satt med: Minion Pro 11/14 Papir: 90 g Munken Print 1,5

Sosiologiske perspektiver.indd 4

28.03.14 11:40

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Hva boka inneholder – og ikke inneholder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To mulige bokopplegg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ikke alt som er verdt å vite om sosiologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokas oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 13 15 16 17 17

Kapittel 2 Hva er sosiologi?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Istedenfor en kjapp definisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike innfallsvinkler til en definisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jakt på grunnelementer og blikk for det tverrsektorielle. . . . . Nærsynthet og langsynthet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenskaper, relasjoner og systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mennesker og samfunnsordninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiologi, hverdagstenkning og andre vitenskaper . . . . . . . . . . . . «Vi er alle sosiologer». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiologi og andre vitenskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18 18 18 20 21 22 24 28 28 28 32 33 33

Kapittel 3 Teoridannelse, metoder og undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ørliten dose vitenskapsteori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litt om sosiologiske metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike metoder for datainnsamling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjult og åpen observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskerens lojaliteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ekstensive og intensive forskningsopplegg. . . . . . . . . . . . . . . . Kvantitative og kvalitative metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskningsmål og forskningsmetoder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

35 35 38 38 40 41 42 44 45 5

Sosiologiske perspektiver.indd 5

28.03.14 11:40

Innhold

Når sosiologene diagnostiserer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

46 47 48 48

Kapittel 4 Hvorfor handler folk som de gjør?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Normstyrt, kalkulerende og meningssøkende samspill . . . . . . . . Normperspektivet på sosial atferd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rolle, norm og forventning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sanksjoner og sosialisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Normsosiologi som mikrososiologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et forsvar for veldefinerte roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avvik og stempling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Normkonflikt og rollekonflikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valgperspektivet på sosial atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valg og målsettinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Makt og bytte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avvikere er rasjonelle! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mer om makt – og om avmakt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drøfting av de to sosiologiske perspektivene. . . . . . . . . . . . . . . . . Handler menneskene alltid egoistisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Handler menneskene alltid rasjonelt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valgperspektivet som kritisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å forklare endring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Individuelle valg og samfunnsutvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perspektivene kan kombineres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det meningssøkende som drivkraft i sosialt liv. . . . . . . . . . . . . . . Idealtypiske former for handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Symbolsk interaksjonisme og etnometodologi. . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

50 50 51 51 52 53 56 56 57 59 61 62 63 64 67 68 70 72 75 75 76 76 77 79 79 81 85 86 86

Kapittel 5 Teorier om stabilitet, konflikt og samfunnsutvikling. . . . . . . . . . . . 90 Sosiologi «ovenfra og ned». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 En kort merknad om samfunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 6

Sosiologiske perspektiver.indd 6

28.03.14 11:40

Innhold

Sosiologi som modernitetsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Funksjonalismen – og kritikken av den . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fenomenene eksisterer på grunn av sine funksjoner. . . . . . . . Funksjoner kan være interessante, men kan neppe forklare alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial ulikhet som en funksjonell ordning . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnet som konfliktarena og konflikter som drivkraft . . . . . Karl Marx som materialist. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikken av Marx: Revolusjonen som uteble. . . . . . . . . . . . . . Max Weber: Økonomisk posisjon bestemmer ikke alt . . . . . . Nyere klasseanalyser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klasse- og lagdelingsanalyse: forskjeller og motsetninger. . . . Sosial mobilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjønn, klasser og sosiale lag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etnisitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk og diskurs som sosiale rammer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

93 95 95 97 99 101 101 105 107 109 114 115 117 120 121 122 123 124

Kapittel 6 Aktører og systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan dannes strukturene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å kople mennesker og samfunnsordninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

125 125 126 130 130 130

Kapittel 7 Sosiologiske analyser av organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Systemteoretisk tankegang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seks organisasjonsvariabler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hensikten med analyseskjemaet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målsettingers funksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktiske mål, målforskyvning og målkonflikter. . . . . . . . . . . . Ideologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen definisjonsdrøftinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ideologi, organisasjonskultur og modell. . . . . . . . . . . . . . . . . . Ideologikonflikter og hverdagskompromisser . . . . . . . . . . . . .

132 132 133 134 136 136 138 140 140 140 142 7

Sosiologiske perspektiver.indd 7

28.03.14 11:40

Innhold

Forholdet mellom ideologi og mål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teknologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ikke bare tekniske apparater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Svakt utbygde teknologier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturering som teknologi: det terapeutiske samfunn. . . . . Teknologisk utvikling og problempanorama . . . . . . . . . . . . . . Struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturens dimensjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formell og uformell struktur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Virksomheters styringsstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alltid bare et spørsmål om ressurser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ressurser og konflikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forholdet til omgivelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den totale institusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrbarhet og rekruttering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem skal hjelpes?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betyr ikke enkeltmenneskene noe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

143 144 144 145 146 146 147 147 149 150 154 154 155 155 156 156 158 160 161 161 162

Kapittel 8 Helse- og sosialarbeiderne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra analyseperspektiver til aktører i samspill. . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsdeling, yrkesgrupper, spenninger og samarbeid. . . . . . . . Mange målsettinger i samme organisasjon. . . . . . . . . . . . . . . . Spesialisering og profesjonalisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnlaget for profesjonelt fellesskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonaliseringens velsignelser og problemer. . . . . . . . . . . Profesjonelle organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lojalitet til fag eller arbeidsplass?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ikke alle konflikter i arbeidslivet er profesjonskonflikter . . . . Legerollen og mønstervariablene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dilemmaer i sykepleierrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

163 163 164 164 165 167 169 174 176 177 177 178 180 180 180

Sosiologiske perspektiver.indd 8

01.04.14 09:46

Innhold

Kapittel 9 Forholdet mellom tjenesteytere og brukere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Terskel, kø og skranke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faglig skjønn eller faste regler?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klientisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Velferdsstatens yrkesutøvere: avhengige av avhengighet?. . . . Om å finne sin rolle som syk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når helseog sosialtjenestene stimulerer sykerollen. . . . . . . . Tommelfingerregler og utbrenthet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kreative klienter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilpasningsstrategier i totale institusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rutiner, kommunikasjon og behandlingskvalitet. . . . . . . . . . . Tjenesteyting, kommunikasjon og sosial lagdeling. . . . . . . . . Kommunikasjon og kommunikasjon, dr. Blom! . . . . . . . . . . . Konfidensiell kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diagnostisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturell antiterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

182 182 183 185 185 186 187 188 191 191 195 195 198 201 202 203 204 206 207 207

Kapittel 10 Samfunnsmessige rammevilkår. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samspill, organisasjon, storsamfunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demografiske forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsliv og sosial forankring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvinnenes innmarsj . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Institusjoner som kontrolltiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Befolkningens sosiale forankring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ressursrammer, ideologier og politisk styring. . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnets sykdoms- og problempanorama. . . . . . . . . . . . . . Hva slags teknologier foreligger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva samfunnet har råd til – og makthaverne vil ha råd til. . . Helse- og sosialpolitiske ideologier: høyre og venstre. . . . . . . I eller utenfor institusjon?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Massemedia som politisk aktør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frivillige organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forretningsdrift og anbudsprivatisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukerorganisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

209 209 210 211 211 212 214 215 215 215 216 216 218 221 222 223 224 9

Sosiologiske perspektiver.indd 9

28.03.14 11:40

Innhold

Tilpasninger og vridninger: Om administrative og finansielle ordninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

225 227 227 228

Kapittel 11 Endring i organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial endring – den planlagte og den som bare ble slik. . . . . . . . Motstandsstrategier mot endring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Harriet Holters huskeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det vanskelige samarbeidet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endringsstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enkeltvis eller samlet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endring gjennom nyrekruttering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

229 229 230 230 232 234 234 234 235 236 236

Kapittel 12 Sosiologi, yrkespraksis og samfunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er sosiologien nyttig?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiologi, verdier og verdioppløsning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moraloppløsning?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiologi, formidling og samfunnsendring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskerens formidlingsetiske ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiologisk analyse og praktisk helseog sosialarbeid. . . . . . Sosiologi og interessemotsetninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nyttig – for hvem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike perspektiver – ulike konsekvenser?. . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre lesning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

237 237 238 238 242 242 243 245 245 246 248 248 249

Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Stikkordregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258

Sosiologiske perspektiver.indd 10

28.03.14 11:40

Forord

Som det framgår av boktittelen er denne boka rettet inn mot helseog sosialarbeidere. I formell undervisningssammenheng er den tilpasset helseog sosialarbeideres grunnutdanninger på høgskoler og universiteter, men den kan selvsagt også brukes i etter- og videreutdanning. Målgruppa for boka må imidlertid ikke defineres for snevert. Eksemplene er stort sett hentet fra hverdagen til de sosialarbeiderne og helsearbeiderne som har kontakt med klienter eller brukere, men det er klart at det her kan være stoff å hente både for trygdefunksjonærer, prester, lærere, fengselsbetjenter, politifolk, politikere, planleggere – og for den saks skyld – alle dem som kommer i kontakt med velferdstjenester og velferdssystemer fra tid til annen, som pasienter eller andre former for brukere. Det skulle sant å si dekke de fleste borgere. Kanskje kan til og med en og annen stresset grunnfagsstudent i sosiologi ha nytte av boka til repetisjon og oversiktslesning selv om jeg i den forbindelse er fullt klar over at boka slett ikke gir noen heldekkende innføring for en student som ønsker å bli sosiolog. I første kapittel sier jeg mer om hva boka inneholder og ikke inneholder. Jeg har lagt inn en del spørsmål og oppgaver i teksten som jeg håper kan egne seg til arbeidsgrupper eller til individuell ettertanke. Noen av dem er diskusjonsoppgaver, andre sender leserne ut i det sosiale liv for å samle inspirasjon til sosiologiske analyser. Jeg har ikke lagd kontrollspørsmål til repetisjon, men om eksamen nærmer seg, vil jeg anbefale både å kikke på innholdsfortegnelsens temaangivelser og ikke minst stikkordregisteret, som ikke er en liste over alle steder et ord forekommer, men som viser til de stedene der begrepene er forklart og illustrert. Det kan trolig være vel så effektivt å lese boka på kryss og tvers ut fra stikkordregisteret som å slite seg gjennom den en femte gang. I forbindelse med arbeidsoppgavene må jeg nevne at jeg i noen få av oppgavene har hentet inspirasjon fra Jack Levins morsomme sosiologiske essaysamling Sociological snapshots (1996). Ellers har jeg selvsagt hentet atskillig inspirasjon andre steder også til hele boka, blant annet fra gode kolleger ved Universitetet i Agder, fra gode venner som er helseog sosialarbeidere, og ikke minst fra tallrike studenter som jeg har undervist i sosiologi opp gjennom årene. 11

Sosiologiske perspektiver.indd 11

28.03.14 11:40

Forord

Det er alltid en avveining av hvor mange litteraturhenvisninger en forfatter skal ta med. Der jeg bruker stoff og tanker fra andre forfattere ganske konkret og direkte, har jeg selvsagt oppgitt kilde i teksten, men siden dette er en lærebok, har jeg bevisst skåret ned på henvisningene der jeg opplever at jeg gjengir forholdsvis allmenne synspunkter fra den sosiologiske tradisjonen. Det er lagt inn noen korte oppsummeringer etter hvert kapittel, men disse punktene kan på ingen måte brukes som en erstatning for å lese hele teksten! Ellers er det lagt inn noen tips til videre lesning etter hvert kapittel, som hovedsakelig er avgrenset til norsk litteratur. Dette er 3. utgave av boka. Den bygger i hovedsak på førsteutgaven fra 1997 og revisjonen i 2004, men det er gjort en god del endringer og tilføyelser. Mange litteraturhenvisninger er oppdatert, og noen endringer i norsk helseog sosialforvaltning siden forrige revisjon er innarbeidet. Som det framgår av kapittel 1 er det ikke bokas hensikt å gi en oversikt over konkrete helseog sosialpolitiske ordninger i Norge, men å presentere sosiologiske perspektiver som kan gi forståelse for hvordan velferdssamfunnet virker og ikke virker. For at de sosiologiske perspektivene ikke skal sveve i den tomme lufta er likevel en god del konkrete ordninger nevnt i eksempler og drøftinger. Kristiansand, mars 2014 Pål Repstad

Sosiologiske perspektiver.indd 12

28.03.14 11:40

To mulige bokopplegg

Kapittel 1

Hva boka inneholder – og ikke inneholder

To mulige bokopplegg Jeg vil gjerne gi leserne innblikk i noen av de refleksjonene jeg har gjort meg under planleggingen av denne boka. Innholdet i et undervisningsopplegg er et resultat av en rekke valg, der studentenes forutsetninger og siktemål, men også lærerens bakgrunn og interesser, kommer inn som viktige hensyn. Vi kan i utgangspunktet tenke oss to nokså forskjellige opplegg for en innføringsbok i sosiologi for helseog sosialarbeidere: 1 Boka kan være svært praktisk rettet og inneholde en rekke konkrete råd og vink om administrasjonsopplegg, terapi og andre arbeidsmåter i en rekke ulike typer virksomheter. Du kunne tenke deg at forfatteren gikk igjennom de forskjellige typene tiltak i tur og orden, med ett kapittel om somatiske sykehus, ett om psykiatriske sykehus, ett om NAV-kontorer med sine ulike avdelinger osv. I en mer utvidet versjon av samme tankegang kunne du tenke deg at boka presenterte samfunnet sektor for sektor, med ett kapittel om utdanning, ett om religion, ett om det økonomiske liv osv. 2 Boka kan være en mer teoretisk orientert innføring i sosiologi, og vise hvordan sosiologiske begreper og perspektiver kan bidra til å forstå det som skjer både internt i helseog sosialsektoren og i samspillet mellom helseog sosialsektoren og de samfunnsmessige omgivelsene. Boka vil da først og fremst presentere en analytisk ramme, som studentene kan fylle ut ved hjelp av egen erfaring og annen lesning. Denne boka ligger atskillig nærmere den siste enn den første modellen. Jeg går ikke igjennom noen fullstendig eller tilnærmet fullstendig liste verken over helseog sosialpolitiske virksomhetsområder eller samfunnssektorer. Jeg presenterer ulike sosiologiske begreper og perspektiver som i prinsippet kan anvendes på hele virkeligheten. De illustrasjonene og eksemplene jeg 13

Sosiologiske perspektiver.indd 13

28.03.14 11:40

Kapittel 1 Hva boka inneholder – og ikke inneholder

selv bruker, er hentet fra hele spektret av helseog sosialvirksomheter, men jeg har ikke hatt noen ambisjon om å gi en uttømmende beskrivelse. Jeg har heller ikke tatt mål av meg til å gi en oppdatert oversikt over den sosiologiske helseog sosialforskningen i Norge selv om jeg forsyner meg flittig av slik forskning når jeg kommer med eksempler. Ett problem ved et slikt opplegg kan være at boka kan bli abstrakt og føles for lite matnyttig for den praktiske arbeidssituasjonen. Kanskje vil også de som har forventet direkte innlegg i dagsaktuelle politiske debatter, bli skuffet. Sosiologiens hang til betraktning, klassifikasjon, analyse og dens forkjærlighet for at ting kan sees i flere perspektiver kan av og til føles handlingslammende og utilfredsstillende for den som er ute etter greie, praktiske tommelfingerregler. Sosiologiens siktemål er en utdypet forståelse mer enn entydige handlingsråd. Jeg vil forsvare min utforming av boka med å peke på følgende: Det er mer sannsynlig at helseog sosialarbeidere i sin praksis vil skaffe seg konkret sektorkunnskap enn at de vil tilegne seg et sosiologisk begrepsapparat. Derfor bør noe av utdanningstida brukes til å bli fortrolig med et slikt begrepsapparat, som senere kan anvendes i mange sammenhenger. Rent praktisk vil vi heller ikke innenfor et begrenset antall sider rekke over alle aktuelle typer virksomheter. Det må være mer rasjonelt å gi studentene en sosiologisk ramme som de selv kan anvende i de arbeidssituasjonene de kommer opp i. Jeg regner dessuten med at studentene i mange utdanninger i velferdsyrkene leser innføringsbøker i sosialpolitikk, i helsepolitikk osv. Det er også for å unngå for mye overlapping at jeg ikke har gått dypt og systematisk inn i slike emner. De er berørt i boka, men da i forbindelse med eksempler på ulike sosiologiske tenkemåter, ikke for å presentere en samlet framstilling av norsk helseog sosialpolitikk. Et praktisk moment som selvsagt også betyr mye for utformingen av boka er min egen erfaring og faglige kompetanse. Jeg er samfunnsviter, ikke helseog sosialarbeider. Selv om jeg har noe erfaring som pasient og som nærstående til pasienter og brukere av velferdstjenester, og selv om jeg alltid forholdsvis uhemmet tapper mine mange venner i helseog sosialsektoren for sosiologisk interessante erfaringer, ville jeg likevel fort havne på tynn is hvis jeg lot som om jeg hadde god kjennskap til formaliteter og dagligliv overalt i helseog sosialsektoren.

Sosiologiske perspektiver.indd 14

28.03.14 11:40

Ikke alt som er verdt å vite om sosiologi

Ikke alt som er verdt å vite om sosiologi Som forfatter kan jeg ikke påstå at boka gir en helt fullverdig innføring i sosiologi – til det er formatet for lite og den sosiologiske tradisjonen for stor og mangeartet. I stoffutvalget har jeg prøvd å velge ut begreper, tenkemåter og retninger som jeg mener kan være relevante for helseog sosialarbeidere i deres arbeid. Det er selvsagt et vagt kriterium, og andre forfattere ville muligens ha valgt andre utsnitt. Boka er nok grundigere når den drøfter forhold som er knyttet til enkeltindivider og grupper enn i drøftingene av samfunnsutviklingen «i stort». Det skyldes slett ikke at de samfunnsmessige rammene er uviktige, men snarere at de fleste helseog sosialarbeidere til daglig arbeider med mennesker og grupper, ikke med samfunnet som helhet. Jeg håper at boka er såpass grundig at leseren sitter igjen med tanker om hvordan helseog sosialproblemer på individnivå og i små grupper på ulike måter kan sies å være samfunnsskapte, samtidig som leseren lærer å være mer presis når han eller hun snakker om det som ligger i et ord som «samfunnsskapt». Forhåpentligvis gir boka appetitt på videre lesning i sosiologi. Den som vil ha grundigere sosiologiske framstillinger av det norske samfunnet med dets samfunnsinstitusjoner må gå til andre bøker om sosiologi. Jeg går heller ikke dypt inn i sosiologisk metode. Noen stusser kanskje over at det er såpass mange henvisninger til tenkere fra 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet i en innføringsbok i sosiologi. Er ikke sosiologien samtidsorientert? Vil ikke de gamles tanker være foreldet? Svaret på det er at denne boka ikke er en innføring i aktuell samfunnskunnskap, men i sosiologiske tenkemåter og begreper. Det er klart at også de sosiologiske begrepene og perspektivene endrer seg, men de går ikke så fort ut på dato som den konkrete samfunnskunnskapen. Sosiologiens konkrete analyser kan fort foreldes fordi samfunnet endrer seg. Metodene og de analytiske perspektivene er mer bestandige. Mye av den sosiologiske debatten er fremdeles en diskusjon med de store klassikerne i faget, som Karl Marx, Max Weber og Émile Durkheim. Dette er langt fra noen systematisk innføring i sosiologiens idéhistorie, og flere steder har jeg presentert utbredte sosiologiske begreper og perspektiver uten å gjøre skikkelig rede for deres historiske opprinnelse, men enkelte steder gjør vi noen små streif bakover i sosiologiens historie. Vi skal også se på noen av sosiologiens fagdebatter. Enkelte ganger kan en overdreven interesse for å sortere sosiologien i ulike retninger bli ufruktbar, men vet vi ingenting om sosiologiens faglige utvikling, avskjærer vi oss selv fra en bred tanke-elv med mye livgivende vann – kanskje også med noen bakevjer. 15

Sosiologiske perspektiver.indd 15

28.03.14 11:40

Kapittel 1 Hva boka inneholder – og ikke inneholder

Bokas oppbygning Her kommer en konsis og ganske tørr presentasjon av de enkelte kapitlene. Forhåpentligvis lar ikke leseren seg avskrekke. Jeg lover høytidelig at det fins mer spenst og fargelegging inne i hvert kapittel enn denne oppregningen bærer bud om. Noen vil si at jeg sirkler meg langsomt og omstendelig inn mot saken når jeg i kapittel 2 prøver å svare på spørsmålet «Hva er sosiologi?». Det er et poeng i seg selv at jeg ikke tror det er mulig å gi et kjapt og greit svar på det. Kapittel 3 gir leseren en liten innføring i hva slags forskningsmetoder som brukes i sosiologien, og noen synspunkter på hvilken type kunnskap den sosiologiske vitenskapen jakter på. Vi går imidlertid ikke dypt inn i vitenskapsteorien. Deretter presenterer jeg ulike perspektiver på hva som styrer folks handlinger og preger de sosiale relasjonene mellom mennesker. Skjematisk kan vi si at jeg i kapittel 4 tegner et bilde av henholdsvis det normstyrte, det strategiske og det meningssøkende mennesket. Mens jeg i kapittel 4 tar utgangspunkt i de nære forholdene mellom mennesker, tar kapittel 5 utgangspunkt i ulike teorier om hvordan samfunnet utvikler seg som samfunn, og om hvordan trekk ved storsamfunnets struktur påvirker det sosiale liv også i de mer nære forholdene. I et kort kapittel 6 prøver jeg å trekke sammen noen linjer og understreke at sosiologiens faglige utfordring i dag ikke minst er å holde sammen perspektiver «nedenfra» og «ovenfra», altså en aktørorientert sosiologi og en sosiologi som tar utgangspunkt i overindividuelle forhold. Kapittel 7 presenterer et analyseskjema for å beskrive og forstå det sosiale livet og de sosiale relasjonene i organisasjoner. I de tre neste kapitlene utdyper og illustrerer jeg de sosiologiske begrepene og perspektivene som er presentert tidligere. Der behandler jeg først dem som arbeider i helseog sosialsektoren, så går jeg inn på forholdet mellom tjenesteytere og brukere, og til slutt drøfter jeg en del samfunnsmessige rammevilkår som virker inn på utformingen av helseog sosialtjenestene i det moderne samfunn. I kapittel 11 går jeg ned på organisasjonsnivå igjen og drøfter noen spørsmål på feltet endring i organisasjoner. I siste kapittel runder jeg av med noen betraktninger om sosiologiens praktiske betydning, særlig med henblikk på helseog sosialsektoren.

Sosiologiske perspektiver.indd 16

28.03.14 11:40

Videre lesning

Hovedpunkter • Boka gir en innføring i sosiologiske begreper og perspektiver med illustrasjonsmateriale fra ulike deler av helseog sosialsektoren. Den går ikke systematisk igjennom helseog sosialsektorens virksomhetsområder. • Boka er heller ikke heldekkende som innføringsbok i sosiologi. Utvalget av stoff er gjort skjønnsmessig med tanke på hva som er mest relevant for helseog sosialarbeidere.

Videre lesning Blant nyere innføringsbøker i sosiologi på norsk kan vi nevne Willy Martinussens Samfunnsliv. Innføring i sosiologiske tenkemåter (2008). Boka inneholder en innføring i sosiologiske begreper og teorier og har dessuten analyser av det norske samfunnet. Min egen lille bok hva er sosiologi (2007) går noe lengre inn i sosiologisk teori enn den boka du leser nå. En grundigere innføring i ulike teoretiske retninger gir Gunnar Aakvaags Moderne sosiologisk teori (2008). En kortfattet, men god bok, der tittelen røper innholdet, er Dag Østerbergs Sosiologiens nøkkelbegreper og deres opprinnelse (2012). Nyttige leksika dersom du leter etter betydningen av bestemte faguttrykk, er Norsk samfunnsleksikon (1993) og Sosiologisk leksikon, som er redigert av Olav Korsnes (2008). Ivar Frønes og Lise Kjølsrød har redigert boka Det norske samfunn (2010). Her skriver norske sosiologer om mange sider ved norsk samfunns liv og samfunnsstruktur, ikke minst om velferdsrelevante temaer. Boka har vært utgitt i forskjellige versjoner siden 1968, og de ulike utgavene forteller i seg selv både om samfunnsendringer i Norge og om endringer i sosiologenes blikk på samfunnet. Flere av de bøkene som er nevnt her, er også verdt å lese som utdyping av de emnene som blir tatt opp i resten av min bok uten at det er henvist til dem etter hvert kapittel. Det kan ellers være lurt å gjøre det til en vane å bla igjennom sosiologiske tidsskrifter på et bibliotek eller søke i dem på nettet for å holde seg oppdatert. De viktigste norske er Sosiologisk tidsskrift, Tidsskrift for samfunnsforskning og Sosiologi i dag. Med tanke på bokas målgruppe er det også naturlig å nevne Tidsskrift for velferdsforskning. Hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) gir et vell av løpende, oppdatert informasjon om velferdsrelevante data og analyser om norske forhold. Det samme gjelder hjemmesiden til NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (www.nova.no). 17

Sosiologiske perspektiver.indd 17

28.03.14 11:40

Kapittel 2 Hva er sosiologi?

Kapittel 2

Hva er sosiologi?

Istedenfor en kjapp definisjon Ulike innfallsvinkler til en definisjon Hva er sosiologi? Vi skal drøfte noen definisjoner med utgangspunkt i en klassisk norsk innføringsbok i faget, Vilhelm Auberts Sosiologi 1. Sosialt samspill (1979). Han drøfter mulighetene for å definere sosiologi • • • •

etter hvilke yrker sosiologene går inn i etter hvilke metoder for datainnsamling de bruker etter hvilket emne de studerer etter hvilke begreper og tilnærmingsmåter sosiologene bruker

Det er det siste alternativet han blir stående ved. Men la oss se nærmere på mulighetene. Medisinen som fagfelt kan defineres etter sin praktiske målsetting, slik den blir utøvd i legeyrket – å helbrede og lindre sykdom. Kan vi på samme måte definere sosiologien etter det sosiologer gjør i yrkeslivet? «Nei», sier Aubert, og ifølge ham – og det er opplagt riktig – «har det ikke felt seg ut noen bestemte oppgaver i arbeidslivet som i hovedsak fylles av sosiologer.» De er spredt rundt i mange sammenhenger. Aubert mener likevel at det særlig er to felt som gir sosiologen muligheter til å fylle en praktisk yrkesoppgave i samfunnet. Det ene er innen regional planlegging. Dette er et arbeidsområde der ulike sektorers forhold og interesser må sees i sammenheng og veies mot hverandre, og som vi skal se, er sosiologien tverrsektoriell i sin tilnærming. Det andre feltet som Aubert trekker fram spesielt, er faktisk sosialpolitikk og sosialt arbeid: Her ligger sosiologiens mulige bidrag i at den gir redskaper til en analyse av individets totale sosiale situasjon, som arbeidstaker, familiemedlem, medlem av lokalsamfunnet, eventuelt som pasient eller «avviker».

Auberts vekt på regional planlegging røper nok at han skrev dette på et tidspunkt da etterkrigstidas planleggingsoptimisme fremdeles var sterk i 18

Sosiologiske perspektiver.indd 18

28.03.14 11:40

Istedenfor en kjapp definisjon

Norge. Senere har markedstenkningen overtatt mer og mer, selv om Norge i internasjonal sammenheng fremdeles har sterke og aktive offentlige myndigheter. I årene etter at Auberts bok kom ut, har det ellers vært en økende tendens til at sosiologer går inn i ulike former for administrasjon og saksbehandling, særlig i offentlig sektor. Videregående skole har i større grad tatt imot sosiologer i takt med endringer i fagplanene som gir større rom for samfunnsfag. Flere sosiologer har fått seg arbeid som organisasjonskonsulenter i private og offentlige sammenhenger. Deres oppgave er å forbedre samarbeidet, skape økt trivsel, bedre effektiviteten osv. ved å analysere og foreslå endringer i organisatoriske forhold. Men totalt sett er det ikke hensiktsmessig å definere sosiologi etter det sosiologer gjør i yrkeslivet. De er spredt på ulike yrker, og det er heller ikke slik at bestemte yrker, bortsett fra forskning og akademisk undervisning i sosiologi, krever sosiologisk utdanning og kompetanse. I dagliglivet forbinder mange sosiologi med et sett av metoder for å samle inn data, særlig meningsmålinger. Men heller ikke det er noen god definisjon. Utvalgsteknikker for å danne representative utvalg, spørreskjemaer og statistisk behandling av svarene er ikke spesifikt for sosiologien. Snarere er det et allment samfunnsvitenskapelig verktøy, som også brukes av arkitekter, ingeniører, markedsførere og andre. Mange sosiologer vil dessuten si at dersom vi begrenser den sosiologiske virksomheten til å samle inn data ved å spørre enkeltpersoner om deres holdninger og atferd, får vi et atomisert bilde av samfunnet. Slike meningsmålinger er utilstrekkelige for å forstå det sosiale samspillet mellom menneskene og de strukturelle rammene for det sosiale livet, for det vi får er i høyden nokså indirekte rekonstruksjoner av sosialt samspill, slik folk husker det og vil gjengi det i en nokså kunstig situasjon: gjennom en spørreundersøkelse. For sosiologen er meningsmålinger bare ett blant flere metodiske verktøy. Kan vi definere sosiologien etter dens emne? Det gjør vi for eksempel når det gjelder statsvitenskapen. Vi sier at statsvitenskap er studiet av emnet politikk. Enkelte har på liknende vis definert sosiologien som studiet av samfunnet. Det er ikke presist nok. Det avgrenser ikke sosiologien klart nok mot andre fag, som historie, som også er en vitenskap om samfunnet. Det som Aubert blir stående ved i sin definisjonsdrøfting som den mest sakssvarende måten å definere sosiologien på, er etter dens tilnærmingsmåte og begrepsapparat. Alt samfunnsliv kan studeres ved hjelp av sosiologiske begreper. Noen slike sosiologiske nøkkelbegreper er rolle, organisasjon, makt og lagdeling. Det fins mange flere, og det er ikke full enighet blant sosiologer om hvilke av dem som er de mest fruktbare. 19

Sosiologiske perspektiver.indd 19

28.03.14 11:40

Kapittel 2 Hva er sosiologi?

Jakt på grunnelementer og blikk for det tverrsektorielle Å definere sosiologien på denne måten gir ikke så mye innsikt i første omgang. Det er som å si at du må lese én, og helst flere, innføringsbøker i sosiologi for å kunne si hva sosiologi er, for det er begrepsapparatet og tilnærmingsmåtene som er det spesielle ved sosiologien. Og dette får vi ikke plass til i en kort definisjon. Dette er utilfredsstillende for en som vil ha en kjapp og grei setning om hva sosiologi er, men sannsynligvis faglig fornuftig. Nå hjelper Aubert oss likevel litt videre ved å peke på to særtrekk eller tendenser som er egenartet for sosiologien, og som begge går på tvers av samfunnets administrative sektorinndeling. Den ene tendensen er at sosiologen vil finne de grunnelementene som alle samfunnsforhold er bygd opp av, og vise hva som er felles for alt sosialt liv. Normer, forventninger, sosiale roller og maktutøvelse kan vi finne enten det dreier seg om et førindustrielt samfunn i Sør-Amerika, FNs generalforsamling eller en helseinstitusjon. Alle kan se at det forekommer maktbruk i en krig. Sosiologer kan også hevde at det blir utøvd makt i en helseinstitusjon med en nestekjærlig målsetting selv om den er mer skjult. Det er åpenbart for alle at skuespillerne spiller roller på et teater. Det ville være et brudd med rolleforventningene dersom skuespillerne begynte å diskutere lørdagens tippekamp på scenen istedenfor å tolke Ibsens dialoger. Sosiologer vil påvise at det også fins roller i et sykehus eller på et sosialkontor – et sett av forventninger som er knyttet til bestemte stillinger. Det er forventninger om hva som skal gjøres, og hvordan det skal gjøres, hvem de ansatte kan snakke lenge med og hvem de bare bør gi korte beskjeder til, hvilke klienter som bør prioriteres og hvor de bør sette seg i kantina osv. I det gammeldagse, tradisjonelle psykiatriske sykehuset er det en tydelig lagdeling, med klare over- og underordningsforhold. Det gjelder både internt blant personalet og mellom personalet og pasientene. En sosiolog vil være ubehagelig nok til å lete etter slike lagdelingsmønstre også i det erklært terapeutiske samfunnet, som har som program at strukturen skal være flat og at det skal skje en åpen demokratisk kommunikasjon. På samme måte vil trolig en sosiolog smile fornøyd dersom han eller hun finner ritualer i et religiøst samfunn som er stiftet for å bekjempe død ritualisme, eller dersom sosiologen avdekker prestisjekamp mellom asketiske munker. Dette er noen spredte eksempler på at sosiologen ønsker å gå bak fasadene og de offisielle selvpresentasjonene for å finne felles grunntrekk ved det sosiale livet. Her må vi skyte inn at denne jakten på felles grunntrekk kan overdrives slik at viktige forskjeller mellom ulike samfunnsfenomener blir tilslørt. Det er forskjell på voldsbruk i krig og en lempelig påvirkning 20

Sosiologiske perspektiver.indd 20

28.03.14 11:40

Nærsynthet og langsynthet

overfor en klient fra en sosialarbeiders side. Hvis sosiologen i sin jakt på grunnleggende sosiale fellestrekk underslår viktige forskjeller, blir sosiologien mer mystifiserende enn avslørende. Det andre viktige kjennetegnet ved den sosiologiske tilnærmingsmåten som Aubert fører opp, er at den er totaliserende i den forstand at sosiologer ikke studerer fenomener isolert, men prøver å sette dem inn i en bredere samfunnsmessig sammenheng. Sosiologene ønsker å gi totalbeskrivelser av samfunn, store og små, og analysere hvordan de ulike samfunnssektorene eller samfunnsinstitusjonene griper inn i hverandre slik at utviklingen i én sektor påvirker det som skjer i en annen. I vår sammenheng kan vi for eksempel tenke oss å studere hvordan økonomiske konjunkturer og fagpolitiske oppfatninger hos beslutningstakerne fastlegger prinsippene for sykehusutbygging (sentralisert/desentralisert), og hvordan utbyggingsmønsteret igjen påvirker tilbøyeligheten til å søke behandling, ofte for å finne ut om det blir sosiale og geografiske forskjeller. Et slikt eksempel handler om svært kompliserte og uoversiktlige prosesser i samfunnet og minner oss om at den spenningen eller avstanden mellom idealer og realiteter som sosiologer ofte avdekker i helseog sosialomsorgen, også i høy grad gjelder sosiologien selv. I praksis er det ofte en spenning mellom sosiologens ønske om å vinne generell kunnskap og hans eller hennes nokså tynne, konkrete kunnskaper om den eller de samfunnssektorene som er utgangspunktet. Sosiologen kan derfor komme til å havne i narrens rolle (Aubert, referert etter Løchen 1970). Noen ganger bare bråker og forstyrrer en narr, andre ganger er han et krydder som ingen egentlig tar alvorlig, men på sitt beste kan han kanskje vekke tilskueren til ettertanke med sine kommentarer og sokratisk naive spørsmål og med sin hang til å gå på tvers av administrative grenser og offisielle fasader. Gjennom dette skaper han ny og kanskje overraskende innsikt. Kanskje blir han også truende for noen.

Nærsynthet og langsynthet De sosiologiske tilnærmingsmåtene er altså i prinsippet tverrsektorielle. De går på tvers av og bakenfor de synlige, administrative skillene i et samfunn, for eksempel mellom ulike forvaltningssektorer eller bransjer. Dermed må vi innrømme at det er en markant spenning i forhold til dette tverrsektorielle preget ved sosiologien når vi nå tar ut en del av den politisk-administrative virkeligheten og nærmest lager en sosiologi om den, helseog sosialsektorens sosiologi. 21

Sosiologiske perspektiver.indd 21

28.03.14 11:40

3. UTGAVE

ISBN: 978-82-15-02350-2

FOR HELSE- OG SOSIALARBEIDERE

SOSIOLOGISKE PERSPEKTIVER

PÅL REPSTAD

SOSIOLOGISKE

PERSPEKTIVER

FOR HELSE- OG SOSIALARBEIDERE 3. UTGAVE

Sosiologiske perspektiver for helse og sosialarbeidere