Issuu

Mekling er en effektiv og god konfliktløsningsform. I dag anvendes mekling innenfor mange ulike livsområder som arbeidsliv, nærings liv, naboskap og familier. Domstolene og andre tvisteløsningsorganer benytter mekling i stor grad. Boka beskriver en anerkjent metode for å mekle i konflikter. Den er basert på partenes interesser og behov, og målsettingen er å komme fram til en løsning som ivaretar alle parter. Formålet med boka er å gi alle som arbeider eller kunne tenke seg å arbeide med mekling av konflikter, et godt faglig fundament. I 2. utgave er nyere forskning om hva som fungerer i mekling tatt inn, de psykologiske aspektene er blitt viet mer plass, og det er tydeliggjort hvilke rammer mekling bør foregå innenfor. Boka består av tre deler: Del I Konflikter, kommunikasjon og forhandlinger Del II Meklingsprosessen Del III Etikk En styrke ved boka er at den er skrevet av både meklere og rådgivere med omfattende meklingserfaring. Dermed er forutsetningene til stede for å ivareta alle relevante perspektiver rundt meklingsbordet. Forfatterne har også lagt stor vekt på å gjøre innholdet i boka levende gjennom utstrakt bruk av eksempler. Boka er skrevet både for studenter og praktikere – dommere, advokater, meklere i familievernet, konfliktrådsmeklere, forliksråds meklere, meklere av konflikter innenfor arbeidsliv og næringsliv, ledere og folk som arbeider innenfor HR, og alle andre som er engasjert i mekling i sivile konflikter. Til bokas 1. utgave ble det laget en kortfilm om mekling av en arbeidskonflikt som illustrerer de sentrale fasene i meklings prosessen. Denne filmen kan lastes ned fra www.universitetsforlaget. no/mekling.

ISBN: 978-82-15-04107-0

788215

041070

Konflikt, mekling og rettsmekling Kristin Kjelland-Mørdre Anne-Lise H. Rolland Karen Sophie Steen Per Gammelgård Carsten Anker

2. utgave

Konflikt, mekling og rettsmekling

9788215041070_Kjelland-MĂ¸rdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 1

12.02.2020 16:10

9788215041070_Kjelland-MĂ¸rdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 2

12.02.2020 16:10

Kristin Kjelland-Mørdre Anne-Lise H. Rolland Karen Sophie Steen Per Gammelgård Carsten Anker

Konflikt, mekling og rettsmekling 2. utgave

U N I V E RS ITE TSFO R L AG E T

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 3

12.02.2020 16:10

© Universitetsforlaget 2020 1. utgave 2008 ISBN 978-82-15-04107-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Nina Lykke Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion 11,2/14,2 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 4

12.02.2020 16:10

Forord Denne boka kom første gang ut i 2008. Siden har det skjedd mye på meklingsområdet. Mekling er blitt en mer alminnelig konfliktløsningsmetode. I tillegg foregår det mye spennende forskning på mekling, og det skrives stadig nye artikler om forskjellige aspekter ved mekling. Vi ønsket derfor å gi ut en ny utgave av boka som speiler dagens situasjon. Vi skriver om interessebasert konfliktmekling generelt. Samtidig har vi først og fremst erfaring fra rettsmekling og ønsker å framheve når det er særskilte forhold som gjelder rettsmekling. En studiepermisjon gjorde at Kristin Kjelland-Mørdre fikk anledning til å revidere boka, og det har blitt en ganske omfattende revisjon. De fleste kapitler er skrevet om. Vi har tydeliggjort valg av meklingsmodell og hva som bør være formålet med og rammene for mekling. Av forskning har vi blant annet sett på hva som er viktigst for parter og rådgivere i mekling, som ikke nødvendigvis er det samme, og om man i mekling utnytter det kreative potensialet som foreligger for mulige løsninger. Vi har også fått innspill fra to psykologer for i enda større grad få fram de psykologiske aspektene ved mekling. Denne gang har Kristin skrevet tilnærmet alt, mens de andre forfatterne har lest og gitt sine kommentarer og godkjenning. Kjernen i boka er i behold. Vi tenker at én styrke ved boka nettopp er at forfatterne har kjennskap til de forskjellige rollene i en mekling slik vi framhevet i forordet til første utgave: Ofte fortoner situasjoner seg forskjellig avhengig av «hvilken side av bordet» man ser dem fra. I en bok om mekling er det en styrke at situasjoner som beskrives, kan ses både fra meklersiden og fra partssiden. Denne boka er derfor skrevet både av to dommere med massiv meklererfaring og tre advokater med omfattende erfaring som rådgivere for parter i mekling. Til sammen spenner vår praksis over flere hundre rettsmeklinger innenfor svært forskjellige saksfelt. Alle fem har i tillegg omfattende erfaring fra forhandlinger fra et bredt spekter av livsområder. Noe av poenget med å sette sammen en slik forfattergruppe er å få fram de forskjellige forfatternes kunnskaper og praksis, og få spennende diskusjoner som kan gi boka et godt spenn. For å få til dette har vi hatt kollektive idédugnader om temaene til de fleste av kapitlene i boka.

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 5

12.02.2020 16:10

Forord

Advokat Carsten Anker. Carsten var en viktig del av forfattergruppa med sine kloke og ofte underfundige innspill til utformingen av første utgave og sin gode tolkning av rådgiverrollen i meklingsfilmen vi laget sammen med boka. Han var som vanlig entusiastisk og klar for også å bidra til denne utgaven, men ble alvorlig syk i vår og døde i sommer. Vi savner ham dypt både som forfatterkollega og deltaker i vårt opplegg for undervisning av advokater i mekling på Advokatkurset. Eksempler. For å få gode illustrasjoner har vi også til denne utgaven forespurt advokater, dommere og psykologer om gode eksempler fra mekling. Nytt er også at vi har fått inn eksempler fra jordskiftedommere. Vi har fått inn over 30 eksempler. Eksemplene er endret og anonymisert slik at det ikke skal være mulig for utenforstående å kjenne igjen aktører eller situasjoner. Takk til alle bidragsytere for gode eksempler som er med å levendegjøre boka! Film. Vi laget en kortfilm om en arbeidskonflikt til første utgave som en illustrasjon til de forskjellige fasene i mekling. «Kultfilmen» Oppsagt – hva nå? er stadig tilgjengelig på Internett på adressen; www.Universitetsforlaget. no/mekling, og registreringskoden er «konfliktmekling». Vi har brukt filmen mye i vår meklingsundervisning. Takk! For det første en stor takk til advokat Katrine Rygh Monsen og mekler og dommer Ole Kristen Øverberg, som begge har bred meklingserfaring, for at dere har lest nøye gjennom hele første utgave og kommet med mange viktige innspill som vi har tatt med oss i denne reviderte utgaven. Ole Kristen har i tillegg bidratt med flere illustrerende eksempler fra sine meklinger. For det andre har vi denne gangen spurt to psykologer om de kunne se gjennom første utgave og også delvis manus til ny utgave med et særlig øye for de kapitlene som handler mye om psykologi. Takk for verdifulle tilbakemeldinger fra psykolog Wenke Siljeholm og psykolog Anne Katrine Brøndmo, som har sett på boka fra sitt faglige ståsted. For det tredje vil vi takke forskerne professor Camilla Bernt ved juridisk fakultet i Bergen, universitetslektor Lin Adrian ved juridisk fakultet i København og professor Anna Nylund ved juridisk fakultet i Tromsø og for gode forslag til aktuell forskning å ta med om mekling. Endelig må vi takke rådgivere og meklere som har lest deler av første utgave og kommet med verdifulle kommentarer. Det gjelder meklerne Knut Petterson, Axel Bjørklid (fra jordskifte), og advokatene Per Ristvedt, Rune Lium og Dag Røed. En stor del av denne utgaven er en fortsettelse av første utgave. Derfor er vi stadig takk skyldig til alle dem som bidro til første utgave: Takk for verdi-

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 6

12.02.2020 16:10

Forord

fulle innspill fra meklerne Grete Hoff, Sissel Domaas, Egil Folke Moe, Jytte Tørsløv og Bjørg Eimstad og advokatene Ola Kjær og Cato Schiøtz. Cand. socion. Bjørg Eimstad arbeider med samarbeidsutvikling og derigjennom konflikthåndtering og er altså ikke jurist som de andre som bidro til utformingen av første utgave. Dialogen med henne om manus var spennende fordi den viste at mekling nettopp er en generell og ikke en spesielt juridisk disiplin. En særlig takk til Grethe Nordhelle for mange og konstruktive tilbakemeldinger på manus i egenskap av fagkonsulent for boka og med hennes verdifulle bakgrunn både som jurist og som psykolog. Vi har også fått nyttige tilbakemeldinger fra forlagsredaktør Erik Juel. Til slutt takk til bibliotekar Liv Indregård for verdifull hjelp til å skaffe relevant litteratur for temaene i denne boka. Oslo, februar 2020 Kristin Kjelland-Mørdre, Per Gammelgård, Anne-Lise H. Rolland og Karen Sophie Steen

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 7

12.02.2020 16:10

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Interessebasert mekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 DEL I Konflikter, kommunikasjon og forhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1. Konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.2 Ulikhet og avhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.3 Strategier for håndtering av konflikter. . . . . . . . . . . . . . . . . 22 1.4 Utvikling av konflikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 1.5 Årsaker til konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 1.6 Menneskers konfliktstiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 1.7 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 2. Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 2.2 Hvordan sende eller uttrykke et budskap . . . . . . . . . . . . . . 41 2.3 Hvordan motta et budskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 2.4 Fortolkning av budskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 2.5 Aktiv lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 2.6 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 3. Forhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 3.2 Behov, interesser, ønsker og b ekymringer . . . . . . . . . . . . . . 59 3.3 Forhandlingsstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 3.4 Ulikhet og avhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 3.5 Integrasjonsforhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 3.6 Distribusjonsforhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 3.7 Bruk av objektive og rettferdige k riterier . . . . . . . . . . . . . . . 80 3.8 Valg av forhandlingstype og forhandlingsstrategi . . . . . . . . 84 3.9 Hva er et godt forhandlingsresultat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 3.10 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 8

12.02.2020 16:10

Innhold

DEL II Meklingsprosessen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 4. Mekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 4.2 Formålet med meklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 4.3 Det viktigste er – prosessrettferdighet?. . . . . . . . . . . . . . . . . 101 4.4 Hovedkjennetegn ved meklingsprosessen . . . . . . . . . . . . . . 105 4.5 Hvem har ansvar for prosess og resultat?. . . . . . . . . . . . . . . 106 4.6 Forskjeller på tilretteleggende og e valuerende mekling . . . 107 4.7 Tilretteleggende eller evaluerende? – En diskusjon . . . . . . . 110 4.8 Er regulering veien å gå? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 4.9 En anbefaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 4.10 Særlig om familiemekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 4.11 Tvisteloven og mekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 4.12 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 5. Aktørenes roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 5.2 Meklerens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 5.3 Rådgivere og andre støttepersoners rolle . . . . . . . . . . . . . . . 138 5.4 Partene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 6. Valg av mekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 6.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 6.2 Partene velger mekling ved privat mekler . . . . . . . . . . . . . . 142 6.3 Partene velger et av m eklingstilbudene fra det offentlige, som forliksråd, k onfliktråd eller familievernkontor . . . . . . 144 6.4 Partene går til advokat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 6.5 Partene vurderer om r ettsmekling er aktuelt. . . . . . . . . . . . 148 6.6 Dommeren overveier partenes svar på forespørsel om rettsmekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 6.7 Tvisteloven og valg av mekling som konfliktløsningsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 7. Forberedelse til mekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 7.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 7.2 Hvem er mekler? Én eller flere meklere? . . . . . . . . . . . . . . . . 162 7.3 Meklers forberedelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 7.4 Hvem deltar fra partene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 7.5 Meklers forberedelsessamtale med part eller rådgiver . . . . 175

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 9

12.02.2020 16:10

Innhold

7.6 7.7

Partenes og rådgiveres forberedelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Tvisteloven og forberedelsesstadiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182

8. Innledningsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 8.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 8.2 Trygghet, tillit og betydningen av førsteinntrykk . . . . . . . . 185 8.3 Meklers innledning om prosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 8.4 Partenes innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 8.5 Et eksempel til etterfølgelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 8.6 Formulering av problemet som skal løses . . . . . . . . . . . . . . 195 8.7 Tvisteloven og innledningsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 9. Opplysningsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 9.1 Arbeid med person- og sakskonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 9.2 Partenes historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 9.3 Håndtering av partenes følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 9.4 Oppfatning: Jeg har rett, og du tar feil!. . . . . . . . . . . . . . . . . 206 9.5 Hvordan bidra til bedre kommunikasjon mellom partene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 9.6 Ulike sakskonflikter; om verdier, i nteresser og fakta . . . . . . 211 9.7 Effekten av fokus på standpunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 9.8 Effekten av fokus på interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 9.9 Hvordan avdekke underliggende interesser hos partene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 9.10 Meklers redskaper for å løse opp i p roblemer knyttet til personer og saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 9.11 Bruk av særmøter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 9.12 Rådgiveres rolle i denne fasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 9.13 Tiden det tar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 9.14 Tvisteloven og opplysningsfasen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 10. Løsningsmuligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 10.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 10.2 Presisering av problemet som skal løses . . . . . . . . . . . . . . . . 229 10.3 Idédugnad og andre innfallsvinkler til kreativitet . . . . . . . . 230 10.4 Hvem kommer med forslag til løsninger? . . . . . . . . . . . . . . 233 10.5 Fellesmøte eller særmøte? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 10.6 Løsningsmuligheter basert på avdekkede interesser . . . . . . 236 10.7 Kreative løsninger – omdefinering av konflikten . . . . . . . . 237 10.8 Bytte med basis i prioriteringer av interesser . . . . . . . . . . . 240 10.9 Tilføring av ressurser utenfra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 10

12.02.2020 16:10

Innhold

11. Forhandlinger om l øsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 11.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 11.2 Vurdering av løsningsforslagene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 11.3 Integrasjonsforhandlinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 11.4 Bruk av objektive kriterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 11.5 Distribusjonsforhandlinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 11.6 Meklers verktøykasse – gulrot og pisk . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 11.7 Å lege sårede følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 11.8 Positiv eller negativ forhandlingssone, realitetstesting . . . . 261 11.9 På vei mot en avtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 11.10 Tvisteloven og (forhandlinger om) løsninger. . . . . . . . . . . 266 12. Avslutningsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 12.1 Enighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 12.2 Delvis enighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 12.3 Når partene ikke kommer til enighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 12.4 Tvisteloven og avslutningsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 13. Enkelte fellestemaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 13.1 Særmøter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 13.2 Kompetanse om meklingsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 13.3 Kompetanse på fagområdet som k onflikten dreier seg om . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 13.4 Meklers verdigrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287

DEL III Etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 14. Etiske problemstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 14.1 Hva er etikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 14.2 Regulering av etiske spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 14.3 Undersøkelser om mekleres opplevelser av etiske problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 14.4 Grunnleggende prinsipper i mekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299 15. Nøytralitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 15.1 Hva er nøytralitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 15.2 Er mekler nøytral? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 15.3 Mekler kan opptre nøytralt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 11

12.02.2020 16:10

Innhold

15.4 Hvordan skille egne holdninger fra arbeidet som mekler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 15.5 Uavhengighet og nøytralitet for rådgiver. . . . . . . . . . . . . . . 306 16. Partenes autonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 16.1 Autonomiens innhold og begrunnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 16.2 Ivaretakelse av autonomi før meklingsmøtet . . . . . . . . . . . . 310 16.3 Ivaretakelse av autonomi under meklingsmøtet . . . . . . . . . 310 16.4 Påvirkning eller press før meklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 16.5 Påvirkning eller press under meklingen . . . . . . . . . . . . . . . . 315 16.6 Særlig om rådgivning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 17. Fortrolighet og taushetsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 17.1 Fortrolighetens formål og innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 17.2 Fortrolighet under mekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 17.3 Taushetsplikt etter avsluttet mekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323 17.4 Avgrensning av taushetsplikten – anonymisering . . . . . . . . 325 17.5 Unntak fra taushetsplikten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325 17.6 Sanksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326 18. Når prinsippene utfordres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 18.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 18.2 Rettferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 328 18.3 Maktubalanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 330 18.4 Bruk av særmøter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 334 18.5 Flere eksempler på etiske dilemmaer i praksis . . . . . . . . . . . 339 Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344 Vedlegg 1 Avtale om mekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345 Vedlegg 2 Skjema for egenevaluering etter mekling . . . . . . . . . . . . . . . 347 Vedlegg 3 Etiske retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349 Forfatteromtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 363

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 12

12.02.2020 16:10

Introduksjon Mekling er en konfliktløsningsform som har lange tradisjoner og som blir mer og mer aktuell i vår tid. Den har de siste tiårene bredt seg til svært ulike livsområder: skoler, arbeidsliv, næringsliv, naboskap, familier. Slik sett kan man tale om en meklingsbevegelse. I den historiske tradisjon gikk man til meklere i lokalsamfunnet eller familien for å få hjelp til å løse sine konflikter. Disse personene ble ansett egnet som meklere på grunn av sin status eller livserfaring og klokskap. I dag er mekling i større grad institusjonalisert og profesjonalisert. Eksempler er tilbud om mekling på familievernkontorer, i konfliktråd, i forliksråd og i domstolene. Formålet med boka er å gi alle som arbeider eller kunne tenke seg å arbeide med mekling av andres konflikter, et faglig godt teoretisk fundament. Det gjelder både hvordan man kan arbeide med konfliktmekling og hvorfor man skal arbeide på den beskrevne måten.

Interessebasert mekling I boka beskriver vi en metode for å løse konflikter i mekling som alle kan benytte seg av, uansett bakgrunn. Den er karakterisert av at man prøver å finne fram til en løsning på partenes konflikt som bygger på deres behov og interesser, og hvor det er en målsetting at løsningen ivaretar alle parter involvert i konflikten. Et hovedpoeng er altså å avdekke hva som er viktig for partene, og ikke hvem som har rett. Hva innebærer det at meklingen er basert på partenes interesser og behov? En illustrerende historie som vi har brukt en del i meklingsundervisning, er hentet fra professor Laurence Boulle, Bond University, Australia: Det var helg og fint vær. En familie ønsket å tilbringe dagen på stranda like ved der de bodde. Sønnen i familien, på 12 år, løp ned i forveien. Han hadde med seg surfebrettet sitt. Da resten av familien kom ned til stranda et kvarters tid etter, fant de gutten – druknet. Han hadde startet å surfe, og deretter blitt hengende fast i et hainett som hadde slitt seg. Hele familien var i sjokk.

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 13

12.02.2020 16:10

Introduksjon

Etter at de hadde fått summet seg litt, gikk de til advokat. Advokaten rådet dem til å kreve erstatning fra den offentlige instans som hadde ansvaret for å etterse og vedlikeholde hainett. Foreldrene fremmet et slikt erstatningskrav, og partene møtte deretter til mekling av konflikten. På den ene siden av bordet satt de to foreldrene, på den andre siden to representanter for Kystvakta (Coast Guard). Faktum i saken var ikke bestridt, og både ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng var erkjent. Her var det bare spørsmål om størrelsen på erstatningen. I løpet av hele den dagen meklingen varte, snakket partene aldri om penger. Det var ikke penger foreldrene først og fremst hadde behov for. De hadde behov for å uttrykke sin sorg og sitt sinne overfor de ansvarlige. De hadde også behov for å få svar på hvordan dette kunne skje. Videre ønsket foreldrene at noen tok ansvar for det som hadde skjedd, og at de beklaget det dypt. De hadde også behov for å forsikre seg om at Kystvakta endret sine rutiner slik at en slik ulykke aldri ville skje igjen. Det eneste synlige resultatet av meklingen var at veien ned til stranda ble oppkalt etter gutten. Etter endt mekling ga partene uttrykk for at de hadde fått mye ut av å delta i meklingsprosessen.

Historien viser blant annet at bak et krav om penger kan det ligge helt andre interesser. Et hovedpoeng med interessebasert mekling er å utforske partenes begrunnelser for de kravene de framsetter overfor motparten i en konflikt. Dette kan så danne grunnlaget for en løsning som alle parter kan leve med.

Hvem kan ha glede av boka? Boka beskriver en anerkjent metode for å mekle i konflikter generelt. Derfor er den relevant for mange fagdisipliner. Vi skriver både for studenter og for praktikere, og begge kategorier har benyttet første utgave av boka. Når det gjelder praktikere, tenker vi boka kan være til glede for blant annet dommere, advokater, fagkyndige som opptrer som medmeklere, meklere i familievernet, konfliktrådsmeklere, medlemmer av forliksråd, meklere av konflikter innenfor arbeidsliv og næringsliv, ledere og folk som arbeider innen HR og alle andre som er engasjert i mekling i sivile konflikter hvor formålet er en avtale, og hvor grunnlaget for å komme fram til avtalen først og fremst er partenes interesser. Mekling er et eget fag som man må beherske for å framstå profesjonell både som mekler og som rådgiver i mekling. Mange som har bakgrunn som beslutningstakere som for eksempel ledere og dommere, vil naturlig være opptatt av at utfallet av en prosess holder god kvalitet. Det er selvfølgelig viktig. Samtidig viser forskning at parter som deltar i en prosess som ender

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 14

12.02.2020 16:10

Introduksjon

i en beslutning, kan være mer opptatt av at prosessen var god eller fair (prosessrettferdighet), enn hva utfallet eller resultatet ble.1 Det å forstå hvordan man kan bidra til en god meklingsprosess og dermed hjelpe parter til å finne gode og langsiktige løsninger på sin konflikt, blir da sentralt. For å få til det trenger man blant annet innsikt i hvordan meklingsprosessen kan legges opp, innsikt i hvordan man kommuniserer med partene for at de skal føle seg sett og forstått, og innsikt i seg selv. Både ens profesjonelle bakgrunn, ens verdier og holdninger og ens personlige historie vil kunne styre hvordan man agerer i meklingen.

Bokas oppbygning Boka er delt i tre deler. Del I tar for seg grunnleggende teori om områder som er sentrale i mekling, nemlig konflikter, kommunikasjon og forhandlinger. Teorien er så implementert i del II av boka som beskriver selve meklingsprosessen, med et vell av eksempler. Et hovedkjennetegn ved meklingsprosessen er at den er lite regelstyrt. Dette gir aktørene stor handlefrihet til å bestemme meklingens forløp. Når det er stor handlefrihet, oppstår det lettere etiske dilemmaer. Ett formål med boka har vært å bevisstgjøre om og diskutere en del meklingsetiske dilemmaer. Dette utgjør bokas del III. Ut fra vår rike meklingserfaring prøver vi å reise viktige spørsmål og gi anbefalinger så langt vi mener det er riktig. Samtidig vil vi understreke at det sjelden finnes fasitsvar. I like stor grad som vi ønsker å gi svar, ønsker vi å bevisstgjøre leseren hva angår de spørsmål som reiser seg ved mekling, og få leseren til selv å reflektere over sentrale problemstillinger. I alle deler av boka har vi tatt med eksempler fra et utall av livsområder, fordi vi mener dette er den beste måten å levendegjøre og konkretisere det stoffet vi presenterer. Det er en grunnregel i mekling at aktørene som deltar, har taushetsplikt om det som foregår i meklingen. Eksemplene vi har valgt, er derfor anonymisert og endret slik at det ikke skal være mulig for utenforstående å kjenne igjen verken aktører eller situasjoner. Boka beskriver som utgangspunkt interessebasert, avtalerettet konfliktmekling. Når vi særlig skriver om mekling fra en bestemt meklingsarena, slik som rettsmekling, vil det gå tydelig fram av teksten. Vi har valgt å bruke fellesbetegnelsen «rådgiver» om de profesjonelle, fagkyndige rådgiverne som partene kan velge å ta med seg i en mekling. Ofte vil dette være advokater, men det kan også være ingeniører, revisorer, tillitsvalgte med flere.

Se kapittel 4, punkt 4.3.

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 15

12.02.2020 16:10

Introduksjon

Hvem har egentlig rett? I en konflikt vil partene ofte være interessert i å få avklart hvem av dem som «har rett». Det vil nødvendigvis måtte medføre at den andre «tar feil». Om partene ber om en dom for å avslutte konflikten, vil dommen nettopp peke ut hvem av partene som har rett, vurdert etter de bevisene som er framført for dommeren og etter relevante rettsregler. Vi ønsker med denne boka å få fram at mekling er en helt annen måte å arbeide med konflikter på. I mekling er det ikke spørsmål om hvem som har rett, fordi alle parters virkelighetsoppfatninger og behov er like verdifulle i meklingsrommet. Nøkkelen til en løsning som alle kan være fornøyde med, ligger i første omgang i å anerkjenne at man kan se, oppleve og huske situasjoner helt forskjellig. Vi har lyst til å sitere fra innledningen til boka «Leve, for å fortelle», som fanger dette poenget:

Livet er ikke det som hendte men det du husker og måten du husker det på. (Gabriel García Márquez 2003)

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 16

12.02.2020 16:10

16. Partenes autonomi

DEL I

Konflikter, kommunikasjon og forhandlinger

9788215041070_Kjelland-MĂ¸rdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 17

12.02.2020 16:10

Del I Konflikter, kommunikasjon og forhandlinger

DEL I Konflikter, kommunikasjon og forhandlinger Del I omhandler tre temaer – konflikter, kommunikasjon og forhandlinger – som sammen danner et grunnlag for meklingsprosessen i del II. Konflikten mellom partene er utgangspunktet for enhver meklingsprosess. Del I starter derfor med et kapittel om grunnleggende konfliktteori. Vi ser her først på hva som karakteriserer en konflikt. En fastlåst konflikt kjennetegnes av at partene har opplevd situasjonene som ledet opp til konflikten, på ulik måte. Den måten de har opplevd det på er sann for dem, men ikke for den andre parten. Videre vil vi i konfliktkapitlet belyse strategier for håndtering av konflikter, utvikling av konflikter og årsaker til konflikter. Mekling slik vi definerer det, er assisterte forhandlinger. En av de mest sentrale egenskaper hos en god forhandler er evnen til å uttrykke seg klart og evnen til å lytte og prøve å forstå den man forhandler med. Temaene i kapitlet om kommunikasjon er derfor hvordan man kan gi et klart budskap, og hvordan man kan ta imot, fortolke og forstå budskapet. De fleste kommer i kontakt med forhandlinger og mekling hver dag. Man forhandler med personene som omgir en i næringsliv, arbeidsliv, familieliv eller i naboskap for å oppnå det man ønsker. Fordi både forhandlinger og mekling er så kjente fenomener, tenker kanskje de fleste at de mestrer dette sånn noenlunde. Det må imidlertid stilles helt andre krav til forståelsen av en forhandlingsprosess, om man skal styre en slik prosess i det profesjonelle liv. Det samme gjelder mekling, som vi altså ser som assisterte forhandlinger. Årsaken til at folk som er involvert i slike prosesser ikke alltid behersker dem så godt, kan være at de tror det er viktigst å ha fagkunnskap om de temaene som partene forhandler om. Det er selvfølgelig viktig. Om de ikke i tillegg har kompetanse om den prosessen som forhandlinger er, kan resultatet av forhandlingene likevel bli dårlig. Vi har derfor tatt med et kapittel om grunnleggende forhandlingsteori. Vi innser at ett kapittel om hvert av disse tre store temaene ikke er nok til å få en dypere forståelse av dem. Kapitlene vil likevel kunne gi en god oversikt over noen sentrale aspekter innenfor temaene og gi noen «knagger» til hjelp når man skal begi seg inn i meklingsrommet.

9788215041070_Kjelland-Mørdre mfl_Konfliktmekling og rettsmekling 040220.indd 18

12.02.2020 16:10

ISBN: 978-82-15-04107-0

788215

041070

Konflikt, mekling og rettsmekling Kristin Kjelland-Mørdre Anne-Lise H. Rolland Karen Sophie Steen Per Gammelgård Carsten Anker

2. utgave