vibeke irene løvold konkursrett kort forklart
Boken er først og fremst skrevet for studenter, men kan også være av interesse for jurister og andre som trenger en innføring i reglene om konkurs. Kjennskap til konkursretten er viktig for forståelsen av andre formuerettslige fag.
VIBEKE IRENE LØVOLD
KONKURSRETT 2 . UTGAVE LA
vibeke irene løvold er lagdommer i Borgarting lagmannsrett og har tidligere jobbet i Justisdepartementets lovavdeling, hvor hun hadde hovedansvar for gjeldsforfølgningsretten. Hun har gitt ut flere bøker om tvangsfullbyrdelse og konkurs.
FO RK
isbn: 978-82-15-07318-7
omslag av stian hole
høyde: 225 mm
konkursrett. kort forklart gir en innføring i hva konkurs og konkursbehandling er. Både konkursloven og dekningsloven behandles. Konkursloven gir prosessuelle regler om konkursbehandling og reglene for boets organer. I dekningsloven finnes reglene blant annet om hvilke eiendeler som inngår i et konkursbeslag, og om hvordan boets eiendeler fordeles mellom fordringshaverne. I andreutgaven er også konkurslovens regler om rekonstruksjon behandlet.
forside: 152 mm
RT
rygg: 13 mm
bakside: 152 mm
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 2
16.09.2026 13:03
Vibeke Irene Løvold
Konkursrett Kort forklart 2. utgave
Juridika
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 3
16.09.2026 13:03
© Aschehoug AS ved Juridika 2026 1. utgave 2019 ISBN 9788215073187 papirbok ISBN 9788215073194 EPUB ISBN 9788215073200 Juridika Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor. no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Aschehoug ved Juridika Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo e-post: post@juridika.no www.juridika.no Omslag: Stian Hole Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS Boken er satt med: Sabon LT Std 10/15 Papir: 100 g Amber Graphic
N VA
E MER K
E T
S
Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.
Trykksak 2041 0013
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 4
16.09.2026 13:03
FORORD TIL 1. UTGAVE
Denne boken gir en oversikt over reglene om konkurs. Boken omhandler både de materielle og de prosessuelle reglene. De prosessuelle reglene handler om saksbehandlingen i konkurssaker, boets organer mv. Redegjørelsen for de prosessuelle reglene bygger i stor grad på fremstillingen i Brækhus: Omsetning og kreditt I, Tvangsfullbyrdelse, gjeldsforhandling og konkurs, som jeg ga ut i revidert utgave i 2015. De materielle reglene handler blant annet om hvilke formuesgoder kreditorene kan ta beslag i, og om fordelingen av konkursboets midler mellom kreditorene. Avslutningsvis er det gitt en oversikt over reglene om gjeldsforhandling i konkursloven. Oslo, 14. mars 2019 Vibeke Irene Løvold
5
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 5
16.09.2026 13:03
FORORD TIL 2. UTGAVE
Ved lov 19. juni 2026 nr. 48 ble konkursloven del 1 om gjeldsforhandling erstattet med nye regler om rekonstruksjon, som viderefører den midlertidige loven om rekonstruksjon av 7. mai 2020 nr. 38, men med flere endringer. Bokens del 6 gir nå en oversikt over de nye reglene om rekonstruksjon. I tillegg er boken for øvrig oppdatert med hensyn til andre lovendringer og nyere rettspraksis. Oslo, 23. juni 2026 Vibeke Irene Løvold
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 6
16.09.2026 13:03
INNHOLD
FORORD TIL 1. UTGAVE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
FORORD TIL 2. UTGAVE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
DEL 1 INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13
KAPITTEL 1 HVA ER KONKURS. LITT TERMINOLOGI . . . . . .
15
KAPITTEL 2 KONKURSRETTENS RETTSKILDER. . . . . . . . . . .
19
DEL 2 PROSESSUELL KONKURSRETT. . . . . . . . . . . . . . . . . .
23
KAPITTEL 3 VILKÅRENE FOR KONKURS, KONKURSÅPNINGEN OG BOETS ORGANER . . . . . . . . . .
25
3.1 3.2
3.3
Hvem som kan settes under konkursbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det økonomiske vilkåret for åpning av konkurs – insolvens. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.1 Illikviditet og insuffisiens . . . . . . . . . . 3.2.2 Insolvenspresumsjonene. . . . . . . . . . . Hvem kan begjære konkurs åpnet? . . . . . . . .
25 27 27 31 33 7
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 7
16.09.2026 13:03
Innhold
3.4 3.5 3.6
Tvangsavviklingsbo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konkursåpningen og boets organer. . . . . . . . Kunngjøring av konkursåpning. . . . . . . . . . .
35 36 41
KAPITTEL 4 SKYLDNERENS STILLING UNDER KONKURSEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
42
4.1 4.2
Skyldnerens rådighet over eiendeler mv.. . . . . Skyldnerens rettsprosesser. . . . . . . . . . . . . . .
KAPITTEL 5 BOBEHANDLINGEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5.1 5.2
42 43 47
Bobehandlingens formål . . . . . . . . . . . . . . . . Noen sentrale oppgaver under bobehandlingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anmeldelse og prøving av fordringer. . . . . . . Bevaring og realisasjon av boets eiendeler. . . Fortsettelse av skyldnerens næringsvirksomhet under konkursen. . . . . . . Abandonering av eiendeler og overføring til panthaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konkursens avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . Utlodninger til fordringshaverne . . . . . . . . . . Kostnadene ved bobehandlingen. . . . . . . . . .
47
DEL 3 MATERIELL KONKURSRETT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
75
KAPITTEL 6 BESLAGSRETTEN – HVILKE FORMUESGODER OMFATTES AV KONKURSBESLAGET?. . . . . . . . . . . . . . . . .
77
5.3 5.4 5.5 5.6 5.7 5.8 5.9
6.1 6.2
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formuesgoder som er unntatt fra beslag etter dekningsloven §§ 2-3 flg.. . . . . . . . . . . .
49 51 55 58 61 64 67 70
77 80
8
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 8
16.09.2026 13:03
Innhold
6.3 6.4
Private beslagsforbud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beslagsretten overfor skyldnerens hjemmelsmenn: Det reelle eierforholdet avgjør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6.5
Særlig om beslagsretten til penger som er betrodd skyldneren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beslagsretten i selskapsforhold – dekningsloven kapittel 4. . . . . . . . . . . . . . . Beslagsretten overfor skyldnerens suksessorer: «Eiendeler på vei ut av skyldnerens formuessfære» . . . . . . . . . . . . . .
6.6 6.7
83
86 89 91
93
KAPITTEL 7 SKYLDNERENS KONTRAKTSFORHOLD. . . . . . . 102
7.1 7.2 7.3
Medkontrahentens stansningsrett . . . . . . . . . 102 Boets adgang til å tre inn i skyldnerens avtaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Medkontrahentens hevingsrett. . . . . . . . . . . . 106
KAPITTEL 8 MOTREGNING I KONKURS. . . . . . . . . . . . . . . 109 KAPITTEL 9 PANTERETTENS STILLING I KONKURS. . . . . . . . 113
9.1 9.2
Avtalepantets stilling i konkurs . . . . . . . . . . . 113 Utleggspantets stilling i konkurs . . . . . . . . . . 116
KAPITTEL 10 OMSTØTELSE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119
10.1 10.2 10.3 10.4 10.5 10.6
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettsvirkningene av omstøtelse . . . . . . . . . . . Omstøtelse av gaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Urimelig lønnsutbetaling til nærstående. . . . . Omstøtelse av «ekstraordinær betaling» . . . . Omstøtelse av motregning. . . . . . . . . . . . . . .
119 121 123 125 126 129
9
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 9
16.09.2026 13:03
Innhold
10.7 Omstøtelse av sikkerhetsstillelse for eldre gjeld. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 10.8 Den subjektive omstøtelsesregelen i deknl. § 5-9. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 KAPITTEL 11 FORDELINGEN AV BOETS MIDLER MELLOM FORDRINGSHAVERNE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
11.1 11.2 11.3 11.4 11.5
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Massefordringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dividendefordringer – innledning . . . . . . . . . Fortrinnsberettigede fordringer . . . . . . . . . . . Uprioriterte fordringer – «alminnelige dividendekrav» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
137 138 139 140 145
KAPITTEL 12 ERSTATNINGSKRAV MOT LEDELSEN I ET SELSKAP SOM ER GÅTT KONKURS . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
DEL 4 KONKURSKARANTENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 KAPITTEL 13 KONKURSKARANTENE. . . . . . . . . . . . . . . . . 153
13.1 13.2 13.3 13.4
Reglenes anvendelsesområde. . . . . . . . . . . . . Vilkårene for konkurskarantene. . . . . . . . . . . Konkurskarantenens rettsvirkninger . . . . . . . Saksbehandlingsregler ved idømmelse av konkurskarantene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.5 Registrering i Konkursregisteret. . . . . . . . . . .
153 154 156 158 159
10
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 10
16.09.2026 13:03
Innhold
DEL 5 LITT OM KONKURS OVER LANDEGRENSENE. . . . . . . . 161 KAPITTEL 14 ANERKJENNELSE AV UTENLANDSKE KONKURSER, SÆRKONKURSER MED VIDERE. . . . . . . . . . . 163
14.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14.2 Virkningene av en utenlandsk insolvensbehandling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14.3 Særkonkurs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14.4 Registrering av utenlandsk konkurs og samarbeid mellom bostyrere . . . . . . . . . . . . .
163 164 168 170
DEL 6 OVERSIKT OVER REGLENE OM REKONSTRUKSJON. . . 171 KAPITTEL 15 OVERSIKT OVER REGLENE OM REKONSTRUKSJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173
15.1 Innledning. Åpning av rekonstruksjonsforhandling. . . . . . . . . . . . . . 15.2 Oppnevning av rekonstruktør, kreditorutvalg med videre . . . . . . . . . . . . . . . 15.3 Gjennomgåelsen av skyldnerens formuesforhold med videre . . . . . . . . . . . . . . 15.4 Forhandling om rekonstruksjon. . . . . . . . . . . 15.4.1 Utarbeidelse og fremsettelse av forslag til rekonstruksjon. . . . . . . . . . 15.4.2 Hva et forslag til rekonstruksjon kan gå ut på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
173 175 176 179 179 180
11
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 11
16.09.2026 13:03
Innhold
15.4.3 Vedtagelse av rekonstruksjonsplanen – avstemning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 15.4.4 Stadfestelse av rekonstruksjonsplanen. 185 15.4.5 Avslutning av forhandling om rekonstruksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 LOVREGISTER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 DOMSREGISTER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 STIKKORDREGISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 12
16.09.2026 13:03
Del 1
Innledning
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 13
16.09.2026 13:03
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 14
16.09.2026 13:03
Kapittel 1
HVA ER KONKURS. LITT TERMINOLOGI
Konkurs er en form for felles gjeldsforfølgning. Med enkeltforfølgning menes at én fordringshaver (kreditor) forfølger sin fordring (krav) mot skyldneren (debitor). Kreditor eller fordringshaveren er den som har et pengekrav mot en annen. Debitor eller skyldneren er den som skylder penger. Enkeltforfølgning skjer etter reglene i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven). Enkeltforfølgning skjer etter fordringshaverens begjæring: – ved at namsmyndigheten beslutter å ta utleggspant i et formuesgode, som det senere kan begjæres tvangsdekning i, eller – ved at namsmyndigheten beslutter utleggstrekk (tvangstrekk i lønn og trygdeytelser mv.) eller – ved at fordringshaveren begjærer tvangsdekning av avtalt panterett eller legalpanterett. Eksempelvis kan en långiver som ikke får innbetalt lånet ved forfall, gå til namsmyndigheten og begjære utleggspant i en av skyldnerens eiendeler. Eiendelen kan senere tvangsselges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven, og långiveren får dekket sitt krav gjennom kjøpesummen på tvangssalget.
15
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 15
16.09.2026 13:03
Del 1 Innledning
Ved enkeltforfølgning blir det som hovedregel best dekning til den fordringshaveren som først begjærer utlegg. Det kan godt være at det ikke blir noe igjen til dekning til de øvrige kreditorene etter at en utleggshaver har fått sitt. Konkursbehandlingen har til formål å ivareta de felles interessene til alle skyldnerens fordringshavere, å gjennomgå og avvikle skyldnerens virksomhet, og å fordele skyldnerens formuesgoder mellom samtlige kreditorer. En konkursbehandling omfatter som hovedregel alle fordringshavere som har krav mot den som går konkurs. På grunn av regler som gir enkelte fordringshavere bedre dekning enn andre, jf. nedenfor under kapittel 11, er det likevel ikke slik at fordringshaverne blir likebehandlet i konkurs. I noen konkurser blir det gitt delvis dekning av fordringshavernes krav, men mange konkursbo har så lite midler at fordringshaverne knapt får noe. Det er viktig å være oppmerksom på at konkursbehandling ikke fører til at skyldnerens gjeld blir slettet. Etter konkursbehandlingen vil det nesten alltid være betydelig gjeld som ikke er blitt innfridd («restgjeld»). Skyldneren fortsetter å hefte for restgjelden etter konkursen, jf. dekningsloven § 6-6. Juridiske personer, f.eks. aksjeselskaper, vil oftest bli avviklet etter konkursen, og da vil det ikke lenger være noen å rette krav mot. Dersom skyldneren er en juridisk person eller en sammenslutning som ikke blir oppløst eller avviklet, kan fordringshaverne fortsette å inndrive restgjelden ved enkeltforfølgning etter at konkursen er avsluttet. Dette vil selvsagt bare være aktuelt når skyldneren har fått nye inntekter eller eiendeler etter konkursen. Ved åpning av konkurs etableres det et konkursbo. Konkursboet er en juridisk person, adskilt fra skyldneren. Konkursboet kan for eksempel saksøkes eller anlegge søksmål. Konkursboet består fra den dagen konkurs åpnes av tingretten, og frem til konkursbehandlingen avsluttes. 16
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 16
16.09.2026 13:03
Kapittel 1 Hva er konkurs. Litt terminologi
Når konkurs blir åpnet, skjer det et beslag i debitors eiendeler og inntekter. Hvilke rettslige konsekvenser beslaget har for skyldneren, følger av nærmere regler i konkursloven, se bl.a. nedenfor i kapittel 4. Beslaget innebærer ikke at eiendomsretten til skyldnerens formuesgoder overføres til boet. Skyldneren anses under konkursen fortsatt som eier av formuesgodene som omfattes av konkursbeslaget. Eiendomsretten tapes etter hvert som boet selger eiendelene og inntektene fra salget blir fordelt mellom kreditorene. Konkurslovens første del har regler om rekonstruksjon. Dette er noe annet enn konkurs. Ved rekonstruksjon søker man å etablere en ordning av skyldnerens økonomiske forhold som skal gjøre det mulig å drive forretningen videre. Dette kan skje ved at deler av gjelden blir slettet og/eller ved at det gis betalingsutsettelse, eller ved andre tiltak. En rekonstruksjon er derfor først og fremst i skyldnerens interesse. Tidligere hadde konkurslovens første del regler om gjeldsforhandling, som i praksis har vært svært lite brukt. Under covid-19-pandemien ble det vedtatt en midlertidig rekonstruksjonslov, som erstattet reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del. (Midlertidig lov 7. mai 2020 nr. 38 om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven)). Målsettingen var at flere næringsdrivende skulle kunne oppnå en ordning med kreditorene uten å gå konkurs. Virketiden for rekonstruksjonsloven ble forlenget flere ganger, senest til 1. juli 2026. Ved lov 19. juni 2026 nr. 48 er det vedtatt permanente regler om rekonstruksjon i konkurslovens første del. Reglene avviker på flere punkter fra den midlertidige loven, som blir opphevet ved ikraftsettingen av de nye reglene. De nye reglene er i stor grad søkt harmonisert med direktiv (EU) 2019/2023 (rekonstruksjons- og insolvensdirektivet). En oversikt over reglene i konkurslovens første del om rekonstruksjon er gitt nedenfor under kapittel 15. 17
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 17
16.09.2026 13:03
Del 1 Innledning
For privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer er lov 17. juli 1992 nr. 99 (gjeldsordningsloven) praktisk viktig. Lovens formål er å gi privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over sin økonomi. En gjeldsordning innebærer at hele eller deler av gjelden blir slettet etter en gjelds ordningsperiode (normalt fem år), og at skyldneren i løpet av perioden bare får beholde den delen av sine inntekter som «med rimelighet trengs til underhold». Gjeldsordningsloven har også nærmere regler om hvilke eiendeler skyldneren kan beholde, og hvilke som må selges for å dekke gjelden. Reglene om saksbehandlingen og vilkår for åpning av konkurs, om bobehandlingen, om konkursboets organer mv. kalles prosessuell konkursrett. Reglene om hva fordringshaverne har rett til å søke dekning i (altså hvilke formuesgoder som inngår i konkursbeslaget), hvilke fordringer som omfattes av konkursen, og om fordelingen av midlene mellom kreditorene mv. kalles materiell konkursrett.
Enkeltforfølgning/fellesforfølgning
Enkeltforfølgning
Utleggstrekk
Utleggspant
Fellesforfølgning
Konkurs
Gjeldsordning
Rekonstruksjon
Tvangssalg Figur 1.1. Enkeltforfølgning/fellesforfølgning. Oversikt over de to hovedformene for gjeldsforfølgning med underformer.
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 18
16.09.2026 13:03
Kapittel 2
KONKURSRETTENS RETTSKILDER
De prosessuelle reglene om konkurs finner vi i lov 8. juni 1984 nr. 58 om rekonstruksjonsforhandling og konkurs (konkursloven/kkl.), annen og tredje del. Konkursloven har også, som nevnt foran i kapittel 1, en første del om rekonstruksjon. Før de permanente rekonstruksjonsreglene ble vedtatt, het loven «lov om gjeldsforhandling og konkurs». Den materielle konkursretten er dels regulert av lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven/ deknl.) og dels av ulovfestet rett. Også regler i lov 8. februar nr. 2 om pant (panteloven/pantel.) og lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing (tinglysingsloven/ tingl.) og bestemmelser i spesiallovgivningen om de såkalte «rettsvernsaktene», som f.eks. i gjeldsbrevloven, har betydning for fordringshavernes materielle rett til dekning i et konkursbo. Lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. har regler om garanti for lønnskrav til ansatte i en virksomhet som går konkurs. En spesiallov på området er lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse, som gjør enkelte unntak fra dekningsloven. Konkursloven og dekningsloven ble vedtatt i 1984 etter et langvarig lovarbeid. De opprinnelige forarbeidene til lovene har fortsatt stor betydning som rettskilder. 19
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 19
16.09.2026 13:03
Del 1 Innledning
En større revisjon av konkurslovgivningen skjedde ved lov 3. september 1999 nr. 72. Lovens første del om gjeldsforhandling ble betydelig omredigert og forenklet. Det ble gjort en rekke endringer i lovens annen del om konkurs, som ledet til forenk linger av bobehandlingen. En regel om legalpant for boomkostninger som ble foreslått i 1999, ble senere vedtatt i endret form ved lov 23. april 2004 nr. 18 (panteloven § 6-4). Ved lov 27. august 2006 nr. 4 ble det gitt regler om elektronisk kommunikasjon med fordringshaverne mv. (bl.a. konkursloven § 156). Ved lov 17. juni 2016 nr. 55 ble det vedtatt en ny fjerde del i konkursloven (§§ 161 til 175) om grenseoverskridende insolvensbehandlinger. Reglene trådte i kraft 1. juli 2021. Se om disse reglene nedenfor i kapittel 14. Av litteratur om norsk konkursrett må særlig nevnes: – Mads Andenæs: Konkurs 3. utg. (2009), – Borgar Høgetveit Berg: Beslagsretten (2021), – Kristian Huser: Gjeldsforhandling og konkurs I–III, (utgitt 1988–1992, ikke revidert), – Sjur Ellingsæter: Konkursrett (2025), – Vibeke Løvold: Brækhus’ Omsetning og kreditt I – Tvangsfullbyrdelse, gjeldsforhandling og konkurs (2015), – Henriette Nazarian: Konkursrett (2012). Andenæs’ bok omhandler både prosessuell og materiell konkursrett, med hovedvekt på de materielle reglene. Husers bind I gjelder gjeldsforhandlinger etter konkursloven, bind II de prosessuelle reglene for konkurs, mens bind III i sin helhet gjelder omstøtelse. «Omsetning og kreditt I» gjelder de prosessuelle reglene både for enkeltforfølgning, gjeldsforhandling og konkurs. 20
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 20
16.09.2026 13:03
Kapittel 2 Konkursrettens rettskilder
Nazarians bok er en lærebok om både prosessuell og materiell konkursrett. Høgetveit Bergs bok «Beslagsretten» gjelder de materielle reglene om kreditorbeslag for usikrede kreditorer i konkurranse med tredjepersoner, ved både konkurs og enkeltforfølgning. En del artikler og veiledninger om konkursbehandling er utgitt av Konkursrådet, som er et organ opprettet av Justisdepartementet. Artiklene er publisert i en publikasjonsserie som heter «Konkursråd». En del veiledninger og artikler er samlet i boken «Konkurs i praksis», utgitt av Konkursrådet i 2000.
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 21
16.09.2026 13:03
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 22
16.09.2026 13:03
Del 2
Prosessuell konkursrett
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 23
16.09.2026 13:03
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 24
16.09.2026 13:03
Kapittel 3
VILKÅRENE FOR KONKURS, KONKURSÅPNINGEN OG BOETS ORGANER
3.1
HVEM SOM KAN SETTES UNDER KONKURSBEHANDLING
Konkurs kan åpnes i boet til fysiske personer og med en del unntak i juridiske personers bo. I 2025 ble det åpnet 4 245 konkurser i Norge. Av disse gjaldt 530 fysiske personer, herunder enkeltpersonforetak. Ett av flere formål med en konkursbehandling er å stanse en tapsbringende næringsvirksomhet og å gjennomgå forretningsdriften, bl.a. med sikte på å avdekke straffbare eller omstøtelige forhold. (Om omstøtelse, se nedenfor under kapittel 10.) Å sette i gang en kostnadskrevende konkursbehandling vil ofte ikke være hensiktsmessig overfor privatpersoner som har store økonomiske problemer. Overfor privatpersoner skjer inndriving av gjeld normalt ved enkeltforfølgning, det vil si at fordringshaverne begjærer utleggspant i skyldnerens eiendeler eller utleggstrekk i lønn eller trygdeytelser. En privatperson med store gjeldsproblemer vil ha interesse av å få en samlet opprydning i sin økonomi. På nærmere vilkår kan privatpersoner med store gjeldsproblemer få åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven. Loven gir adgang til å få en gjeldsordning med hel eller delvis sletting av gjelden etter en gjeldsordningsperiode, som normalt vil være på fem år. Dette er selvsagt et mye bedre alternativ for en privat25
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 25
16.09.2026 13:03
Del 2 Prosessuell konkursrett
person enn konkursbehandling. Etter at en konkursbehandling er avsluttet, vil skyldneren som nevnt foran fortsatt hefte for all restgjelden som ikke ble dekket, jf. deknl. § 6-6. Konkurs gir altså ikke adgang til gjeldssanering for fysiske personer. For fysiske personer vil konkursbehandling først og fremst være aktuelt overfor dem som er selvstendig næringsdrivende. Etter konkursbehandlingen vil disse altså fortsatt hefte for restgjelden. På nærmere vilkår etter gjeldsordningsloven § 1-2 første ledd vil de kunne søke om gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven senere. Fysiske personer kan også begjære åpnet rekonstruksjonsforhandling etter konkurslovens første del, noe som vil kunne gi adgang til gjeldsettergivelse eller andre former for betalingslettelser. De fleste juridiske personer, som f.eks. aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, foreninger, samvirkeforetak og borettslag, kan gå konkurs. Ofte vil sammenslutningene bli oppløst og avviklet etter konkursen, og da er det ikke lenger noe rettssubjekt som fordringshaverne kan inndrive restgjelden mot. Konkurs kan bare åpnes hos selvstendige rettssubjekter. Det kan derfor ikke åpnes konkurs i sameier. Et NUF (norsk filial av utenlandsk foretak) er ikke et selvstendig rettssubjekt. En vanlig konkursbehandling kan derfor ikke gjennomføres i filialen. Konkurs må eventuelt åpnes i det utenlandske hovedselskapet. Etter konkursloven § 161 annet ledd er det likevel på nærmere vilkår adgang til å åpne en konkurs i det norske NUF-et som bare omfatter formuen i Norge, såkalt «særkonkurs». Det er en del unntak fra regelen om at juridiske personer kan gå konkurs. Konkurs kan ikke åpnes hos staten. Det kan likevel åpnes konkurs i statlige virksomheter som er skilt ut som egne rettssubjekter, herunder aksjeselskaper (f.eks. Norsk rikskringkasting AS), særlovselskaper (f.eks. AS Vinmonopolet) 26
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 26
16.09.2026 13:03
Kapittel 3 Vilkårene for konkurs, konkursåpningen …
og statsforetak. Unntak gjelder for helseforetak, som ikke kan gå konkurs, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak § 5 tredje ledd. Det følger av kommuneloven § 29-1 annet ledd at kommuner og fylkeskommuner ikke kan gå konkurs. Kommuneloven har egne regler om saksbehandlingen – bl.a. om oppnevning av tilsynsnemnd – for situasjoner der en kommune ikke kan betale sin gjeld. Banker, kredittforetak og forsikringsforetak kan ikke gå konkurs, jf. finansforetaksloven § 21-8. Dersom et slikt foretak blir insolvent, kan det i stedet settes under offentlig administrasjon etter reglene i lov 10. april 2015 nr. 17 (finansforetaksloven) §§ 21-7 flg. Dekningslovens regler gjelder da tilsvarende, jf. finansforetaksloven § 21-12 første ledd bokstav e. Også et konkursbo kan gå konkurs. Dette skjer dersom boet påtar seg forpliktelser som det ikke klarer å dekke som massefordringer (om massefordringer, se nedenfor under kapittel 11.2). Slik konkurs kalles en massekonkurs. Ved konkurs i ansvarlige selskaper og andre selskaper med personlig deltageransvar er det gitt regler i dekningsloven kapittel 4 om forholdet mellom medlemmets kreditorer og selskapets kreditorer, se nedenfor under punkt 6.6.
3.2
DET ØKONOMISKE VILKÅRET FOR ÅPNING AV KONKURS – INSOLVENS
3.2.1 Illikviditet og insuffisiens Konkurs kan ikke åpnes hos enhver som har økonomiske problemer. Det kreves en nærmere definert økonomisk situasjon, som kalles for insolvens. Begrepet «insolvens» kan ha ulik betydning i forskjellige lands rettssystemer. I norsk rett brukes begrepet om det økonomiske vilkåret for åpning av konkurs som er beskrevet 27
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 27
16.09.2026 13:03
Del 2 Prosessuell konkursrett
i konkursloven § 61. I norsk rettsspråk brukes betegnelsen «insolvens» også om annet enn dette, blant annet i navnet på fagene som gjelder gjeldsforhandling, rekonstruksjon, gjeldsordning og konkurs (insolvensrett, eller gjeldsforfølgningsrett). Begrepet insolvensbehandling brukes noen ganger som fellesbetegnelse på konkurs, gjeldsforhandling og rekonstruksjonsforhandling, selv om det ikke er et vilkår for åpning av gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven eller rekonstruksjonsforhandling at skyldneren er insolvent slik begrepet er definert i kkl. § 61. Etter konkursloven § 61 er skyldneren insolvent hvis to vilkår er oppfylt. Det ene vilkåret er at skyldneren «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller». Dette kalles illikviditet. Poenget er at skyldneren ikke har tilgjengelige – likvide – midler til å betale regninger og lån til forfallstid. Likvide midler kan være kontanter, bankinnskudd, kreditt og andre formuesgoder som lett kan gjøres om til penger. Spørsmålet er om de likvide midlene som skyldneren allerede har, og i fremtiden vil få tilgang til, er tilstrekkelige til å dekke gjeld som er forfalt og som forfaller etter hvert (jf. bl.a. HR-2017-2375-A avsnitt 30). Man kan tenke seg at et selskap som driver butikker er i slik en situasjon, men at selskapet vil kunne klare å betale kravene etter noe tid dersom et av butikklokalene blir solgt. I et slikt tilfelle anses ikke selskapet som insolvent. Dette følger av det andre vilkåret i § 61: Insolvens foreligger ikke når «skyldnerens eiendeler og inntekter til sammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene». Dette andre vilkåret kalles insuffisiens. En skyldner er insuffisient når passiva (gjelden) overstiger aktiva (summen av formuesgodenes verdi). De fleste akademikere er insuffisiente når de 28
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 28
16.09.2026 13:03
Kapittel 3 Vilkårene for konkurs, konkursåpningen …
avslutter studiene fordi de har studielån som overstiger verdien av sin formue. Fordi de likevel klarer å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller med den inntekten de skaffer seg, er de ikke insolvente. Insolvens krever både illikviditet og insuffisiens. Man skal altså se på de samlede dekningsmulighetene som inntekter og eiendeler gir. For å vurdere om skyldneren er insuffisient, tas det utgangspunkt i aktiva og passiva på tidspunktet for insolvensvurderingen, som i praksis blir dagen da tingretten tar stilling til en konkursbegjæring. Hvilke beløp som fremgår av skyldnerens regnskaper, er ikke nødvendigvis avgjørende. Det er jo ikke alltid regnskapene er riktig ført. For å avgjøre om skyldneren er insuffisient, må retten verdsette eiendelene. Ved verdsettelsen tas det utgangspunkt i salgsverdien med sikte på realisasjon innen kort tid. Eiendelene som skal regnes med, er de samme som omfattes av deknl. § 2-2 om kreditorenes beslagsrett. Eiendeler som boet kan få tak i ved krav om omstøtelse, eller ved å gjøre gjeldende at et erverv mangler rettsvern, jf. nedenfor under punkt 6.7 og kapittel 10, skal ikke regnes med. Man ser altså på hvilke verdier som vil være tilgjengelige til dekning for kreditorene for det tilfellet at det ikke åpnes konkurs. Når det ikke åpnes konkurs, kan disposisjoner ikke omstøtes. Dersom det er uklart om skyldneren er eier av et formuesgode eller ikke, må tingretten ta prejudisiell stilling til dette. Det betyr at tingretten tar standpunkt til spørsmålet, uten at det blir rettskraftig avgjort hvem som er rette eier. Dersom det fremstår som usikkert om et formuesgode tilhører skyldneren, må formuesgodet kunne regnes med på aktivasiden, men med en redusert verdi. 29
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 29
16.09.2026 13:03
Del 2 Prosessuell konkursrett
Det kan tenkes at skyldneren er innehaver av en rettighet, f.eks. en leierett, som bare kan overdras med utleierens eller en annen kontraktsparts samtykke. Slike rettigheter skal også regnes med på aktivasiden, men det kan være at samtykkeklausulen reduserer verdien. Formuesgoder som faktisk eller rettslig er utilgjengelige for kreditorene, skal ikke regnes med. Hvis skyldneren gjemmer unna verdier, f.eks. ved å overføre dem til utlandet og ikke oppgir hvilke eiendeler det er eller hvor de befinner seg, skal eiendelene ikke regnes med. Ved vurderingen av hvor stor gjeld skyldneren har, skal også betingede og uforfalte fordringer regnes med. For det tilfellet at skyldneren er uenig i en gjeldspost, må tingretten først ta prejudisiell stilling til om kravet er berettiget. Dersom en gjeldspost er betinget, som f.eks. hvor skyldneren har stilt kausjon for en annens gjeld, må det vurderes hvor stor risiko det er for at ansvaret blir aktuelt. En tilsvarende prosent av det maksimale ansvaret føres da opp som del av skyldnerens gjeld. Når man skal vurdere om skyldneren er illikvid, må man sette opp en prognose over den fremtidige utviklingen av skyldnerens økonomi. Man må se på hvilke inntekter skyldneren kan forvente å få i fremtiden, og hvilke gjeldsposter som forventes å oppstå. Man må også ta i betraktning beløp som kan komme inn etter salg av formuesgoder som kan skje uten at det hindrer videre drift av skyldnerens virksomhet. Videre må det ses på om skyldneren har mulighet til å få innvilget ny kreditt, i den grad dette ikke bare bidrar til ytterligere forgjelding. Konvertering av eldre gjeldsposter til ny kreditt på bedre vilkår kan i noen tilfeller gjøre det mulig å holde virksomheten i gang. På utgiftssiden må det ses hen til omkostninger som vil påløpe ved fortsatt drift
30
9788215073187_Løvold_Konkursrett kort forklart 2 utgave.indd 30
16.09.2026 13:03
vibeke irene løvold konkursrett kort forklart
Boken er først og fremst skrevet for studenter, men kan også være av interesse for jurister og andre som trenger en innføring i reglene om konkurs. Kjennskap til konkursretten er viktig for forståelsen av andre formuerettslige fag.
VIBEKE IRENE LØVOLD
KONKURSRETT 2 . UTGAVE LA
vibeke irene løvold er lagdommer i Borgarting lagmannsrett og har tidligere jobbet i Justisdepartementets lovavdeling, hvor hun hadde hovedansvar for gjeldsforfølgningsretten. Hun har gitt ut flere bøker om tvangsfullbyrdelse og konkurs.
FO RK
isbn: 978-82-15-07318-7
omslag av stian hole
høyde: 225 mm
konkursrett. kort forklart gir en innføring i hva konkurs og konkursbehandling er. Både konkursloven og dekningsloven behandles. Konkursloven gir prosessuelle regler om konkursbehandling og reglene for boets organer. I dekningsloven finnes reglene blant annet om hvilke eiendeler som inngår i et konkursbeslag, og om hvordan boets eiendeler fordeles mellom fordringshaverne. I andreutgaven er også konkurslovens regler om rekonstruksjon behandlet.
forside: 152 mm
RT
rygg: 13 mm
bakside: 152 mm