Issuu

Harald Hornmoen Steen Steensen

Å være fri, uavhengig, objektiv og kritisk er sentrale idealer for en journalist. Men norsk journalistikk er også preget av andre idealer, som subjektiv, aktivistisk, sosialt ansvarlig og dialogisk journalistikk. Hva betyr egentlig disse idealene? Hvordan kan vi best forstå dem i en tid der medielandskapet har endret seg dramatisk? I de redaksjonelle mediene finner vi også journalistikk i partnerskap med myndigheter og økonomiske interesser, og reklame som ligner på journalistikk. Er det fortsatt mulig for en journalist å være fri, uavhengig, objektiv og kritisk?

Harald Hornmoen er professor i journalistikk ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet – storbyuniversitetet. Hans forskningsinteresser omfatter risikokommunikasjon og forskningsjournalistikk. Han har skrevet en rekke artikler og bøker, og er blant annet redaktør av Media Health (Universitetsforlaget, 2020), sammen med Birgitte Kjos Fonn, Nathalie Hyde-Clarke og Yngve Benestad Hågvar. Steen Steensen er professor i journalistikk ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet – storbyuniversitetet. Hans forskningsinteresse er særlig knyttet til journalistikkens utvikling i digitaliseringens tid. Han har skrevet en rekke artikler og bøker, blant annet Stedets sjanger. Om moderne reportasjejournalistikk (Cappelen Damm, 2016) og What is Digital Journalism Studies? (Routledge, 2020), sammen med Oscar Westlund.

Journali stikkens filosofi

Journalistik kens filosofi

Forfatterne av Journalistikkens filosofi viser hvordan tilsynelatende motsetningsfylte idealer lever side om side i norsk journalistikk. Ved å utvikle en pragmatisk filosofi for journalistikken, viser de at det går an å utvikle og tenke nytt om journalistiske idealer slik at journalistikken også i framtiden kan spille en vesentlig samfunnsrolle.

Harald Hornmoen Steen Steensen

Journalistik kens filosofi

ISBN 978-82-15-05290-8

788215

052908

JournalistikkensFilosofi_152x225_Omslag.indd 1

21/06/2021 11:38

JOURNALISTIKKENS FILOSOFI

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 1

17.06.2021 13:50

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 2

17.06.2021 13:50

harald hornmoen og steen steensen

JOURNALISTIKKENS FILOSOFI

Universitetsforlaget

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 3

17.06.2021 13:50

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-05290-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære fond. Omslag: Ole Peder Juve Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Utopia 10/14 Papir: 100 g Munken Print White 1,5

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 4

18.06.2021 09:38

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Introduksjon: Hvorfor en bok om journalistikkens filosofi? . . . . Hvorfor filosofi og idéhistorie er viktig for dagens journalistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva slags filosofi har journalistikken bruk for? . . . . . . . . . . . . . . Journalistisk profesjonsideologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Journalistikk, idé og ideal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En pragmatisk filosofi for journalistikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan boka er bygd opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 16 19 21 24 25 29

Objektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Tradisjonell objektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Senere inntog i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Tilkortkommenheter i tradisjonell objektivitetsforståelse . . . . . 40 Mot en ny forståelse av objektivitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Fri og uavhengig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liberal presseideologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor fri og uavhengig er pressen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihet for og i pressen i det 21. århundret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike typer frihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 5

45 47 50 56 57

17.06.2021 13:50

Ytringsfrihetens grenser og etikkens betydning for pressens uavhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Sosialt ansvarlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teorien om en sosialt ansvarlig presse formuleres i USA . . . . . Ansvar og ansvarsskyldighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Journalistisk etikk mellom frihet og forpliktelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ideen om en sosial kontrakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Idéhistoriske forutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial ansvarlighet-idealets påvirkning på journalistikken som institusjon og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . Justeringer av normen om sosial ansvarlighet eksemplifisert ved forskningsjournalistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71 72 74

Kritisk undersøkende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er kritisk undersøkende journalistikk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . Fremveksten av en kritisk og undersøkende journalistikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra positivisme til kritisk realisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon: Hvordan drive kritisk realistisk, undersøkende journalistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

95 98

Aktivistisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er aktivistisk journalistikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den aktivistiske journalistikkens radikale røtter . . . . . . . . . . . . . Aktivistisk journalistikk i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mot et idéhistorisk forsvar for aktivisme som journalistisk ideal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon: Fire forutsetninger for aktivisme som journalistisk ideal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

119 121 123 125

75 77 79 81 82 87

100 109 115

136 142

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 6

17.06.2021 13:50

Subjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bylinesubjektivitet og kildesubjektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er subjektivitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Subjektivitet og epistemologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Subjektivitet og den tidlige journalistikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . Partipresse og klassesubjektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ny-journalistikken og eksistensialisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Post-strukturalismen og det fragmenterte subjekt . . . . . . . . . . . Kildesubjektivitet og case-journalistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bylinesubjektivitet og sosiale medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145 147 148 149 151 153 155 158 159 162 164

Dialogisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Former for journalistisk dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teoretiske perspektiver på dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klassifisering av dialogtyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialog og sjangere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den komplekse dialogen i live-bloggen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

167 168 173 176 180 182 184

En pragmatisk filosofi for journalistikken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Syv idealer i journalistikkens filosofi: en sammenfatning . . . . . 186 Det pragmatiske mangfoldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 7

17.06.2021 13:50

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 8

17.06.2021 13:50

Forord denne boka diskuterer sentrale idealer for journalistisk praksis, primært i en norsk kontekst. Boka er skrevet for alle med en sterk interesse for journalistikk, enten som praksis, som profesjon, som samfunnsinstitusjon eller som fag. Den primære målgruppa er studenter i journalistikk og mediefag som har kommet langt i sitt studieløp, og som dermed kjenner godt til hva journalistikk er, både teoretisk og i praksis. Boka passer derfor trolig best for masterstudenter, for aktive journalister som er interessert i faglig fordypning og refleksjon over egen praksis og profesjon, og for undervisere og forskere i journalistikk. Boka har en lang og kronglete tilblivelseshistorie. Vi har begge to vært opptatt av journalistikk i hele våre voksne liv. Vi begynte å jobbe som journalister i ung alder begge to, Harald Hornmoen i musikkjournalistikken og Steen Steensen i lokaljournalistikken. Siden da har vi begge jobbet i andre deler av journalistikken, og vi har blitt mer og mer interessert i journalistikk som akademisk fag. De siste 20 år ene har vi undervist i og forsket på journalistikk ved journalistutdanningen på OsloMet – Storbyuniversitetet, det som før 1995 var Norsk journalisthøgskole. Hele veien har vi vært opptatt av hva som er god journalistikk og hvilken rolle journalistikken spiller i samfunnet. Og vi har sakte, men sikkert erkjent – gjennom både praksis og teoretisk refleksjon – at de idealene journalistikken baserer sin praksis på, verken er bestandige eller uomtvistelige. De er dessuten ofte motsetningsfylte. I musikkjournalistikken er det for eksempel et ideal å være subjektiv og litterær, mens i lokaljournalistikken skal man helst være objektiv og nøytral, men samtidig ha et engasjement for det lokalsamfunnet man lager journalistikk om. For cirka 12 år siden, i 2009, fikk Harald Hornmoen en idé om å skrive en bok om alle disse tilsynelatende motsetningsfylte idealene som preger journalistikken. Hvor kommer de fra? Hvordan kan det ha seg at 9

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 9

17.06.2021 13:50

idealer som objektiv og subjektiv eksisterer side om side i journalistikken? Hva er det som forener disse idealene, og hvordan skal man best forstå dem i vår digitale tid? Han inviterte med kollega Steen Steensen, som umiddelbart syntes ideen var fascinerende og god. Vi diskuterte hvilke idealer det kunne være interessant å undersøke, hvordan det kunne gjøres, og med hvilket formål. Resultatet er denne boka. Men det tok altså tolv år før den ble ferdigstilt. Grunnene til det er mange. Først og fremst skyldes det at dette har vært et nokså tidløst prosjekt, som verken har blitt mer eller mindre aktuelt med årene. Det har derfor vært et prosjekt som det har vært lett å sette på vent når andre mer presserende prosjekter har krevd tid. Men det har også vært et vanskelig prosjekt, som har krevd mye diskusjon og refleksjon, for eksempel knyttet til hva som binder vår diskusjon av de ulike idealene sammen. Dette løsnet ikke før vi oppdaget at den pragmatiske filosofien er det som best fungerer som bindeledd mellom idealene vi diskuterer. Vi har også hatt mange diskusjoner om hvilke idealer vi skulle inkludere, og hva som faktisk er et ideal og hva som er noe annet. For eksempel tenkte vi lenge å inkludere et ideal om underholdning. Men vi fant ingen meningsfull måte å knytte det til idéhistorie og filosofi på, derfor droppet vi det. Noen av kapitlene i denne boka er omarbeidede versjoner av tidligere publikasjoner. Dette gjelder kapittel 7, Subjektiv, som er en oppdatert versjon av bokkapitlet «Subjectivity as a Journalistic Ideal» skrevet av Steen Steensen og publisert i 2017 i boka Putting a Face on It: Individual Exposure and Subjectivity in Journalism (Cappelen Damm Akademisk), redigert av Birgitte K. Fonn, Harald Hornmoen, Nathalie Hyde-Clarke og Yngve Y. Hågvar (s. 25–47). Tilsvarende er kapittel 8, Dialogisk, en omarbeidet versjon av tidsskriftsartikkelen «Dialogue as a Journalistic Ideal», skrevet av begge forfatterne og publisert i Journalism Studies i 2014 (årgang 15, nummer 5, side 543–554). Arbeidet med boka har ellers vært jevnt fordelt mellom oss. Harald Hornmoen har hatt hovedansvar for å skrive kapittel 2 (Objektiv), kapittel 3 (Fri og uavhengig), kapittel 4 (Sosialt ansvarlig) og kapittel 8 (Dialogisk). Steen Steensen har hatt hovedansvaret for å skrive kapittel 1 (Introduksjon), kapittel 5 (Kritisk undersøkende), kapittel 6 (Aktivis10

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 10

17.06.2021 13:50

forord

tisk) og kapittel 7 (Subjektiv). Avslutningskapitlet (kapittel 9) har vært samskrevet. Begge forfatterne har ellers lest, kommentert og redigert mange ulike utkast av de forskjellige kapitlene. Boka ville neppe blitt til uten stipend vi mottok fra Det faglitterære fond i 2010 og Stiftelsen Fritt Ord i 2012. Disse stipendene gjorde det mulig å få frikjøpt tid til å starte arbeidet med boka. Selv om det gikk mange år til ferdigstillelse etter at disse stipendene var brukt opp, ville vi neppe kunnet skrevet boka uten denne starthjelpen. Vi vil derfor rette en stor takk til Det faglitterære fond og Fritt Ord for disse stipendene. Vi vil også takke vår arbeidsgiver, Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet, både for tid til å arbeide med dette prosjektet og for de mange stimulerende faglige diskusjonene blant kolleger og med studenter dette instituttet fostrer. Og vi vil takke Universitetsforlaget og redaktør Heidi Norland for entusiasme for prosjektet og ikke minst for tålmodigheten med det. En takk også til den anonyme fagfellen som bidro med verdifulle innspill før ferdigstillelse av manuset. Til sist vil vi takke våre familier. Litt for mange ferier har gått med til å skrive denne boka, og uten forståelsesfulle og rause familier ville ikke det vært mulig. Oslo, Norge og Bournemouth, Storbritannia 14. juni 2021 Harald Hornmoen og Steen Steensen

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 11

17.06.2021 13:50

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 12

17.06.2021 13:50

Introduksjon:

Hvorfor en bok om journalistikkens filosofi? I 2015 lanserte aftenposten en ny klode: Oles klode. Mangeårig klimajournalist Ole Mathismoen fikk sitt eget digitale sted i Aftenpostens univers, der journalistikken og bloggingen hans om klimaspørsmål ble samlet. Oles klode ble en del av Aftenpostens nettsted og emneknagg for klimajournalistikk, #klodenvår. Dette nettstedet hadde en klar og uttalt ambisjon om å endre folks – og politikeres – holdning til klimaspørsmål. Det var et nettsted som oppfordrer til engasjement. 14 oktober 2015 arrangerte dessuten Aftenposten en konferanse med samme tittel som nettstedet, i samarbeid med Klima- og miljøverndepartementet. Konferansen har siden blitt arrangert hvert år, alltid med flere sponsorer. I 2015 var IKEA en av sponsorene. Den svenske møbelgiganten ble gjenstand for en lang og omfattende artikkel skrevet av journalist Mathismoen på nettstedet #klodenvår i forkant av konferansen. Artikkelen hadde tittelen «IKEA er best på klima» med stikktittelen «Fleip eller fakta?» (Mathismoen, 2015). Den hadde ingen kilder utover IKEA-ansatte. Mathismoen inntok en personlig posisjon med et tydelig tilstedeværende «jeg», og han konkluderte med at «det er vanskelig å finne svakheter» i IKEAs klimasatsing. Artikkelen var også kategorisert under fanen «løsninger». Oles klode, #klodenvår og denne IKEA-artikkelen spesielt peker mot noen tendenser i moderne journalistikk som tilsynelatende utfordrer tradisjonelle oppfatninger av hva journalistikk er. For det første er det en allment utbredt oppfatning at nyhetsjournalistikken skal være nøytral og objektiv, den skal vise frem fakta – virkeligheten slik den er – uten å ta stilling eller polemisere. Stillingstaging skal overlates til kommen13

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 13

17.06.2021 13:50

tarjournalistikken. #klodenvår og Mathismoens journalistikk bryter med dette. Journalistikken her tar stilling, og den er tydelig forankret i en bestemt journalists subjektive oppfatninger og agenda. For det andre er det en utbredt oppfatning at journalistikken skal være kritisk til maktpersoner og myndigheter. Journalistikken blir ofte betegnet som den fjerde statsmakt, en statsmakt som holder de tre øvrige statsmaktene – regjering, storting og domstolene – i ørene med et kritisk blikk. Journalistikken skal med andre ord ikke gå i partnerskap med et departement. For det tredje skal journalistikken være fri og uavhengig, den skal ikke være påvirket av interessene til eventuelle sponsorer, maktkilder eller andre. Det skal ikke være mulig å kjøpe seg redaksjonell omtale. IKEA-artikkelen til Mathismoen ble kritisert for å være en utidig sammenblanding av sponsing og journalistikk, selv om dette ble avvist av Aftenposten. Like fullt inngikk saken i en debatt som for alvor skjøt fart i norsk presse i løpet av 2015, debatten om såkalt innholdsmarkedsfør ing. Dette året opprettet VG, Aftenposten, Dagbladet og flere andre mediehus egne avdelinger for innholdsmarkedsføring, der annonsører kunne betale for å få noe som liknet på redaksjonell omtale, produsert av mediehusene selv. Sviktende annonseinntekter tvang mediehusene til å tenke nytt om hva annonsering og dermed inntektsgrunnlaget for journalistikken kunne være, mens mediekommentatorer som Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad var svært kritisk til praksisen. «I sluttpakkenes tid selger vi det siste vi har; uavhengigheten», skrev Omdal (2014) om innholdsmarkedsføring og viste til at skillet mellom reklame og journalistikk, som ble etablert for over 100 år siden i norsk presse, var i ferd med å forsvinne. Subjektiv journalistikk, agendastyrt journalistikk, journalistikk i partnerskap med myndigheter og økonomiske interesser, reklame som likner på journalistikk – alt dette er i dag en del av det mediehusene driver med. Samtidig befinner stadig flere journalister seg utenfor de tradisjonelle mediehusene. De er frilansere som tar oppdrag både for etablerte redaksjoner og kanskje også for PR- og kommunikasjonsavdelinger eller byråer for innholdsmarkedsføring (Knudsen & Mathisen, 2019). Å være fri, uavhengig, objektiv og kritisk i et slikt landskap er ikke en14

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 14

17.06.2021 13:50

hvorfor en bok om j ournalistikkens filosofi?

kelt. Samtidig er fri, uavhengig, objektiv og kritisk sentrale idealer for den journalistiske praksisen. De er idealer som er tett forbundet med journalistikkens samfunnsoppdrag, slik det blant annet er formulert i journalistikkens etiske retningslinjer i Vær varsom-plakaten. Det er derfor på tide å diskutere hva det egentlig vil si å være fri, uavhengig, objektiv og kritisk, og om det i det hele tatt er mulig å være det. Og ikke bare det: De store omveltningene vi i de senere år har sett i mediebransjen, gjør det viktig å diskutere hvilke idealer journalistikken egentlig skal være tuftet på, og hvordan det går an utvikle og tenke nytt om journalistiske idealer, slik at journalistikken også i framtiden kan spille en vesentlig samfunnsrolle. Mange har skrevet godt om endringer i de strukturelle forutsetninger for journalistisk praksis og profesjonsideologi de siste årene. Helle Sjøvaag (2020) viser for eksempel hvordan den økonomiske og teknologiske utviklingen preger journalistikkens profesjonsideologi og rolle i samfunnet. Vi anerkjenner at endringer i journalistikkens strukturelle forutsetninger knyttet til for eksempel økonomi og teknologi er viktige, men vi mener det er vel så viktig å studere journalistikkens idealer i et idéhistorisk og filosofisk perspektiv. For journalistikk er kunnskapsproduksjon. Hvordan journalistikken produserer kunnskap om verden, hva slags kunnskap den produserer, hva journalistikken betrakter som sikker kunnskap, og hva den ønsker å oppnå med denne kunnskapsproduksjonen, er derfor viktig for den rollen journalistikken spiller i samfunnet. Vårt mål er å etablere ny kunnskap om hvordan tilsynelatende motstridende idealer preger denne kunnskapsproduksjonen, og hvordan de samme idealene best kan forstås for å forsvare journalistikkens sentrale samfunnsrolle i en digital tid. Vi ønsker dermed å analysere oss frem til journalistikkens filosofi. Vi vil dykke ned i journalistikkens idéhistoriske røtter og finne en helhetlig forståelse av journalistikk som et system for produksjon av kunnskap. Gjennom denne analysen vil vi vise at sentrale idealer i journalistikken – objektiv, fri og uavhengig, kritisk undersøkende, sosialt ansvarlig, aktivistisk, subjektiv og dialogisk – både rommer mer og henger tettere sammen enn det man kanskje skulle tro. Vi skal ta dem for oss, én etter én, og vise hvor de kommer fra, hvilke betydninger de har og har hatt, 15

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 15

17.06.2021 13:50

hvordan de er koblet til journalistisk praksis og samfunnsrolle. Og vi skal bringe frem ny kunnskap om hvordan disse idealene best kan forstås i fremtidens journalistikk. De idealene vi skal analysere, henger nøye sammen med journalistikkens profesjonsideologi, altså de normer, verdier, ideer og idealer journalister baserer seg på i utøvelsen av yrket. I dette introduksjonskapitlet skal vi derfor se litt nærmere på hva som kjennetegner profesjonsideologien i norsk journalistikk. Vi vil definere hva vi mener med ideer og idealer, og ikke minst hva vi mener med filosofi i forbindelse med journalistikk. Vi vil også presentere det vi mener er det beste filosofiske grunnlaget for journalistikken, nemlig pragmatismen. Avslutningsvis vil vi presentere bokas ulike kapitler. Men aller først skal vi utdype litt nærmere hvorfor vi mener en bok om journalistikkens filosofi er viktig akkurat nå, på begynnelsen av 2020-tallet. Selv om dette ikke er en bok om journalistikkens strukturelle rammebetingelser og hvordan disse har utviklet seg, så er det nettopp endringer i slike betingelser som gjør det nødvendig å formulere en ny filosofi for journalistikken.

Hvorfor filosofi og idéhistorie er viktig for dagens journalistikk Helt siden millenniumskiftet har journalistikken (og forskningen på den) i økende grad blitt preget av det Laura Ahva og Steen Steensen (2017) kaller en dekonstruksjonsdiskurs («discourse of deconstruction»), der det har blitt nødvendig å stille spørsmål ved hva journalistikk er, hvem som utøver journalistikk, hvorfor journalistikk er viktig for samfunnet, og dermed også hvilke verdier og idealer denne praksisen skal være basert på. C.W. Anderson (2013) har for eksempel pekt på at de tradisjonelle nyhetsredaksjonene ikke nødvendigvis er nyhetsproduksjonens episenter lenger, men at journalister inngår i større «nyhetsøkologier» sammen med bloggere, borgerjournalister og andre viktige informasjonsprodusenter i sosiale medier og på nett. Matt Carlson og Seth C. Lewis (2015) har argumentert for at journalistikkens grenser mot andre profesjoner og virksomheter er i ferd med å viskes ut, noe også 16

9788215052908_Hornmoen og Steensen_Journalistikkens filosofi.indd 16

17.06.2021 13:50

Harald Hornmoen Steen Steensen

Journali stikkens filosofi

Journalistik kens filosofi

Harald Hornmoen Steen Steensen

Journalistik kens filosofi

ISBN 978-82-15-05290-8

788215

052908

JournalistikkensFilosofi_152x225_Omslag.indd 1

21/06/2021 11:38