Issuu

1284-Mangfold.book Page 1 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Mangfold i spill

1284-Mangfold.book Page 2 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

1284-Mangfold.book Page 3 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Anne-Britt Gran og Eivind Røssaak (red.)

Mangfold i spill Digitalisering av kultur og medier i Norge

Universitetsforlaget

1284-Mangfold.book Page 4 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Redaksjonelt arbeid, utvalg og introduksjon © Anne-Britt Gran og Eivind Røssaak 2021. Hvert enkelt kapittel © den respektive forfatter 2021. Boken ble første gang utgitt i 2021 på Universitetsforlaget. Materialet i denne publikasjonen omfattes av åndsverksloven og er utgitt med åpen tilgang under Creative Commons-lisensen CC BY 4.0. Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å mikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. NB: Lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern- eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet. Den komplette lisensteksten kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode.no. Boken er utgitt med støtte fra Norges forskningsråd. ISBN trykt utgave: 978-82-15-04481-1 ISBN elektronisk utgave: 978-82-15-04482-8 DOI: 10.18261/9788215044828-2021 Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget Sats: Tekstflyt AS

1284-Mangfold.book Page 5 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1. Hvordan forske på mangfold etter digitaliseringen? En innledning . . . . . Anne-Britt Gran og Eivind Røssaak Et tverrfaglig forskningsprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perspektiver på digitalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangfoldets verdi og dimensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangfold og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Infrastruktur for diversitet? Kulturarv og dannelse etter digitaliseringen Eivind Røssaak Teknokultur og noodiversitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digitalisering i snever eller utvidet forstand? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktive agenter i en digital fil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motkulturelle rom etter digitaliseringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Digitalisering, kulturforbruk og mangfold – implikasjoner for kultursektoren og kulturpolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anne-Britt Gran Ulike former for mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perspektiver på digitalisering og dedifferensiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teknokulturelt mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangfold av kulturuttrykk online . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Distribusjonsmangfold og substitueringsutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . Supplement, teaser eller substitutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruksmangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demografisk mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sorti: Diversitet og dedifferensiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Opphavsrett, håndheving og mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Terje Gaustad og Irina Eidsvold-Tøien Opphavsrettens mangfoldsfunksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomisk analyse av opphavsretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Komparativ skandinavisk analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjennomføringen av Infosoc-direktivet i de skandinaviske land . . . . . . . . . Diskusjon og avsluttende analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/.

11 13 14 19 20 23 24 27 30 33 36 41 44 45 47 49 53 54 56 60 62 63 66 69 71 72 74 75 80 81

1284-Mangfold.book Page 6 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Innhold | Mangfold i spill

5. Kjennskap til algoritmer – en ny digital metaferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . Anne-Britt Gran, Peter Booth og Taina Bucher Mangfold og algoritmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teoretisk bakteppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kort om metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjennskap til algoritmer i 2016 og 2018 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem har kjennskap til algoritmer – demografi i 2016 og 2018 . . . . . . . . . . Holdninger til algoritmefunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En typologi over algoritmekjennskap, holdninger til algoritmefunksjoner og demografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Algoritmekjennskap som metaferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. Digitalt Museum – en plattform for datamangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nina Lager Vestberg Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Data, mangfold og digitalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dataproduksjon og Digitalt Museum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fotografiske gjenstander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fotografiske data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digitalisering i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Infrastruktur for mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7. Plattformiseringen av et kunstmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anne Ogundipe Deltakelsesdiversitet gjennom digitale verksmedieringer . . . . . . . . . . . . . . . Digitale verksmedieringers annerledeshet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritiske plattformbesøk fra et posthumanistisk orientert perspektiv . . . . . . Et møte med tradisjonelle sosiale museumsnormer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Museumsappen som portvokter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noe er nytt under solen. Om plattformisering og digital delingskultur . . . Søtt, blått og instagramvennlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8. Nasjonalbibliotekets massedigitalisering: En ny tilgang på fortid blir til . Eivind Røssaak Fra industriell til postindustriell distriktspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spesialavfall eller kulturarv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den tekniske og administrative elite seirer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge digitaliserer «alt»: Google og Nasjonalbiblioteket . . . . . . . . . . . . . . . . Bokhylla-avtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Datautvinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Epilog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

83 84 86 88 89 90 92 93 96 97 100 100 102 107 108 115 118 120 122 124 126 129 131 133 135 137 141 148 149 152 154 156 158 160 163 166 169 170

1284-Mangfold.book Page 7 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Innhold

9. Kan ikke leses i badekaret eller på den appen – bokens mangfoldige utvikling for bransje og forbruker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Linn-Birgit Kampen Kristensen Digitale tjenesters forventede trussel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modell for bokbransjens mange fasetter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digitalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangfoldig bruk – bruksdiversitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strømming inntar bokbransjen – diffusjon av strømmede lydbøker . . . . . . Hvem skal være på hvilken tjeneste? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10. Brukerbetaling i lokalaviser – en trussel for bruksmangfold og lokaldemokrati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ragnhild Kr. Olsen En mangfoldig lokalavisstruktur med statlig støtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lokalavisenes strategi for brukerbetaling og verdiforslag til publikum . . . . Publikums respons på brukerbetaling og lokalavisenes verdiforslag . . . . . . Konsekvenser for mediepolitiske virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11. Innholdsmarkedsføring – historikk og holdninger i dag . . . . . . . . . . . . . . . Tor Bang Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapitlets formål og problemstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teoretisk tilnærming og litteraturstudier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukernes mulighet for å kunne identifisere innholdsmarkedsføring . . . . . Innholdsmarkedsføringens røtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Bølgen»: Assosiasjonsrekker i filmbransjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sider frå Hardanger: Næringspolitikk og matkultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lansering qua kulturjournalistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et utvannet skille mellom journalister og markedsførere? . . . . . . . . . . . . . . . Hva sier lesere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Påstand 1: Det skal være lett å skille reklame og journalistikk fra hverandre i nettavisa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Påstand 2: Innholdsmarkedsføring er bedre enn annen type reklame . . . . . Påstand 3: Innholdsmarkedsføring i nettavisene er forstyrrende . . . . . . . . . Påstand 4: Innholdsmarkedsføring gir nyttig informasjon . . . . . . . . . . . . . . Har du brukt innholdsmarkedsføring for å få informasjon om produkter og tjenester? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjon over undersøkelsens validitet og reliabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173 175 176 178 179 182 183 185 186 190 192 195 197 204 207 211 212 213 213 215 216 218 221 222 223 224 225 226 227 228 229 229 230

1284-Mangfold.book Page 8 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Innhold | Mangfold i spill

12. Den digitale filmformidlingens mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Terje Gaustad og Anne-Britt Gran Mangfoldstyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teknokulturelt mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Distribusjonsmangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Estetisk-ekspressivt repertoarmangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangfoldige bruksmåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demografisk mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangfoldsgevinster og utfordringer – en digital ambivalens . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

234 235 235 238 241 243 246 247 249

Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250

1284-Mangfold.book Page 9 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Gran, A.-B. & Røssaak, E. (red.) (2021). Mangfold i spill. Digitalisering av kultur og medier i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. DOI: https://doi.org/10.18261/9788215044828-2021-00

Forord En rekke personer, partnere og institusjoner har gjort denne boken mulig. Det ville ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet uten finansiell støtte fra Norges Forskningsråd, Handelshøyskolen BI og Nasjonalbiblioteket. Takk også til våre samarbeidspartnere som ga adgang til personale, brukere og institusjonsarkiv for våre forskere: Nasjonalbiblioteket, Norges museumsforbund, KulturIT (digitaltmuseum.no) og Film & Kino. Takk til Norske Billedkunstnere, Den norske Forfatterforeningen og Forfatterforbundet for å tilrettelegge undersøkelser blant deres medlemmer. Takk til alle forskerne som deltok aktivt og engasjert gjennom hele eller deler av forskningsprosjektperioden 2015–2020: Kristian Alm, Tor Bang, Peter Booth, Taina Bucher, Irina Eidsvold-Tøien, Peder Inge Furseth, Terje Gaustad, Aud Sissel Hoel, Linn-Birgit Kampen Kristensen, Anne Ogundipe, Ragnhild Kristine Olsen, Sigrid Røyseng, Mona Solvoll, Jana Sverdljuk, Nina Lager Vestberg og Monica Viken. En spesiell takk til våre tre ph.d.-stipendiater, Kampen Kristensen, Ogundipe og Olsen, for gjennomføring av solide forskningsprosjekter levert innenfor prosjektperioden, samt til våre forskningsassistenter, Øyvind Torp og Valentina Moreno, for allsidig assistanse. Takk også til kontorsjef Silje Engeseth ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI for alltid effektiv administrasjon. Takk til professor Kenneth Goldberg og Synne Tollerud Bull som gjorde det mulig for teamet å arrangere seminar ved UC Berkeley og til professor Justin Hughes, Loyola Law School, og Rune Ljostad, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, som tilrettela for møter med relevante akademikere og representanter for film- og TV-bransjen i Los Angeles. Takk til Reidar Dischler i Opinion for godt samarbeid om befolkningsundersøkelsene, og til fagfeller og redaktører ved Universitetsforlaget for nyttige tilbakemeldinger gjennom prosessen med denne antologien. Oslo, 19. oktober 2021 Anne-Britt Gran og Eivind Røssaak

This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/.

1284-Mangfold.book Page 10 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

1284-Mangfold.book Page 11 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Gran, A.-B. & Røssaak, E. (red.) (2021). Mangfold i spill. Digitalisering av kultur og medier i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. DOI: https://doi.org/10.18261/9788215044828-2021-01

1. Hvordan forske på mangfold etter digitaliseringen? En innledning Anne-Britt Gran og Eivind Røssaak

Den digitale teknologiutviklingen og dens kulturelle gjennomtrenging på alle områder utfordrer måten vi tenker mangfold på. Før årtusenskiftet fungerte datamaskinen og nettet for folk flest som skrive- og kommunikasjonsredskaper og et oppslagsverk; etter årtusenskiftet er IKT blitt et kjerneområde for utviklingen i de fleste kultur- og mediebransjer – for menneskets livsutfoldelse. Digitalisering har blitt helt avgjørende for produksjon, lagring, distribusjon, forskning, forbruk og nye forretningsmodeller, og berører politikk, kultur, kulturarv, kunnskap, informasjon, varer, tjenester og ulike former for mangfold. Digitale medier og tjenester knytter sammen menneskelige og ikke-menneskelige, synlige og usynlige aktører i et maskineri med mange uforutsette og overraskende konsekvenser. Denne antologiens nyskrevne forskningsbaserte kapitler ser nærmere på dette problemkomplekset.

ET TVERRFAGLIG FORSKNINGSPROSJEKT Digitaliseringens kontinuerlige og raske utvikling påkaller ny tverrfaglig forskning. Det norske forskningsprosjektet Digitization and Diversity – Potentials and Challenges for Diversity in the Culture and Media Sector (DnD) ble unnfanget nettopp for å undersøke forholdet mellom teknologiske endringer og dets konsekvenser for mangfold i kultur- og mediesektoren.1 Forskningsrådets KULMEDIA1

Forskningsprosjektet var et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI, NTNU, Nasjonalbiblioteket og Universitetet i København, i perioden september 2015–april 2020. Det ble hovedsakelig finansiert av Norsk forskningsråd gjennom KULMEDIA-programmet, som igjen var finansiert av Kulturdepartementet. Prosjektet har involvert 20 forskere, hvorav tre doktorgradsstipendiater (2 finansiert av NFR og 1 av Handelshøyskolen BI), en postdoktor og en vitenskapelig assistent. Prof. Anne-Britt Gran (BI Centre for Creative Industries) ledet forskningsprosjektet. For mer om prosjektet, arbeidspakker, forskere og publikasjoner, se https://www.bi.no/forskning/ forskningssentre/centre-for-creative-industries/digitization-and-diversity/.

This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/.

1284-Mangfold.book Page 12 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Gran og Røssaak | Mangfold i spill

program fra 2014 ønsket å «bidra med ny, forskningsbasert kunnskap om sammenhengene mellom kulturlivets og medienes samfunnsrolle og deres økonomiske og teknologiske betingelser. Særlig viktig er de dyptgående og til dels dramatiske endringene som digitaliseringen medfører.» Programmet ville utvikle «kunnskap om de endrede teknologiske og økonomiske vilkårene for produksjon, distribusjon og bruk av medieinnhold, kunst og kulturuttrykk av alle slag [og] kunnskap om de endrede teknologiske og økonomiske vilkårene for etablering, forvaltning, tilgjengeliggjøring og formidling av samlinger i institusjoner som museer, arkiv og bibliotek – landets kulturelle hukommelse». Dette kunnskapsbehovet krever en bredt sammensatt forskningsgruppe med et tverrfaglig fokus og med ulike metoder og teorier. Prosjektet har gjennom en rekke publikasjoner levert på dette. Prosjektet har involvert 20 forskere, både humanister, medievitere, jurister, økonomer og andre samfunnsforskere. I prosjektperioden har vi fokusert på digitaliseringen av fire bransjer, noe som også reflekteres i denne antologien: bok og bibliotek, museum, film og kino samt pressen med fokus på lokalavisene. Grunnen til at akkurat disse bransjene opprinnelig ble valgt i søknadsåret 2015, er at Norge var spesielt tidlig ute med digitaliseringen her – de fremsto som eksemplariske case. Nasjonalbibliotekets Bokhyllatjeneste var blant de første initiativene til en komplett digitalisering av en nasjons boksamling internasjonalt. Særegne norske forhold, juridiske avtaleformer, organisasjonsformer og teknologi gjorde den mulig. Norge var også det første landet i verden til å digitalisere hele kinoinfrastrukturen – til å bytte ut filmrullene med datafiler. Digitaltmuseum.no samlet alle museenes samlinger på én plattform, og teknologioptimismen var stor i sektoren. Norsk lokalpresse var svært tidlig ute med digitalisering og betalingsløsninger i internasjonal sammenheng. I tillegg er den norske befolkningen meget digitalisert med hensyn til å bruke nye onlinetjenester og plattformer. Dette gjør Norge til et godt case. Det overordnede forskningsspørsmålet i prosjektet og denne boken er: Hvordan påvirker digitaliseringen ulike mangfoldsdimensjoner i kultursektoren og mediesektoren? Forskningsresultatene viser at med digitaliseringen oppstår nye spenninger mellom homogenisering og mangfold. Vi finner kryssende og ambivalente tendenser som fremviser både muligheter og utfordringer for mangfold, en spenning som går i retning av at homogenisering og mangfold opptrer samtidig innenfor de samme tjenestene og plattformene. Målet med boken er å analysere etablerte og nye former for mangfold etter digitaliseringen. Å opprettholde og styrke et mangfold av stemmer, innhold og uttrykksformer, samt å sørge for et demokratisk forbruk demografisk sett, er en av hovedgrunnene til at vi har offentlige støtteordninger for kultur- og mediesektoren. Nye digitale vilkår for produksjon, lagring,

1284-Mangfold.book Page 13 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

1. Hvordan forske på mangfold etter digitaliseringen? En innledning

tilgjengeliggjøring, distribusjon og konsumpsjon betyr nye utfordringer for både politikkutformingen og virkemiddelapparatet. Særlig påvirkningen og utfordringene fra globale aktører har økt betraktelig etter digitaliseringen. Spørsmålet om hvordan mangfoldet «oppfører seg» i en digitalisert kultur- og mediesektor, befinner seg derfor midt i denne politikkens kjernevirksomhet.

PERSPEKTIVER PÅ DIGITALISERING Begrepet digitalisering kan forstås på flere måter. I den angloamerikanske faglitteraturen er det blitt mer og mer vanlig å skille mellom digitization og digitalization (Brennen og Kreiss, 2016). Førstnevnte kan kalles digitalisering i teknisk og snever forstand og handler om den tekniske prosessen som er aktiv når et objekt eller et signal transformeres fra et analogt register til et digitalt register. Den omtales ofte som en signaltransformasjonsprosess. Det enkleste eksemplet på dette er når en bokside kopieres og blir til en digital fil som kan leses på en skjerm. Digitale signaltransformasjonsprosesser har en lang historie som går tilbake til andre verdenskrig. Digitalization kan derimot kalles digitalisering i vid forstand og angår samfunnsmessige forvandlinger. Digitalisering i utvidet forstand handler om måtene datamaskiner, nye medier og medieteknikker og internettbruk adopteres på innen de fleste kulturer og næringer. I faglitteraturen oppstår begrepet i denne utvidede forstand allerede på 1970-tallet, men i praksis er digitalisering noe som blir utbredt i Norge omkring årtusenskiftet. Kravet om digitalisering innen privat og offentlig sektor skyter fart utover på 00-tallet. Flere av kapitlene i denne boken tar utgangspunkt i en formatendring innenfor kultur- og mediebransjer. Valg av format handler om både materialitet, mediering, produksjons- og distribusjonsmodeller og utviklingen av tjenester og forretningsmodeller. Formatvalg befinner seg med andre ord i sonen mellom digitalisering i snever og vid forstand, ved at formatvalg får konsekvenser for produktet og næringens videre liv i samfunnet. Denne antologien opererer med flere nivåer og perspektiver med hensyn til betydningen av ordet format. Såkalt formatteori (Sterne, 2012) undersøker tilblivelsen av spesifikke digitale formater som jpeg og mpeg eller den konkrete byggingen av en digital fil i en digitaliseringsløype. I dagligtale knyttes format oftere til skillet mellom det analoge og det digitale, for eksempel om en bok, film eller en avis foreligger i et analogt format eller i et digitalt format. Videre kan man si at både papirbøker og digitale bøker kan foreligge i ulike formattyper. Papirbøker kan være paperbacks eller innbundne, og en digitalisert bok kan foreligge som både tekstfil og lydfil. Konsekvensene av overgangen fra analoge distribusjonsmedier til digitale distribusjonsmedier endrer aspekter ved både pro-

1284-Mangfold.book Page 14 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Gran og Røssaak | Mangfold i spill

duksjon, distribusjon, bruk, juss og forvaltning, som vist i en rekke av artiklene i denne antologien. Slik blir overgangen fra digitalisering i snever forstand (knyttet til tekniske spørsmål som måten analoge formater omdannes til digitale formater på) til digitalisering i utvidet forstand (knyttet til spesifikke tjenester, plattformer og forretningsmodeller) glidende. Dette perspektivet på kultur- og mediebransjene følger således metodisk og teoretisk det vi vil kalle teknokulturelle eller infrastrukturelle føringer som ligger bak endringer i de aktuelle næringene. Et kritisk infrastrukturperspektiv på digitaliseringens og internettets rolle er derfor benyttet i flere av antologiens artikler. Sentralt innen infrastrukturteorien er spenningene som oppstår mellom teknologisk innovasjon og tilegnelse og bruk av disse teknologiene i grupper, institusjoner og bedrifter (Edwards, Bowker, Jackson og Williams, 2009; Sandvig, 2013; Parks og Starosielski, 2015; Røssaak, 2020; Plantin, Lagoze, Edwards og Sandvig, 2018). Selv om noen brukere ser på teknologiene som bare et nytt hjelpemiddel som gjør at de kan fortsette ufortrødent å gjøre det samme som tidligere, bare enda bedre, fokuserer infrastrukturteorien nettopp på de steder hvor teknologiendringene innebærer betydelige utfordringer og transformasjoner av grunnleggende aspekter ved en virksomhet. Tilnærmingen innebærer at en digitalisert infrastruktur i kultursektoren ikke betraktes som en nøytral grunn for produksjon, distribusjon og forbruk, men at den får konsekvenser for hele verdikjeden på kunst- og kulturfeltet. Nye teknologier og infrastrukturelle prosesser har hatt stor betydning også tidligere i historien. Utbredelsen av boktrykkerkunsten trekkes ofte frem (Eisenstein, 1979). Den endret ikke bare ordets betydning og utbredelse i kulturen, men også skolevesenets, religionens, offentlighetens og politikkens rolle i samfunnsutviklingen, og var helt sentral for utviklingen av opplysningstiden. Også endringer på estetikkens nivå ble tydelige. Føljetongen og romansjangeren fikk en ny og dominerende plass gjennom nye skildringer av hverdagslivet og kvinners rolle (Rancière, 2012).

MANGFOLDETS VERDI OG DIMENSJONER Grunnleggende sett handler mangfold om forskjellsproduksjon og variasjoner av noe; ulikt kulturinnhold i ulike formspråk, forskjellige teknologiske formater og distribusjonskanaler samt produksjons- og forbruksmønstre preget av ulike sosiale lag og grupper. Mer prinsipielt og filosofisk sett er mangfold som sådant ikke nødvendigvis et gode – mangfoldets verdi er grunnleggende sett avhengig av statusen til hva det er mange av. Mangfold i elendighetsformer, som for eksempel naturkatastrofer og

1284-Mangfold.book Page 15 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

1. Hvordan forske på mangfold etter digitaliseringen? En innledning

torturmetoder, er ikke noe å hige etter. I hverdagstalen benyttes begrepet primært med positivt fortegn, om fenomener som mange verdsetter (men ikke nødvendigvis alle), og som uttalte politiske mål (men ikke i alle politiske partier). Mangfold har i flere tiår vært et plussord i kulturlivet og mediesektoren og et mål man legger til rette for i politikken. Mangfold behandles og beskyttes som noe dyrbart. I motsetning til dette står negative verdier som enfold (det usammensatte), det homogene og ensrettede (Gran, 2002). Helt ulike politiske og økonomiske systemer kan produsere dette enfoldet: kommunismens ensretting på den ene siden (politisk styrt) og kapitalismens ensidige kommersialisme på den andre (markedsstyrt). I enkelte naturfaglige disipliner argumenteres det for at mangfold er en nødvendighet, ikke kun en verdi, og mangel på mangfoldet kan føre til undergang og uorden. Felles for slike tilnærminger er at de handler om systemer på et eller annet nivå, og det er på systemnivå at mangfoldet er kritisk. Mest kjent er trolig biologisk mangfold, et mangfold som er nødvendig for robuste økosystemer. I organisasjonsteorien argumenteres det for at virksomheter fungerer som åpne systemer, det vil si at de får et bredt input (mangfold) fra omgivelsene og er mer levedyktige enn lukkede systemer som ender i entropi, det vil si uorden (Katz og Kahn, 1966; Scott, 1981). I kulturpolitikken har mangfoldsdimensjonen lenge vært aktuell, selv om begrepet mangfold er av nyere dato. Å styrke den norske nasjonale kulturen på 1800-tallet bidro til forestillinger om et nasjonalt mangfold versus dansk hegemoni. Folkeopplysningstradisjonen handlet om å spre den høyverdige finkulturen til alle samfunnsklasser, og slik sett styrke publikumsmangfoldet. Norsk kulturråd ble opprettet i 1965 for å styrke både den nasjonale kulturen, den nyskapende kunsten (estetisk mangfold) og et bredt publikumsgrunnlag (å nå alle demografisk sett). Det utvidede kulturbegrepet og såkalt kulturelt demokrati på 1970-tallet handlet om å utvide hva som er kultur, og hvilke kulturformer som er verdifulle – ytterligere et bidrag til samlesekken kulturelt mangfold. På 1990-tallet kom selve mangfoldsbegrepet inn i kulturpolitikken, og det handlet da først primært om det flerkulturelle samfunn og minoriteter (dvs. om mangel på representasjon), senere også om kvinner og kunstneriske/estetiske uttrykk. Kulturrådet ble i 2020 tildelt oppdraget som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltagelse i kultursektoren.2 I mediepolitikken har mangfold lange tradisjoner som et av de mest sentrale målene – «prinsipielt overordnet hele den mediepolitiske debatten» (Syvertsen, 2004). Mangfoldbegrepets sentrale rolle har ligget fast gjennom de senere års 2

Denne linken viser en oversikt over «mangfoldspublikasjoner» i Norsk kulturråd: https:// www.kulturradet.no/publikasjoner?categoryIds=13959.

1284-Mangfold.book Page 16 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Gran og Røssaak | Mangfold i spill

policydokumenter om mediepolitikkens utforming, blant annet uttrykt gjennom arbeidet til Mediemangfoldsutvalget, der mangfold beskrives som utgangspunkt for ytringsfrihet. Her slås det fast at «mediemangfold ikke er et mål i seg selv, men en nødvendig forutsetning for borgernes reelle informasjons- og ytringsfrihet» (NOU 2017: 7, s. 22). Videre beskriver utvalget at staten bør «legge til rette for at alle borgere kan bruke et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier» med sikte på å fremme en felles, åpen og opplyst samtale (s. 23). I regjeringens mediemelding fra 2019 understrekes det at det mediemangfoldet som er ønskelig i et samfunn, ikke produseres av markedet alene, og at dette motiverer offentlig støtte: «... eit nødvendig supplement for å bevare eit mangfald av medium og journalistisk produksjon over heile landet» (Meld. St. 17 [2018–2019]). De strukturelle endringene på mediefeltet har gjort at slik markedssvikt og potensielt negative konsekvenser for mediemangfoldet har fått ekstra oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet på 2010- og 2020-tallet. På kulturfeltet er en viktig grunn til mangfoldsbegrepets utbredelse UNESCOs rapport Our Creative Diversity fra 1995, inspirert av Brundtland-rapporten Our Common Future fra 1987. Det er viktig å merke seg at kulturelt mangfold sikter både til kulturformer i antropologisk forstand («the whole way of life») og til kulturelle uttrykk i kultursektor og medier. Rapporten følges opp av den såkalte deklarasjonen i 2001, Universal Declaration on Cultural Diversity, som videreutvikler begrepet og kobler kulturelt mangfold direkte til biologisk mangfold i naturen: «As a source of exchange, innovations and creativity, cultural diversity is as necessary for humankind as biodiversity is for nature» (UNESCO, 2001, s. 4). UNESCO tvinger slik sett frem en ny nødvendighet i mangfoldsdiskursen og politikken. I 2005 kom selve konvensjonen, Convention on the Protection and Promotion of the Diversity of Cultural Expression, et mer forpliktende dokument som de fleste land, inklusive EU og Norge, har ratifisert. Norge responderte raskt på UNESCOs utspill og har fulgt opp med tiltak som «Mosaikk», et utviklingsprogram for kunst og det flerkulturelle samfunn i Kulturrådet i 1998–2002, og Mangfoldsåret i 2008. De politiske dokumentene kom på løpende bånd fra ulike departementer: Mangfold gjennom inkludering og deltagelse – Ansvar og frihet (St.meld. nr. 49 [2003–2004] fra Kommunal- og regionaldep.); kulturmeldingen Kulturpolitikk fram mot 2014 (St.meld. nr. 48 [2002–2003]) ville styrke mangfoldet; den såkalte inkluderingsmeldingen Kultur, inkludering og deltaking (Meld. St. 10 [2011–2012] fra Kulturdepartementet) fokuserte på kulturinstitusjonenes rolle i mangfoldsarbeidet; Kulturutredningen 2014 (NOU 2013: 4) understreket sterkt mangfoldsaspektet. Den siste kulturmeldingen, Kulturens kraft (Meld. St. [2018–2019]), styrker ytringsfrihetsdimen-

1284-Mangfold.book Page 17 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

1. Hvordan forske på mangfold etter digitaliseringen? En innledning

sjonen i sektoren, med andre ord et forsvar for de mange forskjellige stemmer og kunstneriske uttrykk. I mediepolitikken understrekes det blant annet behov for innholdsmangfold når det gjelder representasjon av ulike grupper og interesser i samfunnet. Innholdsmangfold har, sammen med eiermangfold, i høy grad vært førende for definisjonen av mediemangfoldsbegrepet i norsk sammenheng og «følgelig det sentrale fokus for norsk mediepolitikk på området» (NOU 2017: 7, s. 21). Mangfold opptrer under ulike navn historisk sett og har fulgt både kultur- og mediepolitikken som en skygge. Da Kulturdepartementet utlyste KULMEDIAprogrammet med fokus på digitalisering og krav om politisk relevans, var veien kort til et forskningsprosjekt om digitalisering og mangfold. Samlesekkbegreper som «kulturelt mangfold» og «mangfold i kulturlivet» har vi her delt opp i ulike mangfoldsdimensjoner, for på den måten å gripe digitaliseringens innflytelse på mangfoldet på en mer presis og nyansert måte. Disse dimensjonene er: 1. Den teknokulturelle mangfoldsdimensjonen handler grunnleggende sett om digitaliseringens infrastrukturelle vilkår, det vil si hvordan databehandling, internettet og digitale filer utvikler nye infrastrukturer for kommunikasjon, offentligheten, forretningsmodeller, privat og offentlig sektor og alt forbruk (Dutton, 2013; Sandvig, 2013). Den digitale infrastrukturen innen medie- og kultursektoren danner et nytt vilkår for synlighet, sanselighet, utbredelse, interaksjon og muligheter. Dette blir tydeligere når man undersøker tekniske valg knyttet til format, grensesnitt og algoritmer nærmere. En rekke nye problemer og utfordringer oppstår. Den teknokulturelle mangfoldsdimensjonen brukes som en optikk for å kartlegge mulige sammenhenger mellom teknologiske endringer og mangfold, som formatvalg og plattformvalg på den ene siden og dets konsekvenser for forbrukere og publikum på den andre. Den teknokulturelle mangfoldsdimensjonen danner således et prisme som vi forstår alle de andre mangfoldsdimensjonene gjennom. 2. Estetisk-ekspressivt mangfold angår hva som tilbys av kulturinnhold og uttrykk på nett. Det har lenge vært en målsetting for kulturpolitikken i Norge at det blir produsert og konsumert forskjellige sjangre og stiler med ulikt innhold i alle kunstarter og i alle medier. Dette er kjernen i kulturpolitisk mangfold, omtalt som mangfold i kulturuttrykk, estetisk mangfold og uttrykksmangfold, og den er historisk sett så å si kulturpolitikkens raison d’être. Uten denne målsettingen for offentlig finansiert kultur kunne man overlatt hele sektoren til markedskreftene.

1284-Mangfold.book Page 18 Friday, December 17, 2021 12:58 PM

Gran og Røssaak | Mangfold i spill

3. Distribusjonsmangfold angår hvor kulturinnhold blir forbrukt, mottatt og opplevd. Det handler om nye digitale distribusjonskanaler på/i den nye infrastrukturen og deres samspill med og påvirkning på de tradisjonelle analoge formidlingsarenaene. Kulturpolitisk oppfattes distribusjon som et helt sentralt virkemiddel siden den muliggjør spredningen av kulturen til alle. Digitalisering oppfattes derfor gjerne som en ny distribusjonsmulighet til å nå dette målet. Distribusjonsmangfold betyr i vår sammenheng at forskjellige analoge og digitale distribusjonskanaler har ulike infrastrukturegenskaper med særegne kvaliteter som gagner ulike publikumsgrupper. Onlinetjenester er fordelaktig for dem som bor langt fra fysiske kulturarenaer, eller som av ulike grunner ikke har mulighet til å besøke en fysisk arena som bibliotek, museum, teater, opera og konsert. På tilsvarende måte er analoge distribusjonskanaler verdifulle for dem som foretrekker fysiske formater og fysiske besøk. I et slikt perspektiv blir et mangfold i distribusjonsmåter en verdi å hegne om. 4. Mangfold i bruksmåter handler om hvordan de digitale tjenestene og de digitale representasjonene blir brukt, inklusive nye deltagelses- og interaksjonsmåter. Digitaliseringen endrer ikke kun hvor og hva som konsumeres, men også hvordan man benytter og utnytter onlinedistribusjonen. 5. Demografisk mangfold angår hvem som benytter ulike digitale kulturtilbud – en mangfoldsdimensjon som handler om kjønn, alder, utdannelse, nasjonalitet m.m. Å sørge for et demografisk mangfold av kulturbrukere er også et annet hovedanliggende i kulturpolitikken. De offentlig finansierte kulturtilbudene må kunne benyttes av ulike sosiale lag og grupper hvis politikken skal ha legitimitet over tid. Hvorvidt de digitale tilbudene har styrket det demografiske mangfoldet, er derfor et kritisk kulturpolitisk anliggende, som artikler i denne antologien undersøker nærmere. Dette forskningsprosjektets fundament deler langt på vei den dominerende kulturpolitiske oppfatningen om at mangfold i kulturuttrykk og publikum/forbrukere (estetisk-ekspressivt og demografisk mangfold) er noe verdifullt i kultur- og mediesektoren, som er verdt å etterstrebe. I løpet av prosjektperioden, 2015–2020, har vi observert hvordan mangfoldsverdier har blitt utfordret og truet med en ny intensitet både politisk og kulturelt, både i Europa og USA. I mange samfunnsgrupper og politiske bevegelser har mangfold i seg selv blitt en trussel, og det drømmes snarere om det motsatte: homogenisering av kultur og samfunn i en hvit, vestlig, mannlig, kristen, heterofil variant demografisk sett. Det virker som om vi nå befinner oss i en reaksjon. Kunnskapsutbredelse erstattes av fake news, og begeistringen for demokratiets utbredelse erstattes flere steder av en etnonasjonalistisk oppslutning om reaksjonære